Gruer meg til fødsel pga samboer

[AnonymBruker]

Jeg er redd han ikke skal være noen god støtte under fødselen, han har vist nye sider av seg selv i graviditeten og jeg har funnet ut av at mannen takler null motgang. Vi har kranglet MYE i svangerskapet, og da gjerne over ting som er bagateller hvor han har startet de fleste av kranglene. Han ser heller ikke meg og mine følelser og det har blitt noen tårer på meg disse månedene. Om noen uker skal jeg føde.  

Det kan være dette som skaper en frykt og som gjør at jeg skaper meg en bekymring, samtidig så er jeg redd den bekymringen blir reel. Jeg ser for meg at når jeg ligger der i smerter og kanskje ikke virker takknemlig nok i hans øyne fordi jeg er i min egen boble med smerter, så ser jeg for meg at han blir sur. Det blir liksom til at jeg må ta hensyn til han og ikke omvendt under fødselen, og jeg er redd for at vi skal krangle eller ha dårlig stemning mens jeg føder fordi han blir sur og viser dette tydelig. Jeg gruer meg veldig og vet ikke hvordan jeg skal takle det. 

Jeg vurderer å ha med meg en til på fødselen, for eksempel min mor sånn at jeg vet helt sikkert at jeg har litt støtte og noen som kan gå etter han og snakke litt med han hvis han går ut av fødestuen i irritasjon. Men greia er at samboer ønsker bare at han skal være med, og hvis jeg trosser dette så er han jo sur under fødselen uansett. Hva gjør jeg med dette? Han liker ikke min mor siden de er så forskjellige, men det er ikke hvem som helst andre jeg vil ha med meg som person nummer to når fødsel er så intimt, så det måtte blitt hun. 

Anonymkode: 8bc61...22e

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til at det ikke går han å snakke med han om dette, fordi alt som involverer han personlig tar han som kritikk, går i selvforsvar og plutselig er alle feil og mangler lagt over på meg i enden av samtalen.

Anonymkode: 8bc61...22e

[AnonymBruker]

Dere burde søke profesjonell parterapi nå innen fødsel. Dette høres ut som et problem også med nyfødt baby i hus og i årene fremover. Tro meg, når tredagers-tårene og melken kommer sammen med nyfødt baby, sting og du er utslitt, trenger du ikke en selvsentrert furten og fornærmet gubbe ved din side. Dette stikker dypere enn den situasjonen dere er i nå.  

Anonymkode: a7bd4...3b2

[AnonymBruker]

Hadde LETT tatt med min mor, enten i tillegg eller i stedet. Og instruert henne om at dersom mannen er en dårlig støtte eller gjør meg stressa så skal hun kaste han ut.

Og du, veldig synd at du venter barn med en sånn kjip mann Håper ikke det blir mye verre etter fødsel. Du er heldig som har en god mor som støtter deg❤

Anonymkode: bd957...15e

[AnonymBruker]

Det er fryktelig mange mannebabyer der ute, blir helt oppgitt jeg altså. Sånne furtegutter som skal få alt til å handle om seg uansett situasjon er ikke modne for å få barn. Hadde sagt at jeg tar med min mor i stedet siden hun faktisk vil bære en god støtte, siden han ikke kan sette sine egne følelser til side i en sånn situasjon og det er det SISTE man trenger når man ligger der med smerter og er fryktelig sårbar. 

Anonymkode: d96df...0d9

[Tiarella]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er redd han ikke skal være noen god støtte under fødselen, han har vist nye sider av seg selv i graviditeten og jeg har funnet ut av at mannen takler null motgang. Vi har kranglet MYE i svangerskapet, og da gjerne over ting som er bagateller hvor han har startet de fleste av kranglene. Han ser heller ikke meg og mine følelser og det har blitt noen tårer på meg disse månedene. Om noen uker skal jeg føde.  

Det kan være dette som skaper en frykt og som gjør at jeg skaper meg en bekymring, samtidig så er jeg redd den bekymringen blir reel. Jeg ser for meg at når jeg ligger der i smerter og kanskje ikke virker takknemlig nok i hans øyne fordi jeg er i min egen boble med smerter, så ser jeg for meg at han blir sur. Det blir liksom til at jeg må ta hensyn til han og ikke omvendt under fødselen, og jeg er redd for at vi skal krangle eller ha dårlig stemning mens jeg føder fordi han blir sur og viser dette tydelig. Jeg gruer meg veldig og vet ikke hvordan jeg skal takle det. 

Jeg vurderer å ha med meg en til på fødselen, for eksempel min mor sånn at jeg vet helt sikkert at jeg har litt støtte og noen som kan gå etter han og snakke litt med han hvis han går ut av fødestuen i irritasjon. Men greia er at samboer ønsker bare at han skal være med, og hvis jeg trosser dette så er han jo sur under fødselen uansett. Hva gjør jeg med dette? Han liker ikke min mor siden de er så forskjellige, men det er ikke hvem som helst andre jeg vil ha med meg som person nummer to når fødsel er så intimt, så det måtte blitt hun. 

Anonymkode: 8bc61...22e

Første fødsel rakk samboeren min bare de siste 30 min. Under andre fødsel fikk han kun med seg siste 15 min (restriksjoner/ Korona). Det gikk helt fint. Helsepersonellet er gode til å støtte, og de støtter kanskje litt mer hvis man ikke har med noen/ den som er med er en dårlig støtte. Du trenger ikke han for å komme gjennom det. Du gjør hele jobben uansett 💪 Dette går bra! 
 

[Pippi Lotta]

Synes du skal ta mest hensyn til deg selv når du føder. Det er ingen lov som sier at fedre må være med på fødselen. Det beste for barnet er at mor har det best mulig under fødselen, fars følelser er ganske irrelevante akkurat da. 

Kan du ta kontakt med jordmor/lege/helsesøster som føller deg opp for å snake om situasjonen? Det er kanskje lettere å snake med samboeren din om du får hjelp fra helsepersonell til å forklare. 
 

Så synes jeg også du skal revurdere forholdet om det er slik at han ikke greier å være omsorgsfull i en så viktig situasjon. Det burde være helt åpenbart at fødselen handler om deg og at han må stille opp. Det er mye lettere å hå når du er gravid en når du har en baby. Om han er vanskelig å samarbeide med risikerer du at han misbruker makten han vill få om du føder mens dere er samboere. Du kan jo si at på grund av mye krangling ønsker du litt avstand og flytte ut, og så jobbe med forholde mens dere bor fra hverandre. Det må ikke bety at dere slår opp for alltid.