Bærer på så mye vondt, så for å takle det lever jeg i et tv-spill.

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig vanskelig, det vet jeg, og jeg bærer på så mye vondt og vanskelig inni meg, så jeg må hele tiden leve som i et tv-spill. 

Alt det vonde jeg har opplevd og motstanden gjør at jeg må se på livet som et dataspill der jeg må holde ut det vonde for å rykke opp et nivå. Hvis jeg holder ut alt så vil jeg til slutt vinne og komme til en annen 5d dimensjon der jeg vil få det bra. 

Jeg har ikke levd i det hele tatt på jorden, og jeg har hele tiden lidd i det stille for å takle alle påkjenninger og vonde hendelser. Da ble det lettere å flykte inn i denne dataverden for da vet jeg at alt er et spill og jeg vil slippe ut av dette om jeg bare holder ut. 

Jeg sitter bare hjemme hos mamma og får ikke noe helsehjelp, og jeg vet ikke om jeg klarer å motta helsehjelp for det kommer til å bli for overveldende. Har sitter sånn i så mange år for å håndtere alt det vanskelige. Det føles ekte for meg, men samtidig vet jeg at jeg trenger hjelp. Dessverre klarer jeg ikke åpne meg for da er jeg redd jeg kommer til å bryte sammen og miste meg helt. 

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 32253...7fc

[AnonymBruker]

Du bør dra til fastlegen og be om hjelp. Han kan henvise deg videre til DPS, psykolog eller hva som måtte finnes av alternativer for deg. 

Du sier du tror det blir for overveldende, men det er noe du må gjennom hvis du vil få det bedre. Du vil jo uansett ikke åpne deg om alt første timen, det skjer gradvis, i samråd med helsepersonell. Kanskje også kombinert med medisiner for å gjøre det enklere for deg, hvis det er aktuelt.

Anonymkode: 014a1...a55

[AnonymBruker]

Du må tørre å be om hjelp. Man kommer ingen vei i livet av å bare sitte stille.

Det å sitte hos mamma er ikke godt for verken deg eller mamman din.

 

Be om hjelp! Snakk med fastlege er første steg, der kan du be om henvisning videre. Du må åpne deg bittelitt, og om du har hatt fastlegen igjennom alle år, så vet kanskje personen litt fra før?

Når du snakker med psykolog så gjør man det over mange timer, så du skal ikke måtte si alt den første gangen dere møtes. Dere skaper jo ett tillitsbånd etter hvert som dere får pratet. 

Anonymkode: 3a2af...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du bør dra til fastlegen og be om hjelp. Han kan henvise deg videre til DPS, psykolog eller hva som måtte finnes av alternativer for deg. 

Du sier du tror det blir for overveldende, men det er noe du må gjennom hvis du vil få det bedre. Du vil jo uansett ikke åpne deg om alt første timen, det skjer gradvis, i samråd med helsepersonell. Kanskje også kombinert med medisiner for å gjøre det enklere for deg, hvis det er aktuelt.

Anonymkode: 014a1...a55

Jeg er usikker på om de vil forstå alvoret. Jeg skjuler alt inni meg og later som alt er bra. Er redd de vil se på meg som velfungerende, og ikke se alt som er inni meg. 

Men jeg lever bare hjemme og har ikke fått til noe i livet og sitter bare her. 

Anonymkode: 32253...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må tørre å be om hjelp. Man kommer ingen vei i livet av å bare sitte stille.

Det å sitte hos mamma er ikke godt for verken deg eller mamman din.

 

Be om hjelp! Snakk med fastlege er første steg, der kan du be om henvisning videre. Du må åpne deg bittelitt, og om du har hatt fastlegen igjennom alle år, så vet kanskje personen litt fra før?

Når du snakker med psykolog så gjør man det over mange timer, så du skal ikke måtte si alt den første gangen dere møtes. Dere skaper jo ett tillitsbånd etter hvert som dere får pratet. 

Anonymkode: 3a2af...47d

Jeg har gått til psykiatere på dps tidligere, men jeg har store problemer med å åpne meg, så vet ikke om noen klarer å hjelpe meg. 

De bare avslutter med meg fordi de kommer ingen vei med meg.

Anonymkode: 32253...7fc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har gått til psykiatere på dps tidligere, men jeg har store problemer med å åpne meg, så vet ikke om noen klarer å hjelpe meg. 

De bare avslutter med meg fordi de kommer ingen vei med meg.

Anonymkode: 32253...7fc

Trist at du tenker sånn. Det er hjelp å få til alle som tørr å faktisk ta imot hjelp. Du ser ut til å ha sperret deg helt.

Det er INGEN andre enn deg selv som kan starte med å ta imot hjelp. Du må gjøre den jobben selv. 

 

Men din mor da? Hun tar du imot hjelp av? Siden du bor hos henne.

Anonymkode: 3a2af...47d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har gått til psykiatere på dps tidligere, men jeg har store problemer med å åpne meg, så vet ikke om noen klarer å hjelpe meg. 

De bare avslutter med meg fordi de kommer ingen vei med meg.

Anonymkode: 32253...7fc

Så du ønsker å komme deg videre, mens du samtidig hindrer at du gjør det. Kanskje du er redd for forandring, fordi du ikke vet hva som kan skje eller hvordan det blir; så du holder deg fast i det som er kjent, selv når det betyr at du ikke får det bedre. Kanskje du kvier deg for å gjøre noe selv, og heller ønsker at alt skal bli bedre bare du venter lenge nok?

Anonymkode: e0bc8...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Trist at du tenker sånn. Det er hjelp å få til alle som tørr å faktisk ta imot hjelp. Du ser ut til å ha sperret deg helt.

Det er INGEN andre enn deg selv som kan starte med å ta imot hjelp. Du må gjøre den jobben selv. 

 

Men din mor da? Hun tar du imot hjelp av? Siden du bor hos henne.

Anonymkode: 3a2af...47d

Jeg betaler for meg og hun har ingen utgifter på meg. 

Mamma sier at hun ikke kan hjelpe meg så jeg må oppsøke hjelp. 

Anonymkode: 32253...7fc

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har gått til psykiatere på dps tidligere, men jeg har store problemer med å åpne meg, så vet ikke om noen klarer å hjelpe meg. 

De bare avslutter med meg fordi de kommer ingen vei med meg.

Anonymkode: 32253...7fc

Så må du si det. Og gjøre det du kan, i samarbeid med dem, for å klare å åpne deg. Det er ingen snarveier her. Dette er hva du må gjøre hvis du vil få det bedre.

Anonymkode: 014a1...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du ønsker å komme deg videre, mens du samtidig hindrer at du gjør det. Kanskje du er redd for forandring, fordi du ikke vet hva som kan skje eller hvordan det blir; så du holder deg fast i det som er kjent, selv når det betyr at du ikke får det bedre. Kanskje du kvier deg for å gjøre noe selv, og heller ønsker at alt skal bli bedre bare du venter lenge nok?

Anonymkode: e0bc8...46f

Verden skal jo forsvinne inn i 5d innen 2030, så kanskje jeg får det bedre da om jeg holder ut til da. 

Anonymkode: 32253...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så må du si det. Og gjøre det du kan, i samarbeid med dem, for å klare å åpne deg. Det er ingen snarveier her. Dette er hva du må gjøre hvis du vil få det bedre.

Anonymkode: 014a1...a55

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er helt forferdelige ting jeg bærer på. Klarer ikke si alt. Det blir for mye. 

Anonymkode: 32253...7fc

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg betaler for meg og hun har ingen utgifter på meg. 

Mamma sier at hun ikke kan hjelpe meg så jeg må oppsøke hjelp. 

Anonymkode: 32253...7fc

Men du bor fortsatt der. Det er å ta imot hjelp. Hvis ikke hadde du bodd i en leilighet som ikke hadde noe med familie å gjøre. 

 

Det du går rundt å bærer på, har flere psykologer og psykiatere allerede hørt og hjulpet med før. 

Ta tak i livet ditt

Anonymkode: 3a2af...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men du bor fortsatt der. Det er å ta imot hjelp. Hvis ikke hadde du bodd i en leilighet som ikke hadde noe med familie å gjøre. 

 

Det du går rundt å bærer på, har flere psykologer og psykiatere allerede hørt og hjulpet med før. 

Ta tak i livet ditt

Anonymkode: 3a2af...47d

Syns det er vanskelig da de ofte kan virke sure eller le av meg. 

Anonymkode: 32253...7fc

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Syns det er vanskelig da de ofte kan virke sure eller le av meg. 

Anonymkode: 32253...7fc

Men LIVET ER VANSKELIG.

Livet endrer seg ikke om man ikke gjør endringer. Så du har ett valg; Enten begynn å det små og ta tak. Eller fortsett som før. Så enkelt, og så vanskelig er det.

Du kommer ingen vei i livet av å sitte på kvinneguiden og si at du har det så jævlig iallefall. Ingen her kan redde deg. 

Anonymkode: 3a2af...47d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er helt forferdelige ting jeg bærer på. Klarer ikke si alt. Det blir for mye. 

Anonymkode: 32253...7fc

Du sier litt om gangen, i samarbeid med helsepersonell. Du må prate med dem, fortelle at dette er vanskelig. At du ikke klarer å bare åpne deg sånn med en gang. Samarbeid med dem, ikke mot dem. Si til dem det du skriver her.

Anonymkode: 014a1...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men LIVET ER VANSKELIG.

Livet endrer seg ikke om man ikke gjør endringer. Så du har ett valg; Enten begynn å det små og ta tak. Eller fortsett som før. Så enkelt, og så vanskelig er det.

Du kommer ingen vei i livet av å sitte på kvinneguiden og si at du har det så jævlig iallefall. Ingen her kan redde deg. 

Anonymkode: 3a2af...47d

Syns ikke det er så hyggelig når behandlere blir sure på meg eller let av meg eller sovner når jeg skal åpne meg og sliter. 

Anonymkode: 32253...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du sier litt om gangen, i samarbeid med helsepersonell. Du må prate med dem, fortelle at dette er vanskelig. At du ikke klarer å bare åpne deg sånn med en gang. Samarbeid med dem, ikke mot dem. Si til dem det du skriver her.

Anonymkode: 014a1...a55

Men de har ikke tålmodighet til å hjelpe meg med å åpne meg. 

Anonymkode: 32253...7fc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Syns ikke det er så hyggelig når behandlere blir sure på meg eller let av meg eller sovner når jeg skal åpne meg og sliter. 

Anonymkode: 32253...7fc

Da har du truffet feil behandlere. Du kan ikke gi opp fordi du møter på feil folk?

Det finnes folk som har valgt feil yrke. Har du prøvd å gå til privat psykolog da? Koster mye per time, men kanskje flere som er seriøse? 

 

Det kan også hjelpe å bare gå noe frivillighetsopplegg også. Hjelpe andre, eller samles der de fleste har det vanskelig.

Anonymkode: 3a2af...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da har du truffet feil behandlere. Du kan ikke gi opp fordi du møter på feil folk?

Det finnes folk som har valgt feil yrke. Har du prøvd å gå til privat psykolog da? Koster mye per time, men kanskje flere som er seriøse? 

 

Det kan også hjelpe å bare gå noe frivillighetsopplegg også. Hjelpe andre, eller samles der de fleste har det vanskelig.

Anonymkode: 3a2af...47d

Jeg er ikke klar for noe frivillighetsopplegg da jeg sliter for mye med angst og stress. 

Anonymkode: 32253...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har gått til psykiatere på dps tidligere, men jeg har store problemer med å åpne meg, så vet ikke om noen klarer å hjelpe meg. 

De bare avslutter med meg fordi de kommer ingen vei med meg.

Anonymkode: 32253...7fc

Kan det hjelpe om du skriver ned alt du bærer på? Til å begynne med kan du skriv ned tanker og følelser uten at du tenker at andre skal lese det, at du bare skriver ned ting for deg selv. Og så med tiden kan du kanskje systematisere det litt og la psykologen din lese det?

Anonymkode: de874...114