Hva gjorde at forholdet deres forhold ikke funket?

[AnonymBruker]

Sitter du med noen personlige erfaringer rundt oppløsning av forhold, samboerskap eller ektepakt? Da setter jeg i så måte stor pris på om du vil dele din(e) historie(r) i tråden. Hva mener du gjorde at bruddet ble et faktum? Tenker det kan være fint å reflektere litt over slike temaer av og til. I tillegg kan det jo også være nyttig for andre å høre, både single og de som deler hverdagen sin med noen. 

Var det mye generell støy i relasjonen? Ble det for liten tid sammen i hverdagen? Skled dere gradvis fra hverandre som mennesker? Utroskap involvert? Noen traumatiske hendelser som gjorde ting komplisert? Burde dere egentlig blitt sammen i utgangspunktet? Kunne forholdet egentlig vært reddet, sett med etterpåklokskapens øyne? Skiltes dere som venner?

Hvor lenge var dere sammen? Hvordan ser livet deres ut i dag? Og har dere noen kontakt med motparten? 

Anonymkode: cb027...cb9

[AnonymBruker]

Vi var for forskjellige. Likte ikke å gjøre de samme tingene, selv om vi hadde det fint på tomannshånd så er jeg typisk sosial, han veldig introvert. 

Var sammen i fire år. Savner mye, men er mindre ulykkelig alene (var mye ensom og ulykkelig i det forholdet, han hadde det fint).

Anonymkode: 49e6a...4d7

[Snok1]

Forholdet tok slutt fordi jeg gjorde det slutt. Etter det har jeg sett framover og det har fungert veldig bra.

[AnonymBruker]

Alle forholdene mine tok slutt fordi mine ekser var konfliktsky, klengete og lite "saklig" rundt følelser. At de også var intenst og lidenskapelig forelsket i meg hjalp ikke så mye, for da hverdagen kom, klarte de ikke å kommunisere og fortsatt beholde følelser. Jeg syntes også de iblant hadde rare forventinger til hvordan jeg skulle fikse ting som jeg ikke har innflytelse på, akkurat som om de ikke klarte å skille mellom oss og verden. 

Nå dater jeg en mann som er selvstendig, det motsatte av konfliktsky og som er nesten bare saklig rundt følelser, og som jeg ser på som mer realistisk orientert, så får vi se om det matcher bedre med meg enn med eksene og meg. Vi har ihvertfall helt andre problemer. 

Anonymkode: 3ce5b...bc3

[Agatha]

Fordi han ikke hjalp til når ungene var små. Forholdet kom seg aldri igjen etter småbarnsperioden. Så ble det slutt etter barna hadde begynt på skolen. 

[AnonymBruker]

Alle mine tidligere forhold har tatt slutt fordi jeg har vært en pussy som var redd for å lede. Som regel har dette endt med at jeg har blitt så utilfreds med forholdet at jeg har gjort det slutt, mens andre ganger har det vært jeg som ble dumpa. Jeg har:

- vært redd for kvinners følelser. Har latt mine prioriteringer, og mine avgjørelser angående hva jeg vil og ønsker, bli styrt av hvorvidt hun blir sur eller ikke.

- ikke vært bevisst nok det å ha andre kvinnelige alternativer i bakhånd, fortsette å flørte med andre kvinner, holde ved like egenskapene til å være en sjarmør og vissheten om at jeg kan alltids få meg noe annet om jeg vil. I stedet har jeg gjort kjærestene mine til den eneste kilden for den slags oppmerksomhet/bekreftelse, latt meg betafisere og blitt needy.

- ikke vært bevisst nok på at man som mann blir bedømt på hva man gjør, og hvor sterk man er. Jeg har delt for mye med kjærester ting som bør være forbeholdt gode kompiser, og med det har jeg drept min egen mystikk, og fremstått som svak. Jeg har hatt en romantisert forestilling om at man skal dele alt med en kjæreste.

- slurvet med fysisk trening, å opprettholde mitt eget sosiale nettverk og å ha prosjekter som er kun mine. Igjen som følge av en romantisert forestilling om at romantisk kjærlighet er betingelsesløs, noe den aldri er. Utseende og status teller akkurat like mye fire år inn i et forhold som det det gjorde da man først møttes. 

Kombinert har alle disse tingene gjort at jeg samlet sett ble mindre attraktiv og mer uattraktiv i løpet av forholdene. Dette har gjort seg utslag i at forholdene etterhvert enten ble så lite givende for meg (mye kritikk, lite sex osv.) at jeg avsluttet dem selv, eller at jeg ble dumpet.

Jeg bærer ingen nag til noen av dem jeg har vært sammen med før. Mitt fokus er kun på hva min rolle i den nedadgående spiralen var, og hva jeg kan gjøre for å bli bedre på å forme et forhold og en kjæreste på en måte som behager meg over et lengre perspektiv.

Anonymkode: 6fa00...ee5

[AnonymBruker]

Han var for egoistisk, noe som ikke ble tydelig før vi fikk et barn. Før det kostet det ham lite å "være snill", men da vi fikk barn måtte han jo ofre søvn og fritid, og da ble det jo alt for tydelig at det bare var hans behov som gjaldt. Verken mine eller babyens. Han sluttet å gjøre husarbeid og lage mat, klippe gress, osv., og jeg måtte gjøre alt i tillegg til å jobbe og ta meg av barnet. Jeg prøvde i to år, men da var jeg så utslitt og utkjeftet at jeg ikke orket mer. Har det bedre alene

Anonymkode: 79fd8...3c4

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svarene. 

Anonymkode: cb027...cb9

[AnonymBruker]

Han var en nei-person og jeg var en ja- person. Kan bli veldig ødeleggende. Nei-personen styrer alt fordi man ikke kan tvinge noen til å gjøre noe de ikke vil. Lite sex, alltid negativ til mine initiativer, presenterte jeg en idé med entusiasme, drepte han entusiasmen min ved sin egen aversjon mot aktiviteten og ved å finne problemer. Til slutt kjedet jeg meg veldig og følte at mine behov ble overkjørt. Vi levde det livet han ville, ikke det jeg ville leve. I tillegg hadde vi ræva kommunikasjon og kunne ikke snakke om oss i det hele tatt da det fikk sånn dommedagsstemning fra hans side, noe som gjorde meg redd for å ta opp ting. Vi hadde ulike temperamenter og trenger nok begge to en partner med et annet type temperament. Vi er gode venner i dag, men vi funket ikke som kjærester.

Anonymkode: f96f1...e7f

[AnonymBruker]

Har et par havarerte forhold bak meg, til litt forskjellige årsaker. 
Det siste før nåværende varte i 5 år og vi avsluttet sammen fordi vi ikke lenger fungerte som kjærester, kun gode venner. 
Vi kranglet aldri, hadde de samme interessene og gjorde det meste sammen. de fleste rundt oss ble sjokkerte da vi brøt opp, for vi var "det perfekte par", men det hjelper ikke så lenge følelsene ikke var der. Vi hadde ikke hatt sex på nesten 6 mnd og begge tente på andre mennesker, så da var det like greit å gå hver til vårt. Vi er gode venner den dag i dag og har god kontakt. 

Anonymkode: 0f39b...047

[AnonymBruker]

Eks 1: jeg hadde kronisk lavt selvbilde da jeg møtte han i ung alder. Ble sammen med han selv om jeg egentlig ikke syntes han var noe fin, fordi jeg viste ikke bedre. Jeg vokste veldig mye de 5 årene vi var sammen og ble nesten en annen person. Fysisk og psykisk. Mens han ikke endret seg noe. Jeg innså at jeg ville være sammen med noen jeg faktisk syntes var attraktiv og likte. 

Eks 2: Han var egoistisk, tenkte kun på seg selv. Klarte ikke se min side av saken. Var nedlatende og krass. Drakk mye. Nesten ingen nærhet eller sex. Jeg følte meg ubetydelig. Vi kranglet hele tida. Jeg savnet kjærlighet og kjenne meg elsket.

Eks 3: Beste mannen i mitt liv. Elsker han fortsatt. Men han klarte aldri å bestemme seg for om han ønsket barn, og det skapte så masse gnisninger. Vi stagnerte helt og jeg ble ulykkelig. Jeg klarte ikke lengre leve i uvisshet.

Anonymkode: 9eed3...871

[Gjest CamillaCollett]

Han hørte ikke etter da jeg fortalte hva jeg trengte for å ha det bra i forholdet. Jeg savnet partid, det tok han ikke hensyn til fordi han heller ville slappe av. Jeg ble sliten av for dårlig arbeidsfordeling, det tok han ikke hensyn til fordi han syntes det fungerte utmerket selv. Så han tenkte vel at det bare var å ignorere de meldingene han ikke likte og satse på at det gikk over?

Vel, det gikk ikke over.

Det er det viktigste jeg har lært om forhold: Når du er i et forhold holder du den andres liv og trivsel i dine hender. Om det er noe den andre trenger er det din oppgave å bidra. Hvis begge tenker slik lar det aller meste seg løse. Er man sammen med en som ikke tenker slik er ikke forholdet liv laga.

[AnonymBruker]

Han ble mer og mer ekstremt kristen, mente at om man onanerte så var man besatt.

Ble kjempe opptatt av at han var familiens overhode og hadde endelig ord i alt.

I tillegg var han nedlatende, så på meg som troløs og behandlet meg lite bra.

Anonymkode: 0e852...cd5

[AnonymBruker]

Ho ga opp og ville ikke jobbe mer med forholdet. Mens jeg gjorde alt for å få det til å fungere, så fant ho seg en annen mann ho sexta med. Når jeg oppdaget utroskapen så gjorde ho det slutt.

Anonymkode: ce00b...820

[AnonymBruker]

Med barnefar tok det slutt etter 11 år. Vi burde egentlig gått ifra hverandre før vi satt barn til verden. Han oppførte seg som fjott, og ung, dum og naiv som jeg var, trodde jeg på han hver gang han skulle skjerpe seg. Tillit og respekt forsvant med årene, men jeg var for redd for hvordan jeg skulle klare meg alene, og vi hadde det jo tross alt fint i hverdagen. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg gikk, og tok han tilbake uken etter. Barna led ingen nød, vi var gode foreldre sammen, vi samarbeidet bra og vi hadde likt syn på oppdragelse. Han fortsatte i samme spor, med tillitsbrudd og løgner, og en dag var bare følelsene mine vekke, da gikk jeg. 
Forholdet våres kunne aldri blitt reddet, fordi vi er to vidt forskjellige personer, uten samme moral og verdier i livet. MEN, jeg hadde aldri valgt å gå om jeg visste konsekvensene av samlivsbruddet, om jeg visste hvordan det skulle ende med han. Ja, da hadde jeg faktisk ofret min lykke. 
Men han lærte meg : Du vet ikke hvem du er sammen med før etter 3 år, minst. 
 

Han siste hadde mange røde flagg som jeg  (i forelskelsens rus) valgte å overse. Delvis fordi jeg var svak etter omveltningen i livet etter barnefar, i dag hadde jeg aldri falt for han. Han var tidlig kontrollerende og sjalu (jeg tenkte gjerne at han var usikker i starten, det er vel alle?), men det avtok aldri. Han var nedlatende og manipulerende, til tross for at han også var snill og god som gull. Jeg har ALDRI diskutert så mye med et annet menneske før, jeg har aldri vært mer sliten av å være i et forhold. Når han følte seg truet i relasjonen, så gikk han til personangrep. Den siste diskusjonen vi hadde satt en stopper for min utvikling av kjærlighet, og derfra dalte det bare nedover. Til slutt kjente jeg på forrakt, og da skjønte jeg at det var ingen poeng i å kjempe. Vi kunne nok muligens fått forholde til å fungere videre, om han tok til seg problemene tidligere. Om han hadde annerkjent følelsene mine, og ikke bedt meg kutte ut når jeg reagerer på ting han sier, og søkt hjelp til å jobbe med kontrollbehov og sjalusi. 
Han lærte meg : Å stole på magefølelsen, aldri la meg bli kontrollert igjen, og aldri igjen ta ansvar for andres lykke. 
 

Friheten jeg kjenner etter det siste bruddet kan ikke forklares ❤️ 
 

 

Anonymkode: d9bfd...1c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Alle mine tidligere forhold har tatt slutt fordi jeg har vært en pussy som var redd for å lede. Som regel har dette endt med at jeg har blitt så utilfreds med forholdet at jeg har gjort det slutt, mens andre ganger har det vært jeg som ble dumpa. Jeg har:

- vært redd for kvinners følelser. Har latt mine prioriteringer, og mine avgjørelser angående hva jeg vil og ønsker, bli styrt av hvorvidt hun blir sur eller ikke.

- ikke vært bevisst nok det å ha andre kvinnelige alternativer i bakhånd, fortsette å flørte med andre kvinner, holde ved like egenskapene til å være en sjarmør og vissheten om at jeg kan alltids få meg noe annet om jeg vil. I stedet har jeg gjort kjærestene mine til den eneste kilden for den slags oppmerksomhet/bekreftelse, latt meg betafisere og blitt needy.

- ikke vært bevisst nok på at man som mann blir bedømt på hva man gjør, og hvor sterk man er. Jeg har delt for mye med kjærester ting som bør være forbeholdt gode kompiser, og med det har jeg drept min egen mystikk, og fremstått som svak. Jeg har hatt en romantisert forestilling om at man skal dele alt med en kjæreste.

- slurvet med fysisk trening, å opprettholde mitt eget sosiale nettverk og å ha prosjekter som er kun mine. Igjen som følge av en romantisert forestilling om at romantisk kjærlighet er betingelsesløs, noe den aldri er. Utseende og status teller akkurat like mye fire år inn i et forhold som det det gjorde da man først møttes. 

Kombinert har alle disse tingene gjort at jeg samlet sett ble mindre attraktiv og mer uattraktiv i løpet av forholdene. Dette har gjort seg utslag i at forholdene etterhvert enten ble så lite givende for meg (mye kritikk, lite sex osv.) at jeg avsluttet dem selv, eller at jeg ble dumpet.

Jeg bærer ingen nag til noen av dem jeg har vært sammen med før. Mitt fokus er kun på hva min rolle i den nedadgående spiralen var, og hva jeg kan gjøre for å bli bedre på å forme et forhold og en kjæreste på en måte som behager meg over et lengre perspektiv.

Anonymkode: 6fa00...ee5

Tror du bør jobbe litt mer med refleksjoner og konklusjoner. 🤣

Anonymkode: 6f2f4...4a3

[AnonymBruker]

Vi var sammen i 30 år og har ingen kontakt etter bruddet. 

Jeg gikk pga vold, økonomi og mangel på respekt. Skulle gjerne gått mye før, men skjønte ikke at jeg var verdt mer og trodde ikke jeg kunne klare meg alene. 

Anonymkode: e1f2c...d50

[AnonymBruker]

Han jobbet hele tiden, hadde ingen reapekt for meg og skulle bestemme alt. Jeg fikk til slutt nok å ville knapt snakke med han. Mistet masse penger pga han, desverre er han far til 2 av barna mine! 

Anonymkode: f92f1...f97

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Tror du bør jobbe litt mer med refleksjoner og konklusjoner. 🤣

Anonymkode: 6f2f4...4a3

Nei takk. Å snu tankegangen min på disse punktene gjorde først underverker i forhold til valgmulighetene mine på datingmarkedet, hvor mye sex og dates jeg fikk tilgang til med mange forskjellige, og den fortsetter nå også å tjene ekteskapet mitt vel. "Happy wife, happy life" og andre former for tjenermentalitet skal jeg aldri tilbake til.

Anonymkode: 6fa00...ee5

[AnonymBruker]

Etter noen år sammen så fikk han ME. Jeg taklet ikke den nye tilværelsen så bra der han bare ville sitte hjemme og ikke gå ut. Så ville ikke jeg ha barn, men han ville. Begge hadde vel forskjellige forventninger til hverandre også etterhvert. Så ble det slutt etter 9 år sammen. 

Anonymkode: c2c06...bb7