Gå videre allerede?!

[AnonymBruker]

I 2013 var jeg alenemor til gutten min, møtte en fyr som var alenefar og allerede på første date (som aldri endte på en måte) var det en enorm gnist mellom oss. Vi holdt det gående i et år med å møtes kun annenhver barnefrihelg. Den gnisten forsvant aldri, men av flere grunner (begge med barn i ulike kommuner som ingen kunne flytte fra osv) og at han mistet broren sin helt plutselig. Gjorde at vi ikke tok forholdet et steg videre og vi møttes mindre og mindre. 

I 2014 møtte jeg en mann jeg var sammen med i 8 år. Vi fikk en datter sammen og hadde mange flotte år, men hadde aldri den gnisten. Fantastisk mann dog! Vi hadde et vennskapelig brudd i vinter og jeg flytta ut for et par måneder siden. Enda gode venner!

Han fra 2013 har aldri helt forsvunnet fra hodet mitt. Men han fant seg også ei ny dame i 2017 og de fikk barn. Dog før de ble sammen fikk jeg noen randome snap fra han jeg ikke besvarte. Når han ble sammen med denne dama sletta han med fra alle SoMe. Så plutselig for et år siden begynte jeg å få noen snap fra han igjen. Helt random. Det var da mitt forhold begynte å gå trått. Jeg responderte og vi utvekslet noen få vennskapelige meldinger. Jeg åpnet meg om forholdet og han hørte på meg, var der for meg virkelig!  Han åpnet seg også om at de slet, og nå i mai ble det slutt mellom de. Etter at bruddet deres var offisielt møttes vi for lunsj i juni. Og har til nå møttes 4 ganger, men melder en del og snakker per telefon. Eksen hans flyttet nylig ut fra han. 
 

Vi er begge åpne om at vi er tiltrukket av hverandre. Men grunnet forholdet vårt kunne vi aldri hatt noe rent seksuelt. Ingen av oss er klare for noe forhold. Men vi er kåte😅 Vi er på en måte bestevenner med en ekstremt sterk tiltrekning🤦‍♀️🤪

 

Jeg er så redd for at det skal bli seriøst om vi begynner å ha sex. Jeg kjenner det på meg at denne mannen har alt. Men jeg har barn, han har barn. Og det er samme problemstilling nå som tidligere ifht det praktiske at vi aldri kan bo sammen osv. Så vi har ingen fremtid og jeg er så redd for å bli såra. Selv om ikke en gang har gitt hverandre en klem enda, kjenner jeg at jeg kommer til å bli såra. Og det har jeg ikke plass til akkurat nå, fremdeles litt fersk etter bruddet med eksen. Alt er for tidlig for meg, men jeg klarer ikke slutte å tenke på han.. 

 

hjelp! Hva gjør jeg?!

Anonymkode: 58cdb...3f4

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bare være gode venner, og treffes når dere har mulighet? Hvis dere har følelser for hverandre så kan dere jo alltids ta forholdet videre på sikt og bli særboere. Jeg er alene med barn, men har kjæreste. Vi har bestemt oss for å ikke flytte sammen med det første, vi trives best med å bo hver for oss. Vi treffes når jeg har barnefri, og en sjelden gang innimellom så tar vi med barnet mitt på lekeplassen og liknende så de kan bli litt kjent. Man MÅ ikke bo sammen selv om man er kjærester. 

 

Anonymkode: 7ba76...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.8.2022 den 8.03):

Kan dere ikke bare være gode venner, og treffes når dere har mulighet? Hvis dere har følelser for hverandre så kan dere jo alltids ta forholdet videre på sikt og bli særboere. Jeg er alene med barn, men har kjæreste. Vi har bestemt oss for å ikke flytte sammen med det første, vi trives best med å bo hver for oss. Vi treffes når jeg har barnefri, og en sjelden gang innimellom så tar vi med barnet mitt på lekeplassen og liknende så de kan bli litt kjent. Man MÅ ikke bo sammen selv om man er kjærester. 

 

Anonymkode: 7ba76...a6b

Jo, men redd vi fort da går inn i «et forhold» og at vi begge får forventninger til hverandre vi ikke klarer å gi hverandre.

 

TS

Anonymkode: 58cdb...3f4

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om tidsperspektivet, dere kan ha kontakt og date uten at det må på facebook eller blir offentlig på noen andre måter. 

Anonymkode: 0302d...0b0

[AnonymBruker]

Men må dere bo sammen da? Hvorfor kan dere ikke evnt være særboere? 

Ungene deres er ikke forelsket, og gnisten vil vare mye lenger om dere ikke flytter sammen.

( K særboer)

Anonymkode: ddb77...a03

[AnonymBruker]

Dere kan ikke "aldri" bo sammen, barna deres flytter vel etterhvert ut...

Anonymkode: e5cae...598

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jo, men redd vi fort da går inn i «et forhold» og at vi begge får forventninger til hverandre vi ikke klarer å gi hverandre.

 

TS

Anonymkode: 58cdb...3f4

Nå problematiserer du veldig. Ulne forventninger løses jo lett med litt klar komunikasjon.

[AnonymBruker]

Hvis dere er så bestevenner som du sier, og at dere kan snakke om alt... Hvorfor ikke snakke om potensialet for et forhold, og hva dere i så fall ønsker dere ut av det? 
-Hva skal til for at det skal fungere for hver av dere? 
- Hva er dere bekymret for at skal bli vanskelig?
- Hvordan ser dere for dere livet når barna har flyttet ut? 
- Hva ønsker du deg fra denne mannen? Og hva ønsker han fra deg? 
- Er dere egentlig bare et spenningsmoment i hverandres liv? Eller er det et grunnlag for et ekte forhold der? 
- Hvis dere virkelig satset, hvordan ville virkeligheten innhentet dere? Og hvordan ville dere reagert på det? 

Kanskje finner dere ut at det dere egentlig ønsker, er et FWB forhold akkurat nå, når dere begge har et ferskt brudd bak dere. Og så forsvinner spenningen ved dette etter en liten stund, når dere finner ut hva slags forhold dere egentlig er ute etter, i den virkelige verden. 
Eller kanskje dere bare skal være venner, og møtes som venner? Så utvikler dette seg til det det er ment å være uansett.

Anonymkode: 0a737...51c