Permisjonen over, på jobb igjen.

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme med mitt 3 og siste barn. Har gjennom hele permisjonen hatt en slags sorg hengende over meg at dette er siste babyen min. Nå nærmer tiden der jeg skal tilbake i jobb og jeg kjenner meg slett ikke klar. Aldri hatt det slik før med de to andre, denne gangen kjenner jeg meg skikkelig deprimert over tiden som nå er over. Hat virkelig prøvd å ta meg sammen og nyte tiden men føler den bare har flydd ifra meg . Andre jeg kjenner er så,glade for å komme tilbake til job, mens jeg bare gruer meg for å bere borte fra min lille. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget men måtte bare få det ut. Kanskje andre føler det slik også? 

Anonymkode: 06ea4...70e

[AnonymBruker]

Ja vi er flere.

Anonymkode: 14e0d...7df

[AnonymBruker]

Tror det er noe med at det er sistemann... Siste gang man gjør det. Jeg har bare ett barn foreløpig og når jeg blir trist over ting som går over så tenker jeg jaja, kan gjøre det en gang til så får jeg oppleve det her igjen. Men siste gang er siste gang. 

Anonymkode: c3b0d...667

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du vært i permisjon? Hvor gammelt er barnet? Er det mulig å forlenge noe med ulønnet? Eller tror du det vil være det samme uansett hvor lenge duket varer?

Anonymkode: 6d81e...89d

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Har tatt ett års ulønnet permisjon, så jeg skal ikke tilbake på jobb før neste sommer. Er likevel begynt å grue meg  

Anonymkode: 863a5...cf9

[AnonymBruker]

Jeg tenkte det samme, så ble jeg enslig før min permisjon var ferdig å fikk ta over hele fordi eksen ikke ville. Så ventet jeg ennå 3 mnd til på bhgplass, men selv da så var jeg ikke klar for å gi slipp på babytiden. Jeg gjorde alt jeg kunne for å levere seint og hente tidlig. Hadde jeg fri så holdt jeg han hjemme og sånn er jeg ennå. Akkurat som at hvert minutt teller så sterkt. 

Jeg og barnefar fant etter hvert sammen igjen og jeg merker at jeg er veldig på lille barnet. Jeg vil ha han mest med meg, men må jo slippe til far og det er vanskelig. Jrg vil helst ikke ha barnepike for jeg savner barnet mitt så mye, selv om det bare er en natt.

Mitt problem er at noe skjedde under fødselen så jeg aldri kan få flere barn. Så han er min ene.

Anonymkode: 93700...ebd

[AnonymBruker]

Jeg følte det også sånn med minsten min. 

Med eldsten gledet jeg meg villt til å komme tilbake på jobb og slippe å være hjemme. Da hadde jeg slitt med fødselsdepresjon, og babytiden var bare tung og dritt. 

Men med minsten koste jeg meg, og det var kjempetrist når permisjonen var over. Men også litt godt, når jeg først var kommet i gang, og satt der med en kopp glovarm kaffe, i fred og ro på kontoret, med støykansellerende hodetelefoner, voksenprat ved kaffemaskinen, og ut-av-huset-alene-tjohei-følelse.

Anonymkode: de040...72e

[AnonymBruker]

Trives du i jobben?

Anonymkode: 3fa43...719

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.8.2022 den 20.56):

Jeg er hjemme med mitt 3 og siste barn. Har gjennom hele permisjonen hatt en slags sorg hengende over meg at dette er siste babyen min. Nå nærmer tiden der jeg skal tilbake i jobb og jeg kjenner meg slett ikke klar. Aldri hatt det slik før med de to andre, denne gangen kjenner jeg meg skikkelig deprimert over tiden som nå er over. Hat virkelig prøvd å ta meg sammen og nyte tiden men føler den bare har flydd ifra meg . Andre jeg kjenner er så,glade for å komme tilbake til job, mens jeg bare gruer meg for å bere borte fra min lille. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget men måtte bare få det ut. Kanskje andre føler det slik også? 

Anonymkode: 06ea4...70e

Huff ja kjære deg, vi er mange. Begynner på jobb i overmorgen og tiden for meg og lillemann i vår lille verden er over for alltid. Nå skal han i barnehagen og jeg på jobb. Dagene våre har vært magiske, 1, 5 år sammen hver bidige dag. Det er en sorg så stor at jeg tror aldri jeg har kjent på noe sånt. Går og ser på de andre damene i gata som har bittesmå babyer i bæresele og vil gå bort til dem og si de må verdsette hver dag. For det går så (jævlig) fort. Føles som at jeg ikke kommer til å takle dette. Men jeg må. Dessverre. Eneste trøsten jeg har er at jeg skal be om 80% stilling. Man har visst rett på redusert. Det blir litt trangt, men det er verdt det for en ekstra dag. Da blir det 4 dager i barnehagen og tre dager hjemme. Det får gå.

Men ja vi er nok mange mange som har det tungt nå pga dette. Er jo august, barnehage og jobbstart for veldig mange. Og koronakullet var stort, så ekstra mange av oss nå. 🙃 Vi får bare ta en dag av gangen. Vi mister jo ikke barna våre, får gjøre det beste ut av tiden vi får sammen med dem på ettermiddager, kvelder og helger  ❤

Anonymkode: f7ff3...61b

[mingus]

Jeg grein for dette i går kveld, en måned igjen av permisjonen 🙁 har ikke råd til ulønnet eller 80% dessverre, men kommer til å få babyen kjørt bort til jobb ved krise, ellers så er hun og pappan gode venner. Leit for det om, kommer til å savne henne.

Endret 10. august 2022 av mingus
Krise = utrøstelig, eller at jeg ikke får til pumping

[Amatariel]

Ja her er du ikke alene! Jeg kjente nesten en liten sorg allerede i det jeg ble gravid om at dette var siste babyen 🙈 Siste alt... siste ultralyd, siste fødsel osv. Veldig dumt selvsagt, men umulig å la være for en emosjonell person. Men tvinger meg til å nyte mye også da. Men det med å skulle tilbake i jobb igjen ja... uff, jeg vet det er hardt. Nettopp derfor har jeg valgt å ha lang permisjon. Ta noen måneder ulønnet slik at det ble 1 år hjemme tilsammen. Følte jeg trengte og fortjente det nå som sistemann er her. Kommer sikkert til å bli hardt med overgangen til jobben igjen, men da vet jeg i alle fall at jeg har fått lang og fin permisjon. Ikke angre på at den ble for kort.

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, jeg begynte å jobbe igjen for 3 måneder siden etter å ha vært hjemme med førstefødte, synes det var ille å dra fra han! Men jeg skal forhåpentligvis ha to til som jeg får masse tid med, kan ikke tenke meg hvordan det er når man er ferdig med tredje og siste babytid❤️ Har du økonomi til å jobbe litt redusert kanskje, eller ha hjemmekontor?❤️ Det hjalp meg veldig (redusert som i ammetid her da, men ønsker å gå ned til 80% stilling)  

Anonymkode: 84fac...221