Har så lyst på et barn til, men vet ikke om vi klarer...

[AnonymBruker]

Jeg hadde hyperemesis med første, babyen kom ut og var en ekstremt "klistremerkebaby". Det var så ufattelig slitsom, til tross for at vi sov greit om natten, måtte dog samsove. men jeg fikk aldri noe tid uten baby og måtte stress med alt jeg foretok meg, det var kun primærbehov jeg fikk dekket i stressende fart. I mange måneder. Mannen blir også fort sliten, er introvert og høysensitiv. 

Jeg er livredd for å få en klistremerkebaby igjen, vet rett og slett ikke om jeg orker. Er godt inn i 30 årene som heller ikke hjelper på, men er så redd for å angre meg opp m jeg ikke får et barn til, har alltid ønsket det. Samtidig er jeg redd for å angre om jeg får et barn til og ikke klarer å være en god mor fordi jeg er sliten, og ikke klare å gi den første det beste utgangspunktet.

Er det noen med erfaringer som kan dele sine tanker, hva ble det til hos dere og ble du fornøyd med avgjørelsen?

Anonymkode: ee90d...75c

[AnonymBruker]

Har dere det fint sammen slik det er nå, bare dere tre? Hvorfor tenker du på nummer to? Er det er reelt savn eller mer noe du tenker på fordi "alle andre" får mer enn én, og det er forventet å få flere barn?

Anonymkode: 845f8...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har dere det fint sammen slik det er nå, bare dere tre? Hvorfor tenker du på nummer to? Er det er reelt savn eller mer noe du tenker på fordi "alle andre" får mer enn én, og det er forventet å få flere barn?

Anonymkode: 845f8...8b8

Ja vi har det fint. Ønsker en til både fordi jeg er glad i barn, men også for å gi nåværende et søsken. 

Anonymkode: ee90d...75c

[AnonymBruker]

Vi går for en til, babytiden er tross alt bare en kort periode og så har vi familien vi ønsker oss resten av livet. Eldste klarer seg med litt mindre mamma og mer pappa en kort stund, det går jo over. Men kan ikke si jeg gleder meg hvis vi får en klistremerkebaby til😬 Får bare gjenta at det går over, det går over... 

Anonymkode: b5e4c...711

[AnonymBruker]

Vi gikk for en til. Det ble ganske tøft i babytiden, men den tiden er jo forholdsvis kort. Så utrolig lykkelig for at vi gikk for nummer 2. Nå er de 1,5 og 4 år. Alt det slitsomme er egentlig glemt. 

Anonymkode: 9f38b...358

[Anonym6789]

Jeg hadde en "lett"  baby, men var så dårlig i svangerskapet at jeg har vurdert å gi meg med én. Er gravid igjen nå, og er myye bedre denne gangen. 

Det er såklart ingen garanti for å bli bedre med nr 2, men dere må nesten vurdere om far klarer seg mye alene med eldstemann om du blir like dårlig som sist 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg hadde hyperemesis med første, babyen kom ut og var en ekstremt "klistremerkebaby". Det var så ufattelig slitsom, til tross for at vi sov greit om natten, måtte dog samsove. men jeg fikk aldri noe tid uten baby og måtte stress med alt jeg foretok meg, det var kun primærbehov jeg fikk dekket i stressende fart. I mange måneder. Mannen blir også fort sliten, er introvert og høysensitiv. 

Jeg er livredd for å få en klistremerkebaby igjen, vet rett og slett ikke om jeg orker. Er godt inn i 30 årene som heller ikke hjelper på, men er så redd for å angre meg opp m jeg ikke får et barn til, har alltid ønsket det. Samtidig er jeg redd for å angre om jeg får et barn til og ikke klarer å være en god mor fordi jeg er sliten, og ikke klare å gi den første det beste utgangspunktet.

Er det noen med erfaringer som kan dele sine tanker, hva ble det til hos dere og ble du fornøyd med avgjørelsen?

Anonymkode: ee90d...75c

Jeg hadde det akkurat som deg. Hypermesis og klistremerkebaby. Skulle aldri gå gjennom det igjen. Men så ble førstemann større og livet litt roligere. Så jeg ble gravid igjen, og minstemann kom ut som sovebaby og det føltes som familien var komplett - uten at vi visste at det var noe vi savnet. Jeg følte jeg var på rett plass, og det var mindre utmattende med to enn en, faktisk! 

Rundt 8-10 måneder ble det ganske tøft igjen, for babyen sov litt dårlig på natta. Men vi visste at det var lys i enden av tunnelen.

Ble ikke like dårlig i svangerskap nummer to. Kastet opp mer, men kvalmen var ikke like øredøvende som med hyperemesis. 

Anonymkode: 604e3...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde det akkurat som deg. Hypermesis og klistremerkebaby. Skulle aldri gå gjennom det igjen. Men så ble førstemann større og livet litt roligere. Så jeg ble gravid igjen, og minstemann kom ut som sovebaby og det føltes som familien var komplett - uten at vi visste at det var noe vi savnet. Jeg følte jeg var på rett plass, og det var mindre utmattende med to enn en, faktisk! 

Rundt 8-10 måneder ble det ganske tøft igjen, for babyen sov litt dårlig på natta. Men vi visste at det var lys i enden av tunnelen.

Ble ikke like dårlig i svangerskap nummer to. Kastet opp mer, men kvalmen var ikke like øredøvende som med hyperemesis. 

Anonymkode: 604e3...1de

Mange sier man kaster opp mer med jente, men er kvalmere med gutten når man har hyperemesis, hvilket kjønn var dine?

Anonymkode: ee90d...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange sier man kaster opp mer med jente, men er kvalmere med gutten når man har hyperemesis, hvilket kjønn var dine?

Anonymkode: ee90d...75c

To gutter

Anonymkode: 604e3...1de

[AnonymBruker]

Jeg hadde eldstemann som var kolikkbaby, en helt grusom babytid, men ønsket meg likevel en til. Tok mange år før det ønsket ble oppfylt, og nr 2 har vært klistremerke de luxe og jeg gikk med han i bæresele hele dagen og samsov hele natta. Fikk vondt overalt i kroppen av bæring og soving i ammestilling på natta, og fikk knapt tatt en fem minutters dusj uten at babyen hyyylte på flere måneder.  Måtte legge meg med han hver kveld. Like grusom babytid som med førstemann, med det unntak at jeg hadde trøst i at tiden gikk fortere og jeg visste at det blir bedre. Nå er yngste ett år og verdens blideste og morsomste gutt, han sover gjennom natta i egen seng og barna har mye glede av hverandre. Er så glad for dem. Hvis du ønsker deg to, orker du babytiden. Den går over. Jeg ville ikke latt babytiden vært avgjørende for valget ditt. tenk heller på hva du ønsker utover den tiden!

Anonymkode: ab43a...780

[AnonymBruker]

Hadde hyperemesis med første, og kraftige kynnere fra uke 20, og klistremerkebaby. Men her så ventet vi, så jeg ble gravid med nummer 2 da minste var 4 år. Så det gikk veldig bra. Fikk både hyperemesis. bekkenløsning og kraftige kynnere. Men fikk en enklere baby, og alt gikk veldig bra, bare svangerskapet var ferdig. 

Men har dere noen som kan hjelpe dere? Som kan hjelpe med å hente i barnehage og litt pass i svangerskapet ditt.

Anonymkode: 43d03...e9f

[AnonymBruker]

Har også hyperemesis-svangerskap. Nr 1 er fra annet forhold så 9 år mellom nr 1 og 2. Nå er jeg gravid med nr 3, og vi følte oss ikke klare for nå som minste er 3,5 år. Hun er ferdig med alt av bleier og nattevåk osv og er et barn og ikke en baby.

 

Er i full gang med hyperemesis nå, venter på godkjenning av zofran mens jeg går på afipran og phenergan. Lever i Limbo og er lite til stede, men største er så stor at vi kan snakke sammen og gjøre rolige ting sammen også. Hun forstår.

 

Så mitt råd er: ikke stress, ta det når det føles riktig og overskuddet er der. Man må faktisk ikke ha to veldig tette.

Anonymkode: 187c1...3ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde eldstemann som var kolikkbaby, en helt grusom babytid, men ønsket meg likevel en til. Tok mange år før det ønsket ble oppfylt, og nr 2 har vært klistremerke de luxe og jeg gikk med han i bæresele hele dagen og samsov hele natta. Fikk vondt overalt i kroppen av bæring og soving i ammestilling på natta, og fikk knapt tatt en fem minutters dusj uten at babyen hyyylte på flere måneder.  Måtte legge meg med han hver kveld. Like grusom babytid som med førstemann, med det unntak at jeg hadde trøst i at tiden gikk fortere og jeg visste at det blir bedre. Nå er yngste ett år og verdens blideste og morsomste gutt, han sover gjennom natta i egen seng og barna har mye glede av hverandre. Er så glad for dem. Hvis du ønsker deg to, orker du babytiden. Den går over. Jeg ville ikke latt babytiden vært avgjørende for valget ditt. tenk heller på hva du ønsker utover den tiden!

Anonymkode: ab43a...780

Hvordan fikk dere han over i egen seng? Han høres helt lik ut som min baby.

Anonymkode: ee90d...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har også hyperemesis-svangerskap. Nr 1 er fra annet forhold så 9 år mellom nr 1 og 2. Nå er jeg gravid med nr 3, og vi følte oss ikke klare for nå som minste er 3,5 år. Hun er ferdig med alt av bleier og nattevåk osv og er et barn og ikke en baby.

 

Er i full gang med hyperemesis nå, venter på godkjenning av zofran mens jeg går på afipran og phenergan. Lever i Limbo og er lite til stede, men største er så stor at vi kan snakke sammen og gjøre rolige ting sammen også. Hun forstår.

 

Så mitt råd er: ikke stress, ta det når det føles riktig og overskuddet er der. Man må faktisk ikke ha to veldig tette.

Anonymkode: 187c1...3ed

Problemet her er at jeg er 36 nå og første er bare noen måneder, så har ikke all verdens tid å vente på. 

Lykke til med svangerskapet, føler med deg, hyperemesis er helt jæv...♥️

Anonymkode: ee90d...75c