AnonymBruker Skrevet 5. august 2022 #1 Skrevet 5. august 2022 Altså en mann som kan bli en god far til ens fremtidige barn👨👧👦 Føler at jeg stadig leser om brudd under svangerskap og innen få år etter fødsel fordi mannen var helt håpløst dårlig som partner og medforelder. Altså, det er sikkert en del som ikke burde bli overrasket fordi fyren faktisk var litt udugelig også før barn og man bare håpet at han skulle skjerpe seg når barnet kom. Men det virker som om i noen tilfeller så virket fyren oppegående og som en som hadde stort barneønske og som gledet seg til å bli pappa. Også bare svikta han totalt når det gjaldt. Tilsynelatende total personlighetsendring. Er det noen tegn man bør se etter? Egenskaper som hinter til at han er en som stiller opp ordentlig? Anonymkode: a7925...7e6
AnonymBruker Skrevet 5. august 2022 #2 Skrevet 5. august 2022 Det er etter min erfaring en ting som skiller seg ut, nemlig hvordan vokste han selv opp? Hadde han en tilstedeværende far som deltok i familien med barna, eller hadde han en far som droppet alt over på moren eller en som forlot familien? Menn kopierer fedrene sine, spesielt når det gjelder pappalivet, så der har du som regel fasiten. Anonymkode: 2f4f7...566 1
ClausSaus Skrevet 5. august 2022 #3 Skrevet 5. august 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Det er etter min erfaring en ting som skiller seg ut, nemlig hvordan vokste han selv opp? Hadde han en tilstedeværende far som deltok i familien med barna, eller hadde han en far som droppet alt over på moren eller en som forlot familien? Menn kopierer fedrene sine, spesielt når det gjelder pappalivet, så der har du som regel fasiten. Anonymkode: 2f4f7...566 Veldig godt svar! Det TS i realiteten etterspør omhandler verdier, som kommer til syne ved handlingsvalg i situasjoner der det røyner på. Og ja, slike situasjoner kommer ved graviditet, etter fødsel og i småbarnsperioden. Dette er temmelig uunngåelig. En ung mann har sjelden et annet bilde av hvordan man skal være far enn minnet av hans egen far. Dette er den "erfaringen" han har å trekke på. Så jo: Et glimrende svar. Som et slags korollar har forøvrig en ung mann også sjelden et annet bilde av hvordan man skal være mor enn hans egen mor. Og dette kan også føre til mye rart… Så se etter en mann som har hatt to gode og stabile foreldre, og sørg for at du selv er en bra dame for ham å få barn med.
Engel Skrevet 5. august 2022 #4 Skrevet 5. august 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Det er etter min erfaring en ting som skiller seg ut, nemlig hvordan vokste han selv opp? Hadde han en tilstedeværende far som deltok i familien med barna, eller hadde han en far som droppet alt over på moren eller en som forlot familien? Menn kopierer fedrene sine, spesielt når det gjelder pappalivet, så der har du som regel fasiten. Anonymkode: 2f4f7...566 Signerer denne. og det gjelder samlivet ellers også. Man ser raskt om de tar sitt ansvar i forhold til hus og hjem. Hva har han lært av sine foreldre rett og slett. Dette stemte ekstremt godt på min eks. Jeg trodde han ville være en mer moderne pappa, basert på hva vi snakket om før vi fikk barn, men etter hvert som barna vokste opp så ble han mer og mer lik sin far, som aldri har tilbrakt mye tid med barna. Rett og slett der at han mener barna har det topp bare de har tak over hodet, klær og mat. Resten ordner de selv...🙄 Ekstremt viktig å sjekke at dere har like verdier når det gjelder familieliv og oppdragelse. Skal mest tid tilbringes som familie sammen, eller er det viktig med mye egentid/kjærestetid? Hvordan fordele ansvaret for barna? Er jobb/karriere viktigere enn mye tid med familien? Er det viktig å følge opp barnas fritidsaktiviteter (mer enn å kjøre til og fra)?
AnonymBruker Skrevet 5. august 2022 #5 Skrevet 5. august 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Det er etter min erfaring en ting som skiller seg ut, nemlig hvordan vokste han selv opp? Hadde han en tilstedeværende far som deltok i familien med barna, eller hadde han en far som droppet alt over på moren eller en som forlot familien? Menn kopierer fedrene sine, spesielt når det gjelder pappalivet, så der har du som regel fasiten. Anonymkode: 2f4f7...566 Fortiden kan påvirke på godt og vondt, jeg vil anbefale å se hvordan oppfører han seg når dere er ferdig med fasen å bare skal vise den beste siden av seg til hverandre. Ser du ting du ikke liker da, som han nekter å jobbe med da er det hint om at det nok neppe vil være pappaemne. Men jeg tror mange slår seg på at de skal gjøre det bedre jobb enn foreldrene sine. Skjønner tanken og det er ikke helt feil, det er uten tvil menn med så dårlig bakgrunn at de ikke egner seg til å bli foreldre for de aner ikke hvordan de skal gjøre det. Men jeg har sett og opplevd det totalt motsatte. Broren min er 9 år eldre, og faren vår (som allerede var ganske hands off når det kom til oppdragelse fra det jeg har blitt fortalt) forlot oss, flyttet til ukjent land under graviditeten med meg, da det ikke var planglagt, for å slippe å betale barnebidrag. Det gjorde at boren min var fast bestemt på å aldri skulle gjøre noe slikt mot sine egne barn. Tok aldri noen risker når han var med kvinner med mindre de var kjærester han stolte på gikk på prevansjon, så brukte han kondom. Når jeg ble tennåring og fikk min første kjæreste hadde han en alvorsprat med meg og kjørte meg til ungdomsklinikk hvor de gav ut gratis kondommer. Han sa han skjønte det var ingen ide å skulle si at jeg burde vente tils jeg ble eldre. Han sa det var viktig for meg å vite at siden vi var så unge så viste han jeg kom til å være klar når som helst. Men at hun kanskje ikke kom til å være det, så bare fordi jeg nå hadde kondommer så skulle jeg ikke prøve å få det til å skje. Jeg kunne si at jeg hadde kondommer tils når hun følte seg klar, men at for jenter i den alderen burde hun ta initiativ slik at hun følte seg trygg på situasjonen uten å føle press. Så på den måten kan du si at han ble forbildet mitt til hvordan jeg skulle behandle kvinner. Faren min prøvde å ville møtes når jeg ble voksen og fikk familie men jeg nektet. Sa at eks kona hans og eks sønnen hans som barn gjorde jobben en voksen mann skal gjøre. Finnes ingen tilgivelse for å gi meg skyldfølelse jeg måtte jobbe igjennom over at jeg var grunnen til at det ikke var en far i huset, fordi vi slet økonomisk. Jeg har flere venner som var i lignende situasjoner med ekstremt dårlige fedre enten de var i hus eller ikke, to av dem flyttet ut og skaffet seg leilighet sammen så fort de ble myndig fordi ste-fedrene deres behandlet dem dårlig. En kveld når vi var hjemme hos dem satt vi 8 stykker og samtalen om fedre kom opp. Vi gjorde en pakt om at ikke bare kom vi til å ikke føre dritten deres videre, men også skulle noen av oss se en slite med at vi ikke følte at vi viste hva vi gjorde, at vi kunne ringe noen i gruppen, om så bare for å ventilere eller søke råd. Det er bare 1 som ikke har barn, men det har ikke noe å gjøre med at han ikke har lyst til å bli, eller føler han vil være en dårlig far. Han har bare andre vansker som gjør det vanskelig for han å få seg kjæreste. Et par andre er ikke lenger med dama de fikk barn med, men de er der 100% for ungene sine, og ene har ungene på fulltid fordi moren ikke er kapabel til å ta vare på dem. Føler jeg vi alle etterhvert som det skjedde har gjort en bedre jobb enn fedrene våre kunne gjort. Broren min var til stor hjelp med enkelte ting når det var noen i gruppa som hadde spørsmål så spurte jeg han og videreformidlet det jeg hadde blitt fortalt. Alle unger er selvfølgelig forskjellige så det var ikke noen fasit, men når vi alle var blitt fedre kunne vi mye som ville vært vanskelig å finne ut av på egen hånd. Og broen min hadde jo måttet finne ut av alt på egen hånd, jeg og moren min stilte jo selvfølgelig opp på vanlig familie nivå men han hadde ingen som kunne vise han veien å skulle være far. Anonymkode: 64430...2e4 2
AnonymBruker Skrevet 5. august 2022 #6 Skrevet 5. august 2022 Ja, absolutt! - Han burde være initiativrik. Ikke av typen som alltid gir medhold til sofakos om man har oppgaver stående, eller som kan sparke igang aktiviteter helt på egenhånd uten hjelp til bidrag med hva å finne på. Det gjør det enklere når mor behøver avlastning eller bare at han tar grep også. Om han kler på barna 3 av 7 dager i uken for å gå ut er det halve lasset. Om han på lørdag - Barnslig, lekenhet. Det er så viktig når det kommer til kommunikasjon med barnet, syns jeg - at det går lett og at det er fantasi tilstede så selv bablingen til en 1-åring kan bli hysterisk morsom. Sånn ellers ansvarsbevisst, ryddig - men ikke ekstrem - tåle hverdagslig rot, men holde tritt med oppvask, klesvask, rydde etter seg i slutten av dagen. Et ønske om opplevelser som er barnevennlig. Anonymkode: ff7c3...b2a
AnonymBruker Skrevet 5. august 2022 #7 Skrevet 5. august 2022 Dette handler ikke om verdier eller hvordan han selv vokste opp. Dette handler om grunnleggnende personlighetstrekk og graden av empati i mannens hjerne. Menn er mindre tilbøyelige til å se andre menneskers behov, og da særlig babyer, enn kvinner er. Generelt sett. Menn flest klarer fint å holde en baby i livet. Ved å gi den akkurat nok mat så den overlever. Men ikke stort mer enn det. Mange menn klarer ikke å lese en babys behov. De får aldri en emosjonell kontakt med babyen. Og grunnen er ikke at de ikke tilbringer nok tid med barnet, men på grunn av hvordan hjernen deres fungerer. De er heller ikke i stand til å knytte tilstrekkelig emosjonell kontakt med andre mennesker til at de virkelig kan se andres behov. Uten denne emosjonelle kontakten mister de fleste menn interessen ganske fort om det ikke er sex i bildet. Og det er det jo ikke med babyer. Dette er et generelt utgangspunkt. Det finnes menn som ligger nærmere gjennomsnittskvinnen i emosjonelt potensial, og det finnes menn som ligger enda lenger ut på skalaen enn gjennomsnittsmannen. Men dette er sjeldne tilfeller. Og noe man vil oppdage umiddlbart når man treffer på dem. Så det er ikke nødvendig å se etter tegn. Er du usikker så er han mest sannsynlig en gjennomsnittsmann som forklart over. En som kan hjelpe til, men overhodet ikke en som bør ha hovedomsorgen for en baby. Hovedomsorgen for et tenåringsbarn som verbalt kan gi utrykk for egne behov kan gå, men ikke en baby som har gråt som eneste kommunikasjonsmiddel. Anonymkode: 6c1e8...e73
AnonymBruker Skrevet 5. august 2022 #8 Skrevet 5. august 2022 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Altså en mann som kan bli en god far til ens fremtidige barn👨👧👦 Føler at jeg stadig leser om brudd under svangerskap og innen få år etter fødsel fordi mannen var helt håpløst dårlig som partner og medforelder. Altså, det er sikkert en del som ikke burde bli overrasket fordi fyren faktisk var litt udugelig også før barn og man bare håpet at han skulle skjerpe seg når barnet kom. Men det virker som om i noen tilfeller så virket fyren oppegående og som en som hadde stort barneønske og som gledet seg til å bli pappa. Også bare svikta han totalt når det gjaldt. Tilsynelatende total personlighetsendring. Er det noen tegn man bør se etter? Egenskaper som hinter til at han er en som stiller opp ordentlig? Anonymkode: a7925...7e6 Det er vanskelig, men noen tegn er: stabil oppvekst med en tilstedeværende far, utdannet, med ansvarsfull jobb, en som var tillitsvalgt på skolen, trener for idrettslaget, en som ikke har byttet jobb eller partner ofte. En som har god fysisk og psykisk helse. En som har vist eksempler på at han har tatt ansvar tidligere. , Anonymkode: 42a2c...c2f
AnonymBruker Skrevet 6. august 2022 #9 Skrevet 6. august 2022 Se etter det du allerede nevner ts. er han ubrukelige på noen ting så ikke gå ut fra det endrer seg med barn. folk endrer seg ikke for deg, de endrer seg for seg selv. Anonymkode: 700e3...53f
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #10 Skrevet 16. august 2022 AnonymBruker skrev (På 5.8.2022 den 10.10): Altså en mann som kan bli en god far til ens fremtidige barn👨👧👦 Føler at jeg stadig leser om brudd under svangerskap og innen få år etter fødsel fordi mannen var helt håpløst dårlig som partner og medforelder. Altså, det er sikkert en del som ikke burde bli overrasket fordi fyren faktisk var litt udugelig også før barn og man bare håpet at han skulle skjerpe seg når barnet kom. Men det virker som om i noen tilfeller så virket fyren oppegående og som en som hadde stort barneønske og som gledet seg til å bli pappa. Også bare svikta han totalt når det gjaldt. Tilsynelatende total personlighetsendring. Er det noen tegn man bør se etter? Egenskaper som hinter til at han er en som stiller opp ordentlig? Anonymkode: a7925...7e6 Du burde stilt han spørsmål om alt fra om han deler husarbeid til hvordan barneoppdragelse han liker Anonymkode: f9035...6d0
AnonymBruker Skrevet 16. august 2022 #11 Skrevet 16. august 2022 AnonymBruker skrev (På 5.8.2022 den 14.14): Dette handler ikke om verdier eller hvordan han selv vokste opp. Dette handler om grunnleggnende personlighetstrekk og graden av empati i mannens hjerne. Menn er mindre tilbøyelige til å se andre menneskers behov, og da særlig babyer, enn kvinner er. Generelt sett. Menn flest klarer fint å holde en baby i livet. Ved å gi den akkurat nok mat så den overlever. Men ikke stort mer enn det. Mange menn klarer ikke å lese en babys behov. De får aldri en emosjonell kontakt med babyen. Og grunnen er ikke at de ikke tilbringer nok tid med barnet, men på grunn av hvordan hjernen deres fungerer. De er heller ikke i stand til å knytte tilstrekkelig emosjonell kontakt med andre mennesker til at de virkelig kan se andres behov. Uten denne emosjonelle kontakten mister de fleste menn interessen ganske fort om det ikke er sex i bildet. Og det er det jo ikke med babyer. Dette er et generelt utgangspunkt. Det finnes menn som ligger nærmere gjennomsnittskvinnen i emosjonelt potensial, og det finnes menn som ligger enda lenger ut på skalaen enn gjennomsnittsmannen. Men dette er sjeldne tilfeller. Og noe man vil oppdage umiddlbart når man treffer på dem. Så det er ikke nødvendig å se etter tegn. Er du usikker så er han mest sannsynlig en gjennomsnittsmann som forklart over. En som kan hjelpe til, men overhodet ikke en som bør ha hovedomsorgen for en baby. Hovedomsorgen for et tenåringsbarn som verbalt kan gi utrykk for egne behov kan gå, men ikke en baby som har gråt som eneste kommunikasjonsmiddel. Anonymkode: 6c1e8...e73 Wow, jeg er helt enig. Etter over 25 års erfaring med diverse samboere så har du rett...menn er ikke lagd for å lese emosjonelle følelser på langt nær som kvinnen. Tok meg mamge år å begripe dette...dessverre ......kvinne, vær stolt over din tilknytnigsevne...det er en grunn til at VI bærer barnet......tenk på dette du... Anonymkode: f9035...6d0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå