14 år og tørr ikke handle alene

[AnonymBruker]

Altså har en På 14 år som ikke tørr handle alene, om han har lyst på noe på butikken selv må forelder eller søsken være med. Spørr jeg om han kan ta med noe på butikken for meg når han er På vei hjem fra skole/venner, så nei vil ikke alene. Tørr ikke, det er flaut.

What to do ?

Anonymkode: 02cb8...e3b

[AnonymBruker]

Min er også sånn og han er sånn pga noe traumatisk han har opplevd. Så spørsmålet er om sønnen din kanskje har opplevd noe han ikke vill dele med deg som gjør at han synes det er skummelt å gå alene til butikken.

Anonymkode: 4ff1a...f57

[AnonymBruker]

Tenåring. Det meste er flaut. Ser for seg at han har for lite penger, svarer kleint til betjeninga osv. Litt sosial angst. Normalt det der. Husker da jeg var ung og måtte ha med 100-lapp for å handle en kartong melk i frykt for for lite penger 🤣🤣

Anonymkode: 046ef...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min er også sånn og han er sånn pga noe traumatisk han har opplevd. Så spørsmålet er om sønnen din kanskje har opplevd noe han ikke vill dele med deg som gjør at han synes det er skummelt å gå alene til butikken.

Anonymkode: 4ff1a...f57

Hva traumatisk kan det være da? Når jeg spørr hvorfor så er svaret det er flaut. Jeg sender/vippser MERE enn nok så ikke skal stå der med avvist kort, for lite penger. Er lillebror med, må han betale i kassa.

Anonymkode: 02cb8...e3b

[AnonymBruker]

her på kg tør jo ikke de sende ut sine håpefulle ut på noe som helst før de er 20🧐

Anonymkode: cf2b1...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

her på kg tør jo ikke de sende ut sine håpefulle ut på noe som helst før de er 20🧐

Anonymkode: cf2b1...372

Det er værtfall ikke tilfelle her. Fått lov til helt vanlige ting som er helt normalt til alderen. Gikk alene PP butikken i 1 kl, til og fra skolen. Være hjemme alene etter skolen. Så kommer ikke av at vi ha ær vært bobleplast foreldre med han 

Anonymkode: 02cb8...e3b

[AnonymBruker]

Husker godt da lille søstera mi er likedan som din sønn, hun var redd å være for lite av penger, men det ble bedre etter hun har blitt eldre. Tenker at det er normalt for dems alder. Det går over når de blir mer selvstendige

Anonymkode: c5554...89d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Husker godt da lille søstera mi er likedan som din sønn, hun var redd å være for lite av penger, men det ble bedre etter hun har blitt eldre. Tenker at det er normalt for dems alder. Det går over når de blir mer selvstendige

Anonymkode: c5554...89d

Ja. Men 14 år, det bør jo ikke være så skummelt å handle alene. Med mere en nok penger.

Anonymkode: 02cb8...e3b

[Mt3]

Betaler 14åringen for ting når dere to er sammen i butikken? Om ikke så begynn der.

Gi oppdrag med å kjøpe middagsmat for dagen, om oppdraget ikke fullføres så blir det ett stusselig måltid.

[PetterKanin]

Slutt å kjøp inn det ungdommen vil ha, og la ham heller måtte gå på butikken for å kjøpe det selv, så ordner det seg nok.

[AnonymBruker]

I utgangspunktet vil jeg si at det ikke er normalt, med mindre han har opplevd noe vondt eller er ekstremt flau av seg i visse settinger. 

Det kan være flere ting han har opplevd, her er to scenario: 

1. Han har stått i kassen og det jobbet en søt jente der, kortet ble avvist selvom han hadde penger på kortet og han døde inni seg. Sånt skjer med kort noen ganger, og selvom det går efterhvert er mange flaue over sånt. Han er redd det da skal skje igjen. 

2. Han har møtt på noe dårlig ungdom på butikken eller veien dit før som sa eller gjorde han noe, han vil derfor ikke være alene på butikken mer og har mistet selvtilliten på det. 

Her må dere snakke sammen, sett deg rolig ned med han og inviter til dialog uten å presse på.  

Jeg har også en 14 år gammel gutt, og han har null problem med å gå på butikken. Det er det han liker best av ting jeg spør han om hjelp til. Nå er ungdom såklart like forkjellig som alle andre, men likevel så tror jeg det bunner i noe her. 

Anonymkode: e6c23...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Altså har en På 14 år som ikke tørr handle alene, om han har lyst på noe på butikken selv må forelder eller søsken være med. Spørr jeg om han kan ta med noe på butikken for meg når han er På vei hjem fra skole/venner, så nei vil ikke alene. Tørr ikke, det er flaut.

What to do ?

Anonymkode: 02cb8...e3b

Har dere øvd på dette, da? Altså: gjorde han det før?

Dersom han gjorde dette før så er han nok bare i en fase der alt er pinlig og han er tenåring. La det gli noen år, se det an.

Dersom han aldri har gjort dette: begynn med øvelsene dere skulle ah gjort med han da han var 2-3 år. Fra børjan, altså. Og husk i så fall at det ikke er barnets feil at dere ikke orket øve.

Anonymkode: 36399...18e

[AnonymBruker]

Er dette det eneste han ikke tør? I så fall hadde jeg latt det ligge, og heller involvert han i egen handling, så går det nok over. Om det derimot finnes et mønster med flere ting han ikke tør, som man foventer av en 14-åring, hadde jeg fulgt det opp litt mer. Ikke så uvanlig med angstlidelser blant unge..

Anonymkode: cc71a...f2d

[AnonymBruker]

Tren på det gradvis. Start med at han f.eks betaler når du er med og handler noen få ting. Deretter kan du vente utenfor mens han løper inn og handler èn konkret og enkel ting osv.

Anonymkode: a8825...955

[AnonymBruker]

Dette kan jo være så mangt, men tror man skal gjøre litt research og ta det på alvor. Jeg hadde sterk sosial angst da jeg var på den alderen. Tror det startet da jeg var rundt 10 og varte i fryktelig mange år. Kunne ikke betale på bussen (som man gjorde på den tiden). For å ta buss til skolen MÅTTE jeg ha nøyaktig det det kostet. Jeg gikk heller enn å ta bussen hjem feks.

Kunne på ingen måte gå i butikken. Betale var det verste. Kunne ikke spise på cafe heller. Ble nok godt over 18 år før jeg kunne spise ute med andre. Det ble verre og verre. Kunne ikke ringe venner i tilfelle noen andre enn vennene svarte (fasttelefon..). Til slutt kunne jeg ikke ta telefonen om det ringte hjemme heller. 

Det var helt grusomt husker jeg. For jeg var utslitt av å tankekjør over alt som kunne "gå galt" i løpet av dagen. Var som å være i et spill der folk konstant jaktet på deg for å skyte deg eller noe.

Og det verste er at familien min ba meg om å ta meg sammen og ble sint på meg. Jeg fikk null hjelp for problemene mine for å si det sånn. 

Så i det minste gjør en grundig sjekk om det er alvor i det for sønnen din, og ikke press om det skulle være det. Da kan det bli verre. 

Anonymkode: 0ceaa...ca8

[AnonymBruker]

Har gjort det masse når han var yngre, så dette er ikke noe nytt å handle alene. Er ellers redd for å lese/snakke høyt i klassen, fremføringer.

Anonymkode: 02cb8...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette kan jo være så mangt, men tror man skal gjøre litt research og ta det på alvor. Jeg hadde sterk sosial angst da jeg var på den alderen. Tror det startet da jeg var rundt 10 og varte i fryktelig mange år. Kunne ikke betale på bussen (som man gjorde på den tiden). For å ta buss til skolen MÅTTE jeg ha nøyaktig det det kostet. Jeg gikk heller enn å ta bussen hjem feks.

Kunne på ingen måte gå i butikken. Betale var det verste. Kunne ikke spise på cafe heller. Ble nok godt over 18 år før jeg kunne spise ute med andre. Det ble verre og verre. Kunne ikke ringe venner i tilfelle noen andre enn vennene svarte (fasttelefon..). Til slutt kunne jeg ikke ta telefonen om det ringte hjemme heller. 

Det var helt grusomt husker jeg. For jeg var utslitt av å tankekjør over alt som kunne "gå galt" i løpet av dagen. Var som å være i et spill der folk konstant jaktet på deg for å skyte deg eller noe.

Og det verste er at familien min ba meg om å ta meg sammen og ble sint på meg. Jeg fikk null hjelp for problemene mine for å si det sånn. 

Så i det minste gjør en grundig sjekk om det er alvor i det for sønnen din, og ikke press om det skulle være det. Da kan det bli verre. 

Anonymkode: 0ceaa...ca8

Takk for innspill her. Jeg må innrømme at jeg har jo sagt nei men slutt å tull, du klarer fint å handle alene, så gå å gjør det, det må du øve på. Men har å satt meg ned snakket med han og spurt hva rr grunnen til at du ikke tørr, er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe her. Jeg viser forståelse får at han ikke tørr og validerer hans følelser rundt det. Men hva kan jeg gjøre for å hjelpe. 

 

Er det samme med buss, tar ikke det alene. Ikke snakke høyt i timer, holde fremføringer osv.

Anonymkode: 02cb8...e3b

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (44 minutter siden):

Betaler 14åringen for ting når dere to er sammen i butikken? Om ikke så begynn der.

Gi oppdrag med å kjøpe middagsmat for dagen, om oppdraget ikke fullføres så blir det ett stusselig måltid.

Ja det kan han fint gjøre, når jeg står sammen med han.

Anonymkode: 02cb8...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Har dere øvd på dette, da? Altså: gjorde han det før?

Dersom han gjorde dette før så er han nok bare i en fase der alt er pinlig og han er tenåring. La det gli noen år, se det an.

Dersom han aldri har gjort dette: begynn med øvelsene dere skulle ah gjort med han da han var 2-3 år. Fra børjan, altså. Og husk i så fall at det ikke er barnets feil at dere ikke orket øve.

Anonymkode: 36399...18e

Ja har gjort det masse før,  så er ikke det at han aldri har gjort det og må lære det.

Anonymkode: 02cb8...e3b

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (46 minutter siden):

Slutt å kjøp inn det ungdommen vil ha, og la ham heller måtte gå på butikken for å kjøpe det selv, så ordner det seg nok.

Hehe nei det hjelper ikke. Da venter han heller til vi skal på handletur, tar det når han er med venner, eller får med seg broren sin. Så frykten for å handle alene trumfer å handle seg feks potetgull og cola.

Anonymkode: 02cb8...e3b