Jeg klarer ikke å gå i fra mannen min

[AnonymBruker]

Jeg har skrivi inne her før, ang min mann som har hatt god kontakt med en kollega av seg. Chatta med hverandre i over 1 år. Møtt henne utenfor jobb en gang. Alt ble holdt hemmelig for meg, helt til jeg fattet mistanke om at han holdt noe skjult for meg. Jeg snoka på telefonen hans, og fant det ut. Dette er nå 2 år siden. Vi har vært til parterapi, han lovet meg å ikke ha noe kontakt med henne. Fant ut senere at dagen etter vår første parterapi time , svarte han henne på chat. Noe han hadde lovet meg han ikke skulle. 

Vi krangler en del. Trur det kommer av at jeg fremdeles har det vondt. Dette gnager i meg. Fant ut at han hadde svart henne igjen, nå i sommer. Bare helt "vanlig" svar, med 😊 bak. Men uansett, han har lovet meg. De jobber ikke ved samme avd lenger.

Men, kranglene våre. Jeg synes han blir så stygg mot meg. Flirer bare når jeg sier noe. Akkurat som om han driter i meg, at han ikke bryr seg. At jeg er dum. I stad kalte han meg skrudd i hue. Jeg slang da drittsekk tilbake . Jeg ba han sette seg ned å prate.  Men han måtte legge seg. Nå er jeg i grunn drit lei. Har så lyst til å flytte fra han. Samtidig som jeg innerst inne ikke vil. Vet at eldste dattera vår vil ta det hardt. Jeg elsker han jo så. Å vil at bi sjal være en familie. 

Dette ble langt, måtte bare få det ut. Jeg veit ikke hva skal gjøre. Hodet mitt og tankene mine drar meg i to forskjellige retninger. 

Anonymkode: 5118e...2a5

[AnonymBruker]

Tenker eldste dattera ikke har godt av å leve i dette heller, de oppfatter mer enn man tror. Kom deg unna, start på nytt, for krangler og ubehageligheter har ingen godt av. 

Anonymkode: d5423...827

[AnonymBruker]

Du må jo bli sint på han! Han respekterer ikke deg eller familien. Han er frekk så altså han har null respekt. Han driter i om du reagerer. Han lar deg ikke føle på følelsene dine. Han driter i barna sine også ellers hadde han aldri gjort det. Hun synes tydeligvis både at det er vært det å han liker. Ikke Finn deg i at noen synes så lite om deg å din familie! Få han bort , han er en drittsekk. Du må bli sint får å klare å gå! Null sympati han er kun en dritt å det er alt han er! Skjønner ikke at ikke du blir kvalm vær gang du ser det mennesket som går bak ryggen på sin egen familie å ødelegger uten å bry seg noe som helst bare synes det er fint sånn! 

Anonymkode: e2aa1...3f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må jo bli sint på han! Han respekterer ikke deg eller familien. Han er frekk så altså han har null respekt. Han driter i om du reagerer. Han lar deg ikke føle på følelsene dine. Han driter i barna sine også ellers hadde han aldri gjort det. Hun synes tydeligvis både at det er vært det å han liker. Ikke Finn deg i at noen synes så lite om deg å din familie! Få han bort , han er en drittsekk. Du må bli sint får å klare å gå! Null sympati han er kun en dritt å det er alt han er! Skjønner ikke at ikke du blir kvalm vær gang du ser det mennesket som går bak ryggen på sin egen familie å ødelegger uten å bry seg noe som helst bare synes det er fint sånn! 

Anonymkode: e2aa1...3f6

Da jeg oppdaget det for et par uker siden, sa jeg det til han. At jeg hadde snoka, og lest at han hadde svart henne. Han reagerer da med fult sinne, sa at dette gadd han ikke. Da vil han skilles. For han har ikke gjort noe galt sier han. 

TS

Anonymkode: 5118e...2a5

[milliemoo]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da jeg oppdaget det for et par uker siden, sa jeg det til han. At jeg hadde snoka, og lest at han hadde svart henne. Han reagerer da med fult sinne, sa at dette gadd han ikke. Da vil han skilles. For han har ikke gjort noe galt sier han. 

TS

Anonymkode: 5118e...2a5

Hørtes ut som en narsissist, null empati for andre og et ego som ikke ligner grisen 

drev han med love bombing i starten av forholdet også? 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har skrivi inne her før, ang min mann som har hatt god kontakt med en kollega av seg. Chatta med hverandre i over 1 år. Møtt henne utenfor jobb en gang. Alt ble holdt hemmelig for meg, helt til jeg fattet mistanke om at han holdt noe skjult for meg. Jeg snoka på telefonen hans, og fant det ut. Dette er nå 2 år siden. Vi har vært til parterapi, han lovet meg å ikke ha noe kontakt med henne. Fant ut senere at dagen etter vår første parterapi time , svarte han henne på chat. Noe han hadde lovet meg han ikke skulle. 

Vi krangler en del. Trur det kommer av at jeg fremdeles har det vondt. Dette gnager i meg. Fant ut at han hadde svart henne igjen, nå i sommer. Bare helt "vanlig" svar, med 😊 bak. Men uansett, han har lovet meg. De jobber ikke ved samme avd lenger.

Men, kranglene våre. Jeg synes han blir så stygg mot meg. Flirer bare når jeg sier noe. Akkurat som om han driter i meg, at han ikke bryr seg. At jeg er dum. I stad kalte han meg skrudd i hue. Jeg slang da drittsekk tilbake . Jeg ba han sette seg ned å prate.  Men han måtte legge seg. Nå er jeg i grunn drit lei. Har så lyst til å flytte fra han. Samtidig som jeg innerst inne ikke vil. Vet at eldste dattera vår vil ta det hardt. Jeg elsker han jo så. Å vil at bi sjal være en familie. 

Dette ble langt, måtte bare få det ut. Jeg veit ikke hva skal gjøre. Hodet mitt og tankene mine drar meg i to forskjellige retninger. 

Anonymkode: 5118e...2a5

Eneste du lærer barna er at du er en dørmatte, løp dame løp det er bedre for deg og barna

[AnonymBruker]

Men hvordan klare å gå da? Vi har vært sammen i 25 år... Det gjør vondt i magen når jeg tenker på det. 

TS

Anonymkode: 5118e...2a5

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men hvordan klare å gå da? Vi har vært sammen i 25 år... Det gjør vondt i magen når jeg tenker på det. 

TS

Anonymkode: 5118e...2a5

Denne boken har hjulpet mange

https://psykopaten.info/2015/10/18/les-boken-sjarmor-og-tyrann-gratis-pa-nett/

[AnonymBruker]

Jeg syns generelt mange av brukerne her inne syns at skilsmisse er løsningen på det aller meste. Selv mener jeg at forhold -særlig der barn er involvert bør jobbes mer med! 

Første bud i et forhold er respekt, og respekt kommer ikke av seg selv. I tillegg må forholdet pleies. Kjærlighet blomstrer ikke av seg selv, og krangling hjelper slettes ikke. 

Finn ut HVORFOR dere vil leve sammen, og jobb ut derfra. Finn på ting sammen. Reis, ta en date, opplev noe som gjør at dere koser dere sammen! 

Se fremover og ikke dvele ved fortiden! 

Mvh Nattevakten

Anonymkode: 9c686...330

[AnonymBruker]

Kanskje du burde reise bort en stund. Få ham litt på avstand, og virkelig få kjenne på egne følelser, behov og hva du ønsker fremover. 

Det betyr jo at du må våge å gi slipp på å ha kontroll på ham, men samtidig er det kanskje akkurat det du trenger. Å være borte fra ham, kjenne på dine følelser og behov, og erkjenne at dersom han skulle benytte ditt fravær til tull er det antagelig ikke verdt å kjempe for forholdet. 

Anonymkode: 9ef8c...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg syns generelt mange av brukerne her inne syns at skilsmisse er løsningen på det aller meste. Selv mener jeg at forhold -særlig der barn er involvert bør jobbes mer med! 

Første bud i et forhold er respekt, og respekt kommer ikke av seg selv. I tillegg må forholdet pleies. Kjærlighet blomstrer ikke av seg selv, og krangling hjelper slettes ikke. 

Finn ut HVORFOR dere vil leve sammen, og jobb ut derfra. Finn på ting sammen. Reis, ta en date, opplev noe som gjør at dere koser dere sammen! 

Se fremover og ikke dvele ved fortiden! 

Mvh Nattevakten

Anonymkode: 9c686...330

Men jeg har forsøkt i 2 år nå. Hva kan jeg gjøre da, når jeg føler han ikke respekterer meg? 

Å vi koser oss masse stort sett. Vi finner på ting innimellom. 

TS

Anonymkode: 5118e...2a5