Har ett voksent barn som det ikke går så bra med…

[AnonymBruker]

Jeg har tre voksne barn, to av dem har gjort deg bra i livet. En av barna mine har fremdeles ikke fullført utdanning, har ingen stabil jobb og bolig. Barnet gitt ut av VGS med gode karakterer, men falt ut av studiene det første året. Etter dette har det gått i strøjobber, studier som startes, men aldri fullføres. I løpet av de siste 6 årene har hen begynt på 4 ulike studier og ikke fullført noen. Har også flyttet til 4 ulike byer. På ett tidspunkt for 3 år tilbake ba vedkommende meg om å få flytte hjem igjen, dette sa jeg nei til fordi jeg var redd for at det ville bli en langvarig hvilepute. Barnet mitt fyller 30 om få måneder, de to andre barna mine på omtrent samme alder er etablerte med egne leiligheter, jobb og samboere. 
 

Jeg bekymrer meg veldig for hen ene som det ikke har gått bra med, til tross for gode karakterer, og alle forutsetninger på plass. Barnet har fått anstrengt forhold til meg siden jeg nektet hen å flytte inn her for noen år tilbake. Har inntrykk av at hen har lite nettverk, fordi jevnaldrende har begynt å etablere seg og kommet seg videre i livet. Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: 53ef4...e4a

[AnonymBruker]

Latt barnet flytte hjem, og bygd relasjonen med barnet opp slik at hen ble trygg på meg. Da vil hen også muligens åpne seg opp for deg og du har større mulighet til å skaffe hen den hjelpen hen trenger. Å skubbe barnet bort og prøve å tvinge hen til å finne ut av dette kommer ikke til å fikse noe. 

Anonymkode: 5441d...d18

[Kristin70]

Jeg ville jobbet hardt med å få et godt forhold til barnet slik at hen visste at du ønsket å hjelpe og støtte. Deretter ville jeg forsøke å hjelpe til med å finne ut hva det ønsker å gjøre videre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Latt barnet flytte hjem, og bygd relasjonen med barnet opp slik at hen ble trygg på meg. Da vil hen også muligens åpne seg opp for deg og du har større mulighet til å skaffe hen den hjelpen hen trenger. Å skubbe barnet bort og prøve å tvinge hen til å finne ut av dette kommer ikke til å fikse noe. 

Anonymkode: 5441d...d18

For ett år siden solgte jeg huset og flyttet til en mindre leilighet sentralt i byen. Har ikke muligheten til å la noen bo hos meg nå, har bare ett soverom. Jeg har ofte sendt melding og invitert på middag, kafé eller lignende, men får som regel nei. De to andre barna mine har også tatt avstand sitt søsken fordi de føler de har lite til felles. Jeg forstår også dem, hen er ikke den greieste å være med. 

Anonymkode: 53ef4...e4a

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (1 time siden):

Jeg ville jobbet hardt med å få et godt forhold til barnet slik at hen visste at du ønsket å hjelpe og støtte. Deretter ville jeg forsøke å hjelpe til med å finne ut hva det ønsker å gjøre videre. 

Jeg har forsøkt å ta kontakt, men det er vanskelig  Hen vil ikke. Samtaler om fremtiden og hva hen vil i livet er ett ikke-tema hver gang vi møtes. Det snakker vi ikke om får å unngå krangel. 

Anonymkode: 53ef4...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Latt barnet flytte hjem, og bygd relasjonen med barnet opp slik at hen ble trygg på meg. Da vil hen også muligens åpne seg opp for deg og du har større mulighet til å skaffe hen den hjelpen hen trenger. Å skubbe barnet bort og prøve å tvinge hen til å finne ut av dette kommer ikke til å fikse noe. 

Anonymkode: 5441d...d18

Han er en 30 år gammel mann. Nei, det gjør man bare ikke.

Anonymkode: 21a78...0f7

[AnonymBruker]

Virker som om han sliter psykisk, eller at han er helt på bærtur. Eventuelt samtidig. Teoretisk utdanning passer heller ikke for alle, kanskje du kan oppmuntre han til å prøve noe mer praktisk. Jeg har tro på at alle har noe de kan være gode på, han har tydeligvis bare havnet i feil løp, og trenger å skifte retning. Når man har begynt på 4 utdanninger og droppet ut, hadde jeg tatt en prat med han om å velge noe annet. Høres ut som at han trenger en del støtte og veiledning. Kanskje karrieresenter eller nav kan være behjelpelige (interessetest) f.eks. Muligens også samtaler eller utredning hos psykolog. Det finnes håp og hjelp for alle som vil!

Anonymkode: 4e7c3...d00

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (3 timer siden):

Jeg ville jobbet hardt med å få et godt forhold til barnet slik at hen visste at du ønsket å hjelpe og støtte. Deretter ville jeg forsøke å hjelpe til med å finne ut hva det ønsker å gjøre videre. 

«Barnet??»

Anonymkode: 4e7c3...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Virker som om han sliter psykisk, eller at han er helt på bærtur. Eventuelt samtidig. Teoretisk utdanning passer heller ikke for alle, kanskje du kan oppmuntre han til å prøve noe mer praktisk. Jeg har tro på at alle har noe de kan være gode på, han har tydeligvis bare havnet i feil løp, og trenger å skifte retning. Når man har begynt på 4 utdanninger og droppet ut, hadde jeg tatt en prat med han om å velge noe annet. Høres ut som at han trenger en del støtte og veiledning. Kanskje karrieresenter eller nav kan være behjelpelige (interessetest) f.eks. Muligens også samtaler eller utredning hos psykolog. Det finnes håp og hjelp for alle som vil!

Anonymkode: 4e7c3...d00

Helt enig. Jeg har selv en på 20 som jeg merker sliter med "noe". Studier passet ikke, hybel gikk ikke, har enkelte dager med jobb men langt ifra nok til å kunne bo for seg selv. Heldigvis er mine andre barn bevisste på å holde god kontakt med han. Jeg og det eldste barnet forsøker å få han til å se at han gjerne kunne hatt nytte av noen timer terapi. Enten er det noe galt psykisk eller så har han mistet retningen i livet fullstendig og da forsvinner selvfølelsen og troen på seg selv fort.

Anonymkode: bc052...d9a

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver dere han? TS har jo ikke bekreftet kjønn, kan like så godt være henne.

Anonymkode: 9bf2a...63f

[AnonymBruker]

Jeg var 25 når jeg følte at jeg måtte hjem igjen til familie og få begynne på «nytt». Heldig jeg som hadde en mor, en eldre søster og en far som alle la meg sove på gulvet noen måneder ❤️ Etter 8 måneder hadde jeg fått en ny «kick», og fått meg en jobb jeg elsket og egen bolig. Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis mamma hadde sagt nei til at jeg kunne sove et par måneder på stuegulvet hennes. Så jeg skjønner at barnet ditt føler seg skuffet. Riktig måtte hadde vært å være en mor, tatt imot og hjulpet. Jeg er 40 år i dag og trenger fortsatt min mamma på noen måter. Voksenlivet kommer ikke med oppskrift og mange går forskjellige veier. Du må slutte å sammenligne dette barnet med dine andre barn og andre «barn»! Det hjelper ikke barnet ditt. Du må møte han/hun der hvor han/hun er. Man slutter aldri å være foreldre. 

Anonymkode: 07649...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Virker som om han sliter psykisk, eller at han er helt på bærtur. Eventuelt samtidig. Teoretisk utdanning passer heller ikke for alle, kanskje du kan oppmuntre han til å prøve noe mer praktisk. Jeg har tro på at alle har noe de kan være gode på, han har tydeligvis bare havnet i feil løp, og trenger å skifte retning. Når man har begynt på 4 utdanninger og droppet ut, hadde jeg tatt en prat med han om å velge noe annet. Høres ut som at han trenger en del støtte og veiledning. Kanskje karrieresenter eller nav kan være behjelpelige (interessetest) f.eks. Muligens også samtaler eller utredning hos psykolog. Det finnes håp og hjelp for alle som vil!

Anonymkode: 4e7c3...d00

1 av de 4 utdanningene hen startet på var praktisk rettet. NAV, deriblant karriererådgivning, «Finn deg selv kurs» der man tar ulike interessetester blant annet , har vært forsøkt uten å komme noen vei. Han har også vært innom psykolog gjennom studiested og deretter NAV. I begge tilfeller ble behandlingen raskt avsluttet fordi det ikke var behov. Jeg tror faktisk han får hjelp av nav nå, for å greie seg økonomisk. 

Anonymkode: 53ef4...e4a

[Kristin70]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

«Barnet??»

Anonymkode: 4e7c3...d00

Det er barnet til TS selv om det er snakk om en voksen person. 

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Latt barnet flytte hjem, og bygd relasjonen med barnet opp slik at hen ble trygg på meg. Da vil hen også muligens åpne seg opp for deg og du har større mulighet til å skaffe hen den hjelpen hen trenger. Å skubbe barnet bort og prøve å tvinge hen til å finne ut av dette kommer ikke til å fikse noe. 

Anonymkode: 5441d...d18

«Barnet» er 30 år gammelt. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ~white lady~ said:

«Barnet» er 30 år gammelt. 

Barnet brukes mest sannsynlig her som et kjønnsnøytralt ord for sønn/datter.

Anonymkode: c7699...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har inntrykk av at hen har lite nettverk, fordi jevnaldrende har begynt å etablere seg og kommet seg videre i livet. Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? 

Virker hen glad og fornøyd? For meg hadde det holdt lenge. 

Vet om mange 30 åringer som ikke har etablert seg. 

Anonymkode: 00626...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har inntrykk av at hen har lite nettverk, fordi jevnaldrende har begynt å etablere seg og kommet seg videre i livet. Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? 

Virker hen glad og fornøyd? For meg hadde det holdt lenge. 

Vet om mange 30 åringer som ikke har etablert seg. 

Anonymkode: 00626...578

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barnet brukes mest sannsynlig her som et kjønnsnøytralt ord for sønn/datter.

Anonymkode: c7699...ce7

Ja selvfølgelig, poenget er at det handler om et voksent menneske som ikke helt har landet ennå. På ett eller annet tidspunkt må man kunne klare seg selv her i livet, uten foreldrehjelp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Virker hen glad og fornøyd? For meg hadde det holdt lenge. 

Vet om mange 30 åringer som ikke har etablert seg. 

Anonymkode: 00626...578

Nei, mer sur og bitter. Det er en av grunnene til at folk har begynt å ta avstand. 

Anonymkode: 53ef4...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, mer sur og bitter. Det er en av grunnene til at folk har begynt å ta avstand. 

Anonymkode: 53ef4...e4a

Da er det jo et tegn på at han trenger hjelp, veiledning og støtte av andre for å kunne klare det.

Anonymkode: 4e7c3...d00