Har du tips iht barn med add?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med ny diagnose adhd, type add. Med fullt utslag på det. 

Jeg ser jeg har havnet i helt feil spor iht å få dette barnet til å rydde litt etter seg. Som nå er i slutten av tenårene.

 Et ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men jeg prøver å bare si at nå må du rydde rommet. Men det skjer aldri. Jeg har nok også sagt det en del i negativ undertone.  Pga frustrert over at det aldri skjer. Jeg forstår at det å rydde, med kraftig add, kan være svært utfordrende. Men et sted må vi begynne,  så har du tips iht hvordan man får det til innimellom  iallefall.  Jeg har ryddet et par ganger. Men like rotete innen en time,  da ryddig rom bare gir mer rom for hjerne kapasitet til flere rotete kreative ideer.  Ja dere med adhd barn, skjønner nok hva jeg mener. 

Hvordan kommunisere,  og gode løsninger som har fundert for deg/dere

Anonymkode: 67efe...c1b

[AnonymBruker]

Så vidt jeg har skjønt, er tenårene en tid hvor det meste glipper litt for en stund. Så sånn sett kan det hende du hadde hatt denne kampen uansett.

 

Nå er mi litt for lita enda til at vi er sikre på hvorvidt hun kan ha det eller ikke, men jeg har det, og faren har adhd. Han er mye flinkere til å smårydde underveis og sette ting ute av veien, stort sett. Der sliter jeg minst like mye som seksåringen, selv i en alder av 37. 🤦‍♀️🤣

 

Når jeg må gjøre noe kjedelig, er terskelen for å gå i gang med det utrolig høy. Dessuten blir jeg også utrolig lett distrahert. Som svigerinnen min sa en gang, "du mister jo fokus tvert!". Legg på det å måtte ordne det alene, så kan du garantere at det ikke blir gjort.

 

Hvis jeg derimot har noen sammen med meg, er det litt lettere å holde fokus. Medisiner hjelper også litt, jeg vet ikke om datteren din tar det?

 

Og hvis rommet er bomba, og jeg får en sur beskjed om å "rydde rommet", kan jeg bli overveldet. Hvor skal jeg begynne? Hva skal jeg ta først? Hvor skal jeg legge det? Så overtenker jeg alt, og blir fullstendig paralysert. Jeg kan gå og surre i to timer før jeg endelig begynner med å f.eks. plukke vekk søppel, eller plukke opp klær.

 

Hvordan er tingene organisert på rommet hennes? Hvis det er tilnærmet like lett å rydde på plass, som å slenge det fra seg/la det ligge, øker sannsynligheten for at det faktisk blir ryddet vekk, er min erfaring i vårt adhd-pregede hjem. Såå, hvis hun har en egen kurv på rommet til skittentøy som hun kan slenge klærne oppi, er det lettere å faktisk rydde opp, enn hvis hun må bære skittentøyet på badet eller vaskerommet. Og så videre.

 

Kan det hjelpe å be henne sette tingene der de skal være når hun ikke bruker dem? Det er jo egentlig det rydding er; å sette tingene tilbake på plass.

Anonymkode: 7a8f9...fef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så vidt jeg har skjønt, er tenårene en tid hvor det meste glipper litt for en stund. Så sånn sett kan det hende du hadde hatt denne kampen uansett.

 

Nå er mi litt for lita enda til at vi er sikre på hvorvidt hun kan ha det eller ikke, men jeg har det, og faren har adhd. Han er mye flinkere til å smårydde underveis og sette ting ute av veien, stort sett. Der sliter jeg minst like mye som seksåringen, selv i en alder av 37. 🤦‍♀️🤣

 

Når jeg må gjøre noe kjedelig, er terskelen for å gå i gang med det utrolig høy. Dessuten blir jeg også utrolig lett distrahert. Som svigerinnen min sa en gang, "du mister jo fokus tvert!". Legg på det å måtte ordne det alene, så kan du garantere at det ikke blir gjort.

 

Hvis jeg derimot har noen sammen med meg, er det litt lettere å holde fokus. Medisiner hjelper også litt, jeg vet ikke om datteren din tar det?

 

Og hvis rommet er bomba, og jeg får en sur beskjed om å "rydde rommet", kan jeg bli overveldet. Hvor skal jeg begynne? Hva skal jeg ta først? Hvor skal jeg legge det? Så overtenker jeg alt, og blir fullstendig paralysert. Jeg kan gå og surre i to timer før jeg endelig begynner med å f.eks. plukke vekk søppel, eller plukke opp klær.

 

Hvordan er tingene organisert på rommet hennes? Hvis det er tilnærmet like lett å rydde på plass, som å slenge det fra seg/la det ligge, øker sannsynligheten for at det faktisk blir ryddet vekk, er min erfaring i vårt adhd-pregede hjem. Såå, hvis hun har en egen kurv på rommet til skittentøy som hun kan slenge klærne oppi, er det lettere å faktisk rydde opp, enn hvis hun må bære skittentøyet på badet eller vaskerommet. Og så videre.

 

Kan det hjelpe å be henne sette tingene der de skal være når hun ikke bruker dem? Det er jo egentlig det rydding er; å sette tingene tilbake på plass.

Anonymkode: 7a8f9...fef

Barnet kommer med ønsker iht inventar og sortere i. Men det hjelper ikke. Søppel havner ikke i søppelbøtte, selv og jeg har kjøpt 3 nye etter hennes ønske.  Kleskurv har jeg også kjøpt et par varianter av , men er fortsatt like tom. Men det kan nok være pga at alle klær må prøves og havner da rene på gulvet.  Har prøvd å rydde sammen med henne. Men sa tar hun to ting, og ser på meg gjøre resten. Som sagt slår fullt ut på alt iht add

Anonymkode: 67efe...c1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men sa tar hun to ting, og ser på meg gjøre resten

De gangene seksåringen gjør sånn, og jeg har fokus og overskudd nok selv, nekter jeg å rydde mer før hun gjør det. Om jeg så må kommandere for hver enkelt ting. Understreker også at å gjøre det sammen betyr at begge rydder.

 

Nei, det er fortsatt ikke sikkert at hun legger tøyet og søppelet i kurvene selv, men det gjør det lettere å ta for seg et og et delmål når dere holder på. 

 

Og det kan hende at den indre motivasjonen uteblir i noen år enda. Der og da er det lettere å bare la det ligge. Jeg sliter som sagt fortsatt med å få inn rutinene på det, og jeg nærmer meg 40. Motivasjonen er riktig nok større nå enn da jeg var 17-18, da. Nå er jeg rett og slett drittlei av å aldri finne igjen ting når jeg trenger dem. Lei av å gå rundt i det paralyserende rotet fordi jeg ikke finner faste plasser til alt. Og ikke minst, lei av å unngå å ta imot besøk av barnets venner fordi jeg er flau over rotet.

Anonymkode: 7a8f9...fef