Hvordan lære å tåle ekskludering

[AnonymBruker]

Jeg prøver å være hyggelig med alle. Opplever likevel å bli mobbet og ekskludert overalt og aner ikke hva det er jeg gjør feil. 

Ekskludering gjør meg deprimert, hvordan kan jeg lære å leve med det, bli mer tykkhudet...fortsatt smile, når det ser ut som det skjer med meg uansett...

Anonymkode: 2258b...e88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Opplever likevel å bli mobbet og ekskludert overalt

Er du helt sikker på at det faktisk er utestengning du opplever, og ikke at du misforstår og tenker det verste? Kan du si noe om hvordan slike situasjoner forløper? 

Anonymkode: f2234...bfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er du helt sikker på at det faktisk er utestengning du opplever, og ikke at du misforstår og tenker det verste? Kan du si noe om hvordan slike situasjoner forløper? 

Anonymkode: f2234...bfb

Jo, som regel blir jeg bare utenfor det gode selskap. Folk bare ignorerer meg, snakker og oppsøker de ved siden av meg og inkluderer meg ikke sånn var det på skolen,  sånn er det på jobb. 

Anonymkode: 2258b...e88

[AnonymBruker]

Kanskje du oppfatter feil? Finn deg hyggelige folk å være sammen med 

Anonymkode: 6a12a...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kanskje du oppfatter feil? Finn deg hyggelige folk å være sammen med 

Anonymkode: 6a12a...b3a

Hyggelige folk finner jeg ikke. Hvor er det de gjemmer seg ...

Anonymkode: 2258b...e88

[AnonymBruker]

Du prøver nok for hardt.....det merker andre.

Å bli avvist er noe kvinner er utrolig dårlige på, da blir de som sutrete barn.

Anonymkode: 478e4...71e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du prøver nok for hardt.....det merker andre.

Å bli avvist er noe kvinner er utrolig dårlige på, da blir de som sutrete barn.

Anonymkode: 478e4...71e

Mange menn også😄men ja, de som er desperate og innpåslitne orker jeg ikke🥺Og jeg har ikke masse venner fra før😅

Anonymkode: f9e0d...b08

[AnonymBruker]

Samme problemet her, har egentlig bare gitt opp å prøve. Virker som om folk tiltrekkes de som ikke prøver så hardt.

Anyway, I'm still venneløs tho😂 Bare har det bedre med å holde meg unna andre folk, ingen forventninger og da kan man ikke bli skuffa. 

 

Anonymkode: d154e...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du prøver nok for hardt.....det merker andre.

Å bli avvist er noe kvinner er utrolig dårlige på, da blir de som sutrete barn.

Anonymkode: 478e4...71e

Ok ikke prøv er rådet? Men jeg trodde at man da vil slite mer fordi man virker uinteressert i å bli kjent. Jeg har vært i tidligere situasjoner hvor jeg ikke har fått venner og da gått beskjed om at jeg må jobbe mer for det hvis jeg vil få venner, at det er jeg som må legge inn arbeidet. 

Jeg vil ha tykkere hud og vite hvordan jeg skal klare det. Jeg opplevde å bli total avvist av kollega et par dager siden for uvisst grunn, det gjorde faktisk så vondt i sjela at tårene bare rant. Ja jeg blir sutrete som barn, men det vil jeg ikke bli, så hvordan kan jeg unngå å bli sutrete dom barn når det føles som sjela er knust og tårene tyter ut. 

Anonymkode: 2258b...e88

[AnonymBruker]

Dersom du opplever problemet i alle arenaer (skole, jobb, sosiale sammenkomster) er dessverre sannsynligheten høy for at det er du som føler det sånn uten at det nødvendigvis ER sånn. Sannsynligheten for at alle du treffer på ekskluderer deg, er svært liten. 

Noen mennesker som har opplevd mye ekskludering i barndommen, gjerne sammen med mobbing, sitter igjen med en slags egen virkelighet / forventning om at alle unngår de. Det betyr at du kanskje ser på omgivelsene dine med en forventning om ekskludering og dermed antar at du blir det. I tillegg kan man bli mer hårsår, altså lettere bli krenket/såret.

Er du pratsom på jobb? Inkluderer du deg selv i slike settinger? Hvordan opptrer du før du mener du blir ekskludert? Har du god sosial kompetanse? 

Ser du skriver du ble totalt avvist av en kollega. Hvordan avvist? Hva skjedde?

Anonymkode: 9a915...ad3

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg prøver å være hyggelig med alle. Opplever likevel å bli mobbet og ekskludert overalt og aner ikke hva det er jeg gjør feil. 

Ekskludering gjør meg deprimert, hvordan kan jeg lære å leve med det, bli mer tykkhudet...fortsatt smile, når det ser ut som det skjer med meg uansett...

Anonymkode: 2258b...e88

Ekskludering er ikke noe problem, det er jo normen. Inkludering derimot er så uvant at da aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

"Du er sikker på at du vil ha sex med meg? Jeg har ingen verdisaker hjemme osv"

Det beste med å være pessimist er at man alltid blir gledelig overrasket når det kommer en ny dag.

Endret 13. august 2022 av Michaelhe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg prøver å være hyggelig med alle. Opplever likevel å bli mobbet og ekskludert overalt og aner ikke hva det er jeg gjør feil. 

Ekskludering gjør meg deprimert, hvordan kan jeg lære å leve med det, bli mer tykkhudet...fortsatt smile, når det ser ut som det skjer med meg uansett...

Anonymkode: 2258b...e88

Du må finne en glede i deg selv, skape rammer rundt deg selv som du trives i.  Finn hva som gir deg glede og ro i hverdagen din, uavhengig av andre. 

Jeg er også blitt tykkhudet med årene.

Damer har et vennehirarki som ikke passer meg. Og derfor blir jeg ofte skviset ut. Jeg har ikke gjort de noe galt,  men de opplever meg ofte som en trussel. For jeg er åpen og omgjengelig og ofte en folk kommer til for råd og støtte

I e venne gjeng er det som regel en "sjef" og hvis du ikke stiller til punkt å prikke det "sjefen" forlanger , eller at du får positiv omtale ol som "sjefen " ikke har bestemt så blir du en trussel mot "sjefs stillingen" og de aner deg som en konkurrent. Noen av de konkurere med deg også hele tiden.  Og velger du å ikke underkue deg dette mennesket. Som gjerne mener mye om ditt liv, og gjerne tar litt styring der. Så da blir du raskt silet ut, med sabortering og baksnakkelser. Har opplevd mange ganger at slike har tatt på seg oppgaven via andre, og invitere meg til ting.men ikke gjort det, og etterpå sagt til verten at jeg ikke gadd å bli med på sånt osv. I negativt fortegn selvfølgelig. Osv

slike gidder jeg ikke å ha i livet mitt. De andre som er greie ender med å ta et valg om å henge etter denne personen eller kontakt med meg. Så ja man blir da avgrenset også fra de i flokken man har best kontakt med. Men de komner ofte tilbake  når det samme har skjedd med de. 

så bestemte meg for at jeg lager mine rammer, og gjør det jeg har lyst til.  Jeg er god på å lykkes med ting. Men med slike i livet er det helt umulig,  når misunnelsen deres tar overhånd. Så det jeg sitter igjen med nå er noen få, med gjensidig respekt. Som ikke er hauk over hauk. Vi kan i perioder ha mye kontakt og i perioder veldig lite og ingenting.  Sier noen at de ikke har tid. Så blir det tatt sånn. At de har ikke tid. Også kan de ringe selv når de har bedre tid. 

utover det har jeg positiv men overflatisk kontakt med mange. Av og til blir man bedt på ting . Og da tar jeg med meg det som kommer og iht hva jeg selv har lyst til. Livet er mye bedre nå, enn tiden jeg var mye utsatt for sånne. Og det er digg å bare være seg selv og den man er . Det er faktisk ikke meg det handler om, at andre har sjalusi og konkurranse problemer. 

kan også like konkurranse folk, når de liker å oppfordre og utfordre, og faktisk kan vise litt glede når jeg får det til.  På samme vis jeg heier andre veien.  Men folk du må tape for med vilje for at det ikke skal bli dårlig stemning er jeg ferdig med.

Anonymkode: a8b1c...fe3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ok ikke prøv er rådet? Men jeg trodde at man da vil slite mer fordi man virker uinteressert i å bli kjent. Jeg har vært i tidligere situasjoner hvor jeg ikke har fått venner og da gått beskjed om at jeg må jobbe mer for det hvis jeg vil få venner, at det er jeg som må legge inn arbeidet. 

Jeg vil ha tykkere hud og vite hvordan jeg skal klare det. Jeg opplevde å bli total avvist av kollega et par dager siden for uvisst grunn, det gjorde faktisk så vondt i sjela at tårene bare rant. Ja jeg blir sutrete som barn, men det vil jeg ikke bli, så hvordan kan jeg unngå å bli sutrete dom barn når det føles som sjela er knust og tårene tyter ut. 

Anonymkode: 2258b...e88

Har du vurdert terapi? Eller faktisk utredning?

For det du beskriver her virker på meg som unormalt sterke reaksjoner.

Om du opplever utestenging overalt, så er det med stor sannsynlighet en av to ting:

- enten opptrer du sosialt på en måte som andre ikke helt forstår

- eller du feiltolker signaler fra omgivelsene

I en jobbsetting f.eks, så er det jo slett ikke alltid det passer å ta en kaffe, for folk er jo på jobb. Kanskje må de faktisk ta en telefon, eller har en samtale om jobb de har avtalt å ta med noen over lunsjen. Uten at en kan ta seg nær av det.

Men ja, en må også være åpen og vise interesse selv. Ellers vil jo folk fort oppfatte at du helst vil være i fred.

Om du helt faller sammen og blir så knust når du ikke umiddelbart blir møtt når du prøver, så skjønner jeg dette blir fryktelig tøft for deg altså.

Ville prøvd å tatt en prat med fastlegen jeg. Fortell hvordan du har det. For dette høres ut som noe mer enn bare å slite litt på vennefronten for meg. ❤️ 

 

Anonymkode: 690e0...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2022 den 18.44):

Jeg prøver å være hyggelig med alle. Opplever likevel å bli mobbet og ekskludert overalt og aner ikke hva det er jeg gjør feil. 

Ekskludering gjør meg deprimert, hvordan kan jeg lære å leve med det, bli mer tykkhudet...fortsatt smile, når det ser ut som det skjer med meg uansett...

Anonymkode: 2258b...e88

Har lært opp gjennom årene at det er helt avhengig av hvor "hot" / sexy du er, og hvordan du kler deg med tanke på potensiell avvisning. Ja, det gjelder vennskap også.

Mennesker her i landet (flertallet er patetiske Tinder-skadede folk) ønsker som regel å henge med noen som er hot og kler seg "fresh" og moderne som oser status. Så tåler man mer at den personen ikke er snill.

Så har du den andre skalaen. Om du har dårlige klær på eller noe gammelt og utdatert, blandet med såkalt "uattraktivt" utseende, så kan du være så snill du vil, da kan man bli likevel avvist som venn.

Det åpenbare er å ikke plapre ut noen sosialt "gale" meninger, hvis "snill" er det eneste sterke kortet ditt. 

Folk driter i stadig større grad i dag hvem som er snill eller ikke. Vi lever i Instagram-aktige vennskap. Hotte folk omgås hotte folk. Rike folk omgås rike folk, og ja, fattige folk, har dessverre ikke noe annet valg enn å omgås andre fattige folk eller dø alene både uten venner eller hvem det måtte være. 

Ser for meg at en mulighet for din del kan være å finne folk du er politisk enig med. Ingen garanti at du får nære venner på det området heller, men det er noe med å vite fra første sekund at dere har like, politiske verdier. Det er noe i det. 

 

Anonymkode: 63d21...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2022 den 18.44):

Jeg prøver å være hyggelig med alle. Opplever likevel å bli mobbet og ekskludert overalt og aner ikke hva det er jeg gjør feil. 

Ekskludering gjør meg deprimert, hvordan kan jeg lære å leve med det, bli mer tykkhudet...fortsatt smile, når det ser ut som det skjer med meg uansett...

Anonymkode: 2258b...e88

Det hjelper å glede seg over at andre har det bra. 

Anonymkode: 77e46...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hyggelige folk finner jeg ikke. Hvor er det de gjemmer seg ...

Anonymkode: 2258b...e88

Prøv å bli kjent med litt ulike venner og skaff deg flere venner.
Så har du flere å gå på. Da blir det mindre intens. Etter dere har møttes da du tok kontakt, vent til de tar kontakt igjen. Hvis du tar kontakt to ganger på rad er det innafor.. men hvis du har tatt initiativ til kontakt 7 ganger på rad kan folk bli lei, da de har andre venner de også henger med. 
La de komme til deg, og mens du venter Finn på noe hyggelig med andre. Da blir du mer interessant også. 
hvis de takker nei til å møtes - gjør det av og til du også. Er du alltid parat og klar for en venninne date blir det ofte slik at de ikke «jobber» med relasjonen til deg, da de vet de har deg i bakhånd uansett.. da bruker de tid på å bygge nye relasjoner. 
gjør det samme, og bygg deg et større nettverk. 
Bli med på aktiviteter, sport, prosjekter. Når de merker du tar mindre kontakt og noen ganger er opptatt, finner de ut at de må «jobbe» for å beholde relasjonen og vennskapet. 
Og ikke minst, finn deg en kjæreste eller date noen. 

Anonymkode: 6a12a...b3a