Gruer meg sånn til barnehagestart

[AnonymBruker]

Vært hjemme med barnet i 16 måneder. Jeg skal tilbake på jobb og barnet skal i barnehagen på innkjøring noen dager etter jeg begynner jobbe. Hjemme med pappa noen dager først som må ha svigermor der, for både pappa og hun mener han ikke klarer det alene.

Jeg gruer meg. Føles som en umulig ting akkurat nå. Være en halvtime unna på jobb. Sammen med far som alltid roter det til med mat og rutiner og barnet blir umulig å ha med å gjøre. Da blir han stresset og barnet blir stresset.

Så inn i barnehagen, borte fra mamma og dagene våre som flyter så fint. Jeg mener ikke jeg er perfekt, men du blir veldig samkjørt med barnet når du er sammen så lenge. Jeg leser han godt. 

Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen. At det var vanskelig,  en stor sorg og frykt om hverandre. Hvordan  gikk det for dere? Ble det verre enn dere hadde trodd, bedre? Hvor lang tid tok det før dere forsonet dere med at barnehage og jobb var det nye livet? Jeg har en stor sorg i meg, kan ikke se på babybilder nå, begynner gråte. Det gikk så fort, den tiden for bare oss to.

Hadde vært godt med litt oppmuntring   

Anonymkode: 0f5ea...d40

[AnonymBruker]

Barnehagestart gikk over all forventning! Jobber veldig fine og trygge voksne i vår barnehage. De virker genuint glade for å se jenta vår og hun vil nesten ikke være med oss hjem noen dager😬 Så det kan fort gå bra og bli en fin ting

Men at pappa er så udugelig, det er verre. Hvorfor er han sånn? Har han vært sånn fra start? 

Anonymkode: 7392b...bf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Barnehagestart gikk over all forventning! Jobber veldig fine og trygge voksne i vår barnehage. De virker genuint glade for å se jenta vår og hun vil nesten ikke være med oss hjem noen dager😬 Så det kan fort gå bra og bli en fin ting

Men at pappa er så udugelig, det er verre. Hvorfor er han sånn? Har han vært sånn fra start? 

Anonymkode: 7392b...bf8

Bare jobbet. Kunne ikke ta pappaperm. Vet ikke, han takler det ikke. Er det veldig uvanlig? 

Anonymkode: 0f5ea...d40

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Bare jobbet. Kunne ikke ta pappaperm. Vet ikke, han takler det ikke. Er det veldig uvanlig? 

Anonymkode: 0f5ea...d40

Eh, ja…? Når og hvordan tenker du/dere at dere skal få fikset dette? Han må jo på et tidspunkt kunne være alene med eget barn…? Hadde aldri godtatt en far som ikke krevde å ta ansvar og å bli komfortabel med eget avkom. Helt ubegripelig at kvinner ønsker å få barn med sånne menn.

Anonymkode: c23c4...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Eh, ja…? Når og hvordan tenker du/dere at dere skal få fikset dette? Han må jo på et tidspunkt kunne være alene med eget barn…? Hadde aldri godtatt en far som ikke krevde å ta ansvar og å bli komfortabel med eget avkom. Helt ubegripelig at kvinner ønsker å få barn med sånne menn.

Anonymkode: c23c4...1d3

Jeg visste det ikke på forhånd  

Anonymkode: 0f5ea...d40

[AnonymBruker]

Man har jo rett til permisjon uten lønn et år ekstra etter vanlig betalt permisjon. Så da kan du jo bare være hjemme litt lenger, så kan far til barnet jobbe. 

Anonymkode: 4534c...1aa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg visste det ikke på forhånd  

Anonymkode: 0f5ea...d40

Ok, føler med deg, det må ha vært en skuffelse å oppdage hans mangel av engasjement, vil jeg tro? Hvis jeg var deg ville det at far ikke kan håndtere barnet et par dager bekymra meg mer enn barnehageoppstart, for å være ærlig. Som nevnt over; hvordan tenker du/dere at dere skal få rettet dette? Når skal han kunne være alene med barnet? Du skal ta alle sykt barn-dager, aldri kunne reise i forbindelse med jobb eller ta deg en jenteweekend?

Anonymkode: c23c4...1d3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Man har jo rett til permisjon uten lønn et år ekstra etter vanlig betalt permisjon. Så da kan du jo bare være hjemme litt lenger, så kan far til barnet jobbe. 

Anonymkode: 4534c...1aa

Enig - hvis alt han gjør er å jobbe kan han vel sikkert jobbe enda litt til…

Anonymkode: c23c4...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Bare jobbet. Kunne ikke ta pappaperm. Vet ikke, han takler det ikke. Er det veldig uvanlig? 

Anonymkode: 0f5ea...d40

Ja, jeg kjenner ingen menn på min alder (25-40) som ikke håndterer å være hjemme i pappaperm og håndtere et lite barn. Tror ikke jeg har usedvanlig ressurssterk omgangskrets heller.

Anonymkode: 7392b...bf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vært hjemme med barnet i 16 måneder. Jeg skal tilbake på jobb og barnet skal i barnehagen på innkjøring noen dager etter jeg begynner jobbe. Hjemme med pappa noen dager først som må ha svigermor der, for både pappa og hun mener han ikke klarer det alene.

Jeg gruer meg. Føles som en umulig ting akkurat nå. Være en halvtime unna på jobb. Sammen med far som alltid roter det til med mat og rutiner og barnet blir umulig å ha med å gjøre. Da blir han stresset og barnet blir stresset.

Så inn i barnehagen, borte fra mamma og dagene våre som flyter så fint. Jeg mener ikke jeg er perfekt, men du blir veldig samkjørt med barnet når du er sammen så lenge. Jeg leser han godt. 

Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen. At det var vanskelig,  en stor sorg og frykt om hverandre. Hvordan  gikk det for dere? Ble det verre enn dere hadde trodd, bedre? Hvor lang tid tok det før dere forsonet dere med at barnehage og jobb var det nye livet? Jeg har en stor sorg i meg, kan ikke se på babybilder nå, begynner gråte. Det gikk så fort, den tiden for bare oss to.

Hadde vært godt med litt oppmuntring   

Anonymkode: 0f5ea...d40

Med fare for å virke veldig slem, har far i det hele tatt fått lov til å lære seg å bli kjent med barnet sitt?  

Anonymkode: 87f24...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Bare jobbet. Kunne ikke ta pappaperm. Vet ikke, han takler det ikke. Er det veldig uvanlig? 

Anonymkode: 0f5ea...d40

Ja. Min tok heller ikke pappaperm, men han er like engasjert i rutiner osv som jeg er. 

 

Anonymkode: c1178...8fc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Med fare for å virke veldig slem, har far i det hele tatt fått lov til å lære seg å bli kjent med barnet sitt?  

Anonymkode: 87f24...e40

Spol frem to år: Mor er utslitt av både barn og man child, hater livet og klager over passiv mann. Sånn går no dagan…

Anonymkode: c23c4...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Med fare for å virke veldig slem, har far i det hele tatt fått lov til å lære seg å bli kjent med barnet sitt?  

Anonymkode: 87f24...e40

Man må være ganske likeglad for å ikke gidde å engasjere seg med barnet fordi en ikke "får lov". 

Eller dypt ned i offerrollen.

Anonymkode: c1178...8fc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Man må være ganske likeglad for å ikke gidde å engasjere seg med barnet fordi en ikke "får lov". 

Eller dypt ned i offerrollen.

Anonymkode: c1178...8fc

Nettopp! Hva slags mann er det som ikke sier hør nå her, nå må jeg få prøve meg? Mannen min ga i alle fall meg tydelig beskjed om at vi var to foreldre her hvis jeg viste «mor vet best»-takter 😅 Venter spent på svaret på spørsmålet mitt om hvilke planer dette paret har for hvordan denne situasjonen skal jobbes med fremover….

Anonymkode: c23c4...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg visste det ikke på forhånd  

Anonymkode: 0f5ea...d40

Har han et godt forhold til barnet ellers da?

Anonymkode: 7392b...bf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man må være ganske likeglad for å ikke gidde å engasjere seg med barnet fordi en ikke "får lov". 

Eller dypt ned i offerrollen.

Anonymkode: c1178...8fc

Enig i det, og vi vet bare en side av saken her. For alt vi vet er barnet allerede i seng når far kommer hjem fra jobb, og o helgene er det mor som regjerer for hun kan det jo best. 

Anonymkode: 87f24...e40

[AnonymBruker]

Forstår godt at du gruer deg,det gjorde jeg også. Syntes det var fælt ganske lenge! De i barnehagen var superflinke og barnet trivdes godt men jeg syntes det var fælt å ikke få tilbringe hele dagene sammen med barnet lenger. 

Det går seg til heldigvis❤️

 

Klem og lykke til med barnehagestart ❤️

Anonymkode: aa711...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Bare jobbet. Kunne ikke ta pappaperm. Vet ikke, han takler det ikke. Er det veldig uvanlig? 

Anonymkode: 0f5ea...d40

Neida det er ikke veldig uvanlig! Kjenner flere som ikke har tatt ut pappaperm, inkludert min egen mann. Er flinkest med større barn+ det økonomiske tapet pga 80% inntekt. 

Senk forventningene. Mange fedre har selv hatt en dårlig eller fraværende far. 

Det går seg til! Ikke sammenlign med andre «vellykkede»! 

Ikke sørg for mye, sett pris på det du fikk, og at du bor i Norge med så gode velferdsordninger. I de fleste andre land må mødre ut i jobb igjen ganske raskt. I USA etter 3 mnd. De fleste må ansette en privat dagmamma eller slutte i jobben. Eller ta ulønnet permisjon. 

Men jeg skjønner deg. Tiden flyr. ❤️

Anonymkode: 5a51c...28f

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var trist, og syns fortsatt det er lite tid sammen mellom jobb/barnehage og leggetid. Da eldste barnet begynte i barnehage, var jeg gravid og visste at en ny permisjon og mulighet for å være mye sammen med barna ventet. Da den yngste begynte i barnehagen var det ordentlig vondt. Men det handlet om mine følelser. Barnehagestart har gått fint for begge barna, de ble raskt trygge. 

Anonymkode: 4ceb8...b33

[AnonymBruker]

Ja, skjønner deg godt. Grudde meg i mange måneder med begge mine - lå våken om natta og gråt:( kunne ikke skjønne hvordan det skulle gå an å være så mye fra hverandre.

Men, det gikk helt fint altså. Man venner seg fort til den nye hverdagen. Og de små har det fint i bhg også. For meg var det en trøst å tenke på at de sov relativt stor del av dagen (mine sov 2-3 timer på den tida). Så mitt tips er å stå i det så godt du kan og stole på at det blir bra til slutt.

Og ang udugelig mann - been there done that. Husk at mannens udugelighet er mannens ansvar og ikke ditt. 

Anonymkode: d058d...27d