Min mor ble sur på meg pga hva jeg spiste når vi var ute sammen

[AnonymBruker]

Jeg og min mor har et ganske anstrengt forhold, og ser hverandre og snakker sammen sjeldent.  I går traff jeg henne og vi dro it å spiste sammen, har ikke sett hverandre siden november.  
 

Jeg skulle spandere middag på henne, siden jeg vet hun ikke har god råd.  Jeg bestilte det jeg hadde lyst på av forrett, hovedrett, dessert og drikke.  Men mor ble sur for at jeg ikke kjøpte kun hovedrett, og at jeg drakk vin når vann er gratis.  Og hun var sur, for hva skulle hun gjøre når jeg spiste forrett osv.  Hun bestilte kun hovedrett, ennå jeg sa hun kunne også ta forrett osv.  Men det mente hun var bortkastet. 
 

Jeg ville bare gjøre noe hyggelig sammen siden det er så sjeldent vi møtes.  Men som vanlig er hun sur og vrang.  Vi snakker knapt sammen som sagt, for hun er alltid så frekk.  Kaller meg bortskjemt og at jeg ødelegger barna mine ved å skjemme dem så bort.  Det gjør jeg ikke,  de har det de trenger av klær og utstyr og de får de lekene de ønsker seg i gave.  Men de får ikke i pose og sekk hver gang de peker på noe.  Men i mors øyne er det å ha mer enn en jakke, to par sko og hovedsakelig klær som ikke er arvet å være bortskjemt. Familien min har alltid hatt dårlig råd, og jeg vokste opp i fattigdom.  Så det å eie mer en joggesko og støvler er uhørt for min mor.  På vinteren arvet vi sko joggesko som var for store og måtte bare ha to par ullsokker oppi (vi bodde i langt nord og det var KALDT som faen), noe annet er utakknemlig og bortskjemt følge min mor.

Vel etter vi hadde spist og jeg hadde betalt tok mor kvitteringen fra meg for å se.  Da vi hadde gått ut blåste hun nesten til himmels når hun så summen.  Og kjeftet meg huden full for at jeg hadde brukt over 2000 kr.  Etter i går sitter jeg igjen å lurer på hvorfor jeg gidder.  Hun endrer seg aldri!  Hun mislikte meg som barn og set ut til å hate meg som voksen.  Jeg prøver å være respektfull, snill og forståelsesfull men til ingen nytte.  
 

Er det vits å ha kontakt?

 

Anonymkode: 34188...89a

[AnonymBruker]

Når hun er vant til å måtte spare så mye, er det nok vanskelig for henne å legge bort tanken på at 2000 kr for et måltid er noe helt annet enn galskap. Hun er kanskje vant til at det er matbudsjettet for en måned? Jeg forstår at du ønsket å gjøre noe hyggelig med og for henne, men det utløste sannsynligvis mange triggere hos henne. 

Kan dere gjøre hyggelige ting sammen som er rimeligere? Ta med en vinflaske og et par ok råvarer, og lage mat sammen?  Og unngå å snakke om penger. 

Anonymkode: 6b6e3...4a1

[AnonymBruker]

Bortsett fra det, må du sette grenser. Si tydelig i fra om at du ønsker å ha et godt forhold til henne, men at ditt liv er ditt liv,og at du ikke tillater at hun snakker slik til deg. 

Anonymkode: 6b6e3...4a1

[AnonymBruker]

Jeg synes det var du som trådde feil her når det gjelder måltidet. 

Selv om du spanderer så blir dette å gni inn at du har bedre råd. Samtidig som hun må sitte å se på en pengebruk som sikkert for henne er vanvittig, og tenke på hvilke ting hun ville brukt slike summer på. 

Når det gjelder resten må du bare gi tydelig beskjed om hva som er akseptabelt og ikke. For når det gjelder egne barn er det utelukkende ditt valg hvordan du prioriterer dine penger. Men igjen - hun trenger ikke å få gnidd inn hvor mye de har, og hvor mye de koster, da det bare blir en stor kontrast til hva hun som mor klarte å gi deg. 

Anonymkode: 53594...0ee

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på om du legger opp til å provosere henne når du skal bruke penger på den måten rett foran henne? Du veit jo hvordan hun er? Det virker litt som at du ønsker å gni det inn for så å kalle henne en dårlig mor.

 

Anonymkode: 2c32e...cc9

[~white lady~]

Føler med deg❤️

Det kan være moren din opplever både misunnelse og skam i møte med egne barn som har så mye bedre råd enn henne, og som klarer å gi barna sine en god barndom materielt sett. Det var jo ikke hun i stand til. 

Når det er sagt, så er man ikke forpliktet til å opprettholde kontakt bare fordi man er familie. Du kan ikke endre din mors væremåte, men du kan la henne få vite hvordan det oppleves for deg. Og så er det jo en vurdering bare du kan ta, om kontakten med henne skal opprettholdes eller ei. Ofte kan det fungere med korte og sjeldne treff der man prater om vær og vind og barna, og ellers i sosiale sammenkomster hvor det ikke er anledning til mer enn overfladisk snakk.

[Jdz]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg synes det var du som trådde feil her når det gjelder måltidet. 

Selv om du spanderer så blir dette å gni inn at du har bedre råd. Samtidig som hun må sitte å se på en pengebruk som sikkert for henne er vanvittig, og tenke på hvilke ting hun ville brukt slike summer på. 

Når det gjelder resten må du bare gi tydelig beskjed om hva som er akseptabelt og ikke. For når det gjelder egne barn er det utelukkende ditt valg hvordan du prioriterer dine penger. Men igjen - hun trenger ikke å få gnidd inn hvor mye de har, og hvor mye de koster, da det bare blir en stor kontrast til hva hun som mor klarte å gi deg. 

Anonymkode: 53594...0ee

Kunne ikke vært mer uenig, og selv om jeg forstår hva du sier synes jeg reaksjonen fra mor her er fullstendig uakseptabel. Da kunne hun eller takket nei til invitasjonen til å begynne med. Dette er jo ikke gni inn at man har bedre råd, det er en datter som strekker seg litt lenger for å gjøre noe hyggelig for sin mor.

Jeg har så jeg klarer meg og vel så det, men jeg er ikke rik. Det er uhyre sjelden jeg tar meg råd til restaurantbesøk på Michellin-nivå, men blir jeg invitert, enten det er av venner eller i jobbsammenheng, så synes jeg det er fantastisk å få muligheten og hadde satt pris på det.

Jeg vet det er familie, men dette vet jeg ikke om jeg hadde orket om det hadde vært min mor. Jeg har i perioder hatt et anstrengt forhold til mine foreldre også, selv om vi for lengt har lagt det bak oss nå ❤️ Sorry, men jeg synes ts sin mor høres ut som ei sur, utakknemlig kjerring. Jeg hadde kommet til å sagt akkurat hva jeg mente om oppførselen hennes og at det er sårende og få en sånn reaksjon når man prøver å gjøre noe hyggelig.

Endret 8. august 2022 av Jdz

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes det var du som trådde feil her når det gjelder måltidet. 

Selv om du spanderer så blir dette å gni inn at du har bedre råd. Samtidig som hun må sitte å se på en pengebruk som sikkert for henne er vanvittig, og tenke på hvilke ting hun ville brukt slike summer på. 

Når det gjelder resten må du bare gi tydelig beskjed om hva som er akseptabelt og ikke. For når det gjelder egne barn er det utelukkende ditt valg hvordan du prioriterer dine penger. Men igjen - hun trenger ikke å få gnidd inn hvor mye de har, og hvor mye de koster, da det bare blir en stor kontrast til hva hun som mor klarte å gi deg. 

Anonymkode: 53594...0ee

Et normalt menneske ville jo holdt munn eller i alle fall ikke kjeftet selv om man mente at andre brukte for mye penger på en spandert aktivitet.

Til TS, jeg har selv opplevd at krasse foreldre har blitt mildere med årene. Men om det vil skje med din mor er vanskelig å si. Det kan også slå den andre veien. Det er godt mulig at det ikke er vits for deg å ha kontakt.

Anonymkode: a084e...b71

[AnonymBruker]

Jdz skrev (2 minutter siden):

Kunne ikke vært mer uenig, og selv om jeg forstår hva du sier synes jeg reaksjonen fra mor her er fullstendig uakseptabel. Da kunne hun eller takket nei til invitasjonen til å begynne med. Dette er jo ikke gni inn at man har bedre råd, det er en datter som strekker seg litt lenger for å gjøre noe hyggelig for sin mor.

Jeg er ikke rik, det er uhyre sjelden jeg tar meg råd til restaurantbesøk på Michellin-nivå, men blir jeg invitert, enten det er av venner eller i jobbsammenheng, så synes jeg det er fantastisk å få muligheten og hadde satt pris på det.

Jeg vet det er familie, men dette vet jeg ikke om jeg hadde orket om det hadde vært min mor. Jeg har i perioder hatt et anstrengt forhold til mine foreldre også, selv om vi for lengt har lagt det bak oss nå ❤️ Sorry, men jeg synes ts sin mor høres ut som ei sur, utakknemlig kjerring. Jeg hadde kommet til å sagt akkurat hva jeg mente om oppførselen hennes og at det er sårende og få en sånn reaksjon når man prøver å gjøre noe hyggelig.

At nordmenn i det hele tatt tenker sånn om moren sin synes jeg sier en del! Er ganske sikker på at hun har ofra mye for datteren sin selv med dårlig råd. 

Anonymkode: 2c32e...cc9

[Sannhetsøkende]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At nordmenn i det hele tatt tenker sånn om moren sin synes jeg sier en del! Er ganske sikker på at hun har ofra mye for datteren sin selv med dårlig råd. 

Anonymkode: 2c32e...cc9

Ikke alltid foreldre fortjener bedre tanker heller. Noen gang slått deg det?

[AnonymBruker]

Jdz skrev (3 minutter siden):

Kunne ikke vært mer uenig, og selv om jeg forstår hva du sier synes jeg reaksjonen fra mor her er fullstendig uakseptabel. Da kunne hun eller takket nei til invitasjonen til å begynne med. Dette er jo ikke gni inn at man har bedre råd, det er en datter som strekker seg litt lenger for å gjøre noe hyggelig for sin mor.

Jeg er ikke rik, det er uhyre sjelden jeg tar meg råd til restaurantbesøk på Michellin-nivå, men blir jeg invitert, enten det er av venner eller i jobbsammenheng, så synes jeg det er fantastisk å få muligheten og hadde satt pris på det.

Jeg vet det er familie, men dette vet jeg ikke om jeg hadde orket om det hadde vært min mor. Jeg har i perioder hatt et anstrengt forhold til mine foreldre også, selv om vi for lengt har lagt det bak oss nå ❤️ Sorry, men jeg synes ts sin mor høres ut som ei sur, utakknemlig kjerring. Jeg hadde kommet til å sagt akkurat hva jeg mente om oppførselen hennes og at det er sårende og få en sånn reaksjon når man prøver å gjøre noe hyggelig.

Jeg har venninner som har lite som setter stor pris på at jeg sier "jeg tar det". Og jeg har de som blir såret, og legger ære i å betale selv. Dette vet jeg, fordi jeg kjenner de, og da bidrar jeg ikke til å såre/provosere. 

Det er jo tydelig at moren til TS blir provosert av pengebruk. Det er et gjentagende mønster. Det å da spise for 2000 kroner, det er en ren provokasjon. 

Ikke at jeg forsvarer morens ordbruk og reaksjoner. Men - TS visste at det kom, så hvorfor klage etterpå? 

Anonymkode: 53594...0ee

[Nappetass1]

Jeg får på en måte vondt av moren din, hun føler nok på en stor skam. Samtidig synes jeg hun oppfører seg som et rasshøl som ikke unner deg å ha lykkes bedre enn hun selv, det er rett og slett patetisk å misunne barna sine. I tillegg er det jo i dette tilfellet hun som er den utakknemlige. 
 

Fas ut kontakt er min dom, hun høres ikke ut som om huk tilfører livet deres noe positivt. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg og min mor har et ganske anstrengt forhold, og ser hverandre og snakker sammen sjeldent.  I går traff jeg henne og vi dro it å spiste sammen, har ikke sett hverandre siden november.  
 

Jeg skulle spandere middag på henne, siden jeg vet hun ikke har god råd.  Jeg bestilte det jeg hadde lyst på av forrett, hovedrett, dessert og drikke.  Men mor ble sur for at jeg ikke kjøpte kun hovedrett, og at jeg drakk vin når vann er gratis.  Og hun var sur, for hva skulle hun gjøre når jeg spiste forrett osv.  Hun bestilte kun hovedrett, ennå jeg sa hun kunne også ta forrett osv.  Men det mente hun var bortkastet. 
 

Jeg ville bare gjøre noe hyggelig sammen siden det er så sjeldent vi møtes.  Men som vanlig er hun sur og vrang.  Vi snakker knapt sammen som sagt, for hun er alltid så frekk.  Kaller meg bortskjemt og at jeg ødelegger barna mine ved å skjemme dem så bort.  Det gjør jeg ikke,  de har det de trenger av klær og utstyr og de får de lekene de ønsker seg i gave.  Men de får ikke i pose og sekk hver gang de peker på noe.  Men i mors øyne er det å ha mer enn en jakke, to par sko og hovedsakelig klær som ikke er arvet å være bortskjemt. Familien min har alltid hatt dårlig råd, og jeg vokste opp i fattigdom.  Så det å eie mer en joggesko og støvler er uhørt for min mor.  På vinteren arvet vi sko joggesko som var for store og måtte bare ha to par ullsokker oppi (vi bodde i langt nord og det var KALDT som faen), noe annet er utakknemlig og bortskjemt følge min mor.

Vel etter vi hadde spist og jeg hadde betalt tok mor kvitteringen fra meg for å se.  Da vi hadde gått ut blåste hun nesten til himmels når hun så summen.  Og kjeftet meg huden full for at jeg hadde brukt over 2000 kr.  Etter i går sitter jeg igjen å lurer på hvorfor jeg gidder.  Hun endrer seg aldri!  Hun mislikte meg som barn og set ut til å hate meg som voksen.  Jeg prøver å være respektfull, snill og forståelsesfull men til ingen nytte.  
 

Er det vits å ha kontakt?

 

Anonymkode: 34188...89a

Hun virker sjalu spør du meg. Kan jeg spørre hvordan du har fått god råd selv når du kommer fra økonomisk trange kår? 

[AnonymBruker]

Sannhetsøkende skrev (17 minutter siden):

Ikke alltid foreldre fortjener bedre tanker heller. Noen gang slått deg det?

Det skal en del til før man skal være så respektløs overfor foreldre som en del folk her inne er, i min mening! Folk griner over "urettferdig behandling" ovner en lav sko og ser ikke sine egne feil! 

Anonymkode: 2c32e...cc9

[Gjest Villfisker]

Jeg syns hun var utakknemlig.

[AnonymBruker]

Nappetass1 skrev (6 minutter siden):

Jeg får på en måte vondt av moren din, hun føler nok på en stor skam. Samtidig synes jeg hun oppfører seg som et rasshøl som ikke unner deg å ha lykkes bedre enn hun selv, det er rett og slett patetisk å misunne barna sine. I tillegg er det jo i dette tilfellet hun som er den utakknemlige. 
 

Fas ut kontakt er min dom, hun høres ikke ut som om huk tilfører livet deres noe positivt. 

Jeg tror ikke nødvendigv is det er sjalusi, men at foreldre prøver å få barna til å ta fornuftige valg, noe dette åpenbart ikke var. 

Anonymkode: 2c32e...cc9

[AnonymBruker]

Neste gang spanderer du kun en enkel forett på dere begge, og gjør treffet så kort som mulig. Når dere har tatt farvel går du til favorittstedet ditt og kjøper all maten du vil ha, gjerne sammen med andre likesinnede.

Altså, unngå å gi ho noe å kritisere, og dersom det allikevel fortsetter å komme kritikk, la det gå enda lenger tid før du møter henne igjen.

 

Anonymkode: a3126...050

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Neste gang spanderer du kun en enkel forett på dere begge, og gjør treffet så kort som mulig. Når dere har tatt farvel går du til favorittstedet ditt og kjøper all maten du vil ha, gjerne sammen med andre likesinnede.

Altså, unngå å gi ho noe å kritisere, og dersom det allikevel fortsetter å komme kritikk, la det gå enda lenger tid før du møter henne igjen.

 

Anonymkode: a3126...050

Eller man kan bare lage noe man vet hun liker selv. Det trenger ikke være mer komplisert, og tipper hun ville satt mer pris på det. 

Anonymkode: 2c32e...cc9

[AnonymBruker]

Dette er nok en mamma som føler på skam over å ikke kunne ha tilbudt deg i din barndom det du nå tilbyr dine barn. Sikkert også en del bitterhet over at du har fått en lit hun aldri fikk. Da er det lettere å lempe sine negative følelser over på deg, fremfor å håndtere dem selv. 

Min bestemor behandlet moren min på samme vis. Moren min var oppvokst lutfattig. Hun var skoleflink og ambisiøs, jobbet og forsørget seg selv igjennom studier, og fikk et bra liv. I oppveksten fikk jeg og mitt søsken det vi trengte, og moren min tok oss med på ferier, lot oss delta på aktiviteter osv. Ikke noe flashy, bare helt standard og materielt sett god oppvekst. Moren min fikk bare dritt for det. Hun fikk heller aldri ros for at hun jobbet og forsørget seg selv igjennom vgs og univ. heller. Utdanning var jo bare tull, og moren min var jo SÅ snobbete fordi hun tok utdanning (som den eneste av fem søsken). Helt utrolig hvor slemme foreldre kan være mot eget barn. 

Jeg orker ikke smile og se vekk når folk oppfører seg så bedritent, jeg. "Familie er familie"-argumentet er ikke et argument jeg kjøper. Jeg besøkte aldri min bestemor når jeg ble voksen nok til å slippe (hvorfor bli med mamma dit for å høre på at hun ble sabla fullstendig ned hver gang?). Ikke dro jeg i begravelsen hennes heller. Du har med andre ord min fulle støtte hvis du velger å kunne kontakten her. Livet er for kort

Anonymkode: 77a5d...138

[AnonymBruker]

Jeg tenker det ikke er vits å ha kontakt.

Men hun virker ikke helt oppegående, så jeg hadde gitt henne en siste sjanse.

Dra på besøk til henne og si du vil ha en prat med henne. Forklar at nå er det noen premisser som må til for å kunne ha kontakt.

Og det gjelder X og Y. 
 

Jeg tror hun mangler litt selvinnsikt og evne til å regulere følelser.

Min svigermor hadde noen slike tendenser, og trodde jeg var «roten til alt» (litt ironisk da jeg jo har vokst opp langt mer fattig enn hennes sønn).

Hun kunne kritisere helt rare vanlige ting utfra intet - om hun ikke så poenget. Og hun ga seg ikke, det ble litt hakk i plata.

Åpenbart var hun sjalu på venninna si også som hadde bedre økonomi. 

Min far er ganske lik, litt sånn umoden smålig måte å være sjalu på. «Åh han broren min vet du - nå har de kjøpt seg båt. Fint skal det være ja» med ironisk undertone. 
 

Ta en prat med din mor og si at hun oppførte seg utakknemlig og uhøflig. Og det ødelegger forholdet deres. 

 

Anonymkode: b940c...224