Venn eller kjæreste som har angst og tvangslidelse

[AnonymBruker]

Har dere venn/vennina som har både angst eller tvangslidelse? Er det vanskelig å ha kommunikasjon med slike personer? Må vi være forsiktig eller punkter som bør vi vite?

Anonymkode: 88dd5...eee

[AnonymBruker]

Det er jo veldig individuelt hvordan folk har det. 

Anonymkode: d4a26...71f

[tweet]

Jeg har ocd (angst er en del av det). Setter pris på at folk er direkte og stiller spørsmål. Snakker helt åpent om det, og synes det er spesielt viktig i vennskap og kjæresteforhold. Bare hør med personen om det er greit å spørre hen hvis du skulle lure på noe 😊 

[AnonymBruker]

Det varierer. Alle med OCD/angstlidelse er forskjellig

Anonymkode: 56181...442

[AnonymBruker]

tweet skrev (4 timer siden):

Jeg har ocd (angst er en del av det). Setter pris på at folk er direkte og stiller spørsmål. Snakker helt åpent om det, og synes det er spesielt viktig i vennskap og kjæresteforhold. Bare hør med personen om det er greit å spørre hen hvis du skulle lure på noe 😊 

Jeg pleier stort sett ikke å si noe om det, fordi da begynner folk å ta hensyn eller å oppføre seg annerledes, og det hjelper meg jo egentlig ikke. Jeg vil prøve å være normal, men jeg klarer å legge det litt igjen hjemme, så jeg er mye verre hjemme enn jeg er ute 😅

Anonymkode: d4a26...71f

[tweet]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg pleier stort sett ikke å si noe om det, fordi da begynner folk å ta hensyn eller å oppføre seg annerledes, og det hjelper meg jo egentlig ikke. Jeg vil prøve å være normal, men jeg klarer å legge det litt igjen hjemme, så jeg er mye verre hjemme enn jeg er ute 😅

Anonymkode: d4a26...71f

Skjønner hva du mener! Spørs litt på tvangstankene og ritualene man har også, tenker jeg. Mine er ikke spesielt synlige, bortsett fra noen små "tics". Men jeg har bare positive erfaringer med å fortelle det til de rundt meg, spesielt kollegaene mine faktisk. Jeg fant ut at en av de også har ocd og strever med litt det samme som meg, så det var fint å ha noen å snakke med 😊 

Nå har ikke jeg helt lært meg å ikke "mate" ocden da, og å være så åpen kan jo trigge forskjellige impulser og sånt, men det er en annen sak 🙈

[AnonymBruker]

tweet skrev (6 minutter siden):

Skjønner hva du mener! Spørs litt på tvangstankene og ritualene man har også, tenker jeg. Mine er ikke spesielt synlige, bortsett fra noen små "tics". Men jeg har bare positive erfaringer med å fortelle det til de rundt meg, spesielt kollegaene mine faktisk. Jeg fant ut at en av de også har ocd og strever med litt det samme som meg, så det var fint å ha noen å snakke med 😊 

Nå har ikke jeg helt lært meg å ikke "mate" ocden da, og å være så åpen kan jo trigge forskjellige impulser og sånt, men det er en annen sak 🙈

Ja, det som er komfortabelt er ikke alltid det som hjelper deg å overvinne det. For meg hjelper det å late som jeg er normal 😄 jeg kunne aldri sakt det på jobb og sånt uansett, jeg tror det ville blitt sett på som negativt. 

Anonymkode: d4a26...71f

[tweet]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ja, det som er komfortabelt er ikke alltid det som hjelper deg å overvinne det. For meg hjelper det å late som jeg er normal 😄 jeg kunne aldri sakt det på jobb og sånt uansett, jeg tror det ville blitt sett på som negativt. 

Anonymkode: d4a26...71f

Dessverre 🤪 Late som man er normal høres jo også slitsomt ut, men alle er forskjellige. 

Blir nysgjerrig på hvorfor det ville blitt sett på som negativt? Er sjelden jeg snakker med andre med ocd. Veldig interessant hvor forskjellige man er. 

[tøydokka]

Nei, bare vær som normalt uten å tenke på det. Viss det er en nær venn, så kan du kanskje spørre vedkommende om du bør unngå å gjøre eller prate om spesielle ting. Men utover det, så tenker jeg at det er sunt for vedkommende å delta i normale settinger der man ikke blir behandlet med silkehansker. Når noen sliter med angst og depresjon, så er det fint å ta hensyn, samtidig er det dumt å behandle vedkommende veldig annerledes.