Elsker man kjæresten om man ikke vil ha barn sammen?

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg virkelig sliter med.

Jeg er i et langvarig forhold med drømmemannen (snart 4 år), men det med barn er problematisk.

Jeg ønsker veldig et barn sammen med han, men han sier nei. Han har et barn fra før, men mener det var et uhell og han ønsker ikke flere.

Da melder spørsmålet seg: Når han vet jeg ønsker barn med han og at det er fordi jeg elsker han, men at han ikke vil. Er det da mulig at han virkelig elsker meg?

Når man elsker noen, er det ikke da naturlig at man vil ha barn sammen? Og at hans nei da betyr at han ikke elsker meg?

Håper noen har innsikt og erfaring å dele her.

Anonymkode: 8a3ce...fe2

[Hippogriff]

Du stiller feil spørsmål. Spørsmålet ditt må bli: Kan jeg leve med å ikke få egne barn? Og ta dine valg ut fra det.

Men bare for å svare også: Selvfølgelig kan han elske deg uten å ønske seg flere barn. Jeg skal heller ikke ha flere barn, så det er rett og slett ikke noe jeg kan tilby en mann. Jeg er da likevel fullt ut i stand til å elske en mann. 

[AnonymBruker]

Vil man ikke ha (flere) barn så vil man ikke. Handler ikke om følelsene for partneren, men følelsen for å få (flere) barn. Om du ikke kan leve uten barn så må du gå fra han å finne en mann som ønsker barn. Virker som at han har tatt sitt valg, nå må du ta ditt. 

Anonymkode: 37cd3...630

[tangent]

Han vil ikke ha flere barn. Det er noe som er adskilt fra deg som person. Han kan fint elske deg, men ikke ville ha barn. Spørsmålet er om du ønsker et liv uten barn og klarer å la være å holde det imot ham om 5 år, 10 år, 20 år. Ønsker du et liv uten barn så lenge du får ham?

[Sessan_]

Skjønner ikke logikken din. 

Man kan fint elske noen andre uten å gå på kompromiss med egne livsvalg. Å elske noen betyr ikke at man automatisk må innfri alle den andres ønsker.

Jeg og min partner ønsker ikke barn. Mener du at vi ikke elsker hverandre da?

Endret 7. august 2022 av Sessan_

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha barn. Noen vil rett og slett ikke ha. Elsker mannen min, men om han ville ha barn så hadde han måtte finne seg ny dame altså. Å elske noen betyr ikke på noen måte å alltid gjøre alt på deres premisser. Og det å få barn når man er 100%++ imot det, fordi det er noe partner vil, er bare helt hinsides! Og din partner har da sagt nei, da er det vel opp til deg om det er noe du kan leve med?

 

 

Anonymkode: 899b0...f65

[AnonymBruker]

Han er sikkert glad i deg, men han vet jo godt hvilket ansvar og «bør» et barn er. Vil han ikke så må du forsone deg med at du blir barnløs. Eller satse på et nytt uhell 🙈..

Anonymkode: 2fb5c...595

[AnonymBruker]

Nei, han elsker deg ikke. Du bør stille ultimatum, og gå hvis dere ikke starter prøvingen i dag.

Anonymkode: 2fec8...c1b

[mae1234]

Jeg elsker kjæresten min himmelhøyt, men ønsker ikke barn. Aldri gjort. Han hadde vært inne på tanken om egne unger i starten, men det er noe han er villig til å ofre for meg😊

Så utifra meg selv, så er jeg veldig sikker på at det har ingenting med følelsene hans for deg å gjøre. Barn er en fulltidsjobb, og livet får en helomvending. Har man selvinnsikt nok til å innse at man ikke er skikket til å være forelder, syns jeg det skal respekteres. 
Da får du heller gå fra kjæresten din å finne deg en annen å få barn med hvis det er så viktig.

[Meadow]

Han kan da elske deg selv om han ikke vil ha barn? Du må velge om du kan leve uten barn eller om du må gå fra han. Logikken din er håpløs, man kan ikke presse noen på den måten, "elsker du meg ikke, siden du ikke vil ha barn med meg?". Jeg synes det er urimelig, virkelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nei, han elsker deg ikke. Du bør stille ultimatum, og gå hvis dere ikke starter prøvingen i dag.

Anonymkode: 2fec8...c1b

Åh, noe så dumt.

Anonymkode: 3afd4...35d

[AnonymBruker]

Med den tankegangen der, så tror jeg ikke du er moden nok til barn uansett, TS  

Anonymkode: 12686...94b

[AnonymBruker]

At han allerede før han møtte deg hadde bestemt at han ikke ville ha flere barn har ingenting med hvor mye han elsker deg å gjøre. Det er to helt separate ting. Du tenkte kanskje at han ville ombestemme seg? Spørsmålet her er ikke om han virkelig elsker deg, det er om du er villig til å leve uten barn. Hvis barn er viktigere for deg enn å være sammen med han (ingenting galt med det) så burde dere gjøre det slutt.

Anonymkode: 3d2cb...fc6

[Fremmed fugl]

Flott tråd, som egentligen handler om hva det betyr å elske noen.

For meg betyr å elske et menneske, å ønske at den skal utvikles å ha det godt i ulike dimensjoner.

Dere har enn opplagt målkonflikt i deres relasjon. Der det er 3 muligheter:

- Dere får barn sammen.

- Dere får ikke barn sammen, og er sammen.

- Dere splitter opp, og du får muligheten til å få barn med enn som faktisk er drømmemannen din (så lenge han som du har nå, ikke vil ha barn med deg, så er han ikke drømmemannen din).

Jeg håper at mannen din har vært meget klar ovenfor deg, helt fra innen dere ble sammen, at han ikke vil ha barn.

Det å presse en kvinne til ufrivillig barnløshet, det er ikke å elske.

[AnonymBruker]

Selvsagt er det mulig at han elsker deg.

Men dere har åpenbart helt forskjellige ønsker angående det å stifte familie. Har dere snakket om dette tidligere i forholdet? Det er slett ikke uvanlig at par går fra hverandre fordi den ene ønsker barn og den andre ikke, selv om kjærligheten mellom dem er sterk. I deres tilfelle kan jeg tenke meg at du muligens trodde han var åpen for flere barn, siden han har et fra før. Og han har kanskje ikke fortalt tydelig nok at første barnet var et uplanlagt "uhell". Jeg synes det er viktig å avklare slikt så tidlig som mulig når man utvikler noe seriøst, for å unngå skuffelser senere. 

For dere ser jeg dessverre ingen annen løsning enn at du må velge mellom å forbli barnløs i et forhold med ham (noe som nok er ekstra vanskelig siden du isåfall er stemor!) eller å finne en annen mann å stifte familie med/få barn på egenhånd. Det er trist, men sånn er det.

Anonymkode: 48672...0db

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan du har kommet fram til den konklusjonen TS, for meg blir det fullstendig mangel på logikk. Mener du at de som ikke ønsker barn aldri er i stand til å føle ekte kjærlighet for andre mennesker? Hva med venner, familie etc, elsker man dem? Er det bare på romantisk måte man ikke kan elske uten å ville ha barn med dem? 

Eller mener du at han ikke elsker deg fordi han ikke er villig til å rikke på sine ønsker til fordel for dine? Det er heller ikke kjærlighet i mine øyer, ikke overhodet. 

Og den som ikke ønsker barn har alltid vetorett dessverre - hvis du ønsker det, så må du jo nesten finne en annen mann.. 😕

Anonymkode: 840cf...ec4

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt lyst på barn, men jeg kan da elske noen likevel.. !

Jeg hadde et lengre forhold med en mann jeg elsket som tok slutt fordi jeg ikke ville ha barn. Jeg gikk noen runder med meg selv, men konklusjonen var den samme, jeg vil ikke ha barn. Han ville absolutt ha det.

Kunne jo nesten snudd spørsmålet, sagt om han ikke elsket meg nok, siden han ikke ville gi opp tanke om barn for å kunne være med meg resten av livet.

Uansett, jeg måtte slå opp, for jeg skjønte at han kom alltid til å ha et håp om at jeg ville ombestemme meg senere (vi var bare midt i tyveårene da vi var sammen), og jeg visste at jeg aldri kom til å gjøre det. 

Så spørsmålet du stiller er feil, det du må stille deg selv er om du vil fortsatt være med han om han ikke vil ha barn med deg. Han elsker deg sikkert, men han har ikke lyst på barn. Er dette noe du kan leve med, eller ikke?

Anonymkode: 8635c...047

[AnonymBruker]

Jeg elsker min så høyt at jeg ikke vil dele ham med barn.  

Anonymkode: 53403...abb

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om du stiller det spørsmålet helt seriøst, så er kanskje ikke du helt moden for å få barn selv?

Anonymkode: dc4eb...ec6

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke hvorfor de to henger sammen.

Får man ikke barn kan man bruke all sin tid sammen. Er ikke det kjærlighet?

Jeg er snart 40, gift, og barnløs. Elsker livet som barnløs. Hvorfor endre noe?

Anonymkode: 30894...0a9