Er det angst?

[AnonymBruker]

Ikke redd for noe spesifikt. Men noen ganger føler jeg meg urolig, uten grunn. Det er tankene som plager meg, for virkeligheten er jo alltid en annen. Det skjer særlig når jeg ikke gjør noe spesielt. Når jeg får tid til å tenke. Da begynner hjernen å lure på hva skal jeg finne på nå.. men så er det ikke alltid jeg klarer å komme i gang. Jeg sliter med å komme i gang fordi det blir rotete i hodet mitt. Hvis dere skjønner? Og så er det da bare en eneste stor følelse av litt uro. Hvis jeg ikke har planer blir jeg sånn. Har jeg planer så grugleder jeg meg ofte.. 

Skal jeg reise et sted er det feks redsel for å miste toget/flyet.

»tenk om mobilen blir stjelt» osv

Anonymkode: 85ac8...2b0

[AnonymBruker]

Det kan være angst, men det kan også være andre ting. Litt vanskelig å svare på utifra det du skriver. 

Anonymkode: f11bf...d7f

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som angst. Høres mer ut som grubling og det som er innen normale tanker og følelser knyttet til situasjonen. 
Har du fått et panikk anfall er du ikke i tvil på hva det er. 
Indre uro og spenninger kan være angst. 
Google angst og les litt om det 

Anonymkode: fcae2...061

[Finmia]

Jeg fikk mitt første panikkanfall når jeg var i 20 åra. Trodde jeg skulle død rett og slett 🤣 Dette var noe jeg ikke kunne skjønne siden jeg alltid har vært super sosial og ikke redd for så veldig mye. Slet litt med angst noen år og kan kjenne etter at nå kommer det. Jeg har heldigvis lært meg å kontrollere det og tenker at det ikke er farlig og at det går over, så slipper det taket. 

Virker som du kanskje tenker det verst tenkelig «scenarioet» som kan skje. Tenker på mye når du er alene og blir fort stressa. Prøv å koble ut litt med podcast, gå tur og les bok når du føler det blir for «mye». 

Endret 14. august 2022 av Finmia

[AnonymBruker]

Finmia skrev (1 time siden):

Jeg fikk mitt første panikkanfall når jeg var i 20 åra. Trodde jeg skulle død rett og slett 🤣 Dette var noe jeg ikke kunne skjønne siden jeg alltid har vært super sosial og ikke redd for så veldig mye. Slet litt med angst noen år og kan kjenne etter at nå kommer det. Jeg har heldigvis lært meg å kontrollere det og tenker at det ikke er farlig og at det går over, så slipper det taket. 

Virker som du kanskje tenker det verst tenkelig «scenarioet» som kan skje. Tenker på mye når du er alene og blir fort stressa. Prøv å koble ut litt med podcast, gå tur og les bok når du føler det blir for «mye». 

Å flytte tankefonus roer ofte angsten. men det er ikke alltid like lett når en kjenner angsten stiger. 
Men angsten for angsten er det verste. 

 

Anonymkode: fcae2...061

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor du det hele tatt tenker at dette er angst? 

Anonymkode: dcb21...e7d

[AnonymBruker]

Uro og katastrofetanker kan begge være symptomer på angst. Mange har symptomer på angst av og til uten at de er syke av den grunn. Litt angst er naturlig og kan være bra for oss og hjelpe oss. Det spørs hvor mye det plager eller hemmer deg i hverdagen.

Anonymkode: 64e20...3b8

[Finmia]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Å flytte tankefonus roer ofte angsten. men det er ikke alltid like lett når en kjenner angsten stiger. 
Men angsten for angsten er det verste. 

 

Anonymkode: fcae2...061

Ja angsten for angsten er verst. Når jeg først fikk panikkangst hadde jeg angst for å få det igjen og det «trigga» det litt. 
Jeg lærte etterhvert hvordan jeg skulle kontrollere det, trekker pusten og noen ganger går jeg vekk fra situasjonen hvis det ble for ille.