bare surr.

[Gjest Gjest_surrehue_*]

Mennesker er sosiale dyr. Man er helt avhengig av hverandre. Uten sosiale sammenhenger så hadde kanskje vi blitt utrydda? Dødd av ensomhet? jeg Vet ikke?

Jeg sliter med angst og depresjoner. Sterk sosialangst som er veldig vanskelig for meg da jeg ikke tør å gå ut nesten. Jeg er bare ute når jeg må i butikken og til psykolog og legen. Jeg takler ikke sosiale greier. Som det å prate sammen med andre, ha øyekontakt, le og hygge meg sammen med de andre. Jeg har en medfødt sykdom som heter assp perger. Denne gjør det heller ikke noe enklere å være sammen med andre mennesker. Samtidig så takler jeg ikke å være alene. Jeg vil så gjerne være sosial, men jeg får det ikke til. Jeg er så redd for at jeg dummer meg ut, at jeg ser rart ut, begynne å rødme ol. Derfor trekker jeg meg unna. Selv om jeg lengter etter sosiale sammenkomster. Jeg isolerer meg bare mer og mer. Sitter bare inne alene. Har ingen venner eller familie i nærheten. Hva skal jeg gjøre? Når jeg ikke klarer å være sosial, samtidig som jeg vil være sosial? Når jeg har så mye angst at jeg ikke tør å se på et annet menneske i øynene engang? Jeg klarer ikke å gå på skole eller å være i jobb, er ufør dessverre. Og klarer ikke å snakke med andre. Men jeg vil så gjerne ha venner. Men hvordan kan jeg få meg venner når jeg har invalidiserende angst? Det var det psykologen min sa jeg hadde. Og det er jo sant. Føler meg helt invalidisert. Uff, dette ble mye surr.

[Gjest Gjest]

Hei...

Ble trist av å lese inn legget ditt. Du sier ikke noe om hvor gammel du er, men har du alltid hatt det slik, eller har det kommet "snikende"? Jeg tror mange har en dose dårlig selvtillit overfor andre mennesker, det varierer imidlertid hvor godt man klarer å skjule det. Har du opplevd å miste venner pga din sosiale angst?

[Gjest Gjest_surrehue_*]

Hei...

Ble trist av å lese inn legget ditt. Du sier ikke noe om hvor gammel du er, men har du alltid hatt det slik, eller har det kommet "snikende"? Jeg tror mange har en dose dårlig selvtillit overfor andre mennesker, det varierer imidlertid hvor godt man klarer å skjule det. Har du opplevd å miste venner pga din sosiale angst?

←

Jeg er 27 år gammel. Ja, jeg har alltid hatt det slik. Sosialangsten var sterk da jeg var liten også. Så jeg har alltid vært venneløs. Også ble jeg mye mobba på skolen, og det gjorde det ikke lettere heller. Jeg husker at det eneste jeg savna som liten var å ha en venn jeg kunne være sammen med. Men jeg fikk det bare ikke til å være med de andre barna på leken. Var så redd. Og det er jeg enda. Jeg har så lyst til å ha venner og å være normal. Istedenfor sitter jeg bare inne i leiligheten min. Jeg klarer ikke og tør ikke å snakke med de andre i blokka heller. Møter jeg noen i gangen så ser jeg ned i bakken mumler hei, og går fort forbi eller en annen vei fortest mulig. Og føler meg flau, og dummer meg ut. Også lurer jeg sånn på hva de tenker om meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest Gjest_surrehue_*]

Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg komme ut av isolasjonen når angsten er så sterk?

[Gjest Gjest]

Hei igjen... Er så vanskelig for en som ikke er i samme situasjon å gi deg råd for hvordan du skal bli kvitt noe av angsten din. Finnes det ingen samtalegrupper for mennesker i din situasjon? Jeg tror du trenger å få prate med noen som opplever det samme som deg. Det blir altfor enkelt for meg som ikke har de samme problemene å skulle si at "sånn og sånn" burde du gjøre, for det vil mest sannsynlig ikke hjelpe deg noe uansett. Antagelig er du så rasjonell at du innerst inne "vet" at folk flest ikke tenker om deg at du er dum eller at du sier og gjør dumme ting. Problemet er vel heller at angsten er irrasjonell, det hjelper ikke hva du innerst inne "vet" så lenge de sterke følelsene er overveldende og hemmende. Føler du at lege eller psykolog har hjulpet deg noe på vei? Har de f.eks. kommet med konkrete forslag til hvordan du kan forbedre din situasjon?

...Hva innebærer det forresten at du har Assp Berger?

[Gjest Lillehammer]

Jeg kan ikke si at jeg vet nøyaktig hvordan du har det, men alt du sier høres faktisk skremmende kjent ut.

Jeg har også alltid vært kjemperedd for å være sosial (samt en rekke andre ting.. jeg har f.eks store problemer med å gå alene i butikken ol. Må ha med meg en jeg føler meg trygg på, hvis ikke går jeg heller sulten et par dager til og utsetter butikkturen)

Jeg går på skole, og har faktisk klart å bli såpass godt kjent med et par der at vi snakker sammen i hver time. Å finne på ting etter skolen gjør vi ikke dog, og jeg tør ikke å spørre de om det heller.

Jeg har slitt med dette hele livet, jeg er 22 år nå. Skal til legen med det for første gang om noen dager faktisk.. Har laget noen notater som jeg skal legge frem ,for jeg takler dårlig å snakke om slike ting. Gruer meg veldig, og er nesten helt sikker på at jeg bare kommer itl å sitte og gråte.

Uansett, jeg håper jeg får noen medisiner som kan gjøre det litt enklere å takle hverdagen...

Mitt tips til trådstarter er: Bruk internett for hva det er verdt! Meld deg inn i forskjellige forum (finnes forum om nesten hva som helst), snakk med folk på msn osv. Man er riktignok ikke fysisk sosial, MEN man får komunisert med andre mennesker, og blitt kjent med dem.

Jeg møtte til og med kjæresten min på nettet. Vi har vært sammen i 4 år nå.. det tok han flere måneder å overtale meg til å treffes, men det var verdt det.

For min del har internett hjulpet masse ihvertfall.