Føler at min mann har navlestreng til sine foreldre og er redd for å fortelle de hvordan ting egentlig er

[AnonymBruker]

Som overskriften sier. Har prøvd å ta den praten med han så utrolig mange ganger, og det fungerer ikke. Jeg har sagt til han at det kommer til å skje ting i livet, oppturer og nedturer, som man bare må godta. Men nå opplever jeg en veldig spesiell ting med han som jeg ikke har sett noen steder unntatt hos han. Det er normalt at man tenker på foreldrene sine før man gjør noe dumt, men mannen min er 27 år, og jeg kan ikke fortelle han en dårlig nyhet, fordi det kommer til å bli så hauset opp, og tatt ut av kontekst. Jeg må sitte i flere timer å høre på hva han har å si om enkelte saker (særlig hvis det har skjedd noe negativt. Som feks da jeg strøk på oppkjøringen). Da satt jeg bokstavelig talt i 2 dager i strekk og hørte på hvordan man kunne forbedre seg, og deretter måtte jeg prate i evigheter med hans foreldre og forklare til punkt og prikke hvordan jeg strøk på eksamen. Aner dere hvor slitsomt det er? 
 

Merker at foreldrene hans er en stor belastning i forholdet vårt, selv om jeg elsker de og de er fantastiske mennesker. Men hver eneste ting jeg gjør galt,  får jeg høre av min mann «å fyfaen. Hva kommer mamma og pappa til å si? Helvete. Hva skal jeg si til de»? Hva er det her for noe? Kan noen med slik erfaring bare dele noe dere har gjort som har fungert? Fordi jeg er veldig desperat nå. Jeg er så lei av å sitte å høre flere timer og dager i strekk på hva jeg har gjort galt. 

Anonymkode: 4caa7...22d

[AnonymBruker]

Han vurderte å droppe ut av studiet sitt pga han følte han valgte feil retning, og da turte han ikke å fortelle det heller. Han mente at det ble for flaut å droppe ut for så å bli elektriker. Jeg er så lei av at det er sånn. 

Anonymkode: 4caa7...22d

[AnonymBruker]

Er det mulig å leve med noe slikt? Hadde aldri klart det 

Anonymkode: 4caa7...22d

[Gjest Celina holmkold]

Kom deg bort 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg må sitte i flere timer å høre på hva han har å si om enkelte saker

Hvorfor må du det? Si du ikke gidder høre mer om saken og gå din vei hvis han fortsetter. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Som feks da jeg strøk på oppkjøringen). Da satt jeg bokstavelig talt i 2 dager i strekk og hørte på hvordan man kunne forbedre seg,

Be ham stoppe, si du ikke vil høre mer om det. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

og deretter måtte jeg prate i evigheter med hans foreldre og forklare til punkt og prikke hvordan jeg strøk på eksamen.

Igjen, hvorfor måtte du det? Satt de i stuen i to dager og prediket? Sleng på røret. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men hver eneste ting jeg gjør galt,  får jeg høre av min mann «å fyfaen. Hva kommer mamma og pappa til å si? Helvete. Hva skal jeg si til de»?

Kanskje la vær å fortelle idioten alt? Gjør det klart at dine saker er dine saker og ikke noe foreldrene hans har noe med. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva er det her for noe? Kan noen med slik erfaring bare dele noe dere har gjort som har fungert?

Det eneste du kan gjøre er å slutte å bry deg om hva hans foreldre mener. Du kan ikke få ham til å slutte og bry seg. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er så lei av å sitte å høre flere timer og dager i strekk på hva jeg har gjort galt. 

Anonymkode: 4caa7...22d

Slutt å være hjelpeløs. Skap de endringer du etterspør. Hvis du ikke gidder høre på det samme i timer og dager, så reis deg opp og gå din vei. Slå i bordet. Ta på høreværn. 

 

Anonymkode: 447c3...5d1

[AnonymBruker]

Hvis han ikke forteller foreldrene sine om sine feil, hvorfor forteller han dem om dine? 🤦‍♀️ Du har vel ikke akkurat signa opp for det der. 

Anonymkode: ec539...f36

[17.11]

Det er så utrolig lite tiltrekkende å være avhengig av sine foreldre i den alderen der. Tenk deg nøye om, hvis dere får barn så vet du hvem som kommer til å ha siste ordet...

[AnonymBruker]

Selv om han er slik med sine foreldre, så trenger ikke du det. Om de maser til deg om f.eks oppkjøringen, så bare si at det er ikke deres sak, og gå der i fra / sleng på røret.

Og, nei, han/de er ikke normal,  så om du ikke orker et slikt liv, så....

Anonymkode: 99d30...c95

[AnonymBruker]

Jeg har fått et jobbtilbud, men jobben var ikke helt slik jeg så det for meg. Trives ikke så veldig, og ønsker å bytte jobb. Men det kan jeg ikke nå, fordi han ikke vil bytte informasjonen til sine foreldre, og si at jeg bytter, for da klikker hans foreldre 

Anonymkode: 4caa7...22d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har fått et jobbtilbud, men jobben var ikke helt slik jeg så det for meg. Trives ikke så veldig, og ønsker å bytte jobb. Men det kan jeg ikke nå, fordi han ikke vil bytte informasjonen til sine foreldre, og si at jeg bytter, for da klikker hans foreldre 

Anonymkode: 4caa7...22d

Bytt jobb og bli skilt. 

Anonymkode: 447c3...5d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har fått et jobbtilbud, men jobben var ikke helt slik jeg så det for meg. Trives ikke så veldig, og ønsker å bytte jobb. Men det kan jeg ikke nå, fordi han ikke vil bytte informasjonen til sine foreldre, og si at jeg bytter, for da klikker hans foreldre 

Så du tenker at du skal leve ditt liv basert på reglene til andre voksne mennesker? 

Hvorfor lar du hans foreldre sitte å spørre å grave om at du strøk på oppkjøring? En enkel: Ja men nå er det skjedd, og jeg tar mine egne steg for å rette opp i det, ferdig snakka", holder lenge. 

Du bytter jobb, og velger han å ikke si det til sine foreldre så er det hans sak, og velger hans foreldre å komme til deg å spørre om hvorfor så sier du: "fordi det var det jeg ville, og det er ikke oppe til diskusjon". 

Om det eskalerer fra det så bare.. drar du hjem ? 

Du velger helt selv hvordan andre mennesker skal behandle deg. 

Anonymkode: 2ace9...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Som overskriften sier. Har prøvd å ta den praten med han så utrolig mange ganger, og det fungerer ikke. Jeg har sagt til han at det kommer til å skje ting i livet, oppturer og nedturer, som man bare må godta. Men nå opplever jeg en veldig spesiell ting med han som jeg ikke har sett noen steder unntatt hos han. Det er normalt at man tenker på foreldrene sine før man gjør noe dumt, men mannen min er 27 år, og jeg kan ikke fortelle han en dårlig nyhet, fordi det kommer til å bli så hauset opp, og tatt ut av kontekst. Jeg må sitte i flere timer å høre på hva han har å si om enkelte saker (særlig hvis det har skjedd noe negativt. Som feks da jeg strøk på oppkjøringen). Da satt jeg bokstavelig talt i 2 dager i strekk og hørte på hvordan man kunne forbedre seg, og deretter måtte jeg prate i evigheter med hans foreldre og forklare til punkt og prikke hvordan jeg strøk på eksamen. Aner dere hvor slitsomt det er? 
 

Merker at foreldrene hans er en stor belastning i forholdet vårt, selv om jeg elsker de og de er fantastiske mennesker. Men hver eneste ting jeg gjør galt,  får jeg høre av min mann «å fyfaen. Hva kommer mamma og pappa til å si? Helvete. Hva skal jeg si til de»? Hva er det her for noe? Kan noen med slik erfaring bare dele noe dere har gjort som har fungert? Fordi jeg er veldig desperat nå. Jeg er så lei av å sitte å høre flere timer og dager i strekk på hva jeg har gjort galt. 

Anonymkode: 4caa7...22d

Tror ikke han og du kan ha et sunt forhold. Det er sykling å fokusere på hva folk gjør galt. Ingen er perfekte uansett.

Du er heller ikke i et forhold med han, dere er 4 i forholdet. 

Anonymkode: 36e7c...e62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Tror ikke han og du kan ha et sunt forhold. Det er sykling å fokusere på hva folk gjør galt. Ingen er perfekte uansett.

Du er heller ikke i et forhold med han, dere er 4 i forholdet. 

Anonymkode: 36e7c...e62

Det med at vi er 4 i forholdet har jeg allerede sagt til han, og har spurt hvorfor han er så sykelig oppfatt av hva han sier til sine foreldre? Jeg må vare ta tak i det før eller siden, for slik jeg har det nå er ikke greit. Jeg er jo glad i hans foreldre, men det tærer på meg å ha det slik her

Anonymkode: 4caa7...22d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg er jo glad i hans foreldre, men det tærer på meg å ha det slik her

Framfor å prøve å få han til å styre sin egen relasjon til hans foreldre, er det bedre om du går et steg tilbake, og setter grenser for din relasjon til hans foreldre. 

Det og begynne med å skulle styre han er nok ikke sikkert går. Men du kan bestemme selv. 

Eks når han begynner med: dette kan du ikke gjøre, hva skulle foreldrene mine sagt? Så kan du svare: Men jeg er ikke dine foreldre, så jeg må gjøre det som passer for meg. Jeg kan ikke bry meg om hva naboene sier heller. 

Så kan du legge den død. Det at han ønsker å diskutere hendelser med deg opp, ned og i mente betyr ikke at du må være i den samtalen (ref, to dagers diskusjon når du ikke besto oppkjøring). Øv deg på å si: Jeg har avgjort selv hva jeg skal gjøre, jeg er ferdig med denne samtalen nå. 

Anonymkode: 2ace9...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg må sitte i flere timer å høre på hva han har å si om enkelte saker (særlig hvis det har skjedd noe negativt. Som feks da jeg strøk på oppkjøringen). Da satt jeg bokstavelig talt i 2 dager i strekk og hørte på hvordan man kunne forbedre seg, og deretter måtte jeg prate i evigheter med hans foreldre og forklare til punkt og prikke hvordan jeg strøk på eksamen. Aner dere hvor slitsomt det er? 
 

Anonymkode: 4caa7...22d

Men i alle dager. Jeg hadde sett DUMT på han.. Men hvorfor i all verdens dager sitter du og forteller og forklarer? Og til foreldrene hans også.

Dette gidder jeg ikke, så hadde jeg gått.

Anonymkode: 1f5ff...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men i alle dager. Jeg hadde sett DUMT på han.. Men hvorfor i all verdens dager sitter du og forteller og forklarer? Og til foreldrene hans også.

Dette gidder jeg ikke, så hadde jeg gått.

Anonymkode: 1f5ff...c72

Enig! 

TS er jo akkurat som mannen sin, jatter med alle rundt seg, både mann og svigerforeldre. Hun får starte med seg selv. 

Anonymkode: c5a54...037

[Curiousine]

Høres ut som søsteren min og svogeren min  skal ringe foreldrene sine om den minste ting😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har fått et jobbtilbud, men jobben var ikke helt slik jeg så det for meg. Trives ikke så veldig, og ønsker å bytte jobb. Men det kan jeg ikke nå, fordi han ikke vil bytte informasjonen til sine foreldre, og si at jeg bytter, for da klikker hans foreldre 

Anonymkode: 4caa7...22d

Jo, det kan du. 

Du kan be ham ikke fortelle det, og om han likevel gjør det, er det ikke deres sak. Du må ta den avgjørelsen som passer deg best. Det er ikke hans foreldre som skal jobbe der...

Anonymkode: 98307...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har fått et jobbtilbud, men jobben var ikke helt slik jeg så det for meg. Trives ikke så veldig, og ønsker å bytte jobb. Men det kan jeg ikke nå, fordi han ikke vil bytte informasjonen til sine foreldre, og si at jeg bytter, for da klikker hans foreldre 

Anonymkode: 4caa7...22d

Hva? Bestemmer de over deg? Har de fått deg umyndiggjort? Hvordan har de klart det? 🤔

Skjerp deg! Det er kun din feil at du lar de harselere over deg. Vil du ha ny jobb, så fikser du det uansett hva de synes. Det er toskeskap å skylde på mannen din og foreldrene hans at du sitter der med hendene i fanget i en jobb du ikke trives i. Det er KUN din egen feil. Vil du ha ny jobb, så bytter du. Du er voksen.

Anonymkode: 99d30...c95

[AnonymBruker]

Er han enebarn? Hvis ikke, oppfører de seg sånn mot de andre barna og svigerbarna også? 

Det med at du har lyst til å slutte i jobben kan bli en god øvelse for dere alle. Du sier opp, han sier "men hva vil foreldrene mine si?" (for så å sladre til foreldrene sine, samtidig som han sier at han forsøkte å få deg til å høre på ham). Så ringer foreldrene og spør hva i alle dager du tenkte på, og da sier du "dette har faktisk ikke dere noe med". Og legger på. Ferdig snakka. 

Dersom det blir helt krise med samboeren din da må du vurdere om dette er noe du gidder. Disse foreldrene har oppdratt et barn som ikke tør å være selvstendig og er helt avhengig av at foreldrene godkjenner hver minste ting i livet hans. Nå klarer de hverken gi slipp kontrollen over ham eller andre som kan påvirke livet hans (og dermed deres). En ond sirkel jeg selv ikke hadde gidder å være en del av. 

De må lære seg å gi slipp, han må få lære av egne feil. 

 

Anonymkode: 3db79...31c