Hvorfor skal det å gifte seg være så fantastisk?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri forstått denne romantiseringen rundt å gifte seg, og særlig ikke romantiseringen rundt et vakkert og storslagent bryllup.
Hvordan skal det endre noe at nå "må" man være sammen resten av livet? 

Jeg har virkelig aldri ønsket å love noen noe sånt? For meg ville det føltes som en tvangstrøye. Med mindre det var en praktisk ting, fordi jeg så at vi virkelig trivdes sammen, og kom til å være sammen i mange mange år. Da er det jo praktisk med en juridisk avtale, slik at man har det i orden, og også å gjøre det ordentlig offisielt kanskje, så folk vet at det "er" oss.

Men eh....selve bryllupet, hjelper det noen når de sliter senere? Pene kjoler og alt det der?

Samme med barn forresten, aldri har det vært ett atom av kroppen eller psyken min som har romantisert det. En venninne som fikk barn sa at hun ante ikke hvor mye jobb det var da hun faktisk valgte å bli alenemor? Wtf? Å bli alenemor har vært min største skrekk, tenk å sitte alene med alt ansvaret og alt man må gjøre!

Er det veldig mange som ser alt dette gjennom et veldig rosenrødt skjær tro?

Anonymkode: 6aa95...23e

[Gjertrud_B]

Bryllup er noe jenter ønsker slik at de kan få all oppmerksomhet for en dag.

En kvinnelig egoismens dag også en dur en!

Hvorfor ikke bare forlove seg og nok med det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har aldri forstått denne romantiseringen rundt å gifte seg, og særlig ikke romantiseringen rundt et vakkert og storslagent bryllup.
Hvordan skal det endre noe at nå "må" man være sammen resten av livet? 

Jeg har virkelig aldri ønsket å love noen noe sånt? For meg ville det føltes som en tvangstrøye. Med mindre det var en praktisk ting, fordi jeg så at vi virkelig trivdes sammen, og kom til å være sammen i mange mange år. Da er det jo praktisk med en juridisk avtale, slik at man har det i orden, og også å gjøre det ordentlig offisielt kanskje, så folk vet at det "er" oss.

Men eh....selve bryllupet, hjelper det noen når de sliter senere? Pene kjoler og alt det der?

Samme med barn forresten, aldri har det vært ett atom av kroppen eller psyken min som har romantisert det. En venninne som fikk barn sa at hun ante ikke hvor mye jobb det var da hun faktisk valgte å bli alenemor? Wtf? Å bli alenemor har vært min største skrekk, tenk å sitte alene med alt ansvaret og alt man må gjøre!

Er det veldig mange som ser alt dette gjennom et veldig rosenrødt skjær tro?

Anonymkode: 6aa95...23e

Jeg tenker det er helt ok hvis du ikke ønsker bryllup. For noen er det naturlig fordi de elsker hverandre og vet at de ønsker å bli gamle sammen, den andre er den viktigste personen i sitt liv osv. Men kan kan jo elske hverandre uten å ønske å gjøre noen form for avtale også. Selve bryllupet synes mange er en veldig hyggelig måte å feire det på. 

Anonymkode: 30c5a...f3a

[AnonymBruker]

Det er nok mange som mentalt rosemaler både dette med bryllup og det å få barn. 

Men det er ikke noe mer forpliktende å ha stort bryllup, enn å bare signere et papir på tinghuset, altså... Gift blir man uansett, og det er det lurt å være, for å få formalitetene i orden, spesielt om man får barn sammen. 

Ellers er jo denne bryllupsfesten og planleggingen av den en fin greie i seg selv. Og god trening i hvordan man skal få samlivet til å fungere videre. 
Hvordan få frem hva den andre EGENTLIG ønsker? Hvordan finne gode kompromisser? 
Og ikke minst, så er bryllupsfesten gjerne en fin felles opplevelse å snakke om i ettertid. (Men det vil nok bryllupet være uansett hvordan man velger å gjennomføre det.) 

 

Anonymkode: 807b1...c63

[AnonymBruker]

Gjertrud_B skrev (2 minutter siden):

Bryllup er noe jenter ønsker slik at de kan få all oppmerksomhet for en dag.

En kvinnelig egoismens dag også en dur en!

Hvorfor ikke bare forlove seg og nok med det.

En forlovelse er jo en helt uforpliktende greie. Hvorfor skal man egentlig forlove seg (bli enige om å gifte seg) og så stoppe der? 
Kunne man ikke bare flyttet sammen og blitt samboere, og så holder det? 

Jeg tror egentlig mange menn også har tanker og ønsker for bryllupsdagen. Og det beste er vel om man klarer å få til en dag som er et godt minne for begge, og gjerne noe som omtales positivt i etterkant av begges familier og venner også.

Anonymkode: 807b1...c63

[Pantoten]

Jeg blåser litt i selve bryllupet må jeg innrømme, men kan godt være gift. Å velge hverandre, erklære at man satser fullt og helt på hverandre, det er fint Men den store dagen med prinsessekjole og masse gjester og alt det der, det har jeg aldri drømt om.