Hvordan har metakognitiv terapi fungert for deg?

[Pipaluk]

 

Jeg var med på en digital workshop under covid. Jeg synes det var et veldig bra kurs. Jeg likte det at det var en psykolog på kurset som var veldig PÅ, sørget for at vi alle var tilstede, selv om vi satt bak en skjerm uten lyd og bilde.  Gjennom det kurset så mestret jeg dette med bekymringsutsetting, altså sette av et bestemt tidspunkt til bekymringer.  Det varte noen uker før effekten dabbet av. Da var kurset over.

Så meldte jeg meg på et nytt kurs, men denne gangen med fokus på depresjon.   Det var stort sett det samme som gikk igjen, men jeg følte at terapeuten ( en annen)  nærmest leste opp noe fra manus, så det gjorde ikke så stort inntrykk på meg. Det kolliderte også senere med jobb, så jeg fikk ikke deltatt live, noe som nok er en fordel. 

Noe jeg ikke har fått taket på er dette med frakoblet oppmerksomhet. Jeg er helt for at man ikke skal gå inn i en trøblete tanke. Jeg er derimot helt avhengig av å bytte den ut med noe annet, hvis den skal gå sin vei.  I følge kurset mitt, ( her har jeg syndet), så skal man høre på en lydfil noen ganger for å øve på slippe fokus. Jeg detter av etter få minutter så det har ikke fungert etter hensikten for meg. 

Det er nok en forskjell på workshop over skjerm og fysisk metakognitiv terapi. Så kanskje jeg burde ha  investert i individualterapi .  Men det at jeg fikk god effekt med den ene terapeuten og ikke den andre får meg til å undre meg over om det ikke er terapeutens evne til å danne relasjoner og ikke metoden i seg selv, som gir utslag her. 

Yoga skal man holde seg unna når man jobber metakognitivt. Man skal flytte fokus utover og ikke innover.  Alt i alt en veldig fornuftig teori. Jeg merker bare at jeg sliter veldig med å følge den. Jeg klarer ikke å legge fra meg bekymringer uten at jeg er sammen med noen eller holder på noe praktisk.   Og avledninger skal man visst heller ikke utføre, bare la tankene gli forbi.  

Håper jeg får noen innspill fra andre som også har prøvd ut metoden. 
 

[AnonymBruker]

jeg har også gått på et kurs hvor de brukte denne metoden. I mitt tilfelle var det for helseangst. Jeg synes det de sier gir mening og jeg skjønner veldig godt poenget, men synes også det er vanskelig å klare å gjør det rett. F.eks er det fokus på å gjøre mindre. Altså hvis man er bekymret, har angst for noe osv så skal du som du sier ikke avlede deg selv med feks meditasjon eller fysisk aktivitet, for det er jo å aktivt gå inn å gjøre mer. Det er vel den største utfordringen min, å klare å stå i situasjoner uten å gjøre mer eller bruke trygghetsstrategier. Jeg synes også kasusformullering var fin å lære, iallefall for meg som sliter med mye fysiske symptomer, men samtidig så synes jeg det er vanskelig å tro på den når jeg står i det. Hvor mange ganger var du på kurs? Jeg var 10 ganger, men følte kanskje jeg burde hatt lengre oppfølging, men de mente visst at etter 10 ganger var det ikke noe vits å gå lengre. 

Anonymkode: 394d6...398

[Gjest Gaea]

Har du lest boka til Pia Callesen? "Lev mer tenk mindre med metakognitiv terapi" Den tar for seg hvordan man kan håndtere slike problemstillinger som du opplever i MCT. En annen god bok jeg kan anbefale er "Slutt og gruble begynn å leve" av Steven Hayes. Hvis du ikke finner den på norsk er originaltittel "get out your mind and into your life". 

Det skal sies endel fagfolk som er MCT-orienterte hovedsakelig  anbefaler at man kun følger MCT for best mulig effekt av metoden, men jeg er egentlig litt av oppfatning ja takk begge deler, tar det meste fra begge verdener? At man bruker MCT iht til bekymringsutsettelse mesteparten av tiden, men at man under oppsatt grubletid faktisk kan gå i tankene og jobbe tradisjonelt med dem (f.eks etter trippelkolonneteknikken David D. Burns skriver om i boka si "Tenk deg glad", samt bevisstgjøring av tankefeller som han også skriver om) 

Men hvis man fokusere på MCT så kan man tenke på det på samme måte som å trene opp en muskel. Du må være tålmodighet, og hvis du grubler mye i utgangspunktet kan en fornuftig plan være å redusere grublingen, litt for litt. Jeg tror også det er lurt å følge det over så lang tid at det går over til å bli en vane.  

Jeg tenker at du trenger ikke å bytte ut de tankene som kommer, men du kan la være å spinne videre på de. Da drev på med toppidrett før brukte jeg mantraet: "Stopp opp - observer - aksepter - og la gå" når jeg trente eller holdt på med konkurranser. Jeg observerte at tanker kom, men tok ikke noe videre stilling til de, og da pleide de å bare forsvinne vekk. 

Jeg tenker også stille spørsmål til tankene som kommer: "Hjelper denne tanken meg nå? 

For å lettere fokusere utover så har man jo en groundsteknikk for pasienter som sliter med angst og/eller traumer, som absolutt kan brukes for andre også. Med den teknikken skal man legge merke til visst antall av noe man lukte, se, høre og evt kjenne. 

[Pipaluk]

Gaea skrev (19 timer siden):

Har du lest boka til Pia Callesen? "Lev mer tenk mindre med metakognitiv terapi" Den tar for seg hvordan man kan håndtere slike problemstillinger som du opplever i MCT. En annen god bok jeg kan anbefale er "Slutt og gruble begynn å leve" av Steven Hayes. Hvis du ikke finner den på norsk er originaltittel "get out your mind and into your life". 

Det skal sies endel fagfolk som er MCT-orienterte hovedsakelig  anbefaler at man kun følger MCT for best mulig effekt av metoden, men jeg er egentlig litt av oppfatning ja takk begge deler, tar det meste fra begge verdener? At man bruker MCT iht til bekymringsutsettelse mesteparten av tiden, men at man under oppsatt grubletid faktisk kan gå i tankene og jobbe tradisjonelt med dem (f.eks etter trippelkolonneteknikken David D. Burns skriver om i boka si "Tenk deg glad", samt bevisstgjøring av tankefeller som han også skriver om) 

Men hvis man fokusere på MCT så kan man tenke på det på samme måte som å trene opp en muskel. Du må være tålmodighet, og hvis du grubler mye i utgangspunktet kan en fornuftig plan være å redusere grublingen, litt for litt. Jeg tror også det er lurt å følge det over så lang tid at det går over til å bli en vane.  

Jeg tenker at du trenger ikke å bytte ut de tankene som kommer, men du kan la være å spinne videre på de. Da drev på med toppidrett før brukte jeg mantraet: "Stopp opp - observer - aksepter - og la gå" når jeg trente eller holdt på med konkurranser. Jeg observerte at tanker kom, men tok ikke noe videre stilling til de, og da pleide de å bare forsvinne vekk. 

Jeg tenker også stille spørsmål til tankene som kommer: "Hjelper denne tanken meg nå? 

For å lettere fokusere utover så har man jo en groundsteknikk for pasienter som sliter med angst og/eller traumer, som absolutt kan brukes for andre også. Med den teknikken skal man legge merke til visst antall av noe man lukte, se, høre og evt kjenne. 

Jeg har lest boka til Callesen og tenk deg glad.

Problemet er at hvis jeg sier til meg selv at jeg ikke skal spinne videre på en tanke så blir det nesten som en rosa elefant som jeg ikke skal tenke på. Da dukker den opp.  Hvis det er dager hvor jeg har mye fri så sliter jeg fryktelig med tankekjør. jeg må være sammen med andre mennesker så ikke mine egne tanker forstyrrer meg. 

Jeg har  i allefall begynt å ikke ta alle valg på forhånd.  Jeg har lett for å lage meg en liste for hva jeg skal ha med meg på en tur om 14 dager. Da sier jeg til meg selv at jeg heller kan ta problemet da. Nå er jeg ikke helt frisk og er veldig i tvil om det er forsvarlig av meg å gå på jobb i morgen. Det må jeg i såfall ta stilling til i morgen tidlig, ikke nå. 

Jeg er enig i at det må kunne gå an å kombinere metakognitiv og annen terapi. Noen problemer kan man slutte å spinne videre på. Andre ting kan det være verdt å utforske videre, før man legger det til siden. 
Arbeider de metakognitive terapeutene også med problemer som må løses og bearbeides, eller er fokuset deres kun at man skal slutte å tenke på ting?

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

jeg har også gått på et kurs hvor de brukte denne metoden. I mitt tilfelle var det for helseangst. Jeg synes det de sier gir mening og jeg skjønner veldig godt poenget, men synes også det er vanskelig å klare å gjør det rett. F.eks er det fokus på å gjøre mindre. Altså hvis man er bekymret, har angst for noe osv så skal du som du sier ikke avlede deg selv med feks meditasjon eller fysisk aktivitet, for det er jo å aktivt gå inn å gjøre mer. Det er vel den største utfordringen min, å klare å stå i situasjoner uten å gjøre mer eller bruke trygghetsstrategier. Jeg synes også kasusformullering var fin å lære, iallefall for meg som sliter med mye fysiske symptomer, men samtidig så synes jeg det er vanskelig å tro på den når jeg står i det. Hvor mange ganger var du på kurs? Jeg var 10 ganger, men følte kanskje jeg burde hatt lengre oppfølging, men de mente visst at etter 10 ganger var det ikke noe vits å gå lengre. 

Anonymkode: 394d6...398

Hva er kasusformulering?

Var du på fysisk kurs, eller digital workshop?

[Gjest Gaea]

Tenker det å forskjell på å bli oppmerksom på en tanke, versus å gruble videre på den. Som du du sier, Pipaluk, "ikke tenk på rosa elefant" funker jo ikke, men mer at man velger å droppe å gruble videre, altså la være å problemløse noe. Man kan jo ikke styre hva slags tanker som kommer opp i hodet til enhver tid, og det er heller ikke noe mål med MCT, men kan kan jo bestemme seg for å la være å finne løsninger, i hvertfall utenfor grubletid. Tanker bare er, de kommer og går, men grubling er handlinger 

[AnonymBruker]

Jeg fikk kognitiv terapi med innslag av metakognitiv terapi på DPS. Det fungerte veldig fint for meg.

Tror ikke jeg hadde klart meg uten individuell oppfølging. Jeg trengte repetisjoner over tid og tilbakemeldinger på flere konkrete problemstillinger før jeg greide å bruke teknikkene på egenhånd.

Dette med å ikke tenke på rosa elefant... Hvis jeg greier å merke at jeg grubler så ser jeg meg selv utenfra og sier, jasså, se hva jeg gjør nå. Rosa elefant. Jeg vet hvorfor denne tanken dukker opp, det er typisk at jeg stresser i denne situasjonen. Rosa elefanter behøver jeg ikke bry meg om.

Det tar luften utav hele tanken og den faller sammen som en tom ballong. Den mister makten over meg. Kanskje blir den tomme ballongen liggende litt, men det har ikke noe å si. Jeg driver bare på med mitt.

Anonymkode: 4d30e...ba0

[Rumle]

Jeg vil bare følge med her, har ikke prøvd det selv, men er veldig nysgjerrig på det

[AnonymBruker]

Hvor fant du dette kurset? Det virket interessant 

Anonymkode: 3cc0d...fd8

[Gjest Gaea]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

så ser jeg meg selv utenfra

Det her kjernen ligger, tenker jeg. At man observerer seg selv utenifra, på en nysgjerrig og vennlig eller nøytral måte.  Hjelper liksom ikke å bli sur for på selv for at tanker kommer, for da er sjansen tilstede for at man grubler over at man grubler 😛

Jeg tror det du skriver om individuell oppfølging kan være bra for en del for å best mulig utbytte. Spesielt om man har mye tankekjør i utgangspunktet. 

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (17 timer siden):

Hva er kasusformulering?

Var du på fysisk kurs, eller digital workshop?

Det er litt vanskelig å forklare, men det er et slags oppsett hvor du skriver ned feks en triggetanke og så hva som skjer videre i måten du tenker på med tanke på negative antagelser . For meg hjalp det å bli bevisst på reaksjonsmønsteret mitt, og hva som skjer når man spinner videre på en tanke. Du kan lese om det her og se om du forstår litt mer, jeg er ikke så god til å forklare:) Metakognitiv terapi ved depresjon | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

Jeg hadde fysisk kurs gjennom DPS. Det var gruppebehandling:)

Anonymkode: 394d6...398

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (18 timer siden):

 

Jeg er enig i at det må kunne gå an å kombinere metakognitiv og annen terapi. Noen problemer kan man slutte å spinne videre på. Andre ting kan det være verdt å utforske videre, før man legger det til siden. 
Arbeider de metakognitive terapeutene også med problemer som må løses og bearbeides, eller er fokuset deres kun at man skal slutte å tenke på ting?

Min oppfatning er at man trenger ikke holde på med grubling og tenking hvis det ikke er gunstig for deg.  Men jeg har også fortstått det slik at i metakognitiv terapi mener de at man ikke trenger å bearbeide og jobbe så mye med negative følelser og hendelser. Det overrasket meg litt, men hun terapeuten sa at man driver jo ikke å grubler på positive hendelser heller. For det er jo igjen med å opprettholde enkelte problem. F.eks hvis jeg da som har helseangst tenker "i dag har jeg hatt en fin dag, jeg har følt meg frisk og ikke vært bekymret for å bli syk." Før trodde jeg at det å tenke slik var en bra ting for da tenkte jeg positivt, men i metakognitiv terapi lærte jeg at slik tenkning bare var med på å opprettholde og ha fokus på det opprinnelige problemet mitt. Når jeg var i terapi var det flere ganger at terapauten gjorde meg obs på at nå var jeg på vei inn i et gruble-spor som ikke var gunstig for meg uten at jeg var klar over det selv. Målet er vel at man ikke skal stoppe tanker eller avlede seg selv, men man skal la tanken komme og bare la den være der uten å gjøre så mye med den. Og kanskje tenke sånn "jaja, so what?" til bekymringene sine.  Jeg merker selv nå at jeg også synes dette er vanskelig. 

Anonymkode: 394d6...398