Gruer meg voldsomt til ny jobb :(

[AnonymBruker]

Arbeidsgiver vet ikke at jeg har sosial angst. Det jeg gruer meg mest til er å møte alle på jobb, redd for å presentere meg selv foran alle. Får totalt jernteppe og mange synlige kroppslige reaksjoner i sånne situasjoner. Har tidligere blitt mobbet, men har klart å karre meg gjennom en utdannelse, og har kommet langt når det gjelder å takle sosiale situasjoner. Er så redd for at de skal synes jeg er rar, merkelig….og stygg! 

I mange tilfeller klarer jeg å «ta på meg en maske», men inni meg kan det være full storm. Jeg gjorde derfor et godt inntrykk på intervju, men jeg er redd jeg ikke kommer til å takle ansvaret som jobben krever. På studiet opplevde jeg for første gang 3 panikkanfall, og kan noen ganger kjenne at det bygger seg opp til et nytt et, men jeg klarer å roe meg ned mentalt. Er redd for at dette skal skje på jobben, jeg har trodd at min siste time har kommet flere ganger.

Jeg vil også påpeke at jeg er flink og har gjort det godt de siste årene, men jeg har gått over min egen grense når det gjelder stress, bekymringer og angstfylte situasjoner. Derfor tror jeg at dette har trigget panikkanfall.

Trenger bare noen støttende ord og en liten heiagjeng.

Anonymkode: aed2c...4a6

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå kjempefint. Se for deg når du har hilst på noen som er i nye i jobben. Fem minutter etter du har satt deg ned igjen så har du glemt hvordan vedkommende så ut og oppførte seg. Folk er ikke så opptatt av deg som du skulle tro, det er mye større i ditt eget hode enn i noen andres.  

Anonymkode: 6d8bf...78b

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme, og har nettopp startet i ny jobb. Jeg grudde meg også mest til det første møtet med kolleger - og til å presentere meg selv på personalmøtet. Det var så mye angst og uro dagene før jeg startet... det var fælt. Men det gikk bra, og det kommer det også til å gjøre for deg! For hva er det verste som kan skje? At du sier noe litt dumt, kanskje? Det gjorde helt sikkert jeg. Jeg hadde øvd inn det jeg skulle si, men var så stresset at jeg ikke klarte å holde meg til det. Men det er ikke krise. Vi gjør så godt vi kan. Jeg vet innerst inne at jeg forventer mer av meg selv enn det andre gjør. De fleste har nok med sine egne ting.

Jeg kjøpte inn min favorittsnacks som skulle være belønning etter første dag på jobb. Prøvde å se for meg den situasjonen  - første dag overstått, tilbake i godstolen med snacks og en serie - og glede meg til det i tillegg til å grue meg til arbeidsdagen. Høres kanskje tullete ut, men det hjalp å tenke at dette snart er over. For det er den første dagen som er verst, det var det i alle fall for meg.

Vær stolt over at du gjør dette - det er modig og sterkt å trosse angsten og kaste seg ut i det ukjente.

Lykke til  - jeg heier på deg! 

Anonymkode: 9fe24...97d