Ta over partners barndomsgård? Venneløs?

[AnonymBruker]

Hei. Skal prøve å holde meg kortfattet.

Vi har fått tilbud om å ta over gården som mannen vokste opp på, da hans eldre bror har sagt fra seg odelen og etablert seg et annet sted. Per dags dato bor vi i en storby fire timer unna, og har to barn i barnehagealder. Eldste har bare et år igjen før han begynner på skolen.

Jeg er så utrolig usikker på hva jeg egentlig ønsker. Vi trives helt greit her vi bor nå, og jeg er typisk "byjente" (har bodd i by hele livet). En del av meg synes det høres litt eksotisk/idyllisk ut for barna å vokse opp på gård, samtidig som jeg vegrer meg litt for å "bli låst" der. Kjenner heller ingen i den bygda utenom svigerfamilien. Pga at mange forteller om vanskeligheter om å finne nye venner på landet, er dette noe jeg bekymrer meg for. Føler også at hvis vi lander på flytting, bør det skje før min eldste sønns skolestart slik at han slipper å bytte skole. Har med andre ord ikke så lang tid på å bestemme meg. Jobbmessig er det ikke noe problem, da jeg er utdannet sykepleier (og får jobb "overalt"), mens mannen allerede har en fot innenfor bedriften han ville søkt seg inn i dersom det ble aktuelt. Også er det jo gården som selvfølgelig kommer til å ta tid og ressurser, men sikkert også blir givende. Jeg har null erfaring, mens mannen har det i blodet.

Huset på gården trenger oppussing, men det bør man vel ikke gjøre før man er sikker på at man blir boende? Samtidig er jeg usikker på å jeg vil trives slik det ser ut nå. Ellers er det massivt press fra svigerforeldre som veldig gjerne ønsker at vi skal flytte dit. De spør om det hver gang de ringer. De er veldig interesserte i guttene våre, og mye mer tilstede i deres liv enn mine egne foreldre som bare bor i byen vår halve året, mens resten av tiden er de i Spania. Mannen har også stort ønske om å flytte hjem.

Har kg noen konstruktive innspill? Er redd for å måtte rive opp sønnene våre dersom de finnes seg godt til rette på mannens hjembygd hvis jeg ender opp med å mistrives. Eller at jeg blir boende der for deres skyld og ulykkelig.

Anonymkode: 315c3...d10

[Blåjojo]

Kan dere ikke ta et prøveår der før eldste begynner på skolen? Med avtale om at om du eller barna mistrives, så flytter dere tilbake. 
Det er lett å få seg venner på landet om man engasjerer seg i barnas fritidsinteresser eller andre lag/organisasjoner. 
I tillegg blir du jo kjent med folk via jobb. 
 

Vet ikke om det er dyr og drift på gården. Men om det er det, så må du belage deg på å se lite til din mann i perioder. Livet på landet er ikke så romantisk som det høres ut som om man driver gård. Det er mye jobb, og om man skal tjene penger må man være dedikert til det man gjør.
 

Pluss-siden er jo at man kan ta seg fri en dag om det er noe spesielt som skjer. Det er også fint for barna å ha besteforeldre i nærheten. Mine barn har vokst opp på gård. De har lært å bli selvstendig, handy, kreativ, og har høy arbeidsmoral. 

[Helene1982]

Det er jo uansett deg og din familie som må ta valget, og jeg er enig med @Blåjojo at det er lurt å ha en exit-plan. Jeg tror ikke det er enklere eller vanskeligere å skaffe venner på landet, men om du og familien din vil trives, er vanskelig å si. Jeg er selv byjente, men jeg opplever at barn/folk som har vokst opp på landet ofte er trygge, sosiale og flinke til å ta i et tak.

[AnonymBruker]

Det er fordeler: natur, frisk luft, god plass, tilstedeværende besteforeldre for barna. Og ulemper: ensomhet, alt husarbeid og barnepass alene da mannen jobber ute fra morgen til kveld, svigerforeldre som har STOR innflytelse på alle avgjørelser, aldri ferie sammen med mannen. Hilsen bondekone og sykepleier 

Anonymkode: e7da2...55c

[AnonymBruker]

Hva er på gården? Er det dyr der?

Anonymkode: 1c721...cb6

[AnonymBruker]

Jeg tror du kommer til å kjede vettet av deg. Tviler på at du er skapt til det. 

Det er ikke for deg bare å trykke på en knapp. 

Utrolig dumt av en gårdsgutt å dra til en by å få kjæreste. Virker lite gjennomtenkt. 

 

Anonymkode: 1c721...cb6

[AnonymBruker]

Nei og nei. Koster masse penger og tid å drive gård.

Anonymkode: 11a1f...b0a

[AnonymBruker]

Jeg synes prøveår var en veldig god idé.

En annen ting som nok vil påvirke, er hvor stor gården er/hva som er der? Er det dyr? Er det dyrket mark og hvor store områder? Er dette en liten gård med lite som skal driftes, vil du se mer til mannen din for å si det sånn. Er det dyr og store jorder, kommer du til å se lite av mannen din i perioder. Eventuelt bli med på gårdsarbeidet.

Anonymkode: be47d...3ac

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror du kommer til å kjede vettet av deg. Tviler på at du er skapt til det. 

Det er ikke for deg bare å trykke på en knapp. 

Utrolig dumt av en gårdsgutt å dra til en by å få kjæreste. Virker lite gjennomtenkt. 

 

Anonymkode: 1c721...cb6

 Ja, for det har jo aldri skjedd før at en fra bygda har funnet seg en i byen😂

[AnonymBruker]

Jeg har stått i dine sko. Valgte å flytte til gården, angrer som f. Mistrives, er ensom (har virkelig prøvd!!!) og må pendle langt til jobb. Men er låst her, siden barna trives og mannen selvsagt stortrives. Føler det spiser meg helt opp  

Anonymkode: 5d9cf...279

[AnonymBruker]

Hvilken type gård er det? Melkekyr? Sau? Korn? Tenker det har en del å si, da man er mye mer låst på en gård med kyr som må melkes til faste tider og følges opp på daglig basis, enn som kornbonde der gården faktisk tåler at man er vekke noen dager. Har også mye å si ifht om du blir stående alene med hus og hjem mens mannen er i fjøset.

Økonomisk er det også noe å tenke på at alle midler bindes opp i en gård, der du ikke får med deg videre mye om dere går fra hverandre. I så fall bør du har noe eget på siden som kan være din investering, f.eks en utleieleilighet, eller en bunnsolid skriftlig avtale om hva du skal betales ut ved skilsmisse. Husk også at om mannen din faller fra vil barnet arve gårde på odel, noe som kan sette deg i en kinkig posisjon. Kjenner ikke alle reglene rundt dette, men du bør i alle fall sjekke ut alt som har med økonomi, arv og fremtid å gjøre, enten med advokat eller kanskje bondelaget har noe info. Hvis barna er etablert på gården og det blir slutt, å får ikke du dem uten videre med deg til en by 4 timer unna, så da er du uansett bundet til plassen. 

Jobbmessig så er det lett å få jobb som sykepleier, men er det en jobb du kan trives med? Jeg er også sykepleier og trives kun på sykehus, hatet kommunehelsetjenesten som pesten, så med mindre du vet hj.spl eller sykehjem er noe for deg, så ville jeg testet det du der du bor først. På en liten plass der alle kjennere alle så er det heller ikke bare bare å jobbe i hj.spl, du får sett all "dritten" i bygda, alle vet hvem du er og har en mening om deg. 

Jeg har et vennepar som tok et "forsøksår" på gård, da hun var odelsjente og ville forsøke ett år før hun sa fra seg odelen. Det er en gård med sau og noen geiter, mange timer fra nærmeste by av litt størrelse. De trivdes og tok over gården, men økonomisk er det ingen gullgruve, og begge har jobber ved siden av. De er heldig fordi begge kan ha hjemmekontor, samt at han fikk seg en liten deltidsjobb i en lokal butikk for å bli kjent med folk og komme inn i miljøet. De har også en hobby som gjør at de lett kommer i kontakt med folk på nye steder, likevel forstår jeg at savnet etter venner her i byen ofte er stort. Man skal også tåle å ha foreldre/svigerforeldre tett på, og de har en mening om alt, noe som lett kan skape gnisninger.

Så det beste for dere hadde vel vært om dere også kunne hatt et prøveår, men klar avtale om at dersom ikke alle trives, så flytter dere tilbake til byen. 

Anonymkode: 4f8ea...b20

[AnonymBruker]

å drive med gårdsdyr koster utrolig mye penger, uten at dere egentlig får noe særlig igjen for dette. I tillegg til all den tiden og kreftene dette krever, året rundt.     

hva med å i stedet begynne med dyrking av grønnsaker? dette koster i alle fall ikke like mye å begynne med. I tillegg trenger det vel ikke timesvis med stell hver eneste dag, sånn som med gårsdyr.    

Anonymkode: caa20...483

[AnonymBruker]

Jeg ville flyttet. Du er jo sykepleier og får nok et godt nettverk på jobb.  I tillegg får du jobbe med å bli kjent med folk utenom:)

Anonymkode: eb465...d6b

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har stått i dine sko. Valgte å flytte til gården, angrer som f. Mistrives, er ensom (har virkelig prøvd!!!) og må pendle langt til jobb. Men er låst her, siden barna trives og mannen selvsagt stortrives. Føler det spiser meg helt opp  

Anonymkode: 5d9cf...279

Veldig naivt av deg. Dette er jo klassisk eksempel der mange kvinner ikke tenker på ved dating fasen. 

Tips lei leilighet nærmere jobben. Frigjør deg gradvis. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror du kommer til å kjede vettet av deg. Tviler på at du er skapt til det. 

Det er ikke for deg bare å trykke på en knapp. 

Utrolig dumt av en gårdsgutt å dra til en by å få kjæreste. Virker lite gjennomtenkt. 

 

Anonymkode: 1c721...cb6

Lite gjennomtenkt? Han var ikke odelsgutt, og bosatte seg i byen. Er vel ikke rart å gå seg kjæreste i byen da… Her er det nok ditt innlegg som er lite gjennomtenkt!

Anonymkode: 76fb1...bd7

[AnonymBruker]

Ta et prøveår. Ikke puss opp før etter det året. Du blir fort kjent med folk når du har små barn, pluss gjennom jobb. Og mannen din kjenner vel mange der? Men vær helt tydelig på at du vil prøve et år, så du ikke binder deg.

Anonymkode: b7046...5aa

[Miss91]

Jeg hadde lett valgt gård 😄 nå bor jeg allerede på bygda da, og har hester selv, men ikke egen gård. Drømmen er småbruk slik at jeg kan ha noen sauer også. Den ærlige responsen ungene får av dyr er gull verdt. Ungene og jeg har heldigvis fri tilgang på et par gårder, og ungene lærer veldig mye av det. Og ikke minst kan man bare slippe de ut døra, så kan de leke med venner  rolig og trygt, alle kjenner alle. Kun en drøy halvtime å kjøre til fjellet, skiløyper nesten rett utenfor døra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lite gjennomtenkt? Han var ikke odelsgutt, og bosatte seg i byen. Er vel ikke rart å gå seg kjæreste i byen da… Her er det nok ditt innlegg som er lite gjennomtenkt!

Anonymkode: 76fb1...bd7

Snakk for deg selv. 

Anonymkode: 1c721...cb6

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjort det, men det er basert på egne opplevelser knyttet til bygd. Det er svært lite idyllisk for voksne som ikke har tilknytning et sånt sted, og det er ikke nødvendigvis lett å bli kjent med nye. Vi har virkelig prøvd. 
Jeg gleder meg til å bo mer sentralt og heller dra på ferie og helgetur til bygden, pga fin natur. For det er da man får oppleve idyllen.

Anonymkode: da885...6c4

[AnonymBruker]

Alt avhengig av hvilke geografisk holdepunkt, selvsagt. 

Anonymkode: 1c721...cb6