Vurderer sterkt å flytte, men er redd

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til storby med mine foreldre når jeg ble født, og har siden blitt boende. Nå har jeg kommet til et punkt i livet hvor jeg vurderer å flytte til hjembyen som er 50 mil unna. Jeg opplever at her jeg bor nå er befolkningen veldig lukket og alle er opptatt med sitt. Jeg har mistet mange relasjoner, og har nå kun 1 god venninne igjen. Har verken mann eller barn, er i 30-årene, kvinne. Mine foreldre flytter isåfall med da de også mistrives. Problemet er at dette er et stort steg for meg. Jeg er en innadvendt person med noen psykiske problemer. Yrket mitt krever dog mye kontakt med andre mennesker. Noen som har erfaringer?

Anonymkode: 11018...f6e

[Ford3000]

Flytt og ta den sjansen. Det blir neppe verre dit du flytter hvis plassen du bor på nå er så grusom. Har selv bodd på et meget lukket sted og fikk knapt venner. De mest ensomme årene jeg hadde, men innså at jobb kan jeg få andre plasser og det blir neppe verre. Det kan jo bli verre, men her gjelder det å tenke positivt. Dine foreldre flytter med deg, det er en trygghet i det. Du tar et stort steg sammen med foreldrene og du kan vel få hjelp til dine psykiske problemer på en ny plass? Håper du finner ut av hva du vil. Livet er for kort til å leve i misnøye. Lykke til

[AnonymBruker]

Det er ikke mange ting som du mister ved å flytte. Samtidig er det greit å være oppmerksom på at du fortsatt er deg, det er ikke sikkert det blir lettere å få nye venner dit du flytter heller.

Lykke til, jeg håper du og familien får det bedre dersom dere velger flytting.

Anonymkode: bc8a7...376