Mann som legger hele selvfølelsen i hvor nyttig han er

[AnonymBruker]

Min mann og far til mitt barn måler visst hele sin verdi i hvor mye han får gjort. "Jeg er mann, jeg må føle meg nyttig."

Det er fint å få ting gjort, og jeg kunne nok bidratt enda mer, det er sant. Men jeg synes det bikker over til tider.

Her om dagen sa han at selv om vi har hatt det trivelig i sommer, laget god mat, gått fine turer og kost oss sammen, så har det vært en dårlig sommer for han. Grunnen til det er at han ikke har fått gjort alt han hadde tenkt å få gjort i sommer. Uforutsette ting har dukket opp, dårlig vær har stukket kjepper i hjula. Barnet har vært en del sykt slik at han har måttet ta seg av det samt ferie fra barnehage. Så fikk han selv en skade som gjør at han ikke kan løfte tungt så der utgår en del. 

I sum har det ikke gått helt som han planla og det gjør han så sur og utålmodig. Alt misfarges av dette her og han er depressiv. Det er ikke hyggelig for noen. Jeg prøver å si at det er ikke bortkastet tid å være sammen med barnet og at det ikke er hans feil at ting ikke gikk etter planen, men det hjelper ikke. Prøver å tilrettelegge for at han skal få tid til å gjøre litt, men jeg må jobbe en del og så trenger også jeg tid til noen ting. Virker som at hans ting er viktigere å få gjort enn mine.

Flere menn som definerer mann = produktiv? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Nå kommer høsten med nye basselusker fra barnehagen så regner med at ikke alt går etter planen da heller...

Anonymkode: 74b4d...f03

[AnonymBruker]

Han er jo nyttig hvis han tar seg av barnet? Hva er det han mener er mer nyttig enn det? Jeg skjønner ikke problemstillingen.

Anonymkode: 2ba28...96c

[AnonymBruker]

Har vanskelig for å sette meg inn i dette. Jeg er sammen med en mann som har landet k sofaen og blitt der. Han blir sur hvis jeg ber han gjøre én ting i uka. Typ, støvsuge...

Jeg tror han bare kobler selvbildet til produktivitet, så la han gjøre noe greier innimellom for å gi han følelsen av mestring kanskje? Styrk koblingen mellom produktivitet og ta vare på barnet. Det er tross alt det viktigste han kan gjøre når han har valgt å gå barn.

Ellers kan jo parterapi kanskje hjelpe? Kanskje han har fått høre i barndommen eller av noen ekskjærester noe som har gjort ham slik?

Ellers vil jeg i min naivitet si at du er ekstremt heldig. Herregud så deilig å ikke måtte mase, bli skuffet, bli irritert, lei meg og alle de tingene hver dag pga en mann som synes det er greit å se deg jobbe deg ihjel for så å bli sur hvis han må løfte beina opp fra gulvet når du støvsuger. Men man har gitt opp å vise følelser så man går bare rundt sol en zombie og biter alt inni seg og svelger kameler konstant.

Jeg hadde gitt ganske mye for å heller bygge opp mannens selvtillit på at han er bra nok selv om ikke alt er fikset hele tiden.

Anonymkode: 2ba7c...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er jo nyttig hvis han tar seg av barnet? Hva er det han mener er mer nyttig enn det? Jeg skjønner ikke problemstillingen.

Anonymkode: 2ba28...96c

Ja nettopp! Barnepass er arbeid. Når han er hjemme med sykt barn så sparer jeg en sykt barn-dag. Men han ser ikke sånn på det. Jeg blir lei meg av at han tenker tid ned barnet er bortkastet. Og trist at sommeren stemples som dårlig fordi han ikke rakk over alt.

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har vanskelig for å sette meg inn i dette. Jeg er sammen med en mann som har landet k sofaen og blitt der. Han blir sur hvis jeg ber han gjøre én ting i uka. Typ, støvsuge...

Jeg tror han bare kobler selvbildet til produktivitet, så la han gjøre noe greier innimellom for å gi han følelsen av mestring kanskje? Styrk koblingen mellom produktivitet og ta vare på barnet. Det er tross alt det viktigste han kan gjøre når han har valgt å gå barn.

Ellers kan jo parterapi kanskje hjelpe? Kanskje han har fått høre i barndommen eller av noen ekskjærester noe som har gjort ham slik?

Ellers vil jeg i min naivitet si at du er ekstremt heldig. Herregud så deilig å ikke måtte mase, bli skuffet, bli irritert, lei meg og alle de tingene hver dag pga en mann som synes det er greit å se deg jobbe deg ihjel for så å bli sur hvis han må løfte beina opp fra gulvet når du støvsuger. Men man har gitt opp å vise følelser så man går bare rundt sol en zombie og biter alt inni seg og svelger kameler konstant.

Jeg hadde gitt ganske mye for å heller bygge opp mannens selvtillit på at han er bra nok selv om ikke alt er fikset hele tiden.

Anonymkode: 2ba7c...c9e

Altså ja, det høres nok ut som et enormt luksusproblem hvis man sliter med motsatt, jeg ser den😅 Han er fantastisk flink til å fikse og ordne. Ser løsninger på ting, legger planer for hvordan vi kan få det fint. Det er bare denne negativiteten når han ikke har så mye tid til rådighet eller at ting kommer i veien så det faktisk ikke er praktisk mulig å få til det han hadde tenkt.

Han har mange andre fine kvaliteter som jeg setter pris på, men i hans eget hode er det tydeligvis omtrent bare nytte og produktivitet som gjelder. Jeg skal prøve å rose for andre ting.

Anonymkode: 74b4d...f03

[AnonymBruker]

Du må jo bare påpeke dette. 
«Hva er det som gjlr at du ser på utførelsen av tilfeldige praktiske gjøremål hvem som helst andre kunne gjort som et viktigere bidrag enn kvalitetstid med barnet du valgte å få?» 

Og så tror jeg at jeg ville sluttet helt å be han om hjelp til praktiske ting. Fiks det selv, om du ønsker det gjort. Er det noe som ikke er innenfor dine evner eller ønsker: foreslå å leie inn noen. Det er bra både for deg, barnet og far at far ikke bes om å være håndtverker. Velger han selv å gjøre noe? Bagatelliser det. Velger han å prioritere bort en praktisk oppgave til fordel for noe viktig: vær entusiastisk. 

Dette er samme sak som når kvinner velger å se det som mer viktig at de har rene hus og prikkfrie klær enn at de prioriterer trening og kvalitetstid. En bør ikke rose dysfunksjonell adferd, men snakke negativt om den.

Anonymkode: 6fbda...3df