Når jeg og mannen har ulik forståelse av hvordan det går

[AnonymBruker]

Graviditeten var grusom, fødselen ekstremt smertefull, barsel tiden kaotisk, men så løsnet det, bortsett fra at babyen er klistremerke og aksepterer kun å sitte på meg 24/7. Det er beintøft og mannen forstår ikke, han synes alt går bra da baby er så rolig og frisk ellers. Han holder og bærer også når han er hjemme, men jeg mest.

Jeg har ikke hatt verken egentid eller kroppen for meg selv. Selv å løpe på do, dusje eller lage mat er stress da jeg må være rask for å roe baby når hun vil ha pupp som er veldig ofte. Baby er litt over 4 mnd nå og kjenner meg veldig nedstemt. er redd for en depresjon. Skulle ønske han anerkjente situasjonen slik jeg føler det. Han synes jeg er utakknemlig.

 

Anonymkode: bd574...571

[AnonymBruker]

Han har ikke forutsetning til å forstå hvordan du har det. 

Du visste vel ikke hvordan babytiden var du heller, før du var der? 

Jeg syntes også det var utrolig frustrerende, at mannen ikke skjønte den der med at jeg ble gal av all den fysiske kontakten. Det var jo bare koselig å kose, vel?? Eh, nei, ikke når man er påtvunget fysisk kontakt 24/7 omtrent.. Og jada, han også bar om kveldene når han var hjemme - men ikke under amming.. og babyen ville amme MYE om kvelden.. så det var altså ikke mange minuttene han da avlastet meg fysisk. 

Han skjønte en del mer da han selv begynte i perm, og så hvor mye kav og tid som faktisk gikk med. 

Men det var likevel bare en brøkdel av min opplevelse, da han begynte var babyen 8 mnd, og mannen slapp unna alt av amming.. 

Men altså, man må jo bare prøve å være rasjonell og huske på at det skal noe til å klare å realistisk se for seg hvordan babytiden er, når man aldri har opplevd den selv på den måten. 

Anonymkode: 09e69...cb9

[AnonymBruker]

Du høres litt deprimert ut. Det var jeg nemlig og derfor hadde mannen og jeg totalt ulik opplevelse av hvordan det første året var. Jeg var også veldig nedfor på grunn av underlivet og kroppen. 

Anonymkode: 16dd3...3ca

[AnonymBruker]

Har du prøvd og sette deg ned og fortelle han alt du føler? Ser du selv noen løsning på selve situasjonen som du kunne foreslått? Hva hadde hjulpet deg? Folk er så forskjellig, både hva de vil og ønsker, så det er vanskelig og gi noen råd, annet enn hva jeg personlig ville gjort   

Anonymkode: c5994...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Graviditeten var grusom, fødselen ekstremt smertefull, barsel tiden kaotisk, men så løsnet det, bortsett fra at babyen er klistremerke og aksepterer kun å sitte på meg 24/7. Det er beintøft og mannen forstår ikke, han synes alt går bra da baby er så rolig og frisk ellers. Han holder og bærer også når han er hjemme, men jeg mest.

Jeg har ikke hatt verken egentid eller kroppen for meg selv. Selv å løpe på do, dusje eller lage mat er stress da jeg må være rask for å roe baby når hun vil ha pupp som er veldig ofte. Baby er litt over 4 mnd nå og kjenner meg veldig nedstemt. er redd for en depresjon. Skulle ønske han anerkjente situasjonen slik jeg føler det. Han synes jeg er utakknemlig.

 

Anonymkode: bd574...571

Om det kan hjelpe deg: tenk at dette bare  er en etappe, de fleste barn får mer selvstendighetstrang fra de er 12-18 måneder. Barn som passerer året vil gjerne utforske ting mer på egen hånd, og vil ikke sitte på deg 24/7. Dersom du klarer å se det i det perspektivet, så klarer man enklere å holde ut, fordi man vet det snart tar slutt. Anbefaler deg å lese litteratur om dette. Tro det eller ei, snart kommer du til å savne denne tiden..

Anonymkode: 0d979...c81

[AnonymBruker]

Er noe lignende her. Klistremerkebaby som hyler til alle andre enn meg, og som nekter vogn, bilstol, babynest, egen seng osv. 

-«Å det et så kjedelig å sitte i sofaen alene om kveldene, jeg savner da du satt her med meg». Altså, det er enda kjedeligere for meg, som må ligge i stirre inn i mørket fra 20:00 hver kveld (baby våkner hvis jeg står opp eller tar opp telefonen).

-«Det er så kjedelig at jeg ikke bare kan finne på ting lengre, men må høre med deg først om det passer.» Ja, men han kan hvertfall finne på noe, jeg er heldig om jeg får gå på do alene en dag. 

-«Det er så slitsomt at jeg må ta alt av husarbeid.» Mens jeg er overlykkelig om jeg kan gå med søpla en dag, for det betyr ett minutt uten baby klistret på kroppen min. 

-«Jeg savner å ha sex, er så kjedelig å runke i dusjen». Jeg må vaske kroppen og håret annenhver gang jeg dusjer, for jeg rekker ikke begge på samme dusjen. Å ha tid til å kose meg i dusjen høres jo ut som en drøm. 
 

Men han er verdens snilleste, så det er nok bare at det er vanskelig å forestille seg hvor slitsomt det er om en ikke står i det selv. Er bare litt irriterende å høre han klage 🤪

Anonymkode: 72683...a55

[AnonymBruker]

Ganske enkelt å sette seg inn i synes jeg. Den som har lettest jobb he det selvfølgelig mye enklere.

Anonymkode: f454f...e0e

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du føler deg deprimert i en sånn situasjon. Slik du beskriver det er det for de fleste de første ukene men ved 4 mnd burde det ha begynt å løsne. I den alderen skal de fint kunne ligge litt alene, i vippestol, under babygym osv. Ammefrekvensen burde også ha roet seg noe i den alderen der og blitt litt mer forutsigbar. Sikker på du har nok melk? 

Anonymkode: 8c17d...b8d

[AnonymBruker]

Vet du hva, det går faktisk helt fint om ungen griner når du tar en dusj, går på do eller spiser. Du må ikke streesse rundt som en gal fordi det kommer lyd. La far bære, forsøke med smokk og tåle griningen mens du dusjer, driter og får i deg mat. Det går fint, ungen tar ikke skade av det, det går bra. 

Anonymkode: 8e7f0...e94

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett når man opplever ting forskjellig. 

Min baby var "enkel", men vi hadde jo slitsomme dager også. Det er uansett slitsomt å være den personen som skal holde den babyen i live 24/7, hvis vi skal sette det litt på spissen. Tisse- og spisepauser uten forstyrrelser er ikke alltid lett.

Min samboer var flink til å ta seg av baby da han var hjemme, men jeg var jo også der, og følte fortsatt at hovedansvaret var mitt. Han jobbet også mye overtid, og når helgen kom så hadde han ingen problemer med å reise på sine fritidsaktiviteter og bli borte hele dagen, så jeg var aldri ute av huset uten baby.

Dette gikk greit veldig lenge, for jeg koset meg selv om det også var slitsomt. Min baby ville bare ha flaske, og vi byttet på legging når begge var hjemme, så en skulle jo tro at det var mulig for meg å komme meg ut av huset i blant. Jeg annonserte en måned i forveien at jeg ville i en bursdag til min venninne da baby var 5 mnd. Jeg skulle reise 18.30, og baby la seg 19.30. Han sa ingenting på det, men dagen før var det plutselig et stort problem. "Hun kommer til å gråte når du ikke er her, og det er så tungt for meg å legge henne når hun er urolig". Som om jeg aldri har vært alene 12 timer med en misfornøyd baby. Det ble en stor krangel, og jeg var kjempesur og lei meg for at han ikke så at jeg også trengte den alenetiden, så jeg dro i bursdag. I følge han var det et helvete i 1,5 time, men hun sovnet som normalt.

Etter dette fortsatte han som før, og kunne fortsatt si at det er så enkelt å være alene med baby, selv om 1,5 time for han var helt grusomt. Dette ble veldig langt, men det sprakk for meg rundt 6 mnd. Litt etter litt hadde jeg sluttet å kose meg, selv om baby ble mindre og mindre krevende. Jeg følte meg aldri uthvilt, selv om baby sov natten gjennom. I ettertid ser jeg nok at det var en depresjon, og jeg tror ikke det kom av at baby var slitsom, men det at jeg ikke følte at jeg hadde noe støtte. Jeg kunne ikke dra noe sted alene, og mannen min kunne også lure på hvorfor jeg var sliten med en så enkel baby. En fredag sto jeg der med en baby som gråt, og jeg gråt like mye over tanken på nok en helg hvor samboer skulle være borte hele dagen. Det endte med at jeg ringte og ba han komme hjem med en gang. Jeg fortalte han hvordan jeg hadde det, og jeg tror det gikk opp et lys for han ved at han hadde levd som før, mens min verden var snudd på hodet. Det endret seg drastisk etter det, og han hjalp til mye mer. Sett i ettertid var jeg nok inne i en depresjon, eller et sammenbrudd.

Vi har fått et barn til nå, og denne gangen er det veldig annerledes. Det er nok umulig å forstå hva den andre står i hvis man ikke prater om det. Jeg burde ha bedt om hjelp, satt ned foten osv. 

Har du prøvd å fortelle han akkurat hvordan du har det? 

Anonymkode: 145fd...bfa

[AnonymBruker]

Hvorfor snakker dere ikke sammen?

Anonymkode: 88535...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor snakker dere ikke sammen?

Anonymkode: 88535...19e

Vi gjør jo det, men han forstår ikke mitt perspektiv.

Anonymkode: bd574...571

[AnonymBruker]

Prøv å legg fra deg tanken om at du må gjøre ting alene for å ha det bra? Og hvorfor dusjer du ikke med baby? Så mange som klager på at de ikke får dusjet.. Min baby ville også være nær meg. Så ikke på det som noe problem. Skift fokus? ❤️

Anonymkode: 0360b...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Prøv å legg fra deg tanken om at du må gjøre ting alene for å ha det bra? Og hvorfor dusjer du ikke med baby? Så mange som klager på at de ikke får dusjet.. Min baby ville også være nær meg. Så ikke på det som noe problem. Skift fokus? ❤️

Anonymkode: 0360b...9aa

Nøyaktig hvordan holder man en baby når man vasker håret og ellers er full av såpe og ikke må miste taket på babyen?

Anonymkode: 89579...efb

[AnonymBruker]

Men da kan vel mannen ta ungen litt mer? Enten blir det hyling og det funker dårlig, så han skjønner at det ikke er så rosenrødt og at ungen ikke er så "snill" som han tror,  -  eller så går det bra og du kan få litt pause. 

Anonymkode: d63b6...2e5

[prikkete_kjole]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Nøyaktig hvordan holder man en baby når man vasker håret og ellers er full av såpe og ikke må miste taket på babyen?

Anonymkode: 89579...efb

Legg babyen på badegulvet. 

[AnonymBruker]

prikkete_kjole skrev (6 timer siden):

Legg babyen på badegulvet. 

Og la den hylskrike der?

Anonymkode: bd574...571

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Nøyaktig hvordan holder man en baby når man vasker håret og ellers er full av såpe og ikke må miste taket på babyen?

Anonymkode: 89579...efb

Prøv, bare prøv. Jeg husker ikke nøyaktig hvordan jeg gjorde det, men det fungerte. Uansett, så trenger du vel ikke å vaske håret hver gang du dusjer? Du har jo også en mann, så å få vasket håret må du klare i løpet av uka? Eller.. Jeg klarte det i alle fall med en mann som har reisejobb.. Come on. 

Anonymkode: 0360b...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og la den hylskrike der?

Anonymkode: bd574...571

Hvis man ikke klarer å holde babyen samtidig som man dusjer (da skal man ha fysiske begrensninger, spør du meg..), så får man la være å dusje eller bli kjapp og dusje og gjøre det mens baby sover eller ligger et sted, ja... 🤦‍♀️☺️

Anonymkode: 0360b...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis man ikke klarer å holde babyen samtidig som man dusjer (da skal man ha fysiske begrensninger, spør du meg..), så får man la være å dusje eller bli kjapp og dusje og gjøre det mens baby sover eller ligger et sted, ja... 🤦‍♀️☺️

Anonymkode: 0360b...9aa

Deilig å kunne føle seg litt bedre enn andre 😅 funket ikke å dusje med baby på armen her. Var altfor sprellete. Mulig du hadde en pudding som ikke gjorde stort ut av seg. Lett å tenke at alt er easy peasy da. 

Anonymkode: a704a...ec9