Lesbisk kollega lager trøbbel på jobb for meg!

[AnonymBruker]

Rådløs ang situasjon på jobb

Jeg har skrevet her før, så mulig noen gjenkjenner meg, men nå trenger jeg noen konkrete råd da jeg føler meg både hjelpesløs og trist! 

Jeg jobber i et stort offentlig kontor og har mange kollegaer- både kvinner og menn. Har elsket både jobben og arbeidsmiljøet helt siden jeg startet, men nå føles alt helt motsatt og jeg har lyst til å gråte!

I vår var jeg og kjæresten min ute på byen og møtte noen kollegaer tilfeldig. Vi dro videre på nachspiel, og den ene kollegaen (som både er 15 år yngre enn meg og lesbisk) ble med hjem til kjæresten min på nachspiel. Vi kom da i prat og hun fortalte om samlivsbrudd sitt, var lei seg, og på gråten. Jeg prøvde da å skjerme henne for de andre (slik at de ikke skulle se hun gråte) - og sa vi kunne prate på do. Hun var veldig lei seg, så jeg ga henne en trøsteklem. Hun tok da hendene sine under genseren min, og begynte å bevege de opp mot bhen min. Jeg tok strax bort hendene hennes, sa at jeg ikke var interessert i henne men kun ville trøste henne. Hun ble enda mer lei seg. Begynte å gråte mer og mente jeg tolket handlingene hennes feil, og overreagerte kun pga hun var lesbisk. I tillegg sa hun at hendene hennes havnet der kun pga jeg hadde en kort topp på meg. (Toppen rakk til like over buksekanten). 
Jeg ble sjokkert over hun mente jeg var "fordomsfull", og ba om undskyldning for dette. 

Når vi kom ut av badet forsøkte jeg å opptre normalt for henne. Smilte, lo, pratet, og danset. Jeg danset også med henne, og sa bla til henne at hun ikke måtte være lei seg. At hun var ung og fin, hadde god tid, og kom til å treffe en ny kjærest før eller siden. Jeg fortalte også at jeg før hadde vært ulykkelig i forhold, men at jeg endelig nå var lykkelig sammen med min nåværende (mannlige) kjærest! 

I ettertid av denne kvelden tenkte jeg mye på denne hendelsen. Jeg tenkte det ikke var greit at hun tok på meg under klærne. At det ikke var greit at hun mente jeg hadde fordommer. Og at det ikke var greit at hun skyldte på klærne mine for sine egne handlinger.
Jeg tok derfor litt avstand til henne, og forholdt meg kun profesjonelt til henne på jobb.

Ca 2 uker etter hadde vi fest for hele kontoret. Hun var også der. Jeg prøvde unngå henne for å slippe en ny "misforståelse", men hun var hele tiden nær meg. Satt seg arme meg, spurte om vi kunne prate alene. Men jeg bortforklare det hver gang.

Utover kvelden ble hun fullere og fullere, og virket som hun ble mer og mer irritert også. Spurte meg om jeg unngikk henne. Spurte om hvorfor jeg unngikk henne, og hvorfor jeg gjorde det når jeg hadde flørtet så mye med henne på det nachspielet..!

Jeg sa da klart fra at jeg hadde ikke flørtet med henne, men forsøkt å trøste henne. Men dette nektet hun å tro.
Jeg sa det igjeb og igjen, men hun nektet å høre etter eller å tro meg så jeg ble irritert og forlot.
Like etterpå ringte hun meg men jeg svarte ikke.
En annen kollega ringer meg da og sier at hun har sagt til flere at JEG har prøvd meg på henne, og at JEG har GNIDD UNDERLIVET MITT opp mot henne på det nachspielet og ved en annen anledning også!!

Da ble jeg skikkelig sint, dro tilbake og konfronterte henne. Hun ville igjen prate alene med meg, noe jeg nektet! Jeg sa vi kunne prate men at det skulle være vitner tilstede da! Hun Forsøkte å stryke meg på ryggen. Jeg ba henne IKKE røre meg, og var skikkelig sint og høylytt.
Jeg sa at den eneste forskjellen jeg har gjort mot henne, pga hun er jente, er at jeg ikke klapset til henne! Hadde en mannlig kollega gjort dette mot meg hadde jeg blitt akkurat like sint på han. Jeg sa jeg aldri kom til å bli mer venninne med henne, og jeg blokkerte henne da overalt..! 

Så kom sommeren, sommerferie, og avstand. Og nå er jeg tilbake på jobb..

Faren hennes jobber også her, på en annen avdeling. En man jeg var god venn med før. Men ila sommeren har han blokkert meg. Hun har også snakket med tillitsvalgt, og jeg hører via via at tillitsvalgt mener jeg har overreagert og ikke burde ha vært så høylytt mot denne unge usikre jenta. Jenta sier hun føler seg ekskludert av meg, og at jeg overser henne i kaffepausene o.l.

Og ja jeg overser henne ja! For meg er hun luft. Som har forpestet hele arbeidsmiljøet mitt!

Jeg hadde tenkt å "overse" at hun tafset på meg under klærne. Tenkt å være så "raus". Men når hun lyver og sier at jeg har prøvd meg på henne, og nærmest forsøkt å være utro mot min fantastiske kjærest, og i tillegg fått en tidligere venn av meg til å blokkere meg,  så blir jeg så sint! Og jeg er så sint! Hvor ille har det ikke vært det hun har sagt til faren sin for at han har valgt å blokkere meg. En fornuftig snill mann, som også var venn av meg!

Jeg vil ikke være den som snakker om dette til alle og enhver, men samtidig vil jeg jo fortelle MIN versjon. Og uten at jeg snakker min versjon så fremstår jo jeg som den bitcha som nærmest mobber denne unge jenta.. Og jeg er jo ikke en bitch. Jeg prøvde jo bare å trøste henne og skjerme henne, og så står jeg nå i dritt!!

Jeg har snakket med verneombudet før ferien, men saken er fortsatt betent for meg. Jeg mistrives på jobb, og blir uvell bare av å tenke på dette og hvor fort den fine arbeidshverdagen min har snudd!

Noen råd??! Kjenner jeg bare vil gråte av hele situasjonen, og absolutt ikke ha noe mer med det mennesket å gjøre!!! 

Anonymkode: 8655e...dce

[AnonymBruker]

Kikk etter ny jobb.

Det er dessverre eneste råd jeg har. 

Anonymkode: 1131b...667

[Nelja]

Jeg tror det lureste du gjør nå er å holde deg profesjonell, rolig og saklig. Ikke gå rundt og slarve, ikke krangle. Hold fast på sammenligningen din med dersom hun hadde vært en mannlig kollega. Det er ugrei oppførsel, og den er ikke noe mer greit fordi hun er dame. Hvis du blir konfrontert av tillitsvalgt ville jeg spurt h*n også, om de hadde ment dette dersom det var snakk om en mannlig kollega. Da ville jeg spurt hva passende reaksjon var når man blir befølt under klærne. 

[Lise1990]

Hvis det blir en én til én samtale med dere, hvor hun "legger alle kortene på bordet" om løgnene om at du angivelig gnikket underlivet ditt mot henne og at hun tok deg under klærne, ta lydopptak med mobilen.

[Blåjojo]

Ta kontakt med tillitsvalgt og personalavdelingen og få til et møte det dere får pratet ut. Det er ikke greit å ska gå å grue seg til å gå på jobb pga sånne rykter.

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (29 minutter siden):

Ta kontakt med tillitsvalgt og personalavdelingen og få til et møte det dere får pratet ut. Det er ikke greit å ska gå å grue seg til å gå på jobb pga sånne rykter.

Ja jeg har tenkt tanken, men vil overhode ikke snakke til henne eller være nær henne! Jeg synes det er ekkelt iom hun har trådd over mine grenser, og i tillegg er jeg så sint på henne så tror ikke det vil komme noe hensiktsmessig ut av en slik samtale..

Jeg klarer forholde meg profesjonelt mot henne, sender mail og oppgaver til henne. Saklig og høflig. Og mener det bør være nok..? 

Men når hun går å sier at hun føler seg ekskludert av meg, at jeg nærmet mobber henne, fryser hun ut, at jeg har kjeftet på henne, og at hun har fått meg blokkert(!) så tenker jeg hun sier en versjon som er mye mye verre enn det som faktisk er fakta, og det er DET som plager meg mest... At hun fremstiller meg som en person jeg ikke er, at hun kun forteller om sin opplevelse, fremstiller seg selv som offeret, og meg som bitcha.. 😕

Ts

Anonymkode: 8655e...dce

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja jeg har tenkt tanken, men vil overhode ikke snakke til henne eller være nær henne! Jeg synes det er ekkelt iom hun har trådd over mine grenser, og i tillegg er jeg så sint på henne så tror ikke det vil komme noe hensiktsmessig ut av en slik samtale..

Jeg klarer forholde meg profesjonelt mot henne, sender mail og oppgaver til henne. Saklig og høflig. Og mener det bør være nok..? 

Men når hun går å sier at hun føler seg ekskludert av meg, at jeg nærmet mobber henne, fryser hun ut, at jeg har kjeftet på henne, og at hun har fått meg blokkert(!) så tenker jeg hun sier en versjon som er mye mye verre enn det som faktisk er fakta, og det er DET som plager meg mest... At hun fremstiller meg som en person jeg ikke er, at hun kun forteller om sin opplevelse, fremstiller seg selv som offeret, og meg som bitcha.. 😕

 

Ts

Anonymkode: 8655e...dce

Det er nettopp derfor du bør ha den samtalen. Få det ut av systemet, samtidig som du forholder deg rolig og saklig. 

[AnonymBruker]

Kommer aldri noe godt ut av sånne samtaler. Denne jenta driver med manipulering, hersketeknikk og løgner. Hun er skikkelig råtten. Finn en du kan stole på, og be om å få snakke med verneombudet mens du har med deg den personen du stoler på sånn at du får fortalt din historie helt og fullt. Dette er helt uakseptabel oppførsel av den jenta så verneombudet må få vite det som har skjedd. Det kan bli ord mot ord, men du må bare stå på ditt. Viktig å ha støtte fra en du stoler på og er trygg på der du jobber. 

Anonymkode: 6c628...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kommer aldri noe godt ut av sånne samtaler. Denne jenta driver med manipulering, hersketeknikk og løgner. Hun er skikkelig råtten. Finn en du kan stole på, og be om å få snakke med verneombudet mens du har med deg den personen du stoler på sånn at du får fortalt din historie helt og fullt. Dette er helt uakseptabel oppførsel av den jenta så verneombudet må få vite det som har skjedd. Det kan bli ord mot ord, men du må bare stå på ditt. Viktig å ha støtte fra en du stoler på og er trygg på der du jobber. 

Anonymkode: 6c628...06b

Ja det er akkurat slit jeg både tenker og føler selv om henne! At hun skylder på at jeg hadde en kort topp på meg, og derfor var det liksom greit at hun tafset på meg under klærne- det blir som en voldtektmann som skylder på at offeret hadde på seg "for kort skjørt"...! (Veldig satt på spissen da). 

Å når hun nå fremstiller seg som offeret for at jeg nekter å sitte sammen med henne i lunchen eller småprat med henne (som jeg av og til kunne gjøre før bare for å være høflig) - Uten å nevne sammenhengen og årsaken - Det irriterer vettet av meg! 

Jeg har allerede snakket med verneombud og fortalt hele min versjon om det som skjedde. Jeg har også snakket med min aller nærmeste kollegavenninne om dette også.

Men jeg har ikke nevt noe mer om dette, da jeg tenkte det var best å ikke sladre for mye til for mange- for da ble det mer drama..

Men jeg lyst å prate med egen tillitsvalgt også, spesielt mtp at hun nå fremstiller meg som en mobber som ekskluderer henne, og at hul har sagt dette til både sil tillitsvalgt og faren sin. 

Men igjen lurer jeg på hva som er det beste..? Overse henne og situasjonen og vente til stormen blåser over av seg selv, eller ta tak i det og både snakke med egen tillitsvalgt og leder. Jeg er bare redd for å gjøre problemet større om jeg prater for mye om dette, men samtidig livredd for at hun skal prate om dette til flere uten at jeg får sagt mitt..!

Og det er her dillemaet mitt er: skal jeg snakke om dette, eller bare holde fred? Jeg er ca 15 år eldre enn henne, så jeg bør jo være "den voksne".. 

Ts

Anonymkode: 8655e...dce

[AnonymBruker]

Når du velger å ikke ta det opp med HR så viser du jo bare at hun kun ha rett for de andre. Hadde det vært ett problem for deg ville man jo involvert HR, siden du ikke gjør det kan det fort tolkes som at hun faktisk sier sannheten og du er syndebukken!

Anonymkode: cab04...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Rådløs ang situasjon på jobb

Jeg har skrevet her før, så mulig noen gjenkjenner meg, men nå trenger jeg noen konkrete råd da jeg føler meg både hjelpesløs og trist! 

Jeg jobber i et stort offentlig kontor og har mange kollegaer- både kvinner og menn. Har elsket både jobben og arbeidsmiljøet helt siden jeg startet, men nå føles alt helt motsatt og jeg har lyst til å gråte!

I vår var jeg og kjæresten min ute på byen og møtte noen kollegaer tilfeldig. Vi dro videre på nachspiel, og den ene kollegaen (som både er 15 år yngre enn meg og lesbisk) ble med hjem til kjæresten min på nachspiel. Vi kom da i prat og hun fortalte om samlivsbrudd sitt, var lei seg, og på gråten. Jeg prøvde da å skjerme henne for de andre (slik at de ikke skulle se hun gråte) - og sa vi kunne prate på do. Hun var veldig lei seg, så jeg ga henne en trøsteklem. Hun tok da hendene sine under genseren min, og begynte å bevege de opp mot bhen min. Jeg tok strax bort hendene hennes, sa at jeg ikke var interessert i henne men kun ville trøste henne. Hun ble enda mer lei seg. Begynte å gråte mer og mente jeg tolket handlingene hennes feil, og overreagerte kun pga hun var lesbisk. I tillegg sa hun at hendene hennes havnet der kun pga jeg hadde en kort topp på meg. (Toppen rakk til like over buksekanten). 
Jeg ble sjokkert over hun mente jeg var "fordomsfull", og ba om undskyldning for dette. 

Når vi kom ut av badet forsøkte jeg å opptre normalt for henne. Smilte, lo, pratet, og danset. Jeg danset også med henne, og sa bla til henne at hun ikke måtte være lei seg. At hun var ung og fin, hadde god tid, og kom til å treffe en ny kjærest før eller siden. Jeg fortalte også at jeg før hadde vært ulykkelig i forhold, men at jeg endelig nå var lykkelig sammen med min nåværende (mannlige) kjærest! 

I ettertid av denne kvelden tenkte jeg mye på denne hendelsen. Jeg tenkte det ikke var greit at hun tok på meg under klærne. At det ikke var greit at hun mente jeg hadde fordommer. Og at det ikke var greit at hun skyldte på klærne mine for sine egne handlinger.
Jeg tok derfor litt avstand til henne, og forholdt meg kun profesjonelt til henne på jobb.

Ca 2 uker etter hadde vi fest for hele kontoret. Hun var også der. Jeg prøvde unngå henne for å slippe en ny "misforståelse", men hun var hele tiden nær meg. Satt seg arme meg, spurte om vi kunne prate alene. Men jeg bortforklare det hver gang.

Utover kvelden ble hun fullere og fullere, og virket som hun ble mer og mer irritert også. Spurte meg om jeg unngikk henne. Spurte om hvorfor jeg unngikk henne, og hvorfor jeg gjorde det når jeg hadde flørtet så mye med henne på det nachspielet..!

Jeg sa da klart fra at jeg hadde ikke flørtet med henne, men forsøkt å trøste henne. Men dette nektet hun å tro.
Jeg sa det igjeb og igjen, men hun nektet å høre etter eller å tro meg så jeg ble irritert og forlot.
Like etterpå ringte hun meg men jeg svarte ikke.
En annen kollega ringer meg da og sier at hun har sagt til flere at JEG har prøvd meg på henne, og at JEG har GNIDD UNDERLIVET MITT opp mot henne på det nachspielet og ved en annen anledning også!!

Da ble jeg skikkelig sint, dro tilbake og konfronterte henne. Hun ville igjen prate alene med meg, noe jeg nektet! Jeg sa vi kunne prate men at det skulle være vitner tilstede da! Hun Forsøkte å stryke meg på ryggen. Jeg ba henne IKKE røre meg, og var skikkelig sint og høylytt.
Jeg sa at den eneste forskjellen jeg har gjort mot henne, pga hun er jente, er at jeg ikke klapset til henne! Hadde en mannlig kollega gjort dette mot meg hadde jeg blitt akkurat like sint på han. Jeg sa jeg aldri kom til å bli mer venninne med henne, og jeg blokkerte henne da overalt..! 

Så kom sommeren, sommerferie, og avstand. Og nå er jeg tilbake på jobb..

Faren hennes jobber også her, på en annen avdeling. En man jeg var god venn med før. Men ila sommeren har han blokkert meg. Hun har også snakket med tillitsvalgt, og jeg hører via via at tillitsvalgt mener jeg har overreagert og ikke burde ha vært så høylytt mot denne unge usikre jenta. Jenta sier hun føler seg ekskludert av meg, og at jeg overser henne i kaffepausene o.l.

Og ja jeg overser henne ja! For meg er hun luft. Som har forpestet hele arbeidsmiljøet mitt!

Jeg hadde tenkt å "overse" at hun tafset på meg under klærne. Tenkt å være så "raus". Men når hun lyver og sier at jeg har prøvd meg på henne, og nærmest forsøkt å være utro mot min fantastiske kjærest, og i tillegg fått en tidligere venn av meg til å blokkere meg,  så blir jeg så sint! Og jeg er så sint! Hvor ille har det ikke vært det hun har sagt til faren sin for at han har valgt å blokkere meg. En fornuftig snill mann, som også var venn av meg!

Jeg vil ikke være den som snakker om dette til alle og enhver, men samtidig vil jeg jo fortelle MIN versjon. Og uten at jeg snakker min versjon så fremstår jo jeg som den bitcha som nærmest mobber denne unge jenta.. Og jeg er jo ikke en bitch. Jeg prøvde jo bare å trøste henne og skjerme henne, og så står jeg nå i dritt!!

Jeg har snakket med verneombudet før ferien, men saken er fortsatt betent for meg. Jeg mistrives på jobb, og blir uvell bare av å tenke på dette og hvor fort den fine arbeidshverdagen min har snudd!

Noen råd??! Kjenner jeg bare vil gråte av hele situasjonen, og absolutt ikke ha noe mer med det mennesket å gjøre!!! 

Anonymkode: 8655e...dce

Be om meklingsmøte. Med arbeidsleder. Et du har først.  Og ber om tips.

Si at hendelsen skjedde utenfor jobben . Og at du syntes det er kjipt AG hendelsen blir dratt inn i jobben. Samt at du har sagt fra til henne at du ikke er interessert,  men at hun ikke respekterer det. Og iht det har hun påstått usannheter i ettertid om deg. Derfor tok du det foran alle sammen, så de skulle skjønne. At du er villig til å jobbe med henne , så lenge det er profesjonelt. Me. At det er vanskelig når hun ikke respekterer det. Og at du har måtte holde deg unna pga det.at du i fremtiden helst ser at det som skjer på privaten ikke dras inn på arbeidsplassen. Man klår ikke på kollegaer som ikke vil det. Og man lyver ikke om det etterpå.

Anonymkode: d5729...058

[AnonymBruker]

To ting:

- Hun virker ikke helt god. Støtter forslagene til de andre her.

- Jeg synes også at du overreagerte. Hun var full og såret og prøvde seg på deg, det var ikke noe du hadde tenkt å tenke på etter at du hadde avvist henne - jeg skjønner ikke helt hvorfor du begynte å unngå henne som om hun hadde ondskapsfullt forgrepet seg på deg. Tenker at du har gått og tenkt på det, spilt gjennom situasjonen, lagt nye/forsterkede følelser oppå minnet, og i hodet ditt gjort dette til en større ting enn det trengte å være. Hadde tenkt det samme om det var en mann.

Også noe rart å måtte insistere igjen og igjen og igjen på at du ikke flørtet med henne, det holder å si det to ganger og så riste litt på hodet og himle litt med øynene om hun insisterer en tredje gang. Så lar man det ligge og lar den litt rare personen få tenke det den vil.

Nå er det for seint å ta mitt "råd" da, skreiv dette for å gi deg og andre i lignende situasjoner i fremtiden et litt annet perspektiv.
Jeg er mest på din "side" her, men du har også bidratt til å skape situasjonen slik den er i dag.

Anonymkode: a5f50...869

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når du velger å ikke ta det opp med HR så viser du jo bare at hun kun ha rett for de andre. Hadde det vært ett problem for deg ville man jo involvert HR, siden du ikke gjør det kan det fort tolkes som at hun faktisk sier sannheten og du er syndebukken!

Anonymkode: cab04...5cb

Jeg har jo tatt det opp med verneombudet. Spørmålet er mer om jeg skal ta d videre..? 

Men ut fra tråden så blir jeg nok å kontakte egen tillitsvalgt når vedkommende er tilbake fra ferien sin. 

Anonymkode: 8655e...dce

[AnonymBruker]

Huff for en ufyselig ekkel jente, helt uten mangel på intimgrenser !!! Jeg hadde blitt rasende å bli utsatt for noe sånt. Hun må ha personlighetsforstyrrelser siden hun seksuelt trakkaserer deg og lyver om det.

Anonymkode: 974d5...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

To ting:

- Hun virker ikke helt god. Støtter forslagene til de andre her.

- Jeg synes også at du overreagerte. Hun var full og såret og prøvde seg på deg, det var ikke noe du hadde tenkt å tenke på etter at du hadde avvist henne - jeg skjønner ikke helt hvorfor du begynte å unngå henne som om hun hadde ondskapsfullt forgrepet seg på deg. Tenker at du har gått og tenkt på det, spilt gjennom situasjonen, lagt nye/forsterkede følelser oppå minnet, og i hodet ditt gjort dette til en større ting enn det trengte å være. Hadde tenkt det samme om det var en mann.

Også noe rart å måtte insistere igjen og igjen og igjen på at du ikke flørtet med henne, det holder å si det to ganger og så riste litt på hodet og himle litt med øynene om hun insisterer en tredje gang. Så lar man det ligge og lar den litt rare personen få tenke det den vil.

Nå er det for seint å ta mitt "råd" da, skreiv dette for å gi deg og andre i lignende situasjoner i fremtiden et litt annet perspektiv.
Jeg er mest på din "side" her, men du har også bidratt til å skape situasjonen slik den er i dag.

Anonymkode: a5f50...869

Ja jeg har nok bidratt til situasjonen mtp at jeg har reagert på at hennes handlinger.. Men jeg er faktisk ikke vant til at noen (verken menn eller kvinner) begynner å stryke meg opp under klærne om jeg gir den en vennskapelig trøsteklem om de er lei seg!! 

Mulig jeg har overreagert og tenkt mye på dette, men hun trådde over mine grenser og i tillegg lyver hun om dette og sier at det var JEG som prøvde meg på henne! 

Hun sier jo da at jeg i utgangspunktet prøvde å være utro mot kjæresten min, og det er kanskje det som gjør meg mest sint! 

Å når hun nå fremstiller meg som en mobber på arbeidsplassen så er dette så langt unna den personen jeg er at jeg blir helt matt!!! 

Jeg blir nok å ta dette opp med egen tillitsvalgt, og det var egentlig dette jeg ønsket svar på ifm tråden.. Så får jeg fortalt min side av saken både ang de hendelsene som har skjedd utenfor jobb, men også at hun snakker om meg i jobbsammenheng og fremstiller meg som en mobber.. Om jeg skal bli fremstilt som dette så skal de iallefall få vite hvorfor jeg ikke lenger småprater med henne lenger.. 

 

Anonymkode: 8655e...dce