Jeg er helt alene, gruer meg til å dø alene

[AnonymBruker]

Jeg er mann men synes det er artig å følge med på kvinneguide. Etter lengre tid har jeg bestemt meg for å skrive om meg. 

Jeg nærmer med 60 år. Jeg var alenebarn.  Foreldre er døde ogjeg  har ikke hatt kontakt med andre slektninger i snart 20 år. 

Jeg er en sånn usosial type som ikke får venner eller ikke har den kreativiteten til å lage venner. 

Det lite sosiale er jeg på arbeidsplass. Jeg skal gå av med pensjon ved 62 år da jeg er i fysisk tung yrke. 

Jeg besøkte en kollega på sykehus og så han dø. Han døde vanskelig. Pustet først bra, etter på strevde å puste og til slutt klarte ikke å trekke pust. 

Tenk at jeg ender opp alene på sykehjem og vil dø helt alene. Jeg får lyst til å gråte. 

Jeg tenker å flytte til Asia og gifte meg men en eldre enke. Et sted der jeg vil ha masse folk rundt meg.  Jeg vil forstå at kanskje dama vil gifte med meg som en deal mot at jeg forsørger hennes familie. Men likevel håper jeg at de vil bli glade i meg på ordentlig.

Det er den eneste utveien jeg finner. Noen tanker

Anonymkode: c6f65...9f3

[Helene1982]

Hvis det er noe som er sikkert, er det at ingen av oss vet hvordan vi skal dø (så lenge det ikke er selvdrap) Det jeg hører du sier, er at du er ensom. Du savner en partner, en familie og venner. Det er ikke sikkert det er så dumt endre miljø – flytte til et annet sted. Alternativet er selvsagt å ta kontakt med familien du har eller aktivisere deg selv, slik at du får flere venner. Må du gifte deg? Kan du bare flytte, og se hva som skjer, og finne mennesker du kommer overens med et annet sted enn du bor nå?

[.Fjellmannen]

Lag en kontaktannonse på Facebook, det kan hjelpe mye. Husk også at du selv må bli en mer sosial type, da får du bekjentskap og venner/partner

[GammelKaktus]

Nok av muligheter tenker jeg, alt etter hva du gidder å legge i det selv. Om du finner deg kjerring her eller der spiller jo ingen rolle sånn sett hvis det er bare er ensomheten som skal kureres. Men om du ønsker noe "ekte" så er det vel mer sannsynlig å få det om du finner ei kjerring her i Norge med egen inntekt enn en storfamilie i Thailand. Uansett så har du valgmuligheter.  

[AnonymBruker]

Hva med å få deg hund, de er mye selskap i og de får deg ut av døra og lettere i prat med andre. 

Anonymkode: e50bd...81d

[AnonymBruker]

Hei!
Statistisk sett har du maange gode år igjen! Du er jo bare i femtiårene, i enkelte sammenhenger vil du fortsatt bli omtalt som "ung". Så lenge det er liv, er det håp, og det du må innse, er at du LEVER. Det er ikke NÅ du skal dø, du skal ha et liv først!

Jeg ser du skriver at du ikke er så flink til å skaffe deg venner, men det er mange arenaer der godt voksne folk kan finne nye bekjentskaper. Meld deg inn i organisasjoner og grupper - prøv noe nytt! Kanskje DNT? Frivillig arbeid? Oppsøk arenaer der du blir kjent med folk naturlig, gjennom at dere for eksempel samarbeider om noe.
Er det ikke noe du aldri har prøvd før, som du kunne tenke deg å prøve? Steder du kunne tenke deg å reise? Hvis du reiser alene ut i verden, kommer du lettere i snakk med andre mennesker som også reiser alene. Det er mange som gjør det. Dette vil utvikle deg sosialt også. 
Vær litt vill og gal, hva har du å tape på det? Det er så mye gøy du kan finne på, og ofte fører nye aktiviteter til nye bekjentskaper også. Riv ned det som begrenser deg.

Kanskje du kan få deg en ny klesstil / hårsveis, eller fornye deg selv på noen måte? Spør frisøren om tips, eller oppsøk en stylist. Det kan være gøy med litt forandring med seg selv også. Det betyr selvsagt ikke at du ikke er bra nok som du er, men bare at når man har gått i det samme sporet i årevis, kan det være forfriskende å fornye klesstilen litt.

Kanskje du kan begynne å studere når du pensjonerer deg?

Anonymkode: 6cf5c...27b

[AnonymBruker]

Tror det er lettere å komme i kontakt med folk i Asia enn her i Norge, her er det jo håpløst om man ikke helt vet hvordan man skal snakke med folk. Om du allerede vurderer det, så kanskje du kan reise på ferie til forskjellige steder og se om du liker deg bedre der.

Anonymkode: 0e3a0...666

[AnonymBruker]

Mann her.  Du har vel interesser og hobbyer som du kan knytte kontakter gjennom? Er nettsteder som aktivitets venner og appen Venn som kan være et alternativ. 

Anonymkode: 5efc3...773

[AnonymBruker]

Dra til Asia, finn deg en kone det er det lureste du gjør

Anonymkode: 7b3dd...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dra til Asia, finn deg en kone det er det lureste du gjør

Anonymkode: 7b3dd...781

Prøvd selv?

Anonymkode: e9d3d...61f

[AnonymBruker]

Ts, jeg begynner å nærme meg det samme som deg men jeg er 20 år yngre enn deg. Jeg prøver å være løsningsorientert og finne ut hva jeg kan få til og hva som er realistisk/ urealistisk. Uansett, jeg forstår deg. Hvis du vil ha en venn å snakke med på Snap så si fra. Klem til deg.

Anonymkode: 36040...899

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hva med å få deg hund, de er mye selskap i og de får deg ut av døra og lettere i prat med andre. 

Anonymkode: e50bd...81d

Jeg har aldri pratet så mye med folk som etter at jeg fikk meg hund. Plutselig kjenner jeg naboer og folk i nærmiljøet. På valpekurs ble jeg kjent med nye folk.

Nå liker jeg å ha få nære mennesker rundt meg, men hadde jeg vært ensom, hadde jeg utviklet disse nye relasjonene.

Anonymkode: 9b625...181

[AnonymBruker]

Jeg tror du burde prøve å stå lenger i jobb. Det er din naturlige sosiale arena. Prøv å trene på fritida slik at du klarer å stå i jobben lenger. Hvis du flytter til Thailand eller Filippinene når du blir pensjonist må du huske å kalkulere inn (dyr) helseforsikring, medgift og økonomisk støtte til din framtidige kones slekt. Det er ikke sikkert din pensjon rekker så langt som du tror, særlig ikke om du går av ved 62. 

Anonymkode: 9f956...99d

[AnonymBruker]

Det er mange som "henter" koner fra Asia, mange av dem er takknemlige og blir gode koner og venner til gjengjeld og man får et fint ekteskap. Jeg ser ikke noe galt i det. Menneskene der nede er jo vant til arrangerte ekteskap (som er noe annet enn tvangsekteskap), det er slik kulturen deres er, så for dem er det ikke noe rart å starte et ekteskap på denne måten. Og som du sier, varme følelser kan vokse frem etterhvert. Og jeg kan love deg, mennesker i disse kulturene tar vare på hverandre på en helt annen måte enn i Norge. Jeg snakker av erfaring, har vært gift med en mann fra ett av disse landene. Hvis du ser mørkt på å reise dit, så kunne du jo prøve å finne nettsteder der man blir kjent med kvinner fra disse landene? Slik at du har et "holdepunkt" i noen når du kommer ned dit. Kanskje kvinnen har barn og barnebarn også, slik at du kan gi omsorg og kjærlighet, det føles bra.

Husk å tenke deg om når du velger kvinnen du ønsker å bli kjent med. Velg en kvinne noenlunde rundt din egen alder og som du føler du er på bølgelengde med, da er sjansen større for at dette blir fint. Jeg tror det er verdt et forsøk, masse lykke til!

Anonymkode: e3aff...d45

[AnonymBruker]

Last ned Tinder, og sett søket globalt. Nok av ensomme kvinner også.

I mitt nærområde er det trim og tur grupper for voksne f eks. Bli med i Facebookgrupper for ditt nærområde.

Blir du alvorlig syk, er det mennesker rundt deg hele tiden. Profesjonelle er bedre enn familie der uansett.

 

Anonymkode: f9496...8b0

[Mrshopalot]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er mann men synes det er artig å følge med på kvinneguide. Etter lengre tid har jeg bestemt meg for å skrive om meg. 

Jeg nærmer med 60 år. Jeg var alenebarn.  Foreldre er døde ogjeg  har ikke hatt kontakt med andre slektninger i snart 20 år. 

Jeg er en sånn usosial type som ikke får venner eller ikke har den kreativiteten til å lage venner. 

Det lite sosiale er jeg på arbeidsplass. Jeg skal gå av med pensjon ved 62 år da jeg er i fysisk tung yrke. 

Jeg besøkte en kollega på sykehus og så han dø. Han døde vanskelig. Pustet først bra, etter på strevde å puste og til slutt klarte ikke å trekke pust. 

Tenk at jeg ender opp alene på sykehjem og vil dø helt alene. Jeg får lyst til å gråte. 

Jeg tenker å flytte til Asia og gifte meg men en eldre enke. Et sted der jeg vil ha masse folk rundt meg.  Jeg vil forstå at kanskje dama vil gifte med meg som en deal mot at jeg forsørger hennes familie. Men likevel håper jeg at de vil bli glade i meg på ordentlig.

Det er den eneste utveien jeg finner. Noen tanker

Anonymkode: c6f65...9f3

Forstår godt at du føler på sånne ting, men det var likevel leit å lese 😔 Jeg og familien bor i Drammen. Hvis du bor i omerådet vil jeg gjerne invitere deg på middag hjemme hos oss  Uansett hvor du bor må du gjerne skrive til meg her ☺️

[AnonymBruker]

Prøv å finn deg noen å bruke tid sammen med via interesser og hobby.

Ikke fokuser på at du skal ha en kvinne, det blir bare en ond sirkel til slutt: å jage etter en partner. Fokuser heller på vennskap med andre av samme kjønn, gjerne rundt din egen alder.

Start  med dette nå får du blir pensjonist, så ikke overgangen blir så brå. Du har nok mer muligheter enn du aner, flytte et annet sted kan du også.

Anonymkode: f88f7...cda

[Stenlagt]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er mann men synes det er artig å følge med på kvinneguide. Etter lengre tid har jeg bestemt meg for å skrive om meg. 

Jeg nærmer med 60 år. Jeg var alenebarn.  Foreldre er døde ogjeg  har ikke hatt kontakt med andre slektninger i snart 20 år. 

Jeg er en sånn usosial type som ikke får venner eller ikke har den kreativiteten til å lage venner. 

Det lite sosiale er jeg på arbeidsplass. Jeg skal gå av med pensjon ved 62 år da jeg er i fysisk tung yrke. 

Jeg besøkte en kollega på sykehus og så han dø. Han døde vanskelig. Pustet først bra, etter på strevde å puste og til slutt klarte ikke å trekke pust. 

Tenk at jeg ender opp alene på sykehjem og vil dø helt alene. Jeg får lyst til å gråte. 

Jeg tenker å flytte til Asia og gifte meg men en eldre enke. Et sted der jeg vil ha masse folk rundt meg.  Jeg vil forstå at kanskje dama vil gifte med meg som en deal mot at jeg forsørger hennes familie. Men likevel håper jeg at de vil bli glade i meg på ordentlig.

Det er den eneste utveien jeg finner. Noen tanker

Anonymkode: c6f65...9f3

Leser ikke gjennom hele tråden her. Men tipper de fleste rådene er av typen: "skaff deg ny sveis, bror". Eller "få mer selvtillit, bro". Jeg har egentlig ikke noe godt råd som faktisk vil virke. Jeg føler med deg. Husk at det går fint å være alene også.

Du kan finne glede i små ting i hverdagen. Vet om flere som er så å si mutters alene hele tiden og trives i eget selskap. Det er ihvertfall teoretisk mulig. 

La foreldre som bare ønsker ett barn ta lærdom av dette. Å ha søsken kan være veldig viktig og forebyggende.

[Nymerïa]

Du skriver at du vil flytte til Asia, jeg vet ikke om det nødvendigvis er bedre å dø der. Ja, du har folk rundt deg hvis du har gifta deg der, men du aner ikke hva slags helsehjelp du får på slutten. Selv om det så ille ut da kollegaen din døde så regner jeg likevel at han fikk det de kunne gi av morfin. Og han fikk være på et OK sykehus hvor de gjorde det som var mulig. Jeg har også sett folk dø, det er ikke noe særlig. Men som for deg var det på en helseinstitusjon med fagfolk i nærheten. Det hadde faktisk vært enda verre hvis vi måtte ha hatt personen hjemme og ingen profesjonelle hadde hatt ansvaret.

Forøvrig håper jeg du finner en partner, uavhengig av hvor hun er fra.

[Gjest Ghostface]

Jeg også er helt alene, og har heldigvis ikke dødsangst. Uansett, om man har noen rundt seg eller ikke, dør jo alle alene.