Hva er "feil" i kroppen hos dem som ikke klarer å slanke seg?

[AnonymBruker]

Det er jo slik at mange ikke klarer å slanke seg. Hva er det som er "galt" inne i kroppen deres som gjør at "det ikke er noe håp" (dette kan vel diskuteres?) med tanke på slanking?

Anonymkode: f6e09...7fa

[AnonymBruker]

Sykdom kanskje? Lymfødem, lipødem, PCOS...

Anonymkode: 3e159...c50

[AnonymBruker]

Problemer med stoffskifte, mangel på selvdisiplin eller rett og slett mat-avhengighet. 

Jeg tror det kan være svært vanskelig for noen som er avhengig av mat. Hjernen har "lært" seg at den beste/raskeste måten å utskille dopamin for den personen er mat. Og hvem vil vel gi avkall på den behagelige følelsen? Det er like vanskelig å slutte med denne avhengigheten som andre vanedannendestoffer. Hjernen er ikke alltid på lag med oss.

Og på lik linje som alkoholisme kan det være vanskelig for den avhengige å ta innover seg at de er avhengig. 

Anonymkode: 3fa3c...f06

[AnonymBruker]

Kan være så enkelt som at man har spist for få kalorier for lenge, og kroppen har vendt seg til det. Forbrenninga har sunket, man har et mye mindre kaloribehov en tidligere, og man vil slite med å komme seg ned i velt, da det er grenser for hvor lavt man kommer seg ned i daglige kalorier, da det på et tidspunkt ikke lengre blir sunt.

Man nå i slike tilfeller bruke en del tid på å sakte øke kalorimengden daglig. Dette kan igjen føre til at man gå opp igjen i vekt. Før man så prøver seg igjen, og man treffer på de samme problemene med at kroppen vender seg til antall kalorier.

Det er en ond sirkel, og det er ikke enkelt å komme se gut av det.

Anonymkode: a026d...560

[AnonymBruker]

Tror faktisk ikke jeg vet om en eneste sykdom som gjør slankekur umulig. De som sliter med å gå ned i vekt mangler som regle bare forståelse for hva som er normale mengder å spise, gjerne kombinert med lav selvkontroll og god evne til å glemme ting de putter i seg her og der. 

Anonymkode: ff0d6...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Problemer med stoffskifte, mangel på selvdisiplin eller rett og slett mat-avhengighet. 

Jeg tror det kan være svært vanskelig for noen som er avhengig av mat. Hjernen har "lært" seg at den beste/raskeste måten å utskille dopamin for den personen er mat. Og hvem vil vel gi avkall på den behagelige følelsen? Det er like vanskelig å slutte med denne avhengigheten som andre vanedannendestoffer. Hjernen er ikke alltid på lag med oss.

Og på lik linje som alkoholisme kan det være vanskelig for den avhengige å ta innover seg at de er avhengig. 

Anonymkode: 3fa3c...f06

Jeg tenker også at svært mange lider av  avhengighet.

Anonymkode: d304a...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Problemer med stoffskifte, mangel på selvdisiplin eller rett og slett mat-avhengighet. 

Jeg tror det kan være svært vanskelig for noen som er avhengig av mat. Hjernen har "lært" seg at den beste/raskeste måten å utskille dopamin for den personen er mat. Og hvem vil vel gi avkall på den behagelige følelsen? Det er like vanskelig å slutte med denne avhengigheten som andre vanedannendestoffer. Hjernen er ikke alltid på lag med oss.

Og på lik linje som alkoholisme kan det være vanskelig for den avhengige å ta innover seg at de er avhengig. 

Anonymkode: 3fa3c...f06

Det kan være vanskeligere å gå ned i vekt om man har lavt stoffskifte som ikke er godt nok regulert, men velregulert skal det ikke ha noen betydning for vektnedgang.

Anonymkode: ff0d6...bd5

[AnonymBruker]

Det som funker for èn funker ikke nødvendigvis for en annen, også har man kanskje en annen oppfattelse enn hva som faktisk funker. Jeg har nært på lavkarbo i en evighet og tidligere gått opp i vekt av å spise karbohydrater, men i det siste spiser jeg mer karbo men har gått ned i vekt fordi jeg spiser jo mindre kjøtt også. Ting har vært hektiskt og jeg har måttet spise "rask mat" og bry meg mindre, og har gått ned i vekt. Men det jeg har spist er jo sunt da, men jeg har bare ikke fokusert så mye på mat. 

Anonymkode: ee485...af2

[AnonymBruker]

Noen kan åpenbart ha sykdommer som gjør det vanskeligere, men generelt sett sitter det i hodet.

Anonymkode: 5d345...baf

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tror faktisk ikke jeg vet om en eneste sykdom som gjør slankekur umulig. De som sliter med å gå ned i vekt mangler som regle bare forståelse for hva som er normale mengder å spise, gjerne kombinert med lav selvkontroll og god evne til å glemme ting de putter i seg her og der. 

Anonymkode: ff0d6...bd5

Hørt om nevropati? Og fatigue? 
Smerter og nedsatt energinivå gjør at om jeg hadde hatt behov for å gå ned i vekt, så hadde jeg slitt nå sinnsykt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det kan være vanskeligere å gå ned i vekt om man har lavt stoffskifte som ikke er godt nok regulert, men velregulert skal det ikke ha noen betydning for vektnedgang.

Anonymkode: ff0d6...bd5

Mja, det kommer nok helt an på?

Jeg har aldri klart å gå ned i vekt med egeninnsats når jeg har hatt lavt - velregulert stoffskifte.

Men jeg gikk ned 20 kg på rappen og ble da undervektig med lett forhøyet stoffskifte. 

Jeg går ekstremt lett opp i vekt (av medisiner/sykdom osv), men ned er utrolig vanskelig. 

Har telt kalorier osv i åresvis. 

Anonymkode: 7a8b3...9b6

[Blåjojo]

Om man er arvelig disponert for overvekt må man nok være ganske disiplinert for å gå ned. Ellers er det nok avgjørende hvilken mat og hvilke mengder man spiser. Litt av alt er en fin regel. Men sukker fungerer på samme avhengighetsskapende måte på kroppen som heroin. Mange takler ikke "avvenningen" og da blir det tøft.

[AnonymBruker]

Medisiner i flere år har ødelagt for mange, og det tar tid å nullstille kroppen på nytt. Dessverre krever det også at man går på veldig streng diett i minst 6 mnd, men kun rene matvarer. Sliter man med traumer og lignende fra tidligere år gjør dette at det blir vanskelig å holde seg til feks steinalderdiett i et halvt år.

Ei jeg kjenner vet at hun burde kutte ut sukker, hvete, kunstige søtningsmidler mm men fordi hun sliter med sterke emosjonelle skader pga barndommen så sliter hun med å klare å gjennmføre det. Vanlige dietter som inkluderer brødmat etc hjelper ikke. Så blir det heller ikke bedre pga medisinene hun har måttet ta pga nerveskader i flere år, samt ødemskader oppstått etter operasjoner.

Hun er ellers en veldig sterk person og en positiv støtte for veldig mange. Men hun har triggere som ødelegger. For henne vil det bli best resultat med ekstremdiett, men familien hennes snakker ned slike dietter og forsøker å få henne til å følge Grete Roede, uten tanke på at hennes psyke og kropp er helt annerledes enn mange andres.

Der er andre som får til vektnedgang ved å telle kcal men for svært mange er dette enda en trigger som dermed ikke fungerer.

Anonymkode: 3e1b6...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er jo slik at mange ikke klarer å slanke seg. Hva er det som er "galt" inne i kroppen deres som gjør at "det ikke er noe håp" (dette kan vel diskuteres?) med tanke på slanking?

Anonymkode: f6e09...7fa

Ofte er det vel noe psykisk som gjør det nesten umulig. Det er ikke uvanlig med diagnosevandring slik at de som kan ha slitt med anoreksi/ bulemi som ung, blir overspisere i voksen alder. Da må de ofte ha behandling for å kunne klare å gå ned i vekt. Akkurat som anorektikere må ha behandling for å kunne gå opp i vekt. 

Anonymkode: d3d29...9c5

[AnonymBruker]

Ofte skyldes det mangel på selvkontroll i kombinasjon med latskap.

Anonymkode: dc4c0...e8a

[AnonymBruker]

Jeg har vært normalvektig til undervektig hele livet. Så fikk jeg store mage og tarm plager, så ble jeg tykk. Og la på meg ganske mye på kort tid, og spiste jo det samme som før. De finner ikke ut hva som er galt, sier bare det er IBS. Men jeg har mange symptomer som ikke stemmer med IBS. Jeg har og perioder hvor fordøyelsen stopper opp, da kan jeg nesten ikke spise noe uten at jeg kaster opp. Det kan vare fra noen dager til 3 mnd. Og da det varte i 3 mnd, så fikk jeg i meg et sted mellom 300-500 kalorier om dagen, og jeg gikk ned 10 kg på 3 mnd. Så forbrenningen min er blitt latterlig lav. Etter de 3 mnd, så fortsatte jeg med å spise 800 kalorier om dagen, for å gå ned mer. Måtte tilslutt ned på 600 kalorier om dagen, for å få bmi på 26. Da skulle jeg stabilisere, og endte på 900 kalorier om dagen. Og det går ikke i lengden.

Anonymkode: 010b0...d64

[AnonymBruker]

Noen klarer ikke å gjennomføre slankekurer ( det forstår jeg faktisk), noen klarer ikke å slutte å spise godteri, å røke, å ruse seg, å skade seg, osv osv. Noen blir "ruset" på trening, på adrenalinkick osv. Det er ikke nødvendigvis noen feil på kroppen, men vi har alle, absolutt alle, noen svake og noen sterke sider. 

Anonymkode: 6d73f...293

[AnonymBruker]

Det handler om disiplin og viljestyrke, de fleste har ikke dette dessverre. Så skal de gå på en ekstrem diett med lite kalorier, så de sprekker etter noen uker. I stedet kan man spise vanlig næringsrik mat i normale porsjoner, så kutte ut all dritten man spiser utenom måltidene sine. Så ENKELT er det faktisk, du går ned i vekt over TID...

Noen få har helseutfordringer som gjør det vanskelig, men disse er det svært få av i prosenter.

Å gå ned i vekt er kjempelett, men svært få har vilje til den. Jeg kjenner ei som har slankeoperert seg 2 ganger!! Nå er hun i gang igjen, det er kaker, kjeks, godteri etc...hver dag...fordi hun skal KOSE SEG!!!!

Så dumt er mennesket, medisinerer seg med godteri/søppelmat. Lurer seg selv trill rundt, mens kiloene bare raser på. Plutselig er man gått opp 10-20kg.

 

Anonymkode: b8d71...a7d

[Jdz]

For noen er det kanskje noe i kroppen, men for de fleste tror jeg, og det inkluderer meg selv, så ligger «feilen» i hodet.

Nå er jeg ikke velsignet med at jeg får noe gratis og jeg er (alt for) glad i god mat og vin, men jeg vet jo at jeg kan for jeg har jo gjort det før. Ergo går det på disiplin og viljestyrke.

[AnonymBruker]

Det kan være så mangt. Sykdom og eksempler på det som AB svar nr 1 oppgir. Det kombinert med mangel på kunnskap, er en oppskrift på problemer. Vi er veldig opplyste i dag, men ikke så veldig på dette området som vi liker å tro.

Selv leger vet overraskende lite om kosthold, med mindre de har fordypet seg i dette på eget initiativ. Men det er ikke legenes feil. Det er for få timer med kostholdsopplæring som har skylden. Derfor bør man helst få den veiledningen fra noen som har brukt mer tid på faget, og som jobber med dette daglig. Det er heller ingen skam å være uvitende om dette. Alle kan lære mer, og det er aldri for sent å lære bedre vaner for i morgen  

Jeg er glad du skrev «feil», og ikke feil TS. For det som faktisk blir feil, er å forvente at alle skal være slanke. Det er hverken realistisk eller rettferdig å forvente. Det er heller ikke alle som ønsker å være slanke, og det er helt lov. Litt overvekt lever de fleste godt med uansett, så lenge de trives med seg selv, og det er helt greit.

Helseskadelig overvekt blir noe annet. Da må man møtes med hjelp. Ikke fordømmelse.

Anonymkode: 25608...1ca