Dere som opplevde fødsel så traumatisk at dere aldri gjorde det/skal gjøre det igjen

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

What the actual fuck...! Mor er ikke verdt noen ting! 

Dette er helt syyyyyykt 

Anonymkode: 2ac5a...3b6

Det som er så sykt er at noe sånt aldri ville skjedd om det var en annen type operasjon. Men siden det er fødsel så "er det ikke så farlig med mor". Helt fuckings sykt

[Sprudlesann]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

 Kommer aldri til å stole på hverken jordmødre eller leger igjen. 

Anonymkode: 8e905...e7f

Skjønner jeg godt, etter en sånn opplevelse. Mangel på smertestillende i denne situasjonen burde vært en skandale. Og siden det var snakk om morkaken... her var det ikke snakk om babyen engang! Du skulle hatt rett på å nekte "helsehjelp" som kun hadde konsekvenser for DIN kropp inntil narkose og adekvat smertestillende var administrert. Er groteskt hva jordmødre og leger krever at kvinner skal finne seg i. 

Forsøkte de å bidra til å gjøre den emosjonelle skaden de påførte deg mindre ille for deg å leve med i ettertid? Unnskyldning, terapi og slikt? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner jeg grøsser bare av å høre om det. Anmeldte du for voldtekt? Helt vilt grovt at de holdt deg nede for bruk av tang(!!!) når det var tid for keisersnitt. Er du villig til å si hvor det var? kan det skje hvor som helst? Skrekkelig at du ble utsatt for dette. 

Anonymkode: c14e5...919

Nei, det kan man vel ikke gjøre?🤔 Føltes absolutt som ett overgrep ja, når alternativet var KS, uten å gi meg traumer for livet, og en ødelagt barseltid med barnet mitt. 

Tror ikke jeg vil si hvor det var, men var på ett av de største sykehusene her i landet.

Takk❤️

Anonymkode: 9b7b5...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Obstetrisk vold heter det og ja, det forekommer absolutt i Norge også. Verdens beste land å føde i, liksom.

Anonymkode: 1a83c...2fe

I Norge er man så jævla oppsatt på at alt skal skje "naturlig", at man skal være "urkvinne", og ungen SKAL komme ut av vagina, koste hva det koste vil. Det de ikke tenker på, er at det skjer "naturlig" over store deler av verden, med det resultat at fødsel er det farligste en kvinne kan gjøre i løpet av livet. For eksempel, er det kun i Norge man blir presset til å føde vaginalt i sete, alle andre europeiske land har KS som førstevalg - nettopp fordi den overveiende delen av forsøk på vaginale setefødsler ender i haste-KS. Så skal man helst ikke ha noe smertelindring og være "tøff". Jeg lurer på om menn hadde godtatt å måtte bli operert i buken uten smertelindring - det er jo "tøft" og "urmann". Mest sannsynlig ikke.

Anonymkode: 4be3f...9f0

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, det kan man vel ikke gjøre?🤔 Føltes absolutt som ett overgrep ja, når alternativet var KS, uten å gi meg traumer for livet, og en ødelagt barseltid med barnet mitt. 

Tror ikke jeg vil si hvor det var, men var på ett av de største sykehusene her i landet.

Takk❤️

Anonymkode: 9b7b5...983

Vet ikke om man kan/bør gjøre det. Håper jeg hadde vært i stand til å gjøre det hvis det hadde skjedd med meg, men fytti - må ha vært traumatisk og da er det ikke nødvendigvis mulig å sette seg i en så utsatt posisjon som å anmelde. I prinsippet kan man vel anmelde alt som oppleves som overgrep (men må vel være forberedt på at det henlegges). 

Anonymkode: c14e5...919

[AnonymBruker]

Jeg hadde en forjæv**ig fødsel, egentlig ingen spesielle komplikasjoner annet enn at det var smerter av en annen verden. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg visste at jeg kom til å glemme smertene og få lyst på flere barn når fødselen var over, men lovet meg selv at dette skal jeg aldri gjøre igjen 😛 men her sitter jeg ett år senere og er babysjuk igjen da, så det spørs om jeg skal holde løftet til meg selv 😛 

 

fan det er vondt å føde…. 🥲

Anonymkode: 5f0f5...e0c

[AnonymBruker]

Jeg hadde to planlagte keisersnitt etterpå, ellers hadde jeg ikke fått flere barn. Opplevelsen var så traumatisk at jeg fikk innvilget ks før jeg ble gravid med nummer to. 

Anonymkode: 03b20...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ja - i denne situasjonen var det mulig med keisersnitt. I stedet for keisersnitt valgte helsepersonell å holde en fødende kvinne nede for så å stappe instrumenter opp i vagina uten samtykke. Det er et overgrep. 

Anonymkode: c14e5...919

Overgrep, ja. Voldtekt, nei.

Anonymkode: 154f3...b21

[JegMotStrømmen]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg hadde en forjæv**ig fødsel, egentlig ingen spesielle komplikasjoner annet enn at det var smerter av en annen verden. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg visste at jeg kom til å glemme smertene og få lyst på flere barn når fødselen var over, men lovet meg selv at dette skal jeg aldri gjøre igjen 😛 men her sitter jeg ett år senere og er babysjuk igjen da, så det spørs om jeg skal holde løftet til meg selv 😛 

 

fan det er vondt å føde…. 🥲

Anonymkode: 5f0f5...e0c

Ja, det er ekstremt vondt. Min første tok 28 timer, de siste timene var jeg inn og ut av bevissthet på grunn av smerter. Barnet var stort og satt fast. Ble tatt med tang da fosterlyden ble dårlig. Var ganske overbevist om at jeg ikke ønsket flere. Men min to neste fødsler gikk lekende lett. Håper du opplever det samme, om du skulle bestemme deg for en til  

Men må si at jeg føler meg heldig når jeg leser alle disse skrekkopplevelsene, det som beskrives er jo ren tortur. Greit at en fødsel kjennes, men alle disse feilvurderingene, panikken, lite støtte og hensyn til mor oppi dette. Det er tross alt mor som gjør den viktigste jobben, de andre på fødestua er bare hjelperne hennes, og burde derfor ha gjort sitt aller aller beste for å trygge mor og gi henne en så god fødselsopplevelse som mulig. 

[AnonymBruker]

Helt grusomt å lese disse historiene! Noen burde sendt denne tråden til Wolfgang Wee som presterte å si i sin podcast (da Harald Eia var gjest) at norske kvinner av i dag bare er mye mer sutrete og sytete, og at barselopprøret er grunnløst. 

Anonymkode: 1c7e3...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2022 den 20.44):

Jeg gjør det aldri igjen. Åpningsriene var helt overkommelige, pressriene også, helt til de innså at barnet ikke kom ut lett. Stjernekikker. Husker bare det som ren tortur, de brukte tang og vakum mot min vilje, jeg ble holdt nede mens de holdte på. Aldri opplevd noe så grusomt. De holdte på i det som føltes som en evighet, før de til slutt gav beskjed om KS. Jeg trodde ikke de skulle bedøve meg engang da jeg kjente de vasket magen og gjorde seg klar til å ta KS. Så ble det bare svart. 

Det var det mest grusomme å oppleve, jeg våknet opp etterpå alene før det kom noen å så til meg. Hadde så vondt at jeg ikke klarte å bevege meg. 

Var så traumatisert at jeg ikke ville se verken babyen eller mannen min. Jeg klarte ikke se babyen på mange timer, gråt og nektet. Fødselsdepresjon ble det. 

Jeg kommer ikke til å få flere barn, kan ikke utsette meg for noe slikt igjen. 

Elsker selvfølgelig barnet mitt i dag, 6 år senere, men tok meg lang tid å bli glad i det. 

 

Anonymkode: 9b7b5...983

Jeg har desverre akkurat samme erfaring som deg... Helt forferdelig💔

Anonymkode: b380d...792

[AnonymBruker]

Var innlagt fra uke 32. Igangsatt uke 36 grunnet alvorlig preeclamsia og svangerskapsdiabetes. 
Fikk ballong, 16 modningstabletter, dobbel ballong, deretter var det tre leger som holdt meg fast mens de tvang seg på for å ta vannet. Siden ungen var balloterende så fikk hun navlesnoren 5x rundt halsen. Ble født prematur og svært dysmatur. 
Fikk så 3 runder med drypp (flergangsoperert (6x) i livmor fra før) så gikk fra 2 cm til å føde ett livløst barn som måtte gjennopplives, navlesnoren røk når ungen kom ut, alt revna der nede og morkaken satt fast. 
Igangsettelsen tok 6 dager. Ble også tøyd mot min vilje 3x i døgnet. Flere av gangen lå jeg å gråt andre ganger holdt de meg fast. 
 

Barnet var også svært sykt så hele første leveår dreide seg om gråt, pleiepenger og sykehusinnleggelser. 
 

Fikk alvorlig fødselsdepresjon med psykose grunnet søvnmangel. 

Tok ett år før jeg begynte bonde med barnet. Både far og jeg var hjemme i ett år.

Vi klagde på fødsel og fikk medhold. 
Fikk også skriftlig fra fødselsoverlege På Ullevål at han personlig skulle følge opp ett eventuelt nytt svangerskap personlig og forløse med keisersnitt. 
 

Aldri igjen! 

Anonymkode: d4081...938

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Overgrep, ja. Voldtekt, nei.

Anonymkode: 154f3...b21

Hvorfor ikke? Føre noe (hender, instrumenter, whatever) opp i vagina på en kvinne mens hun holdes nede/motsetter seg - if it quacks  like a duck... Og for å tilfredsstille sine egne følelser om at vaginal forløsning er best, når andre alternativer (keisersnitt) finnes... Avskyelig praksis, og bør absolutt kunne betegnes som voldtekt, ja. 

Anonymkode: c14e5...919

[mo1234]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Var innlagt fra uke 32. Igangsatt uke 36 grunnet alvorlig preeclamsia og svangerskapsdiabetes. 
Fikk ballong, 16 modningstabletter, dobbel ballong, deretter var det tre leger som holdt meg fast mens de tvang seg på for å ta vannet. Siden ungen var balloterende så fikk hun navlesnoren 5x rundt halsen. Ble født prematur og svært dysmatur. 
Fikk så 3 runder med drypp (flergangsoperert (6x) i livmor fra før) så gikk fra 2 cm til å føde ett livløst barn som måtte gjennopplives, navlesnoren røk når ungen kom ut, alt revna der nede og morkaken satt fast. 
Igangsettelsen tok 6 dager. Ble også tøyd mot min vilje 3x i døgnet. Flere av gangen lå jeg å gråt andre ganger holdt de meg fast. 
 

Barnet var også svært sykt så hele første leveår dreide seg om gråt, pleiepenger og sykehusinnleggelser. 
 

Fikk alvorlig fødselsdepresjon med psykose grunnet søvnmangel. 

Tok ett år før jeg begynte bonde med barnet. Både far og jeg var hjemme i ett år.

Vi klagde på fødsel og fikk medhold. 
Fikk også skriftlig fra fødselsoverlege På Ullevål at han personlig skulle følge opp ett eventuelt nytt svangerskap personlig og forløse med keisersnitt. 
 

Aldri igjen! 

Anonymkode: d4081...938

Uff, det høres traumatisk ut. Hvordan går det med barnet nå?

Endret 11. august 2022 av mo1234

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (På 11.8.2022 den 18.25):

Uff, det høres traumatisk ut. Hvordan går det med barnet nå?

Det går heldigvis bra ☺️
Hun ble til slutt operert når hun var litt over året. 
 

Vi kom styrket ut av alt til slutt men ble med ene barnet ❤️

Anonymkode: d4081...938

[AnonymBruker]

For min del var det ingenting positivt med opplevelsen. Jeg tok meg av babyen kun pga pliktfølelse det første året. Jeg var livredd for å være skyld i at babyen døde, men jeg håpte den skulle dø av seg selv slik at jeg kunne få sove og at livet skulle gå tilbake til normalen. Hadde en del helseproblemer og mannen min ble deprimert på samme tid. Han kunne plutselig "klikke", og han taklet ikke at babyen gråt.

Er glad i barnet nå. Men det er mer en "bli kjent med" glad i, enn denne magiske morsfølelsen som folk visstnok får. 

Anonymkode: bca8d...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For min del var det ingenting positivt med opplevelsen. Jeg tok meg av babyen kun pga pliktfølelse det første året. Jeg var livredd for å være skyld i at babyen døde, men jeg håpte den skulle dø av seg selv slik at jeg kunne få sove og at livet skulle gå tilbake til normalen. Hadde en del helseproblemer og mannen min ble deprimert på samme tid. Han kunne plutselig "klikke", og han taklet ikke at babyen gråt.

Er glad i barnet nå. Men det er mer en "bli kjent med" glad i, enn denne magiske morsfølelsen som folk visstnok får. 

Anonymkode: bca8d...4d5

Hoppet visst over fødselen min ser jeg. Men får fremdeles flashbacks om jeg tenker for mye på den. Så vil ikke beskrive den, men det var ikke bare den alene som gjør at det ikke blir flere.

Frister ikke å gjennta for å si det så.

Anonymkode: bca8d...4d5