Dere som opplevde fødsel så traumatisk at dere aldri gjorde det/skal gjøre det igjen

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei jeg gjør det aldri mer. Nå har jeg riktignok mer enn èn, ønsket meg alltid flere barn så jeg er glad for at min siste fødsel ikke var min første. 
 

Jeg liker ikke spesielt å gå gravid, men det var et helt greit svangerskap, men ungen kom jo nesten 2 uker på overtid. Riene kom veldig raskt opp i full styrke, faktisk så raskt og heftig at jeg fikk et eller annet sprøyta inn i kanylen for å roe ned riene. Det var vanvittig deilig! Det tok vel i underkant av en time fra vi kom på sykehuset til at han skulle presses ut, og jeg tenkte bare ja takk jesus Kristus nå er jeg snart ferdig og man kan tenke at jøss så heldig hun er som føder så raskt. Men så feil kan man ta. 
Ungen satt fast med skulderen i symfusebenet mitt, altså «skulderdystoci». Jeg er litt usikker på alt som skjedde her, annet enn at rommet fylte seg med barnepleiere og diverse, samt tre jordmødre. Hun ene så på meg å sa «nå er det kritisk, nå skal vi gjøre noe og du må ikke bli redd» - oook .. Mens to av dem «holder meg nede» så knekkes rett og slett ungen ut av underlivet mitt. For å si det sånn, jeg så jesus Kristus i egne høye person mens jeg brølte og brølte og brølte, og jeg bare klarte ikke å slutte å skrike, jeg skrek lenge etter at ungen var ute - som forresten er beskrevet som «et blått og livløst barn» i epikrisen. Ikke fikk jeg se ungen heller, de forsøkte å få han til å puste, men løp raskt til intensiven. 
 

Ungen er 16 mnd nå den altså og det gikk veldig fint. Men jeg er traumatisert for livet. Kjenner meg igjen i det en over her skrev om ikke å tørre å ha sex, tross prevensjon. Det er min største skrekk å skulle føde igjen. 

Anonymkode: 3dd9e...12a

"Nå må du ikke bli redd" og så brakk de faktisk et bein på deg? Fy faen så barbarisk. Det må jo ha vært ren tortur. ❤️

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke fått flere barn om ikke jeg fikk lovnad om ks ved neste svangerskap. Var klar til abort på nr 2, men fikk 3 barn til sammen før jeg steriliserte meg. 

Anonymkode: 876a1...77e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gjør det aldri igjen. Åpningsriene var helt overkommelige, pressriene også, helt til de innså at barnet ikke kom ut lett. Stjernekikker. Husker bare det som ren tortur, de brukte tang og vakum mot min vilje, jeg ble holdt nede mens de holdte på. Aldri opplevd noe så grusomt. De holdte på i det som føltes som en evighet, før de til slutt gav beskjed om KS. Jeg trodde ikke de skulle bedøve meg engang da jeg kjente de vasket magen og gjorde seg klar til å ta KS. Så ble det bare svart. 

Det var det mest grusomme å oppleve, jeg våknet opp etterpå alene før det kom noen å så til meg. Hadde så vondt at jeg ikke klarte å bevege meg. 

Var så traumatisert at jeg ikke ville se verken babyen eller mannen min. Jeg klarte ikke se babyen på mange timer, gråt og nektet. Fødselsdepresjon ble det. 

Jeg kommer ikke til å få flere barn, kan ikke utsette meg for noe slikt igjen. 

Elsker selvfølgelig barnet mitt i dag, 6 år senere, men tok meg lang tid å bli glad i det. 

 

Anonymkode: 9b7b5...983

Det der er obstetrisk vold! 

Anonymkode: 1a83c...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja - i denne situasjonen var det mulig med keisersnitt. I stedet for keisersnitt valgte helsepersonell å holde en fødende kvinne nede for så å stappe instrumenter opp i vagina uten samtykke. Det er et overgrep. 

Anonymkode: c14e5...919

Obstetrisk vold heter det og ja, det forekommer absolutt i Norge også. Verdens beste land å føde i, liksom.

Anonymkode: 1a83c...2fe

[AnonymBruker]

Var helt traumatisert etter første fødsel - i den forstand at slik smerte eller lack av kontroll tror jeg hverken jeg eller andre kvinner av min generasjon har opplevd. 
Ble gravid igjen, men grudde Meg til ny fødsel fra dag 1😩 fødsel nr 2 gikk bedre fordi den var veldig rask, men skal ALDRI føde igjen og det er jeg så glad for! Ser jeg gravide tenker jeg faktisk ; heldige meg som slipper å gjennom det der!

Anonymkode: 81b32...491

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Obstetrisk vold heter det og ja, det forekommer absolutt i Norge også. Verdens beste land å føde i, liksom.

Anonymkode: 1a83c...2fe

Verdens beste land å føde i... fordi mors psykiske helse og mange typer fysiske skader ikke regnes med. 

Anonymkode: c14e5...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Verdens beste land å føde i... fordi mors psykiske helse og mange typer fysiske skader ikke regnes med. 

Anonymkode: c14e5...919

Stemmer det Så lenge babyen overlever spiller ingenting annet noen rolle. Og ja, det er selvsagt aller viktigst, men det er ganske mye lidelse og kostnader knyttet til når mor blir skadet fysisk og psykisk. 

Anonymkode: 1a83c...2fe

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Stemmer det Så lenge babyen overlever spiller ingenting annet noen rolle. Og ja, det er selvsagt aller viktigst, men det er ganske mye lidelse og kostnader knyttet til når mor blir skadet fysisk og psykisk. 

Anonymkode: 1a83c...2fe

Tror mange fedre også kan bli traumatisert av noe sånt, spesielt der det står om liv for mor og barn. Men fedrene blir ofte glemt, tror jeg. 

Anonymkode: 5ca13...10c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Verdens beste land å føde i... fordi mors psykiske helse og mange typer fysiske skader ikke regnes med. 

Anonymkode: c14e5...919

Dette!!!!!

Anonymkode: d1c4d...225

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Tror mange fedre også kan bli traumatisert av noe sånt, spesielt der det står om liv for mor og barn. Men fedrene blir ofte glemt, tror jeg. 

Anonymkode: 5ca13...10c

Ja, Herremin. Jeg leste nettopp en artikkel med en kvinne som gjennomgikk keisersnitt uten bedøvelse

Og mannen stod og så på at kvinnen ble knivstukket, mens hun var beltet fast, og kunne ikke gjøre noe annet enn å trøste kjæresten som skrek intenst.

Og så presterte idioten av en lege å si at han måtte bli litt tøffere neste gang 🙃

Fysj, det hadde han aldri sagt om han selv hadde sett sine nærmeste bli kuttet opp uten bedøvelse. Det er jo faktisk ren tortur.

[Silva Pluvialis]

 

"Keisersnitt uten bedøvelse

 

Legen hadde ikke tid til å vente på at bedøvelsen skulle virke, og skar opp magen på den 24 år gamle kvinnen.

- Jeg skrek og skrek, sier kvinnen til Östersundsposten.

Det var i sommer at 24-åringen kom til Östersunds sykehus for å føde. Fødselen ikke kom igang, og kvinnen fikk bedøvelse. Men fødselslegen kunne ikke vente på at bedøvelsen skulle virke, og besluttet seg for å utføre keisersnitt.

- Narkoselegen ba ham vente, ettersom det tar en liten stund før bedøvelsen virker, sier kvinnen.

Men advarselen hadde ingen verdi. I stedet sa legen:

- Nå begynner jeg.

Hele operasjonen ble gjennomført uten bedøvelse. Kvinnen fikk heller ikke smertestillende, da legen mente det kunne påvirke barnet.

Barnets far var til stede under fødselen. Legen skal ha sagt til ham at han måtte være sterkere neste gang. Den 24 år gamle kvinnen hevder at hun aldri har fått noen forklaring på hvorfor legen gjennomførte keisersnittet uten å vente til bedøvelsen virket."
https://www.nettavisen.no/artikkel/keisersnitt-uten-bedovelse/s/12-95-486560

 

Sverige - i 2005! Sykt, for det er ikke lenge siden engang.

 

[AnonymBruker]

Jeg fikk så alvorlige bekkenleddsmerter at jeg satt i rullestol i svangerskapet. Flere år etter fødselen klarer fortsatt ikke gå uten krykker. Jeg var aktiv, trente og gikk masse på lange fjellturer, teltet osv. før jeg ble gravid, og livet er nå totalt forandret. En stor sorg. Tør ikke få flere barn i frykt for ytterligere forverring av bekkenet.

Anonymkode: 2a2c5...590

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (7 minutter siden):

 

"Keisersnitt uten bedøvelse

 

Legen hadde ikke tid til å vente på at bedøvelsen skulle virke, og skar opp magen på den 24 år gamle kvinnen.

- Jeg skrek og skrek, sier kvinnen til Östersundsposten.

Det var i sommer at 24-åringen kom til Östersunds sykehus for å føde. Fødselen ikke kom igang, og kvinnen fikk bedøvelse. Men fødselslegen kunne ikke vente på at bedøvelsen skulle virke, og besluttet seg for å utføre keisersnitt.

- Narkoselegen ba ham vente, ettersom det tar en liten stund før bedøvelsen virker, sier kvinnen.

Men advarselen hadde ingen verdi. I stedet sa legen:

- Nå begynner jeg.

Hele operasjonen ble gjennomført uten bedøvelse. Kvinnen fikk heller ikke smertestillende, da legen mente det kunne påvirke barnet.

Barnets far var til stede under fødselen. Legen skal ha sagt til ham at han måtte være sterkere neste gang. Den 24 år gamle kvinnen hevder at hun aldri har fått noen forklaring på hvorfor legen gjennomførte keisersnittet uten å vente til bedøvelsen virket."
https://www.nettavisen.no/artikkel/keisersnitt-uten-bedovelse/s/12-95-486560

 

Sverige - i 2005! Sykt, for det er ikke lenge siden engang.

 

What the actual fuck...! Mor er ikke verdt noen ting! 

Dette er helt syyyyyykt 

Anonymkode: 2ac5a...3b6

[AnonymBruker]

Morkaken satt fast og jeg mistet mye blod. MYE blod, og jeg ble fortalt at det var ikke sikkert jeg kom til å overleve.
Og siden den satt fast så prøvde de å dra den ut. Etter en stund spurte de om jeg ville ha narkose så de kunne få den ut uten å utsette meg for mer smerte enn nødvendig, og jeg sa ja. Likevel, kom det person etter person som trodde DE kunne få den ut. Jeg sa nei, jeg ropte nei, jeg skrek NEI. Likevel sa de at de kunne klare det. Jeg tryglet og gråt om at vær så snill, kunne de stoppe å dra i den,  vær så snill, gi meg narkose. Men ingen hørte på meg, fordi DE var flinke nok til å kunne klare det. Det visste de. Etter å ha dratt i en time, mens jeg var nær ved å besvime av blodtap og smerte, så innrømmet de at nei, kanskje den narkosen var det beste. 

Jeg har fortsatt mareritt. Jeg nekter også å tro at det var fødselen som gjorde at jeg revnet, men alle armene de dyttet inni meg. Kommer aldri til å stole på hverken jordmødre eller leger igjen. 

Anonymkode: 8e905...e7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Morkaken satt fast og jeg mistet mye blod. MYE blod, og jeg ble fortalt at det var ikke sikkert jeg kom til å overleve.
Og siden den satt fast så prøvde de å dra den ut. Etter en stund spurte de om jeg ville ha narkose så de kunne få den ut uten å utsette meg for mer smerte enn nødvendig, og jeg sa ja. Likevel, kom det person etter person som trodde DE kunne få den ut. Jeg sa nei, jeg ropte nei, jeg skrek NEI. Likevel sa de at de kunne klare det. Jeg tryglet og gråt om at vær så snill, kunne de stoppe å dra i den,  vær så snill, gi meg narkose. Men ingen hørte på meg, fordi DE var flinke nok til å kunne klare det. Det visste de. Etter å ha dratt i en time, mens jeg var nær ved å besvime av blodtap og smerte, så innrømmet de at nei, kanskje den narkosen var det beste. 

Jeg har fortsatt mareritt. Jeg nekter også å tro at det var fødselen som gjorde at jeg revnet, men alle armene de dyttet inni meg. Kommer aldri til å stole på hverken jordmødre eller leger igjen. 

Anonymkode: 8e905...e7f

Livsfarlig arroganse. Huff, så grusomt

Anonymkode: 1a83c...2fe

[AnonymBruker]

Hvorfor er ikke dette en del av barselopprøret? Disse opplevelsene burde komme fram i lyset!!

Anonymkode: a0d87...6ba

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

What the actual fuck...! Mor er ikke verdt noen ting! 

Dette er helt syyyyyykt 

Anonymkode: 2ac5a...3b6

Ja, helt sykt. Legen burde vært dømt til fengsel for tortur og mistet autorisasjonen for all evig tid. 

[AnonymBruker]

Så mye grusomt vi kvinner opplever noen ganger i forbindelse med fødsler! 

Anonymkode: 8e243...248

[AnonymBruker]

Fødselen var egentlig ganske fin veldig lenge, selv om det var mye ekstra styr fordi babyen var ganske stresset allerede da vi kom inn for sjekk. Mye overvåkningsutstyr og blodprøver fra hodet til babyen gjennom hele forløpet. Det gikk altså helt fint frem til babyen satte seg fast helt på slutten, og smertene fra timene før alt gikk skeis har jeg faktisk glemt. Etter å ha presset i flere timer innså de at de hadde vurdert feil, men det gikk raskere å få han ut "riktig vei" enn med keisersnitt og det hele endte med at tre personer holdt meg nede, to personer trykket hardt på magen min for å dytte babyen nedover og legen dro han ut med armene sine. Det som har satt den verste støkken er likevel at jeg kunne nå trallen med gjenopplivingsutstyr fra der jeg lå. Den slo jeg armen inn i når jeg prøvde å fekte meg unna de som holdt meg nede.

Anonymkode: 3a021...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg fikk så alvorlige bekkenleddsmerter at jeg satt i rullestol i svangerskapet. Flere år etter fødselen klarer fortsatt ikke gå uten krykker. Jeg var aktiv, trente og gikk masse på lange fjellturer, teltet osv. før jeg ble gravid, og livet er nå totalt forandret. En stor sorg. Tør ikke få flere barn i frykt for ytterligere forverring av bekkenet.

Anonymkode: 2a2c5...590

Har du vært å tatt MR? Anbefaler virkelig at du får dette utredet skikkelig! Det samme skjedde meg, viste seg å være underliggende sykdom, ikke bekkenløsning som alle sa det var 🙂

Anonymkode: c3f69...718