Dere som opplevde fødsel så traumatisk at dere aldri gjorde det/skal gjøre det igjen

[AnonymBruker]

Hva opplevde dere? 

"Det er verdt det" og man "får jo den beste premien på slutten" og bla bla bla. 

Men, her har dere i alle fall én som ikke syntes at det var verdt det. Elsker barnet mitt, men hadde aldri utsatt meg for fødsel igjen om jeg visste hva det skulle innebære. Glad for at hun er her, men ingen "premie" kunne bøte på opplevelsen. 

Anonymkode: 2ac5a...3b6

[AnonymBruker]

Følte heller aldri på "premien" eller adrenalinet. Var kun ren tortur.

Anonymkode: ef987...f97

[AnonymBruker]

Eneste som gjør at jeg kan gjøre det igjen, er løftene jeg har fått om at det aldri skal skje på samme måte igjen. 

Anonymkode: 38e86...4e6

[AnonymBruker]

Jeg fikk hjelp hos dps til å behandle traumene. For meg var det ikke fødselen, men hva jeg ble utsatt for etterpå på barsel (fikk beklagelse, og de på dps mente behandlingen jeg fikk var direkte utløsende for kraftig fødselsdepresjon). Jeg ble "mobbet", latterliggjort, ignorert, hånet, i en utrolig sårbar situasjon.

Anonymkode: 0abf6...598

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk hjelp hos dps til å behandle traumene. For meg var det ikke fødselen, men hva jeg ble utsatt for etterpå på barsel (fikk beklagelse, og de på dps mente behandlingen jeg fikk var direkte utløsende for kraftig fødselsdepresjon). Jeg ble "mobbet", latterliggjort, ignorert, hånet, i en utrolig sårbar situasjon.

Anonymkode: 0abf6...598

Har du noen konkrete hendelser du kan vise til? Ikke at jeg ikke tror deg, men ganske sykt om pleierne faktisk har oppført seg skikkelig dritt mot deg. 

Har selv jobbet på sykehus (ikke barsel), og opplevd at ansatte kan mene og si mye som faktisk går utover en uskyldig pasient som ikke blir hørt.

Anonymkode: df59f...72a

[AnonymBruker]

For meg var det totalsum av graviditet og fødsler som gjør at jeg ikke ønsker å gjennomgå det igjen.

Første graviditet var jeg kvalm halve tiden, og fikk deretter bekkenløsning. Fødselen var tung, vond og førte til blodtap. Barseltiden var slitsom, med en sliten kropp og en tung baby som krevde kroppskontakt, melk ofte og fikk kolikk. 

Andre graviditet ble kvalmen mye verre. Medisin hjalp mot spyinga, men jeg var fremdeles kvalm og trøtt de to første trimestrene. Bekkenløsning kom tidligere, og ble verre. I tillegg var jeg mye syk pga barn i barnehage. Til slutt ble jeg veldig syk, og måtte ha akutt keisersnitt uten at jeg kunne få skikkelig informasjon på forhånd. Deretter måtte jeg og baby på hver vår intensiv i noen dager, der baby bare fikk komme på dagsbesøk til meg. Etter noen dager fikk jeg flytte til nyfødtintensiven, og det var hyggelig. I barseltiden måtte jeg sjonglere å ta meg av en prematur baby med spisevansker og en storebror som var redd jeg skulle bli borte igjen.

 

To barn får være nok!

Anonymkode: ba8da...2d8

[AnonymBruker]

Gjør det ALDRI igjen. Ungen er 4 år og panikken for å bli gravid er like sterk som dagen etter fødsel. 

Hadde et 100% perfekt svangerskap uten én plage. Åpningsriene var helt overkommelige og jeg pustet meg fint igjennom dem. Men fra jeg begynte og til ungen var et år var et FULLSTENDIG helvete fra A til Å. Aldri, aldri, aldri, aldri mer. ALDRI. Har time til sterilisering før jul, og gleder meg enormt til å kunne slappe av og nyte sex uten denne totale angsten for nytt svangerskap (og ny fødsel).

Anonymkode: c1709...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gjør det ALDRI igjen. Ungen er 4 år og panikken for å bli gravid er like sterk som dagen etter fødsel. 

Hadde et 100% perfekt svangerskap uten én plage. Åpningsriene var helt overkommelige og jeg pustet meg fint igjennom dem. Men fra jeg begynte og til ungen var et år var et FULLSTENDIG helvete fra A til Å. Aldri, aldri, aldri, aldri mer. ALDRI. Har time til sterilisering før jul, og gleder meg enormt til å kunne slappe av og nyte sex uten denne totale angsten for nytt svangerskap (og ny fødsel).

Anonymkode: c1709...4bb

Hva skjedde? ❤️

Anonymkode: 9bde7...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Gjør det ALDRI igjen. Ungen er 4 år og panikken for å bli gravid er like sterk som dagen etter fødsel. 

Hadde et 100% perfekt svangerskap uten én plage. Åpningsriene var helt overkommelige og jeg pustet meg fint igjennom dem. Men fra jeg begynte og til ungen var et år var et FULLSTENDIG helvete fra A til Å. Aldri, aldri, aldri, aldri mer. ALDRI. Har time til sterilisering før jul, og gleder meg enormt til å kunne slappe av og nyte sex uten denne totale angsten for nytt svangerskap (og ny fødsel).

Anonymkode: c1709...4bb

* begynte og presse

Anonymkode: c1709...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gjør det ALDRI igjen. Ungen er 4 år og panikken for å bli gravid er like sterk som dagen etter fødsel. 

Hadde et 100% perfekt svangerskap uten én plage. Åpningsriene var helt overkommelige og jeg pustet meg fint igjennom dem. Men fra jeg begynte og til ungen var et år var et FULLSTENDIG helvete fra A til Å. Aldri, aldri, aldri, aldri mer. ALDRI. Har time til sterilisering før jul, og gleder meg enormt til å kunne slappe av og nyte sex uten denne totale angsten for nytt svangerskap (og ny fødsel).

Anonymkode: c1709...4bb

Åh, samme her. Svangerskapet var helt fint, kunne gjort det mange mange ganger, det var bortimot null stress. Men fra fødsel og frem til 1 år ja, huff...😫

Anonymkode: 1a83c...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva skjedde? ❤️

Anonymkode: 9bde7...b3d

Presset i tre timer uten at noe skjedde. Lege kom, klipp, vakuum (uten bedøvelse, kjente ALT), ungen ble dratt ut livløs og blå, førstehjelp på ungen mens de styrte med morkaka. Credes på meg og en arm oppi hyttaheiti for å få ut morkaka - sinnsykt smertefullt. Ungen kom seg heldigvis. Stort blodtap, akutt operasjon, to dager på intensiv hvor de nektet å gi meg transfusjon på tross av stort blodtap og at jeg besvimte av å sette meg opp. Kom omsider en fornuftig lege som gav 2 liter blod inn, så jeg kom meg opp. Sinnsyke smerter i underlivet, en baby som hylte 20 timer i døgnet, ammeproblemer - åpne sår på puppene og brystvortene så ut som kjøttkaker = syke smerter ved hver amming og amming hver time. Store underlivssmerter, svimmelhet og besvimelser pga blodtap, store smerter ved amming - samt en baby som skulle ammes hver time og bæres utenom. 

Jeg VET at alle mine komplikasjoner er sjeldne og at jeg hadde maks uflaks som fikk alle - men likevel. Det var ikke verdt det. Jeg også elsker ungen min, men hadde aldri gjort det hadde jeg visst. Aldri, aldri, aldri, ALDRI igjen. Gleder meg som et barn til sterilisering og kunne slappe av igjen. P.d.d. Klarer jeg knapt ha sex pga panikk for nytt svangerskap (tross prevensjon). 

Anonymkode: c1709...4bb

[mo1234]

Har angret veldig på en abort jeg tok for 2 år siden. Men ser at det kan være beintøft med fødsel og barseltid også.

Endret 9. august 2022 av mo1234

[AnonymBruker]

Jeg gjør det aldri igjen. Åpningsriene var helt overkommelige, pressriene også, helt til de innså at barnet ikke kom ut lett. Stjernekikker. Husker bare det som ren tortur, de brukte tang og vakum mot min vilje, jeg ble holdt nede mens de holdte på. Aldri opplevd noe så grusomt. De holdte på i det som føltes som en evighet, før de til slutt gav beskjed om KS. Jeg trodde ikke de skulle bedøve meg engang da jeg kjente de vasket magen og gjorde seg klar til å ta KS. Så ble det bare svart. 

Det var det mest grusomme å oppleve, jeg våknet opp etterpå alene før det kom noen å så til meg. Hadde så vondt at jeg ikke klarte å bevege meg. 

Var så traumatisert at jeg ikke ville se verken babyen eller mannen min. Jeg klarte ikke se babyen på mange timer, gråt og nektet. Fødselsdepresjon ble det. 

Jeg kommer ikke til å få flere barn, kan ikke utsette meg for noe slikt igjen. 

Elsker selvfølgelig barnet mitt i dag, 6 år senere, men tok meg lang tid å bli glad i det. 

 

Anonymkode: 9b7b5...983

[AnonymBruker]

Nei jeg gjør det aldri mer. Nå har jeg riktignok mer enn èn, ønsket meg alltid flere barn så jeg er glad for at min siste fødsel ikke var min første. 
 

Jeg liker ikke spesielt å gå gravid, men det var et helt greit svangerskap, men ungen kom jo nesten 2 uker på overtid. Riene kom veldig raskt opp i full styrke, faktisk så raskt og heftig at jeg fikk et eller annet sprøyta inn i kanylen for å roe ned riene. Det var vanvittig deilig! Det tok vel i underkant av en time fra vi kom på sykehuset til at han skulle presses ut, og jeg tenkte bare ja takk jesus Kristus nå er jeg snart ferdig og man kan tenke at jøss så heldig hun er som føder så raskt. Men så feil kan man ta. 
Ungen satt fast med skulderen i symfusebenet mitt, altså «skulderdystoci». Jeg er litt usikker på alt som skjedde her, annet enn at rommet fylte seg med barnepleiere og diverse, samt tre jordmødre. Hun ene så på meg å sa «nå er det kritisk, nå skal vi gjøre noe og du må ikke bli redd» - oook .. Mens to av dem «holder meg nede» så knekkes rett og slett ungen ut av underlivet mitt. For å si det sånn, jeg så jesus Kristus i egne høye person mens jeg brølte og brølte og brølte, og jeg bare klarte ikke å slutte å skrike, jeg skrek lenge etter at ungen var ute - som forresten er beskrevet som «et blått og livløst barn» i epikrisen. Ikke fikk jeg se ungen heller, de forsøkte å få han til å puste, men løp raskt til intensiven. 
 

Ungen er 16 mnd nå den altså og det gikk veldig fint. Men jeg er traumatisert for livet. Kjenner meg igjen i det en over her skrev om ikke å tørre å ha sex, tross prevensjon. Det er min største skrekk å skulle føde igjen. 

Anonymkode: 3dd9e...12a

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Husker bare det som ren tortur, de brukte tang og vakum mot min vilje, jeg ble holdt nede mens de holdte på.

Kjenner jeg grøsser bare av å høre om det. Anmeldte du for voldtekt? Helt vilt grovt at de holdt deg nede for bruk av tang(!!!) når det var tid for keisersnitt. Er du villig til å si hvor det var? kan det skje hvor som helst? Skrekkelig at du ble utsatt for dette. 

Anonymkode: c14e5...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva opplevde dere? 

"Det er verdt det" og man "får jo den beste premien på slutten" og bla bla bla. 

Men, her har dere i alle fall én som ikke syntes at det var verdt det. Elsker barnet mitt, men hadde aldri utsatt meg for fødsel igjen om jeg visste hva det skulle innebære. Glad for at hun er her, men ingen "premie" kunne bøte på opplevelsen. 

Anonymkode: 2ac5a...3b6

Tenkte jeg aldri skulle føde igjen. revnet fra A til Å. Lang fødsel og mye greier. Det gikk heldigvis bra i siste liten. Men så ble jeg no gravid igjen ved uhell og måtte føde igjen. Det gikk greit og endte nesten på samme måte. Men jeg gjorde det jo igjen. Men husker alt fra begge fødslene. Men var ferdig på andre! Glad det ble to. Men hadde aldri valgt å bli gravid igjen med vilje.

 

Anonymkode: e8d5d...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjenner jeg grøsser bare av å høre om det. Anmeldte du for voldtekt? Helt vilt grovt at de holdt deg nede for bruk av tang(!!!) når det var tid for keisersnitt. Er du villig til å si hvor det var? kan det skje hvor som helst? Skrekkelig at du ble utsatt for dette. 

Anonymkode: c14e5...919

Anmelde for voldtekt? 

Herrefred. 

Anonymkode: 749a7...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Følte heller aldri på "premien" eller adrenalinet. Var kun ren tortur.

Anonymkode: ef987...f97

Dette! Jeg blir helt matt av folk som bare «men det er en positiv smerte!?» hæ? 

Anonymkode: d1c4d...225

[Sprudlesann]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei jeg gjør det aldri mer. Nå har jeg riktignok mer enn èn, ønsket meg alltid flere barn så jeg er glad for at min siste fødsel ikke var min første. 
 

Jeg liker ikke spesielt å gå gravid, men det var et helt greit svangerskap, men ungen kom jo nesten 2 uker på overtid. Riene kom veldig raskt opp i full styrke, faktisk så raskt og heftig at jeg fikk et eller annet sprøyta inn i kanylen for å roe ned riene. Det var vanvittig deilig! Det tok vel i underkant av en time fra vi kom på sykehuset til at han skulle presses ut, og jeg tenkte bare ja takk jesus Kristus nå er jeg snart ferdig og man kan tenke at jøss så heldig hun er som føder så raskt. Men så feil kan man ta. 
Ungen satt fast med skulderen i symfusebenet mitt, altså «skulderdystoci». Jeg er litt usikker på alt som skjedde her, annet enn at rommet fylte seg med barnepleiere og diverse, samt tre jordmødre. Hun ene så på meg å sa «nå er det kritisk, nå skal vi gjøre noe og du må ikke bli redd» - oook .. Mens to av dem «holder meg nede» så knekkes rett og slett ungen ut av underlivet mitt. For å si det sånn, jeg så jesus Kristus i egne høye person mens jeg brølte og brølte og brølte, og jeg bare klarte ikke å slutte å skrike, jeg skrek lenge etter at ungen var ute - som forresten er beskrevet som «et blått og livløst barn» i epikrisen. Ikke fikk jeg se ungen heller, de forsøkte å få han til å puste, men løp raskt til intensiven. 
 

Ungen er 16 mnd nå den altså og det gikk veldig fint. Men jeg er traumatisert for livet. Kjenner meg igjen i det en over her skrev om ikke å tørre å ha sex, tross prevensjon. Det er min største skrekk å skulle føde igjen. 

Anonymkode: 3dd9e...12a

Så grusomt at du ble utsatt for dette. For dere som har blitt traumatisert av helsevesenet - har dere fått noen form for unnskyldning og forsøk på å rette opp i psykiske og (fysiske) skader etterpå? Synes også det er helt vilt grovt at ikke god smertelindring i utdrivningsfasen (fødespinal eller pudendalblokade) er standard - dette kunne antagelig vært noe mindre grusomt med bedre smertelindring - som jeg forstår det slik at det i hoveddsak er ideologi som gjør at man ikke får. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Anmelde for voldtekt? 

Herrefred. 

Anonymkode: 749a7...ae0

Ja - i denne situasjonen var det mulig med keisersnitt. I stedet for keisersnitt valgte helsepersonell å holde en fødende kvinne nede for så å stappe instrumenter opp i vagina uten samtykke. Det er et overgrep. 

Anonymkode: c14e5...919