Dere som har lot barna bli boende ved brudd, og flyttet frem og tilbake

[AnonymBruker]

..hvordan har det gått? Nå tenker jeg på de som lar barna bli boende i huset ved skilsmisse, der de voksne flytter inn og ut.

Hvordan gikk det da dere fikk dere nye partnere? Avsluttet dere ordningen da en av dere flyttet inn hos den nye? Hvor lang tid gikk evt. det fra dere fikk nye partnere til dere flyttet sammen og avsluttet ordningen? Hvordan var overgangen for barna fra å bli boende, til å ha samvær hos hver av foreldrene/forelder med ny partner? Hvordan ble ny partner introdusert?

Jeg og mannen skal gå fra hverandre, og er ikke helt sikre på hvilken løsning vi skal gå for. Flytte hver for oss med en gang eller la barna bli boende en stund. Vi har to barn på 4 og 6. 

Anonymkode: 57d04...d20

[AnonymBruker]

Jeg har møtt flere som har prøvd dette og failet, men jeg kan ha vært uheldig og møtt kun de som ikke fikk det til. 

Min oppfatning av situasjonen er at bruddet ikke er ferdig før foreldrene bestemmer hvem som skal overta huset. De bor jo samme sted fortsatt, selv om de kanskje kun møtes i døra. Det skaper grobunn for konflikt. Plutselig treffer en av dere en ny og vil kjøpe noe sammen med denne. Da blir det enda en konflikt.

Har en av dere råd til å kjøpe ut den andre så kan den andre kjøpe noe i nærheten?

Barn med 50-50% ordning har nesten ingen «skilsmissesymptomer» på sikt.

Anonymkode: 6eef5...575

[AnonymBruker]

Har dere snakket med familievernkontoret ennå? De har jo masse erfaring.

Anonymkode: 6eef5...575

[AnonymBruker]

Vi gjorde dette fra de var 6 og 8 til eldste var rundt 15/16. Vi leste mye forskning om barn og hvordan det påvirker dem å flytte og å aldri ha ett «hjem», så vi syntes dette var et lite offer siden vi tross alt er foreldrene deres. Det fungerte greit nok for oss, selvsagt slitsomt å reise frem og tilbake osv. Nye forhold holdt vi utenom frem til barna var store, vi mente begge to at barna og deres skolegang og ungdomsliv var det viktigste i våre liv. Tross alt og at vi ikke fungerte som mann og kone så er eksen min fantastisk som far og vi har begge prioritert barna våre foran alt. Jeg er glad for det i dag og de sier selv at de er utrolig takknemmelige for at de fikk ha en så stabil og trygg oppvekst. 

Anonymkode: f8022...60a

[AnonymBruker]

Tror dette handler mest om hvor dere er i livene deres. Hos oss var vi begge ferdig med forhold for en stund, og i den grad man kan si noe sikkert, så visste vi at ingen av oss kom til å innlede forhold på mange år. Hvis dere begge skal rett ut på datingmarkedet, så er det beste å bare ta steget med en gang, og etablere to boenheter for barna. 

Anonymkode: 99952...837

[AnonymBruker]

Har dere helt lik standar på rydding og vasking? Hvis svaret på det er nei så fraråde det sterkt å holde på sånn. Skal den ene komme til hauger med klesvask og skittent hjem ved hvert boligbytte?

Skjønner ikke de som en gang tenker tanken. Ja det er dumt for barna at foreldrene går fra hverandre, men de klarer seg helt fint i to hjem. Verre for de voksne som gjerne starter egne liv. Blir litt vanskeligere det når du bor i samme seng som eksen.

Anonymkode: adc90...f21

[AnonymBruker]

Vi har holdt på med prosessen om hvorvidt vi skal gå eller bli i noen måneder, og har ikke definert oss som kjærester i denne tiden. Grunnen til alt dette "ny partner"-maset, er at han allerede har ny kjæreste, og helst vil vente med salg og kjøp av nye boliger, mtp å kunne kjøpe med den nye etterhvert (om noen år, ikke måneder). Jeg synes det er veldig merkelig å vente for at de skal finne ut av ting. Det kan jo hende at det ikke blir noe av heller. Men hvis det virkelig er sånn at det er bedre for barna å bli boende, så vil jeg jo ikke være egoistisk heller..

Jeg er bare litt usikker på om jeg synes den "rett fra å bo i huset til å bo hos BF og ny dame" er den beste løsningen (om alt går sånn som han ser for seg nå). Eller overdriver jeg? Det er jo ikke snakk om å introdusere noen nye nå.

Vi har time hos familievernkontoret om to uker!

Anonymkode: 57d04...d20

[AnonymBruker]

TS over!

Anonymkode: 57d04...d20

[AnonymBruker]

Broren min gjorde det slik det første året / halvannet. Det var ikke en ordning som var ment til å vare lenger enn det, men gjorde overgangen litt lettere. Ikke minst fordi barna hadde tilsvarende tid igjen på hhv ungdoms- og vgs. 
 

Det var broren min som sterkest ønsket det slik, for ham var det nok skummelt å skulle etablere et nytt hjem for barna. Så han la inn ekstra innsats for at huset skulle være hyggelig å overta (rent og ryddig) når eksen flyttet inn. 
 

Han fikk en rimelig hybel rett ved jobben sin, og så kjøpte de en leilighet som hun bodde i og kjøpte ut da de solgte huset senere. Var nok litt høye låneutgifter det året men renta var lav. 
 

For dem funket det, ingen hadde ny kjæreste og de respekterte hverandre. Men de satte på mange måter sitt eget liv og prosess med å etablerer seg på nytt, på vent. Men for barna var det bra, eldstemann kunne avslutte vgs uforstyrret av flytting og yngstemann søkte skole som var plassert riktig mht der foreldrene skulle bo videre. 

Anonymkode: 05502...509

[AnonymBruker]

Dere må være  venner.  Dere kan ikke være sjalu og Dere må vite at forholdet er over . På den måte at dere vet dere ikke skal fortelle den andre hva den skal gjøre. Dere må være samkjørte.  Og  den uka dere ikke er der barna er skal dere dele på den leiligheten  eller ha to ulike .  Da må dere  vite om det er ok for den andre at dere muligvis har sex i den ledigheten dere ha felles.  

Og som folk sier dere må ha samme standard i renhold og rutiner  eller går alt til helvete. 

Husk vis en av dere er ulykkelig  eller ikke trives vil unger merke det fort og vil jo savne den andre foreldre uansett.

Anonymkode: 7af23...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har møtt flere som har prøvd dette og failet, men jeg kan ha vært uheldig og møtt kun de som ikke fikk det til. 

Min oppfatning av situasjonen er at bruddet ikke er ferdig før foreldrene bestemmer hvem som skal overta huset. De bor jo samme sted fortsatt, selv om de kanskje kun møtes i døra. Det skaper grobunn for konflikt. Plutselig treffer en av dere en ny og vil kjøpe noe sammen med denne. Da blir det enda en konflikt.

Har en av dere råd til å kjøpe ut den andre så kan den andre kjøpe noe i nærheten?

Barn med 50-50% ordning har nesten ingen «skilsmissesymptomer» på sikt.

Anonymkode: 6eef5...575

 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Tror dette handler mest om hvor dere er i livene deres. Hos oss var vi begge ferdig med forhold for en stund, og i den grad man kan si noe sikkert, så visste vi at ingen av oss kom til å innlede forhold på mange år. Hvis dere begge skal rett ut på datingmarkedet, så er det beste å bare ta steget med en gang, og etablere to boenheter for barna. 

Anonymkode: 99952...837

 

Takk for svar! Som jeg skrev over her (#7), så er det jo allerede noen nye inne i bildet.. Så her vet jeg jo allerede nå at det er en stor sjanse for at det blir introduksjon av nye partnere osv. relativt raskt, og at dette er en løsning som er ment å vare til de evt. finner ut at de skal kjøpe noe sammen.

Spørsmålet er jo om dette likevel er en bedre ordning for barna, eller om jeg lar egne følelser styre når jeg tenker at det kanskje ikke er det. At løsningen i seg selv er den beste, men det at jeg misliker at han allerede er inne på tanken på å kjøpe noe nytt med den nye, gjør at jeg ikke ser det.

Anonymkode: 57d04...d20

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gjort det. Vaske etter min x mann? Tømme bosset etter han. Skifte på senga. Vaske klær. Nei takk! Selv om dere inngår avtale om renhold. Så blir det ikke praktisert. To boenheter er helt ok. Og dere er veldig smarte som skiller dere mens barna er små. Å ikke venter til barna blir større, slik mange tror er fornuftig. Skillsmissen kommer til å gå helt fint. 

Anonymkode: 67633...67d

[AnonymBruker]

Hvis jeg forstår deg riktig, ts, så vil han ha denne ordningen for sin egen økonomiske vinning (selge ved et senere tidspunkt og ikke nå) og ikke pga hva som er best for barna. I så fall sier det alt.

Min erfaring er btw at det er vanskelig å sette strek og gå videre mentalt før huset er solgt/kjøpt ut og det ikke lenger er noen felles eiendeler.

Har noen familiemedlemmer som holdt på sånn, samt feiret alle høytidene sammen og for det første ble barna forvirret av at foreldrene fortsatt var «sammen». For det andre ble det et sant *^%#}{* fra barna sin side da den ene av foreldrene fant seg ny partner, fordi de, selv om de begynte å bli store, fremdeles innerst inne hadde et håp om at foreldrene skulle finne tilbake til hverandre siden de fremdeles bodde i huset på skift og feiret bursdager og jul etc sammen.

Anonymkode: fb2cf...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg hadde aldri gjort det. Vaske etter min x mann? Tømme bosset etter han. Skifte på senga. Vaske klær. Nei takk! Selv om dere inngår avtale om renhold. Så blir det ikke praktisert. To boenheter er helt ok. Og dere er veldig smarte som skiller dere mens barna er små. Å ikke venter til barna blir større, slik mange tror er fornuftig. Skillsmissen kommer til å gå helt fint. 

Anonymkode: 67633...67d

Du vet jo ikke om det ikke fungerer for TS, hun skisserer jo ikke akkurat dette som en mulig problemstilling selv så hun er sikkert klart over hvordan mannen oppfører seg. Selv om KG skal ha det til at alle menn er udugelige, så er det ikke nødvendigvis slik. Selv har jeg en mann som er mer enn fantastisk til å rydde etter seg og liker å ha det rent rundt omkring. De finns, de og. 

Anonymkode: c99b9...cad

[AnonymBruker]

Det som ofte er vanskelig for barn i et samlivsbrudd er at foreldrene ikke bor sammen lenger, ikke at det blir to hjem. Det er ikke nødvendigvis lettere for et barn at mor og far flytter ut annenhver uke. Som min syvåring sa, jeg skulle ønske jeg kunne dele meg i to så jeg kunne være med dere begge hele tiden. 

Personlig tror jeg det er best å etablere to hjem i stedet først som sist i stedet for å rive av plasteret sakte, men i en overgangsfase kan det nok være greit at man gjør det slik at foreldrene bytter på. Det kjenner jeg flere som har gjort, men ikke over lengre tid. 

Vi har to hjem, men ingen av ungene bor i bag. De har alt de trenger begge steder. Godt samarbeid er viktig og løser mye. Så er det også fint å bo i rimelig nærhet til hverandre. 

Anonymkode: 50393...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvis jeg forstår deg riktig, ts, så vil han ha denne ordningen for sin egen økonomiske vinning (selge ved et senere tidspunkt og ikke nå) og ikke pga hva som er best for barna. I så fall sier det alt.

Min erfaring er btw at det er vanskelig å sette strek og gå videre mentalt før huset er solgt/kjøpt ut og det ikke lenger er noen felles eiendeler.

Har noen familiemedlemmer som holdt på sånn, samt feiret alle høytidene sammen og for det første ble barna forvirret av at foreldrene fortsatt var «sammen». For det andre ble det et sant *^%#}{* fra barna sin side da den ene av foreldrene fant seg ny partner, fordi de, selv om de begynte å bli store, fremdeles innerst inne hadde et håp om at foreldrene skulle finne tilbake til hverandre siden de fremdeles bodde i huset på skift og feiret bursdager og jul etc sammen.

Anonymkode: fb2cf...28d

Jeg også tenker jo at det økonomiske aspektet spiller inn her, og at å flytte inn og ut/ikke binde seg til to separate enheter gjør det enklere økonomisk (for han) når han en gang potensielt skal kjøpe noe med den nye. At dette ikke har noe med barna å gjøre..

Jeg er også redd for at overgangen fra at vi flytter inn og ut, feirer bursdager og høytider sammen (som vi har snakket om å gjøre) til å gå rett inn i en samværsordning der de skal bo hos både far og hans nye partner, ikke er den beste. At det hadde vært bedre med to separate bosteder, der de får følelsen av å bo med far alene før den nye introduseres og blir en del av livet deres.

Men så har jeg ikke lyst til å skrote en ordning som egentlig vil være det beste for barna, bare fordi det ikke er den beste for meg.. men er det egentlig best for han eller barna?

Anonymkode: 57d04...d20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2022 den 10.47):

Jeg også tenker jo at det økonomiske aspektet spiller inn her, og at å flytte inn og ut/ikke binde seg til to separate enheter gjør det enklere økonomisk (for han) når han en gang potensielt skal kjøpe noe med den nye. At dette ikke har noe med barna å gjøre..

Jeg er også redd for at overgangen fra at vi flytter inn og ut, feirer bursdager og høytider sammen (som vi har snakket om å gjøre) til å gå rett inn i en samværsordning der de skal bo hos både far og hans nye partner, ikke er den beste. At det hadde vært bedre med to separate bosteder, der de får følelsen av å bo med far alene før den nye introduseres og blir en del av livet deres.

Men så har jeg ikke lyst til å skrote en ordning som egentlig vil være det beste for barna, bare fordi det ikke er den beste for meg.. men er det egentlig best for han eller barna?

Anonymkode: 57d04...d20

Har dere snakket med barna da? 

Uansett ville jeg selv ha hatt mitt eget hjem der jeg kunne styre som jeg ville. Ikke et delt-hjem med en eks man ikke ønsker å dele livet mer med. Er man en eks så er man en eks. 

For barnas del så prøv å ha det sånn at de slipper å ta med seg "hele livet" i en bag. Ha alt tilgjengelig. Ville også prøvd at foreldre bosetter seg i nærheten av hverandre sånn at det ikke er mer enn en gåtur/sykkeltur unna å evt besøke den andre. 

Og det at far allerede har en ny i bildet syns jeg jo er ganske sånn.. Ja, skal ho også bo der i deres tidligere felles hjem annenhver uke? Hadde ikke jeg orket. Håper han evt kan holde henne unna barna den første tiden etter dere går fra hverandre nå. Barna trenger TID til å bearbeide at dere går fra hverandre. Ofte mer enn 1 år. 

Anonymkode: a5202...ed6