Ettåringen bryr seg ikke om mat

[AnonymBruker]

Har vært hjemme med ettåringen i over ett år og nå skal far ta en uke før barnehagestart.  Barnet er frisk, blid og fornøyd. Flyr rundt hele dagen og hater å sitte stille. Men jeg føler at mat er noe han knapt har tid til og jeg har sjeldent sett matglede.  Har gitt han søtt ett par ganger og da kan han le litt og be om mer. Men ellers føler jeg all mat er uinteressant.  Han spiser opp porsjonene for det meste, men da må jeg holde et heidundrende show ved matbordet med leker, dans og vannsøl. Ellers skal han rett ut av stolen.  Jeg forstår det ikke helt. Min samboer sier alle barn i hans slekt har vært sånn som barn. Men det er rart for meg. Jeg og mine søsken høvla nedpå mat som små og egentlig trodde jeg de fleste små barn likte å spise. Det virker så naturstridig at mat skal være nærmest en tvangsting. Han åpner munnen og spiser, men det er liksom en motstand hele tiden

Lurte på om andre har hatt sånne barn? Og når løsnet det? Det har vært litt heftig å måtte jobbe så hardt med hvert måltid for å få i han nok så vekten går greit opp. Nå skal far på banen og barnehagen, jeg vet ikke om de er i stand til og har ork til å gå så inn i det som jeg har gjort. Må sette frem masse leker og ting å fikle med på matbordet, i blant må jeg spille musikk og danse og showe. Da går munnen opp uten protest. Men sånn sitte rolig og spise med meg eller flere, da skal han rett ut av stolen. Er bekymret da for hvordan det blir i barnehagen. Der har de vel ikke tid til å hjelpe han å få i seg alt og han blir sikkert sykelig tynn. Jeg føler han selv bare gidder spise litt til han føler seg litt mett, så vil han bare raske på videre. 

Anonymkode: ddc0a...b10

[AnonymBruker]

Han  er ett år. Slapp av.

Anonymkode: f61bc...d92

[AnonymBruker]

Det er sikkert ikke det du vil høre, men i det du begynte å lage show, så lagde du det enda vanskeligere for deg selv....

Mange har hatt småspiste barn som ikke har gått opp nøyaktig det ønskede i vekt, men du skyter deg selv litt i foten her, for hva når det du gjør nå ikke er nok lenger, hvor langt skal du strekke deg?

Så lenge barnet er friskt og ikke feiler noe (du kan jo ta ham med til legen for en sjekk bare for å føle deg sikker på at han er det, eventuelt), så bestemmer dere hva som serveres og barnet bestemmer hvor mye det skal spise. Og pass på at han drikker vann, ikke gi drikke som gjør ham mett, og ikke gi yoghurt osv mellom måltidene "fordi han må jo få i seg noe".

Jeg skjønner det er vanskelig fordi du føler han trenger så mye mer, men tipset er: minst mulig styr rundt måltidene, gi litt av alt på tallerkenen, gi ham en skje selv og tilby hjelp, og la ham gå fra når han signaliserer at han er ferdig. Du og far blir sittende og småprate og kose dere med maten. Ikke mas, ikke vis at du håper at han spiser mer.

Det går rundt mang en person her i verden som har overlevd på en brødbit, to skjeer yoghurt og en kvart banan pr dag som barn. Noen er sånn.

Anonymkode: 9f820...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er sikkert ikke det du vil høre, men i det du begynte å lage show, så lagde du det enda vanskeligere for deg selv....

Mange har hatt småspiste barn som ikke har gått opp nøyaktig det ønskede i vekt, men du skyter deg selv litt i foten her, for hva når det du gjør nå ikke er nok lenger, hvor langt skal du strekke deg?

Så lenge barnet er friskt og ikke feiler noe (du kan jo ta ham med til legen for en sjekk bare for å føle deg sikker på at han er det, eventuelt), så bestemmer dere hva som serveres og barnet bestemmer hvor mye det skal spise. Og pass på at han drikker vann, ikke gi drikke som gjør ham mett, og ikke gi yoghurt osv mellom måltidene "fordi han må jo få i seg noe".

Jeg skjønner det er vanskelig fordi du føler han trenger så mye mer, men tipset er: minst mulig styr rundt måltidene, gi litt av alt på tallerkenen, gi ham en skje selv og tilby hjelp, og la ham gå fra når han signaliserer at han er ferdig. Du og far blir sittende og småprate og kose dere med maten. Ikke mas, ikke vis at du håper at han spiser mer.

Det går rundt mang en person her i verden som har overlevd på en brødbit, to skjeer yoghurt og en kvart banan pr dag som barn. Noen er sånn.

Anonymkode: 9f820...4dd

Ja det er jeg fullstendig klar over. At jeg sikkert har gjort feil. Hadde ingen erfaring med barn i det hele tatt og dette ble veldig overveldende for meg. Samboer har meldt seg helt ut, egentlig alle. Så ikke vært så lett  

Anonymkode: ddc0a...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han  er ett år. Slapp av.

Anonymkode: f61bc...d92

Jeg prøver  

Anonymkode: ddc0a...b10

[AnonymBruker]

Spiser dere sammen?

Eller spiser han alene og du forsøker å få han til å spise? 

Jeg har en ettåring selv, og en treåring. Det jeg opplever er at de spiser bedre når vi spiser sammen enn om de skal spise uten at en av oss voksne spiser (bortsett fra frokost). 

De spiser jo oftere enn meg, men da setter jeg meg ned sammen med dem, og en kaffekopp. Så gjør vi det sammen. Ettåringen får litt hjelp til å få ting på gaffelen om det trengs, ellers så får hun styre selv. 

Mitt tips er å senke skuldrene, noen dager spiser de mindre mens andre dager så får de ikke nok mat. Når de starter i barnehagen så blir situasjonen en annen, da er det andre som gjør det samme, og de lærer utrolig mye av hverandre og situasjonene der. 

Og la pappaen finne sin greie, jeg legger meg ikke oppi hva og hvordan han håndterer dagene når han er hjemme (vi har delt permisjonen med gradering så han har vært delvis hjemme siden frøkna var 6mnd). De finner ut av det sammen om man ikke forsøker å styre dagene, det virker ikke.

Anonymkode: 218e8...e40

[AnonymBruker]

Vi har også hatt en sånn. Løsningen ble iPad ved bordet. Litt sånn kokomelon-greier på youtube rundt 1-2 år, og senere pappa gris og sånn. Mammapolitiet bryr jeg meg ikke om, han måtte få i seg noe mat. Det ble ofte ikke særlig mye i barnehagen, men klarte å kompensere litt ekstra hjemme. Var glad i smoothieposer og yoghurt så sendte med det. Løsnet etterhvert, er fortsatt kresen, men spiser godt det han liker. Løsnet vel rundt 3-4 år. Trenger ikke iPad i dag, for de som lurte på det. 

Anonymkode: 38df0...35e

[AnonymBruker]

Veldig enig i det an over skriver. Ro heeelt ned og la barnet velge selv. Hvis du synes det er skummelt, så kan du jo gjerne begynne med et bestemt tidsrom. Feks ingen leker,  show eller mas om mat i fire dager. Så ser du hva som skjer. Det er såpass kort tid at om barnet (mot formodning)  ikke spiser noe som helst, så er det ikke skadelig

Det høres veldig slitsomt ut for både deg og barnet å ha det så intenst som nå.

Anonymkode: 7995b...e9f

[AnonymBruker]

Dette går seg til etterhvert. Prøv å ikke stresse (selv om det er vanskelig).

Svært få barn i Norge sulter ihjel.

Anonymkode: 0005b...a60

[AnonymBruker]

Det der ville jeg ikke styrt med i det hele tatt. Noen unger er småspiste, og sånn er det bare. 

I barnehagen sitter ofte ungene mye finere ved bordet enn hjemme. Vår eldste er også en sånn som skal ut av stolen tvert hjemme (og ofte nekter å komme for å sette seg i utgangspunktet), men i bhg følger han de andre ungene, og sitter ved bordet. 

Så jeg ville sluttet med tulling og leking og styring. Det gjør bare vondt verre å distrahere ungen så han ikke kjenner etter om han er mett eller sulten. Selvregulering er en viktig ting å lære seg. 

Det gjør ikke noe om ungen er småspist. Har du fått beskjed fra legen om at ungen er undervektig og må få i seg mer mat, er det selvsagt noe annet, men så lenge han helsesykepleieren er fornøyd med vekten på kontroll, no problem. 

Det å lage stress og kav ved måltider, er ikke veien å gå for å få en spiseglad unge. 

Anonymkode: 871b3...779

[Hactar]

Det er mange barn som oppfører seg helt annerledes i barnehagen enn hjemme, fordi de blir påvirket av barna og forventningene rundt dem. Plutselig vil de både sove, kle på seg selv og smake på mat de «ikke liker».

Jeg trodde at min eldste ikke klarte å få på seg verken jakke, sokker eller sko, helt til barnehagepersonalet fortalte at han var helt selvhjulpen der. Det hadde han holdt godt skjult på hjemmebane, gitt. 

Dette kan gå mye bedre enn du frykter. I barnehagen er de vant til mange forskjellige problemstillinger. Skulle noe bli et vedvarende problem, er samarbeidet mellom barnehage og hjem tett.