Ville du gått til en psykolog som blogger om egen vanskelige barndommen og bruker ord som «fuck you»?

[AnonymBruker]

Om en psykolog blogger om sin vanskelige oppvekst og skryter av at hn skal bli og kommer til å bli en bedre psykolog enn absolutt alle andre pga sine erfaringer.. ville du gått til den psykologen? Jeg ville ikke, men lurer på om det er bare meg da..

Anonymkode: d1abe...4aa

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: d798d...4ab

[AnonymBruker]

Nei, virkelig ikke.

Anonymkode: 15c5b...4f8

[AnonymBruker]

Verken lege eller psykolog vil jeg vite hva de gjør på privaten. For det kan være lite flatterende ting, de er tross alt mennesker. Men jeg vil se på de som profesjonelle ellers hadde jeg ikke turd å brette ut om private ting. 

Anonymkode: 92819...a64

[Hurrahei]

Nei

[Entern]

Nei absolutt ikke

[Krist1an]

Nei!

[Daria]

Blogging trenger ikke være noe problem, den kan jeg bare la være å lese (det er en grunn til at jeg ikke googler behandlerne mine, jeg trenger ikke vite om sånne ting. Jeg ville aldri gått til en psykolog eller lege med høy offentlig profil, uansett hvor gode de var). Fullstendig mangel på selvinnsikt er derimot svært lite tillitsvekkende hos en psykolog - hvordan skal jeg kunne stole på fagkunnskapen hans når han åpenbart har store hull i den på egne vegne? Banning er usjarmerende og uprofesjonelt, men det er forskjell på en forståelig ed en gang i blant og de som banner i hver og annenhver setning.

Endret 12. august 2022 av Daria

[AnonymBruker]

Nei.
Behandlere skal ta utgangspunkt i sin profesjonelle kompetanse. Ikke personlige erfaringer. 

Anonymkode: 4408a...554

[Silva Pluvialis]

At en psykolog hadde gått ut med livshistorien sin i media hadde ikke trengt å være negativt så lenge personen var empatisk, og flink psykolog, og IKKE snakket om barndommen sin med pasientene. Men at vedkommende er høy på seg selv er et rungende "nei". Og psykologen skal ikke snakke om sin egen historie med pasientene.
Jeg synes det er forskjell på å gå ut i media, hvor pasienter kan velge å lese eller ikke, enn på å sitte i terapirommet og fortelle pasienten om traumer fra barndommen. 

Endret 1. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (7 minutter siden):

At en psykolog hadde gått ut med livshistorien sin i media hadde ikke trengt å være negativt så lenge personen var empatisk, og flink psykolog, og IKKE snakket om barndommen sin med pasientene. Men at vedkommende er høy på seg selv er et rungende "nei". Og psykologen skal ikke snakke om sin egen historie med pasientene. Jeg hadde en behandler som fortalte meg at vedkommende visste hvordan det var å bli utsatt for vold og tortur, for det hadde personen opplevd som barn. Da satt jeg jo der og var redd for å trigge vedkommende, noe som egentlig ikke skal være mitt ansvar å ta hensyn til som pasient. Jeg synes det er forskjell på å gå ut i media, hvor pasienter kan velge å lese eller ikke, enn på å sitte i terapirommet og fortelle pasienten om traumer fra barndommen. 

Jeg byttet fastlege en gang fordi han gikk ut med sin historie i media. Han hadde en fæl oppvekst med traumatiske opplevelser, og jeg følte meg så teit som satt der med "filleprobleme" mine. Han møtte meg veldig fint, så handlet absolutt bare om meg og hva jeg følte om meg selv. Men hadde ikke jeg lest historien hans hadde jeg nok fortsatt med han som lege. 

Anonymkode: 0e693...e32

[TheHairyToothfairy]

Hell yeah, det hadde ærlig talt bare vært lettere. 

[Skid_raw]

Jeg synes det er veldig synd det som skrives i denne tråden. Motsatsen til en lite kongruent behandler er en som er høy på seg selv, og får pasienten til å føle seg liten. Nå ble den psykologen som det vises til i hovedinnlegget litt vel mye, men behandlere jobber mye med å etablere en relasjon til pasienten. Noen pasienter finner det trygt å vite at den de snakker med ikke er et overmenneske, men en som har kraft bak sine ord på grunn av egenopplevde erfaringer. Det er klart at en behandler ikke skal dele om seg selv til sine pasienter, men noen mennesker trenger å oppleve at den de snakker med er en hvilken som helst person. Hvis samfunnet hadde sluttet å ha så høye forventninger til roller så tror jeg ting hadde vært mye bedre. 

Jeg får mye mer respekt for Arnhild Lauveng enn de andre kjente psykiaterne fra mediene. Hun kan fortelle noe om schizofreni som de andre psykiaterne kun kan lese seg opp om. For de som er interesserte vil gjerne be om å lese litt om Marsha Linehan, grunnleggeren av Dialektisk atferdsterapi. Hun har selv borderline personlighetsforstyrrelse og har klart å ta seg høyere utdannelse. Hun er psykolog. 

Slik flere skriver i denne tråden så virker det som at folk etterlyser elitisme.

https://www.nytimes.com/2011/06/23/health/23lives.html

— Are you one of us?

The patient wanted to know, and her therapist — Marsha M. Linehan of the University of Washington, creator of a treatment used worldwide for severely suicidal people — had a ready answer. It was the one she always used to cut the question short, whether a patient asked it hopefully, accusingly or knowingly, having glimpsed the macramé of faded burns, cuts and welts on Dr. Linehan’s arms:

“You mean, have I suffered?”

“No, Marsha,” the patient replied, in an encounter last spring. “I mean one of us. Like us. Because if you were, it would give all of us so much hope.”

“That did it,” said Dr. Linehan, 68, who told her story in public for the first time last week before an audience of friends, family and doctors at the Institute of Living, the Hartford clinic where she was first treated for extreme social withdrawal at age 17. “So many people have begged me to come forward, and I just thought — well, I have to do this. I owe it to them. I cannot die a coward.”

 

Endret 12. august 2022 av Skid_raw

[Pipaluk]

Nei ikke slik du beskriver det.

Jeg er også i tvil om terapeuter med mest egenerfaring er de beste terapeutene. De kan lett bli for  involvert og intens og klarer derfor ikke å holde den distansen man trenger..  Tenk deg at du feks sliter etter at broren din tok livet sitt. Så møter du en terapeut som opplevde og gikk ut med  at begge foreldre og bror tok livet sitt! Terapeuten sitter utvilsomt med ny livserfaring. Jeg hadde likevel vært usikker på om det ville blitt for mye for terapeuten eller hvordan terapien hadde blitt ut fra dette.  Kanskje jeg hadde følt at det ene selvmordet hadde blitt småtteri forholde til å oppleve tre i samme familie?

 

[Daria]

Skid_raw skrev (2 timer siden):

Jeg får mye mer respekt for Arnhild Lauveng enn de andre kjente psykiaterne fra mediene. Hun kan fortelle noe om schizofreni som de andre psykiaterne kun kan lese seg opp om.

Men hun har fortsatt bare sin egen erfaring, hun kan ikke nødvendigvis forstå så mye mer av andres erfaring likevel. Det kan sikkert være nyttig med egenerfaring, men det er også en fare for at man kan se seg litt blind på det. På seg selv kjenner man ingen andre, det gjelder også for psykologer.

-Jeg vet akkurat hvordan du har det, for *sett inn vage, nesten-relevante opplevelser* har jeg fått høre i diverse varianter (av ikke-fagfolk) i forbindelse med sykdom, og stort sett viser de bare at de ikke har peiling på hvordan jeg har det. Da føler jeg meg mye mer forstått av psykologen som sier at Jeg tror ikke jeg helt kan forestille meg hvordan det er å oppleve det du går gjennom nå, som når jeg forteller om "visdomsord" fra en kollega med litt liknende erfaringer minner om at Du må skrive din egen historie, alle opplever det forskjellig og som med henvisning til både faglig kunnskap og observasjoner fra egen praksis kan si at Mange vil i likende situasjoner føle x og y, men det betyr ikke at du gjør det. Hans private, personlige erfaringer har gjort ham til den han er og er sånn sett sikkert noe han indirekte bruker i jobbsammenheng, men de historiene har i utgangspunktet ingen plass i terapirommet - jeg tror jeg ville opplevd det som påtrengende og ubehagelig om han plutselig begynte å fortelle om vanskelige ting fra sitt eget liv, uavhengig av relevans.

[Gjest Ghostface]

Nei takk.

[AnonymBruker]

Nei om hun fortsatt driver å blogger å tenker på sin vanskelig oppvekst selvom hun er mer enn voksen så betyr det at hun er psykisk syk. Og jeg ønsker definitivt ikke psykiske syke som behandlere. 

Anonymkode: 8a638...1ab

[AnonymBruker]

Janteloven.no

Jeg ser ikke problemet. Har ikke allt sånne tanker? Det er helt normalt, og i dette tilfellet handler det om at han ønsker å hjelpe andre! Gud forby at han ønsker å gjøre en bra jobb.. 

Mange som drar til psykolog har ingen amisjoner selv, og da er det sikkert vanskelig å relatere. Bedre å ha en ambisiøs psykolog tenker jeg da.. 

Anonymkode: e87bb...8dd

[AnonymBruker]

Jeg gikk til en psykiater som hele tiden pratet om sine problemer og som ofte sovnet i timene. Det ble ofte til at jeg satt og hørte på han, og om jeg skulle åpne meg sovnet han iblant. 

Tror han var midt i en skillsmisse, men så fant han seg en ny dame og ble mye gladere, og jeg ble letta for da klarte han å fokusere på meg. 

Det ble avsluttet da han skulle i permisjon. Jeg gikk på dps. 

Anonymkode: 71f4b...683

[Gjest Luksusbia]

Det er jo en kjent sak at psykologer studerer psykologi for å forstå seg selv. Onkelen og bestevenninna mi er psykologer. Samtidig vil jeg ikke at min nåværende psykolog skal dele for mye om sin vanskelige oppvekst i timene. Men å tro at psykologer ikke er mennesker blir jo for dumt. De færreste mennesker går gjennom livet uten problemer. Ville aldri gått til min onkel eller venninne å brukt de som psykologer

Endret 13. august 2022 av Luksusbia