Jeg er utslitt, mannen jobber nesten bare kveld og helg

[AnonymBruker]

Han har femukers-turnus der en uke er dagvakter, resten kveld. To helger med langvakter på de fem ukene. Barna går i barnehage. Problemet er at mannen jobber i vikariat, og elsker jobben sin, så det er ikke så lett med tilpasning. Ingen familie som kan hjelpe. Han drar på jobb før barna hentes på ettermiddagen. 

Hvordan kan vi løse dette? Jeg møter ganske lite forståelse fra mannen om hvor tungt det er å være alene med barna hver ettermiddag og kveld, det er to barn under fem år, den ene krever litt ekstra. Jeg har prøvd å si at det ikke er vanlig at en forelder nesten bare jobber kveld når man har små barn, men han blir bare sur og sier at alle andre damene til de han jobber med (bare menn) klarer dette uten problem, så da burde jeg det også  

Mulig han har rett, jeg føler meg ikke som en god mor når jeg føler jeg ikke takler barna alene, men den perioden de er i nå, med krangling osv, er utrolig tung. Tror jo det blir bedre etterhvert. 

Ps. Mannen elsker å jobbe kveld. For han er trøtt på morgenen, og får jo da hele dagen fri uten barn i tillegg 🙄

 

Anonymkode: 2fa6b...af3

[AnonymBruker]

Herregud, han der hadde jeg ikke orka. Han må du ta en skikkelig prat med. 

Man har ikke fått barn alene man er to om å få barn, så mannen skal selvfølgelig stille opp minst like mye som deg (og helst mer, du har jo gått gravid og tatt den verste jobben).

Anonymkode: 357c3...091

[lillevill]

Skikkelig familiemann det der?

Høres ut som en mann som ikke er så intressert i å dra lasset med barn desverre. Klassisk mannemann som mener damene skal slite hjemme med barna og mennene tjener pengene. Eller ?

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

men han blir bare sur og sier at alle andre damene til de han jobber med (bare menn) klarer dette uten problem,

Jeg hadde spurt hvor mange av dem som fremdeles var sammen med mødrene til sine barn hvis de jobba sånn i småbarnsperioden. Og så hadde jeg spurt om hvordan han hadde tenkt å løse dette hvis det ble slutt. Jeg tror faktisk du må la det skinne gjennom at han ikke er uunnværlig. Han kan i realiteten lett unnværes fordi han ikke bidrar.

Det er ikke en hyggelig måte å ta det opp på, men du har prøvd å være grei og konstruktiv og det verdsetter han ikke. Da må du gå hardere til verks hvis du vil komme deg noen vei. Lykke til.

[Hmmmmmm]

Min 16 år gammel datter kan også si at alle vennene hennes får Ferrari av foreldrene sine. Men jeg går ikke på den. Han lurer deg, og prøver å gi deg dårlig selvtillit. Du kan kreve at han tilpasser seg barna. Alternativet blir 50/50. Hva gjør han da?! Han må jo tilpasse seg sitt nye liv med barn. Sånn er det bare

[AnonymBruker]

Jaja, du får flytte fra han, så får han kjenne på å ha barna 50 %...

Anonymkode: dc2ae...f6e

[AnonymBruker]

Håper virkelig han tar seg av husarbeid når han er hjemme på dagtid. Sørger for at det er handlet inn til middag, at kjøkkenet er ryddig osv så du slipper det i tillegg til å ha barna. Når ser han egentlig barna sine? I helgene? 

Anonymkode: 74e0d...b59

[AnonymBruker]

Minner om min mann. Bortsett fra at han er bortreist et par uker hver mnd. Når han er hjemme jobber han gjerne litt ekstra, fikser noe unødvendig ute her, eller noe unødvendig fiks med bilen. Det blir liksom aldri bra nok. Bil, hus og hage skal se bra ut. Ikke så nøye hvordan folka som bor her har det..

Har snakket om det flere ganger. Han selv holder på å krepere når han må ta seg av barna alene mens jeg er på jobb etc.

Så jeg synes det er jævlig stygt å la meg sitte her alene med alt så ofte. Har begynt å miste respekt for han og begynner å orientere meg for å stikke vekk etterhvert. Klarer meg bedre uten han enn med han faktisk. Man blir jo skuffa, sur osv. med en sånn mann...

Anonymkode: 37dd0...b54

[Brunello]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jaja, du får flytte fra han, så får han kjenne på å ha barna 50 %...

Anonymkode: dc2ae...f6e

Det forutsetter at han aksepterer 50/50, Moe han neppe vil gjøre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Håper virkelig han tar seg av husarbeid når han er hjemme på dagtid. Sørger for at det er handlet inn til middag, at kjøkkenet er ryddig osv så du slipper det i tillegg til å ha barna. Når ser han egentlig barna sine? I helgene? 

Anonymkode: 74e0d...b59

Skriver under på den her. Hva gjør han når han er hjemme alene? 
Ordner han mye av det praktiske som trengs å gjøres i løpet av uka er jo hvertfall det et lite pluss i boka

Anonymkode: 8d165...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jaja, du får flytte fra han, så får han kjenne på å ha barna 50 %...

Anonymkode: dc2ae...f6e

Tviler på at han gidder 50/50

Anonymkode: 74e0d...b59

[Mammamiaa]

Skjønner ikke at du orker. Hadde selv en mann som prioriterte alt annet enn familien. Ender opp med at man mister både følelser og respekt i tillegg til at man nesten går på veggen. Jeg har det mye bedre etter at jeg gikk ifra mannen min. Fått mye mer energi og glede, å barna blomstrer mer enn tidligere. Hadde jo ansvaret for det meste fra før, så han utgjorde liten forskjell. Eneste var at jeg fikk mer fritid etter bruddet😅 Og at han nå får mulighet til å finne på mer med barna siden han er nødt.

[AnonymBruker]

Men om han jobber kveld, håper jeg klesvasken er tatt, huset shinet og middagen er klar (ev bare en kjapp oppvarming)? 

I så fall er det ikke skrekkelig synd på deg. 

Anonymkode: c7d3a...ec7

[AnonymBruker]

lillevill skrev (6 minutter siden):

Skikkelig familiemann det der?

Høres ut som en mann som ikke er så intressert i å dra lasset med barn desverre. Klassisk mannemann som mener damene skal slite hjemme med barna og mennene tjener pengene. Eller ?

Nei, men han har hatt dårlig betalte vikarjobber tidligere og vært mye arbeidsledig, og endelig føler han at han er verdt noe lønnsmessig. Alltid vært jeg som har tjent mest. Han tar barna og husarbeid bra når han er hjemme, selv om han fortsatt kaller det å "hjelpe meg". 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jaja, du får flytte fra han, så får han kjenne på å ha barna 50 %...

Anonymkode: dc2ae...f6e

Har gjort det. Flyttet ut i fjor. Han endte med 0% samvær (!). Så jeg flyttet inn igjen for jeg fikk jo ingen avlastning på noe vis. Man får ikke tvunget noen til samvær  Nå har jeg hjelpen hans når han har fri i det minste. Hadde jo ikke det engang da vi ikke bodde sammen. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Håper virkelig han tar seg av husarbeid når han er hjemme på dagtid. Sørger for at det er handlet inn til middag, at kjøkkenet er ryddig osv så du slipper det i tillegg til å ha barna. Når ser han egentlig barna sine? I helgene? 

Anonymkode: 74e0d...b59

Ja, heldigvis gjør han det. Han har fri 1 kveld i uka når han ikke jobber helg, og 2 kvelder de ukene han har helgejobbing. 

Anonymkode: 2fa6b...af3

[AnonymBruker]

Enten er han dum og uvitende når det gjelder hva familien.as krever. Ellers har han verken omsorg eller kjærlighet for deg og barna. Hadde ikke likt å være gift med noen av disse alternativene... 

Uansett, mannen jobber dessverre turnus, i en jobb han elsker. Så det støtter jeg. Når han er hjemme på dagtid, eller generelt når han er hjemmefra jobb, så; vasker han hus, ordner praktiske ting, vasker og bretter klær, lager opp mat, og egentlig hva som helst som kan gjøres klart, det blir gjort. Det er ingen skjerm som blir skrudd på, eller søvn som tas igjen, før alt er gjort. Og han prioriterer selvfølgelig bort venner og sosialt om det har vært mye jobb.

Anonymkode: 15a1d...325

[Brunello]

Det som forundrer meg ved mange av disse trådene, er at folk tilsynelatende ikke snakker sammen om hvordan familielivet skal legges opp.

At en av partene jobber mye, er i utgangspunktet ikke noe å klage over. Etter min mening er det viktige at begge bidrar til at familielivet fungerer og at begge har omtrent like mye fritid. Om den ene tar seg av barna og den andre jobber for å tjene penger er da irrelevant, så lenge den som tjener penger i stede for å passe barn deler inntekten med partneren.

[AnonymBruker]

Mammamiaa skrev (1 minutt siden):

Skjønner ikke at du orker. Hadde selv en mann som prioriterte alt annet enn familien. Ender opp med at man mister både følelser og respekt i tillegg til at man nesten går på veggen. Jeg har det mye bedre etter at jeg gikk ifra mannen min. Fått mye mer energi og glede, å barna blomstrer mer enn tidligere. Hadde jo ansvaret for det meste fra før, så han utgjorde liten forskjell. Eneste var at jeg fikk mer fritid etter bruddet😅 Og at han nå får mulighet til å finne på mer med barna siden han er nødt.

Hvordan fikk du gjennom det? Han har demonstrert tidligere at han ikke ser seg nødt til samvær på noe vis. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men om han jobber kveld, håper jeg klesvasken er tatt, huset shinet og middagen er klar (ev bare en kjapp oppvarming)? 

I så fall er det ikke skrekkelig synd på deg. 

Anonymkode: c7d3a...ec7

Jeg tar mye heller husarbeid i fred og ro uten barn hengende rundt meg, enn fire timer kaos hver ettermiddag med kranglete barn og en utslitt voksen, for så å toppe det med en time krise under legging. Ellers var jeg ikke ute etter at noen skulle synes synd på meg, men JEG er ikke i stand til denne fordelingen. Jeg har skjønt at mange er flinke og klarer sånne ting, men JEG gjør ikke det. (Shinet hus er vel definisjonsspørsmål, men kjøkkenet er ryddet, klesvasken er tatt og middagen er handlet inn i det minste). 

Anonymkode: 2fa6b...af3

[AnonymBruker]

Han jobber i vikariat, og det er ikke lett med tilpasning? Vil det si umulig og få flere dagvakter i nåværende stilling? Vil det være lett for han og evt bytte jobb? Tjener han godt, er dere avhengig av inntekten hans? 
 

jeg skjønner at dette er slitsomt for det, men jeg lurer på hva du mener er løsningen annet enn mer forståelse? Finnes det en mulig løsning på arbeidstidene? Ellers er jeg enig i at han burde være mer forståelsesfull , og selvsagt gjøre sin del av husarbeidet før han går på jobb. 

Anonymkode: 24849...68a

[AnonymBruker]

Han må jo finne en annen jobb. Barna får jo heller ikke noe tid med han. Jeg jobbet turnus før, med kanskje en kveldsvakt i uka og hadde langvakter en helg hver fjerde uke. Men jeg fikk så dårlig samvittighet ovenfor barna og også samboeren. Jeg ville bruke den tiden barna og mann hadde fri på familien. Sluttet derfor i jobben til kun dag jobb og ingen helg, røde dager. Gikk betydelig ned i lønn, men barna og familien kommer først! 

Anonymkode: 54716...3f6

[AnonymBruker]

Hvor lenge varer vikariatet og hvilke arbeidstider har han ellers?

Anonymkode: 5c7e2...eb1