Det føles som at jeg ikke finnes

[AnonymBruker]

Jeg har brutt ut av et langt voldelig forhold og innser at jeg ikke er i stand til å sette grenser for meg selv eller se egne behov lenger i det hele tatt. Jeg har satt alle andre før meg selv i en årrekke. Jeg har ingen følelse av verdi. Faktisk kjennes det ikke ut som at jeg finnes. 

Selv om jeg er utslitt og syk kjører jeg ungene hit og dit, bruker mine siste penger på noe de egentlig ikke trenger, jeg gir til tiggere og hjelpeorganisasjoner og klarer ikke si nei til noe. Jeg gir vekk det fineste jeg har, jeg sover på madrass på golvet, jeg lar folk gjøre hva de vil og si hva de vil og jeg setter alle andre først. 

Jeg er så sliten. Hvordan skal jeg klare å finne meg selv igjen? Jeg vet ikke hvor jeg er. 

Anonymkode: debaa...1cd

[AnonymBruker]

Får du oppfølging av noen? 

Anonymkode: db756...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får du oppfølging av noen? 

Anonymkode: db756...8d5

Ja, men nå har de ferie. Og denne følelsen av å være uvirkelig blir bare sterkere. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, det høres bare tullete ut. 

Anonymkode: debaa...1cd

[AnonymBruker]

Når er oppfølgingen på plass igjen etter ferien da? Har du familie som du har kontakt med? 

Anonymkode: db756...8d5

[Jane Eyre]

Uff det høres tøft ut❤️ Hvem er det du får hjelp av? 
Det høres ut som dissosiering. Det er ikke farlig, men kroppens måte å kople seg av. Man får en slags uvirkelighetsfølelse. Det er en forsvarsmekanisme. 

Kan du snakke med fastlegen din? Be om en samtale med akutt ambulant team hvis følelsen vedvarer. Viktig at du setter grenser, selv om det føles umulig ❤️ Har du venner/familie du kan prate med?

[AnonymBruker]

Har du lest noe om depersonalisering? Kanskje du kan kjenne deg igjen 

Anonymkode: 8b951...d5d

[AnonymBruker]

Jeg tenker du skal være stoler av p ha kommet deg ut av et voldelig forhold. Det er utrolig vanskelig, men du har klart det. 
 

Og så må du prøve å minne deg selv på at du er det viktigste i verden for barna dine. Uansett hva. 
 

Du fortjener å ha det bra. Det er antakelig noe du må lære deg igjen. Og det kommer du til å gjøre, men det vil ta tid. 
 

Og husk at du må be om hjelp når det trenges. Det er veldig viktig og veldig innafor å gjøre. 
 

 

 

Anonymkode: db756...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når er oppfølgingen på plass igjen etter ferien da? Har du familie som du har kontakt med? 

Anonymkode: db756...8d5

De forstår ikke. De er der bare på godværsdager, om du skjønner. Terapeuten min er tilbake om nesten tre uker. 

Anonymkode: debaa...1cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du fortjener å ha det bra. Det er antakelig noe du må lære deg igjen. Og det kommer du til å gjøre, men det vil ta tid. 
 

Og husk at du må be om hjelp når det trenges. Det er veldig viktig og veldig innafor å gjøre. 

Jeg vet ikke helt hvem jeg kan be om hjelp eller hva jeg skal be om hjelp til. Jeg tror heller ikke det stemmer at jeg fortjener å ha det bra, jeg tror ikke jeg fortjener noe. Hvordan kan man det, når det ikke er noen følelse av hvem denne personen er? 

Anonymkode: debaa...1cd

[AnonymBruker]

Du er ansvarlig for barna dine og deg selv, men ingen andre enn det, husk det. Pengene dine burde gå til nettopp deg selv og barna dine, dette er ditt ansvar, og så regninger, men andre som sliter får noen som har overskudd til det hjelpe, det er ikke ditt ansvar å redde hele verden. Prioriter din lille familie og relasjoner som er viktig for din fremgang, de som kun taper deg kutter du ut eller fader ut mens du finner din egen styrke igjen! 

 

 

Anonymkode: 74ea3...34b

[AnonymBruker]

Du har iallefall kommet deg fra et voldelig forhold. Kan vel forestille meg at du er blitt en nikkedukke. Klarer du ikke si nei på egne vegne. Kan du tenke på barna dine og si nei på vegne av dem. Du har ikke god råd. Så penger må først og fremst gå til deg og barna.  Så alt av Hjelpe organisasjoner ol, må du bare bestemme deg for å si nei til.

Få oversikt over økonomien din, lag budsjett og vær trofast mot den. Bedre å spare 200kr til barna enn å gi til leger uten grenser når du ikke har penger til det. La heller barna få litt ukeplaner, enn å gi de ræl i hytt og pine.  Forestill deg en hverdag du ønsker deg.  Jobb deg fremover med en og en ting.  Du eller barna er ikke tjent med at du sliter deg ut på andre som ikke stiller opp for deg etterpå

Anonymkode: 3bf43...a07

[AnonymBruker]

Jane Eyre skrev (9 minutter siden):

Kan du snakke med fastlegen din? Be om en samtale med akutt ambulant team hvis følelsen vedvarer.

Fastlegen har også ferie. Hva kan teamet hjelpe med? 

Det er ikke farlig? Det er veldig ubehagelig. Og det gjør meg redd. Jeg er redd for at det er begynnende psykose eller noe sånt - aldri hatt det før, men sett andre ha det. 

Anonymkode: debaa...1cd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

De forstår ikke. De er der bare på godværsdager, om du skjønner. Terapeuten min er tilbake om nesten tre uker. 

Anonymkode: debaa...1cd

Ta kontakt med fastlege, evt. vikar.

Jeg har vært der du er, og vet at uansett hvor mange du henvender deg til, er det lite de kan gjøre så lenge du fortsetter å gi fra deg alt du har til de som ikke trenger det.

Sett grenser NÅ.

Du har deg selv og barna å ta vare på - det er førsteprioritet! Andre folk kan henvende seg andre steder: du har mer enn nok å ta tak i hos deg selv.

Anonymkode: 1e55b...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke helt hvem jeg kan be om hjelp eller hva jeg skal be om hjelp til. Jeg tror heller ikke det stemmer at jeg fortjener å ha det bra, jeg tror ikke jeg fortjener noe. Hvordan kan man det, når det ikke er noen følelse av hvem denne personen er? 

Anonymkode: debaa...1cd

Du fortjener å ha det bra, det er helt sikkert. Men jeg forstår at du ikke føler deg selv akkurat nå. Det er derfor jeg vil minne deg på det. 
 

Jeg har følt det sånn før. Det er faktisk ikke så altfor lenge siden heller. Og det var veldig, veldig tungt å finne meg selv igjen. 
Dessverre har jeg ikke noen fasit på hvordan man gjør det. Men jeg avsluttet forholdet jeg var i, byttet jobb, begynte å trene litt og kuttet ut venner som egentlig ikke brydde seg om meg. Det samme gjorde jeg med familie som ikke var bra for meg. Faktisk.

Har barn jeg også, og vet at jeg er utrolig viktig for dem. Uansett hva. Og det minner jeg meg selv på om ofte, fremdeles. 

Anonymkode: db756...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har deg selv og barna å ta vare på - det er førsteprioritet! Andre folk kan henvende seg andre steder: du har mer enn nok å ta tak i hos deg selv.

Ja, det er sant, men jeg klarer ikke å si nei.

Anonymkode: debaa...1cd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Fastlegen har også ferie. Hva kan teamet hjelpe med? 

Det er ikke farlig? Det er veldig ubehagelig. Og det gjør meg redd. Jeg er redd for at det er begynnende psykose eller noe sånt - aldri hatt det før, men sett andre ha det. 

Anonymkode: debaa...1cd

Det kan hjelpe å snakke med noen som har god greie på psykisk helse. Kanskje få noen tips. Eventuelt innleggelse om du trenger det. Vi behøver ikke vite akkurat hva teamet kan gjøre for deg på forhånd for å be om hjelp. Bare strekk ut hånda.

Anonymkode: 75c90...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eventuelt innleggelse om du trenger det.

Jeg kan jo ikke det, har folk som trenger meg og at jeg gjør ting for dem. 

Anonymkode: debaa...1cd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan jo ikke det, har folk som trenger meg og at jeg gjør ting for dem. 

Anonymkode: debaa...1cd

Du trenger ikke henge deg opp i akkurat det jeg nevnte som ikke passer for deg da. Det er fremdeles mange andre ting du kunne fått hjelp til. Forøvrig, ingen er uunnværlig.

Anonymkode: 75c90...de6

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hvem jeg kan be om hjelp eller hva jeg skal be om hjelp til. Jeg tror heller ikke det stemmer at jeg fortjener å ha det bra, jeg tror ikke jeg fortjener noe. Hvordan kan man det, når det ikke er noen følelse av hvem denne personen er? 

Anonymkode: debaa...1cd

Har du noe oppfølging fra krisesenteret? Familievernkontoret har også grupper for voldsutsatte kvinner med barn. 

[AnonymBruker]

Tror du at du har fortalt de rundt deg sannheten om hvordan denne mannen har vært og hvordan du har hatt det da? For hvis du aldri har sagt det, men kun beskytta han sin oppførsel, så kan jo heller ikke folk rundt deg vite det. 

Anonymkode: 74ea3...34b