Å få stebarn

[AnonymBruker]

Jeg hadde egentlig gitt opp på å finne en bra fyr med barn, men så var han der plutselig. Jeg møtte han for en måned siden, og snakker om å treffe barn og møtes mer. 

Jeg er spent. Han har mange barn, jeg har ett, og jeg har prøvd å tilpasse meg tanken på at det bare skal være meg og barnet alene resten av livet. 

Kansje noen har gode råd til meg? Erfaringer, gode og dårlige. Jeg er en raus dame med masse hjerterom, og er en bauta for de rundt meg. Svelger mang en kamel for fredens skyld og lager ro og løsninger der jeg kan. Jeg er glad i barn og har ønsket meg en stor familie, samtidig blir jeg lett sliten av mye uro og stress. 

Men ideen om at mitt barn skal få søsken er fin. Selv er jeg litt for gammel for barn og mannen kan ikke få fler. 

Men er det verdt det? Kan det bli harmonisk og bra? 

Anonymkode: 13442...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde egentlig gitt opp på å finne en bra fyr med barn, men så var han der plutselig. Jeg møtte han for en måned siden, og snakker om å treffe barn og møtes mer. 

Jeg er spent. Han har mange barn, jeg har ett, og jeg har prøvd å tilpasse meg tanken på at det bare skal være meg og barnet alene resten av livet. 

Kansje noen har gode råd til meg? Erfaringer, gode og dårlige. Jeg er en raus dame med masse hjerterom, og er en bauta for de rundt meg. Svelger mang en kamel for fredens skyld og lager ro og løsninger der jeg kan. Jeg er glad i barn og har ønsket meg en stor familie, samtidig blir jeg lett sliten av mye uro og stress. 

Men ideen om at mitt barn skal få søsken er fin. Selv er jeg litt for gammel for barn og mannen kan ikke få fler. 

Men er det verdt det? Kan det bli harmonisk og bra? 

Anonymkode: 13442...04e

Nei. Ikke etter min erfaring 

Anonymkode: 1f03c...8ed

[fru Alving]

En måned er veldig kort tid TS, dere er forelsket og alt er stas men dere har fortsatt akkurat møttes.

Men klart at skal det bli noe mer, så må ungene få treffes. Det høres ut som om du er veldig positivt innstilt, det er jo bra. Husk at kanskje hans barn ikke er like "sugne" på å utvide familien som du høres ut til å være. Det er ikke sikkert at de vil se på ditt barn som søsken. Nå vet jeg ikke hva mange barn betyr, men tipper at han har barn i flere aldre og kanskje fra ulike forhold. De er kanskje litt desillusjonerte etter brudd?

Mener ikke å være negativ, tror dette kan gå kjempefint med å bruke god tid, og kanskje senke forventningene litt til "familie"prosjektet.

[AnonymBruker]

Wow, ro ned. Én måned er altfor tidlig å introdusere kjæresten til barn. 

Anonymkode: 287d2...e33

[AnonymBruker]

En måned er kort TS. Vent et år. Er det dere for evig og alltid så kan dere faktisk vente en god stund. Jeg er stemor med sønn på 10 og bonusordninger til to herlige  jenter. 

Jeg kjente allerede min samboer noe jeg har gjort i 20 år. Barna møtte vi "uplanlagt" på lekeplassen eller butikken. Sånn at det bare falt seg naturlig. 

Etter ett år spurte eldste jenta om vi skulle bli kjærester snart. Da skjønte vi at tiden var inne.

Hos som en familie fungerer utrolig bra. Men vi pratet også mye om regler, grenser og forventninger. Vi pratet også om brudd hvis det skulle skje. Altså vi dekket alt.

Det må du å 😊

Anonymkode: afbe1...9c7

[AnonymBruker]

Litt vel raskt å involvere barna, men skjønner du er forelsket og gleder deg til å bli en storfamilie.

Det kan være lurt å bli bedre kjent slik at dere står støtt når barna skal involveres. Har barna hans noen utfordringer? Er det godt samarbeid med barnas mor? Hvordan matcher din kjæresten sin foreldrestil? Hvordan blir økonomien deres ved evt samboerskap? Hvor vil dere bo? Osv

Anonymkode: 030f7...991

[AnonymBruker]

Dere har kjent hverandre i en måned og fabler allerede som stebarn, storfamilien osv. 😳😳 

Anonymkode: 147e5...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

En måned er kort TS. Vent et år. Er det dere for evig og alltid så kan dere faktisk vente en god stund. Jeg er stemor med sønn på 10 og bonusordninger til to herlige  jenter. 

Jeg kjente allerede min samboer noe jeg har gjort i 20 år. Barna møtte vi "uplanlagt" på lekeplassen eller butikken. Sånn at det bare falt seg naturlig. 

Etter ett år spurte eldste jenta om vi skulle bli kjærester snart. Da skjønte vi at tiden var inne.

Hos som en familie fungerer utrolig bra. Men vi pratet også mye om regler, grenser og forventninger. Vi pratet også om brudd hvis det skulle skje. Altså vi dekket alt.

Det må du å 😊

Anonymkode: afbe1...9c7

Høres fint ut. En mnd er absolutt tidlig. 🤭 

Anonymkode: 13442...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dere har kjent hverandre i en måned og fabler allerede som stebarn, storfamilien osv. 😳😳 

Anonymkode: 147e5...18f

Ja, jeg er nok en type som grubler. Vil jeg dette, eller.vil vi være alene, osv. Han har jo barn, og da hadde jo det blitt en "storfamilie" situasjon. Når jeg har datet en mann uten barn, då blir det ikke det samme, så da vurderer jeg jo hvordan livet hadde blitt med en slik mann.

Det er jo tanker som kommer av seg selv. Eller er det rart?

Anonymkode: 13442...04e

[AnonymBruker]

Går ut ifra at TS har kjent denne fyren i noen måneder før de ble kjærester😊 så det trenger absolutt ikke å bety at det er for tidlig selvom de bare har vært sammen en måned. 
vil anbefale å ta det rolig i starten. Introdusere hverandre som venner først og ta det derfra?

Anonymkode: 9b0af...3af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Litt vel raskt å involvere barna, men skjønner du er forelsket og gleder deg til å bli en storfamilie.

Det kan være lurt å bli bedre kjent slik at dere står støtt når barna skal involveres. Har barna hans noen utfordringer? Er det godt samarbeid med barnas mor? Hvordan matcher din kjæresten sin foreldrestil? Hvordan blir økonomien deres ved evt samboerskap? Hvor vil dere bo? Osv

Anonymkode: 030f7...991

Hei, ja.. jeg er det. Men det var altså mannen som kom med forslaget om å treffes, og så holder jeg litt i tøylene. 

Før har jeg tenkt at man dater et år, men synes flere sies det er lenge. 

Foreldrestil ja, vet du vi er nok ganske like. Men han er en flink pappa da. Jeg har et barn med noen utfordringer, men det virker som hans barn har mye av det samme. Jeg er ganske spent på hvordan han samarbeider med mor, men har intrykk av at det er bra.

Anonymkode: 13442...04e

[AnonymBruker]

Tid er viktig når nye familier skal settes sammen?  Hvor mange barn har han? Fra 1 eller flere forhold? Samarbeid med eksen/er? Og familer der? Har han jobb? Vil du ende opp som "barnevakt"?  Risikere å gå ned i stiling/slutte jobben din? Og hva med barnet dit? Vil hen trives i en stor flokk med barn/ungdomer? Er denne barneflokken sammensveiset gjeng?  Noen med diagnoser?

Samvær? Nå har du og barnet dit et godt liv, der du er har styringen i live. Med bonus barn nyttet det ikke bare å være romslig. Du må ofte tre til side, derres behov kommer før deg og med mange barn er det lite tid til å pleie kjærligheten.  Du vil bli en ekstra voksen i derres liv og aldri en foresatt for de, det er foreldrene som tar avgjørelser om barna og du har ikke innsyn/påvirke i forhold til skole,lege,Bup osv og det kan være tøfft for både deg og barne dit. Og bare i hverdagen med grensesetting og rutiner. Vile ha tenkt meg godt om dette er det live jeg hadde ønsket for mit barn.

 

Anonymkode: 9607b...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vile ha tenkt meg godt om dette er det live jeg hadde ønsket for mit barn.

Ja jeg grubler jo veldig ( selv om noen tenker det er feil å gruble på dette allerede nå) men man må jo tenke godt gjennom dette, og om man ønsker det eller ikke. 

Det er en sorg for meg at mitt barn ikke skal få søsken, og det er en sorg å tenke at han ikke skal få flere gode fine relasjoner med voksne og. 

Jeg har jo valgt en mann med et stort hjerte da. Jeg føler det er en god start ihvertfall. Så får vi se. 

barna er alle over ti, så at jeg blir barnevakt er ikke en ting. Vi er begge karrieremennesker, og jeg er nok ekstra glad i barn og hjemmeliv, og har det veldig bra når jeg er en ressurs for noen. Men jeg har også tenkt at det kansje blir slitsomt for mitt barn da, og for meg selv. Men så blir det kansje trist for han som voksen å være alene uten søsken. 

Tror et liv med bonus barn alltid vil være preget av kaos og lite harmoni, eller hva? Man blir en voksen, som noen sier over, er en ressurs, men uten "retter" som foreldre har. Kansje det er ensomt og. Hmm.

Anonymkode: 13442...04e