Stresset og deprimert av samboer

[AnonymBruker]

Min samboer stresser meg under graviditeten, og jeg har nå begynt å tvile på om vi egentlig burde få barn sammen. Vi har prøvd lenge å få barn. Jeg er plaget mye med kvalme, kaster opp o.l. Min samboer tar lite hensyn, hjelper lite med ting, er ute å drikker med kompiser og tar drikker alkohol 3-4 ganger i uken, selv om det ikke er så mange enheter. 
 

Med kvalmen har jeg spurt om han eksempel kan ta hensyn til hva jeg ønsker å spise til middag, da jeg kun klarer å spise ting jeg har lyst på. Jeg forstår jo at dette er kjipt, at jeg alltid skal bestemme middag men det er jo for en kort periode. Likevel tar han ikke hensyn, og skal bestemme hva vi skal spise som resulterer i at jeg ikke får i meg annen mat en noen få skiver. 
 

Han presser også på at vi skal dra på ferie når jeg er dårlig, og vi dro til Danmark. Jeg kastet opp hele turen, og han drikker, røyker og koser seg. Vet ikke om jeg får helt frem hvordan ting er, men jeg sitter nå å gråter da jeg føler at jeg er redd for at han vil være slik når barnet blir født. Han har også ønsket seg sterkt ett barn. Vet ikke om det er hormoner eller hva men føler meg helt deprimert og stresset. 

Anonymkode: 58e7d...42b

[AnonymBruker]

Hva i alle dager er det med noen mannfolk… han viser tydelig at han ikke bryr seg om deg hvertfall. Familievernkontoret nå med en gang om dette forholdet skal være noe hyggelig. 

Anonymkode: 8c6d0...af4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva i alle dager er det med noen mannfolk… han viser tydelig at han ikke bryr seg om deg hvertfall. Familievernkontoret nå med en gang om dette forholdet skal være noe hyggelig. 

Anonymkode: 8c6d0...af4

Jeg er bare 8 uker på vei og selv om jeg ønsker meg dette barnet mer enn alt annet så har jeg begynt å tenke på abort da jeg er så trist og lei meg over hvordan ting er allerede. Han vil heller ikke være med på fødsel for det er «ekkelt». 

Anonymkode: 58e7d...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er bare 8 uker på vei og selv om jeg ønsker meg dette barnet mer enn alt annet så har jeg begynt å tenke på abort da jeg er så trist og lei meg over hvordan ting er allerede. Han vil heller ikke være med på fødsel for det er «ekkelt». 

Anonymkode: 58e7d...42b

Herlighet. Lykke til med han. Om du virkelig ønsker barnet så ville jeg virkelig vurdert å heller bli alenemor. Hvorfor skal du være med en mann som gir fullstendig faen i deg i en sånn situasjon? Å fødselen er «ekkel»? Tenker han at det bare er fryd og gammen for deg da eller? 

Anonymkode: 8c6d0...af4

[AnonymBruker]

Her tror jeg du enten må belage deg på å bli alene og ha et slitsomt samarbeid, eller avbryte svangerskapet. Han er ikke noe å samle på. 

Anonymkode: 912fa...32c

[AnonymBruker]

Noen menn viser virkelig sitt sanne jeg når kvinnen blir gravid… som om de tror at hun ikke kan gå uansett 

Anonymkode: 8c6d0...af4

[AnonymBruker]

Igjen ser vi da en mann som forandrer seg med en gang det er et barn på vei. Han tar ikke hensyn, bryr seg ikke om hva du føler, trumfer gjennom sin egen vilje selv om du er syk.

Jeg tror neppe dette kommer til å bli noe bedre og du bør virkelig bruke de neste ukene på å kjenne godt og nøye på om det er dette du vil. 

Han har fått kalde føtter. Ser det igjen og igjen og igjen her på KG bl.a. Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, for dette er livet ditt og det må være din avgjørelse, men hadde det vært meg ville jeg ikke fått barn med denne mannen. Selv om du evt. velger å gå fra han for å få barnet så er du bundet til denne slasken resten av livet pga barnet. 

Det høres nok kaldt ut, men om du har muligheten til å vente til en annen gang med å bli gravid, som i at du fortsatt er ung og kan bli gravid senere... jeg hadde valgt abort. 

Anonymkode: a9669...144

[AnonymBruker]

Syns jeg leser om slike menn støtt og stadig her inne. Er det slik at norske menn er generelt dårlig på folkeskikk og har fått utrolig dårlig oppdragelse? 
 

Det er ikke hormoner som gjør at du blir deppa av den situasjonen du er i med han fyren her. Det er ene og alene pga et mannfolk som ikke vet å behandle kvinner på en respektfull og bra måte. For en idiot. Hadde tatt han med på en booket time med jordmor hvor du har snakket med jordmor i forkant om temaer som er viktige å ta opp, som omsorg for den gravide og hvordan svangerskapet påvirker kropp osv,  og helsesøster (når den tid kommer), så han lærer seg hvordan å oppføre seg som et anstendig menneske. Han er tydeligvis kunnskapsløs og fullstendig blottet for empati. Hadde droppa han om det fortsetter i denne banen her, for det blir ikke lettere med en nyfødt i hus. Håper du for en bedre tid i svangerskapet! Føler så med deg! 

Anonymkode: 667a3...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er bare 8 uker på vei og selv om jeg ønsker meg dette barnet mer enn alt annet så har jeg begynt å tenke på abort da jeg er så trist og lei meg over hvordan ting er allerede. Han vil heller ikke være med på fødsel for det er «ekkelt». 

Anonymkode: 58e7d...42b

Du må jo bare sette ned foten. «Nei, vi  ha middag som er godkjent av meg». «Nei, bi skal ikke på tur i år». Han kan ikke tvinge deg - hvordan ser du for deg at det skal foregå? Skal han fysisk lempe deg inn i bilen eller fysisk tvinge i deg kjøttkaker?

Anonymkode: 0d504...f37

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen. Min kjære sitter bare å gamer eller ligger å sover. Jeg er snart i uke 38 og får egentlig ikke til så veldig mye selv lenger. Stellebord, sprinkelseng og bedside crib står fremdeles i pappeskene sine. Jeg spurte når vi sto opp i dag om han kunne skru sammen disse tingene, blandt annet så jeg kan organisere stellebordet da babyen jo faktisk kan komme når som helst. Nei, det passet dårlig for han skulle spille. «Vi får se til uka» fikk jeg 🤷🏻‍♀️

I tillegg mangler vi bilstol. Jeg har spurt hele uken om vi kan dra og kjøpe det, igjen siden baby kan komme når som helst, men det er visst ikke noe å stresse sånn med.

Slitsomt å måtte argumentere og krangle seg til hver minste ting som skal gjøres i forberedelse til barnet kommer og kjenner jeg gleder meg veldig til jeg er i form til å ordne ting selv igjen.

Har ikke så mange gode tips og råd til deg dessverre, men noen ganger hjelper det jo litt å se at man ikke er alene! ❤️

Anonymkode: b5fc8...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Kjenner meg litt igjen. Min kjære sitter bare å gamer eller ligger å sover. Jeg er snart i uke 38 og får egentlig ikke til så veldig mye selv lenger. Stellebord, sprinkelseng og bedside crib står fremdeles i pappeskene sine. Jeg spurte når vi sto opp i dag om han kunne skru sammen disse tingene, blandt annet så jeg kan organisere stellebordet da babyen jo faktisk kan komme når som helst. Nei, det passet dårlig for han skulle spille. «Vi får se til uka» fikk jeg 🤷🏻‍♀️

I tillegg mangler vi bilstol. Jeg har spurt hele uken om vi kan dra og kjøpe det, igjen siden baby kan komme når som helst, men det er visst ikke noe å stresse sånn med.

Slitsomt å måtte argumentere og krangle seg til hver minste ting som skal gjøres i forberedelse til barnet kommer og kjenner jeg gleder meg veldig til jeg er i form til å ordne ting selv igjen.

Har ikke så mange gode tips og råd til deg dessverre, men noen ganger hjelper det jo litt å se at man ikke er alene! ❤️

Anonymkode: b5fc8...895

Altså. Babyen kan jo komme i morgen liksom. For noen tafatte menn det er der ute 💀

Anonymkode: 8c6d0...af4

[Anonym6789]

Har du tatt opp med han hvordan du har det og hva du føler på? Menn må av og til ha ting inn med teskje. 

Ekstra stress pga hans oppførsel gjør det jo bare verre for deg å være gravid. For meg var stress = mer kvalme. 

Du kan jo også si at mtp kvalmen så går jo den gjerne over om noen uker, så syns ikke det er mye å be om å la deg få velge middag til du føler deg bedre