Ville du blitt samboer på nytt om du hadde barn fra før?

[AnonymBruker]

Ville du ha gjort det? Hvorfor/ hvorfor ikke?

Selv vil jeg ikke det. Er skilt med barn og har en harmonisk hverdag jeg ikke vil risikere og har bestemt meg for å være særboer til barna er ute av redet. Men jeg ser jo at det for andre er slik at det er uaktuelt med forhold som ikke utvikler seg til samboerskap og evt ekteskap. Antar det er mennesker med et mer positivt bilde av bonusfamilien enn jeg har.

Hva tenker dere?

Anonymkode: da6f2...6ab

[AnonymBruker]

Nei, det tviler jeg veldig sterkt på. Særboer kanskje, hvis jeg i det hele tatt hadde gått inn i et nytt forhold..

Anonymkode: ce0dc...e84

[AnonymBruker]

Tenker det samme som deg   

Anonymkode: 95644...6d5

[AnonymBruker]

Nei, det tror jeg ikke. Det skal mye til.

Anonymkode: 3e49c...14b

[AnonymBruker]

Nei, det ville jeg ikke! 

Anonymkode: 12509...ffe

[Gjest Hottentått]

Tja, det spørs på mye egentlig. Har han barn fra før, hvordan går våre barn sammen, hvor bor de, hvor skal vi evt flytte, må barna bytte bhg/skole.. Hadde aldri tatt barna ut av bhg eller skole for å flytte med en ny kjæreste. Men om vi bosatte oss i vårt område og alle hadde det fint sammen...why not ☺️ jeg selv har veldig god erfaring med bonusmamma og bonusbror☺️

[AnonymBruker]

Nei. Er nyskilt og det er ikke aktuelt å flytte inn noen ny partner i huset. Skal ikke si jeg ikke finner en kjæreste på sikt, men barna skal få slippe å få steforeldre i hus. 

Anonymkode: 81bfe...c9d

[AnonymBruker]

Jeg er godt gift og har ungdommer i hus, så kan ikke se for meg det akkurat. Men om det har skjedd hadde den evt nye mannen måtte tatt del i barna mine, og vist genuin interesse, hvis ikke hadde jeg ikke orket. 
Kan ikke leve med noen som ikke viser samme kjærlighet og omsorg til barna som jeg gjør

Anonymkode: 97cab...5d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei på 7 da jeg møtte mannen min. Ville absolutt ha gjort det igjen med han. Kan ikke se for meg noen andre da. Så med 3 barn så kunne jeg nok ikke tenkt tanken på å få ny mann. 

Anonymkode: e0756...da6

[AnonymBruker]

I utgangspunktet tenker jeg særboer, ja. Det er ikke bare bare å få en steforelder, det vet jeg fra egen barndom, selv om det er en grei person. Mine er 4 og 7, og det har vært nok forandringer for dem på en stund. 

Anonymkode: 7e532...a16

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ville du ha gjort det? Hvorfor/ hvorfor ikke?

Selv vil jeg ikke det. Er skilt med barn og har en harmonisk hverdag jeg ikke vil risikere og har bestemt meg for å være særboer til barna er ute av redet. Men jeg ser jo at det for andre er slik at det er uaktuelt med forhold som ikke utvikler seg til samboerskap og evt ekteskap. Antar det er mennesker med et mer positivt bilde av bonusfamilien enn jeg har.

Hva tenker dere?

Anonymkode: da6f2...6ab

Hvis mannen min skulle gå eller dø fra meg nå ville jeg bodd alene frem til barna var store nok til å flytte ut. Så hvis jeg hadde fått ny kjæreste før de flytter ville jeg vært særboer. Det er ihvertfall det jeg tenker, men man kan jo ikke planlegge livet

Anonymkode: ccfda...42e

[AnonymBruker]

Jeg tenker særboer til barna har flyttet ut, men vet også at man lett kan bli fanget i forelskelsen og ønsket om å bo sammen og være sammen hver dag så jeg håper jeg hadde hatt vett nok til å se at det beste for barna er å få ha hjemmet sitt i fred og ikke måtte forholde seg til en steforelder de aldri har bedt om. 

Anonymkode: 70eec...c1a

[AnonymBruker]

Jeg fikk my mann for 15 år siden med mine, hans og så fikk vi våre.

Skulle jeg bli alene igjen før dem 2 siste er voksne så skal jeg uansett ikke ha en ny mann i mitt liv.

Skal leve det helt og fult som jeg selv vil uten andre sin mening om alt mulig.

Anonymkode: 0f88d...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er godt gift og har ungdommer i hus, så kan ikke se for meg det akkurat. Men om det har skjedd hadde den evt nye mannen måtte tatt del i barna mine, og vist genuin interesse, hvis ikke hadde jeg ikke orket. 
Kan ikke leve med noen som ikke viser samme kjærlighet og omsorg til barna som jeg gjør

Anonymkode: 97cab...5d5

Det vil neppe være andre enn deg og den andre forelderen som vil elske barna dine som du gjør. 

Anonymkode: 77c77...e2a

[-Missi-]

Jeg er enig,  jeg ønsker heller ikke det. Sønnen min skal ha vårt hjem som en trygg havn. Han er stor nå, 15 og har selv sagt at han er veldig glad for at jeg ikke har gjort det samme som pappa'n ( samboerskap og nytt barn, nå et det også slutt). Her har han alltid kommet først og det gjør at vår relasjon er meget sterk og trygg. Nå som han er eldre og selv har sagt til meg at han et takknemlig for det så er jeg utrolig glad for at jeg har valgt det slik. Det varmer hjertet mitt skikkelig ❤det blir nok sånn resten av tiden jeg bor hjemme nå. Jeg har hatt relasjoner og forhold av ulike slag men jeg har holdt det til de barnefri ukene. 12 år nå det man taper på det er vell at det er vanskeligere få til seriøs relasjon men det man vinner betyr alt. Min viktigste relasjon i livet er min sønn og største belønningen i livet må være at barna har det bra❤😊

[AnonymBruker]

Her planlegger vi at kjæresten min skal flytte inn etterhvert. Barna er 6 og 9, vi har vært sammen i 3 år.

Kjæresten min er en veldig bonus for barna mine, han avlaster, er med på aktiviteter og ferier som vanligvis ville blitt krevende for meg pga alderen på barna, og han er genuint glad i og interessert i barna mine❤

Anonymkode: 223fd...f2b

[AnonymBruker]

Definitivt ikke. Dersom ekteskapet mitt en dag skulle ryke, ville jeg ønsket å få noe positivt ut av det. Og for meg betyr det friheten til å bo for meg selv, og styre min egen hverdag 100%, kanskje en kjæreste her og der, noen pulevenner, men holde dem på trygg avstand.

Har aldri vært interessert i å involvere meg i andres barn, og er heller ikke interessert at ei eller annen ny dame skulle involvere seg i mitt. Sammensuriet med dine og mine barn, bonusfedre og bonusmødre, er det absolutt siste jeg ønsker for mitt liv, eller for mitt barns liv.

Jeg gjør det her (ekteskap/samboerskap med barn) en gang, og jeg legger sjela mi i det for at det skal fungere på en tilfredsstillende måte. Men jeg heller ikke fanatisk. Skulle det over tid vise seg ikke å være forenelig med et tilfreds liv, tar jeg det med knusende ro at det ble sånn, og så gjør jeg det ikke igjen. Da går jeg heller helt andre veier.

Anonymkode: 61e4a...b45

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Her planlegger vi at kjæresten min skal flytte inn etterhvert. Barna er 6 og 9, vi har vært sammen i 3 år.

Kjæresten min er en veldig bonus for barna mine, han avlaster, er med på aktiviteter og ferier som vanligvis ville blitt krevende for meg pga alderen på barna, og han er genuint glad i og interessert i barna mine❤

Anonymkode: 223fd...f2b

Veldig lik situasjon her.

Han elsker barna mine som sine og bidrar på lik linje som meg når vi er sammen. Barna elsker han og ønsker at han skal flytte inn.  

Anonymkode: bb198...0c8

[AnonymBruker]

Nei, aldri.

Anonymkode: 9ad1f...5b5

[AnonymBruker]

Ja, har giftet meg. 

Men livet som "en moderne familie" er ingen dans på roser. 

Anonymkode: d1b29...720