Sjokkerende at Haukeland Sykehus ikke har psykolog til kreftpasienter

[AnonymBruker]

Min kone har kreft med spredning og har fått behandling på Haukeland sykehus det siste året.

Den fysiske formen hennes er faktisk ganske bra og hun klarer å være i aktivitet og trene flere ganger i uken, men den psykiske formen begynner å hangle, og jeg mener at hun trenger å snakke med en psykolog på kreftavdelingen.

Sykehuset har ikke hatt noe psykolog eller samtaletilbud til hverken pasient eller pårørende det året min kone har vært kreftsyk, og det er helt hårreisende.

Det er hun som har kreft, men jeg er den pårørende som må klare meg selv, og det er ekstremt tøft.

Jeg har snakket med en kreftkoordinator  som er et lavterskeltilbud i kommunen, men det var jo egentlig bare for å lette på trykket.

Min kone bruker meg som psykolog, og nå har det kommet til et punkt der jeg ikke klarer mer sykdomsprat.

Har lyst å flytte ut og være særboer eller bare gjøre det slutt, men det kan man jo ikke når partneren er kreftsyk.

Hun har blitt litt manisk og har nesten tvangshandlinger, og det eneste hun snakker om er hva hun må gjøre for å være friskest mulig og få mest mulig ut av livet.

Hun er som en duracell-kanin og sliter seg selv og meg ut, fordi hun skal presse inn alle mulig slags aktiviteter i løpet av en dag.

I tillegg er det bare snakk om symptomer, mat og ernæring, aktiviteter og trening, og hvis hun ikke får spist så sunt som hun klarer en dag eller har en dag der hun ikke orker å trene så tror hun at hun kommer til å dø raskere.

Hun har ikke så mye selvinnsikt, så hun klarer ikke å se seg selv og at det er slitsomt for meg.

Tenker kanskje at samtale tilbudet er lik elendig på alle sykehus?

Føler ikke at jeg har så mye utbytte av å gå til en vanlig psykolog, da det er mest hensiktsmessig å snakke med noen som vet hva som foregår på kreftavdelingen, har kunnskap om behandlinger og vet hvilke tanker kreftpasienter har og pårørende.

Hun sier at det eneste sykepleierne snakker om på kreftavdelingen er døden, og at hun må forberede seg på å dø.

Hun ønsker å leve her og nå, og er ikke i nærheten av å dø. Kanskje skjer det et mirakel og hun blir frisk, eller hun dør om 5 år eller 17 år. 

Noen erfaringer?

Anonymkode: dabf2...f66

[AnonymBruker]

Min første tanke er at det kan være nyttig å snakke med fastlegen for å gå info om hvilke tilbud som finnes og evt får henvisning. Jeg er ikke automatisk enig i at sykehuset bør ha egen psykolog på kreftavdelingen. 

Anonymkode: 95f58...886

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kreft, og fikk aldri tilbud om psykolog/psykisk hjelp da jeg ble syk. Måtte selv oppsøke noen å snakke med. Her jeg bor har vi Kreftomsorg Rogaland, som jeg pratet med. Mulig det er tilsvarende i Bergensområdet ev der dere bor? Ellers har Kreftforeningen mulighet for samtale pr telefon. 

Anonymkode: f85cb...1e7

[AnonymBruker]

Ts her.

Har snakket med Kreftforeningens tlf for pasienter og pårørende, og de informerte litt om hvilke behandlinger som er vanlig når man har den type kreft som hun har osv.

Anonymkode: dabf2...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Min første tanke er at det kan være nyttig å snakke med fastlegen for å gå info om hvilke tilbud som finnes og evt får henvisning. Jeg er ikke automatisk enig i at sykehuset bør ha egen psykolog på kreftavdelingen. 

Anonymkode: 95f58...886

Ikke bare kreftpasienter men alle pasienter som får livet sitt snudd opp ned og ender på sykehus, burde fått tilbud om samtale med profesjonelle som forstår hva de går gjennom.

Ts

Anonymkode: dabf2...f66

[Pås]

Hva med Vardesenteret?

https://kreftforeningen.no/vardesenteret/vardesenteret-i-bergen/

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke bare kreftpasienter men alle pasienter som får livet sitt snudd opp ned og ender på sykehus, burde fått tilbud om samtale med profesjonelle som forstår hva de går gjennom.

Ts

Anonymkode: dabf2...f66

Psykisk helse er grovt nedprioritert og underfinansiert over hele linja, dessverre.

Anonymkode: b5c18...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke bare kreftpasienter men alle pasienter som får livet sitt snudd opp ned og ender på sykehus, burde fått tilbud om samtale med profesjonelle som forstår hva de går gjennom.

Ts

Anonymkode: dabf2...f66

Det er ikke gitt at det trenger være psykolog. Samtale kan være nyttig, men ikke alle har behov for det som del av sykehusbehandlingen. Har kommunen dere bor i kreftkoordinator? De er ofte gode samtalepartnere.

Anonymkode: 95f58...886

[Blåjojo]

Psykologtilbudet til kreftpasienter er elendig over hele landet, og man må som regel ordne dette selv. Var behandlet for 4 år siden og det var aldri et tema. Så dere må nok ta tak i dette selv, og det er nok uansett hvilken psykolog dere snakker med. Det trenger ikke være en som er spesialisert på hva som skjer under kreftbehandling. 

[AnonymBruker]

Har du undersøkt selv om Haukeland har psykologtilbud til kreftpasienter? Jeg tror faktisk de har det..

Anonymkode: 76d31...b50

[AnonymBruker]

Du kan kontakte Vardesenteret og høre om de har noen tilbud (usikker på hva de har), eller så må du kontakte fastlegen for henvisning videre. Jeg forstår at du syns det er rart at det ikke er tilknyttet psykolog, men vet du, det er det ikke for andre pasientgrupper heller så er vel så hardt rammet som kreftpasienter. Det er faktisk begrensninger for hva et sykehus kan ha ansvar for, og jeg blir egentlig litt forbauset over alt folk krever er på plass. Dette er grunnen til at man har en fastlege. Det er også lavterskeltilbud i kommunehelsetjenesten for de som trenger psykisk hjelp eller en samtalepartner, og kreftforeningen pleier å ha likemannstilbud så du kan snakke med noen i samme situasjon som kan forstå hvordan du har det. Det er ofte de beste samtalepartnere, for de kjenner på de samme følelsene som deg selv, de er der/har vært der, og kan gi en aksept ingen andre kan. Det er også slik at det er lov å si fra til den som er syk at NÅ har du fått nok. Du klarer ikke mer sykdomprat og totalt stressende dager med maks aktivitet og matprat. Du har også lov å ivareta deg selv, du må ikke ofre ditt liv for den som er syk. Ta pauser, bruk tid alene, sleng forran tven, møt venner, gå tur og prioriter deg selv. Det er HELT LOV!!

Anonymkode: ccfc5...568

[AnonymBruker]

Din kones diagnose har en pasientforening. Denne foreningen har en likemannstjeneste. Både for den syke og for pårørende. Bruk den! Gull verdt, og mer verdt enn noen psykolog da du kan snakke med pårørende som har gått gjennom noe lignende.

Anonymkode: ff07e...a81

[AnonymBruker]

Min første tanke er å sende dere en stor klem. Det er ufattelig vanskelig å stå i en slik situasjon både som pasient og pårørende. Mitt barn har hatt kreft, og vi fikk oppfølging på Haukeland av psykolog selv om vi bor et annet sted. Vi fikk også psykolog hjelp der hvor vi bor. Kan være at det er annerledes når det er barn. Hadde som andre har allerede skrevet ovenfor tatt kontakt med pasientforening og forhørt meg litt ang tilbud.

Anonymkode: e89fa...5eb

[AnonymBruker]

Jeg jobber som sykepleier på et sykehus og har flere ganger tenkt det samme, hvorfor det ikke er et tilbud om samtale for alvorlig fysisk syke mennesker. Eneste tilbudet er å få prate med en prest, som for mange og i flere tilfeller blir feil. De eneste som er fysisk tilgjengelig for en samtale om det vanskelige er oss sykepleiere, som som regel aldri har tid til dette oppå alle andre oppgaver. Så jeg er helt helt enig med deg, om det er en psykolog, sykepleier, sosionom eller annet har lite betydning, så lenge det er noen som har dette som sin primærjobb og har TID til en god samtale og kunnskaper om hvordan man påvirkes psykisk av alvorlig sykdom. 

Anonymkode: 09237...8ca

[AnonymBruker]

Sånn er det på Rikshospitalet også. De har 1 psykiatrisk sykepleier på hele sykehuset, men 7 prester! Jeg synes det er vanvittig provoserende. Bønn og velsignelse er tilbudet til oss som er akutt og alvorlig syke. 

Anonymkode: 444dd...3ce

[Gjest Frysepinne]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånn er det på Rikshospitalet også. De har 1 psykiatrisk sykepleier på hele sykehuset, men 7 prester! Jeg synes det er vanvittig provoserende. Bønn og velsignelse er tilbudet til oss som er akutt og alvorlig syke. 

Anonymkode: 444dd...3ce

Har du snakka med prestene noen gang, eller sier du dette basert på hva du tror de holder med? Grunnen til at jeg spør er at jeg tenker TS trenger et menneske å prate med mer enn en psykolog. I utgangspunktet er det sykepleiere og leger som er der for både pasienter og pårørende, men systemet på sjukehusene er så føkka opp at de sjeldent har tid, dessvere. Men som sykepleier har jeg sittet i en del tverrfaglige møter med prester, og de jeg har møtt har vært veldig lydhøre mennesker, og jeg tenker, perfekte samtalepartenere. Jeg er selv ateist og aksepterer ikke gud som en størrelse, og ville aldri dytte på mine pasienter dette. For meg har prestene en helt annen funksjon på sukehuset.

[AnonymBruker]

Frysepinne skrev (8 minutter siden):

Har du snakka med prestene noen gang, eller sier du dette basert på hva du tror de holder med? 

Jeg har snakket med prestene MANGE ganger, siden det ikke fantes andre tilbud. Var innlagt pga. leukemi mer eller mindre hele vinteren, og hadde stort behov for noen å snakke med. Men prest er faktisk ikke greia for alle. 

Anonymkode: 444dd...3ce

[Gjest Frysepinne]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har snakket med prestene MANGE ganger, siden det ikke fantes andre tilbud. Var innlagt pga. leukemi mer eller mindre hele vinteren, og hadde stort behov for noen å snakke med. Men prest er faktisk ikke greia for alle. 

Anonymkode: 444dd...3ce

Fair enough 👍 Det var bare meg som hadde behov for å fortelle at de prestene jeg har vært i kontakt med ikke har drevet med "Bønn og velsignelse".

Fant du noen annen å prate med?

[AnonymBruker]

Har hun ikke fått tildelt en kreftsykepleier? 

Anonymkode: c68c4...8f2

[AnonymBruker]

Frysepinne skrev (33 minutter siden):

Fair enough 👍 Det var bare meg som hadde behov for å fortelle at de prestene jeg har vært i kontakt med ikke har drevet med "Bønn og velsignelse".

Fant du noen annen å prate med?

De tilbyr alle sammen bønn og velsignelse, det er en del av jobben deres. Pasienten kan si nei, men det er ikke alltid det er så lett. Det kan føles veldig påtrengende, men det er sikkert også vanskelig å forstå når du ikke har vært på den siden av det selv. 

Jeg fikk ingen andre å snakke med, har mye traumer etter behandling, men det er visst bare å bite tenna sammen. 

Anonymkode: 444dd...3ce