Jeg er stemor - hvor mye kommunikasjon mellom mor/far er normalt?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å føle at jeg har kommunikasjonen mellom far og biomor litt oppi halsen. I starten godtok jeg at hun fikk stadige oppdateringer om hva/hvor/med hvem vi var med, men nå flere år senere er jeg lei av at han må avlevere rapport hver gang barnet har vært her og til tider flere ganger om dagen (kan jeg få et bilde? Kan jeg få si natta? Har han bæsja enda? Liker han det dere gjør nå?). Føles som om alt av familieferier og aktiviteter utleveres til eksen med bilder og video. Det virker som om hun har et sykelig kontrollbehov, og hver gang det er noe spesielt (tur i bhg eller forestilling hun har vært med på) så kommer det lange avhandlinger fra henne om hvordan det har gått, uten at han spør om dette. Helt ok om hun vil ha oppsummering av helga feks (vi har vært hjemme, vi var i svømmehallen, vi var på lekeland, etc) - men avsnitt på avsnitt hver dag? Ungen kan jo også fint fortelle dette selv i etterkant. Det kan da ikke være normalt? Er så lei av at mannen går på et annet rom for å skrive detaljerte oppdateringer til eksen hver gang det har vært samvær (ca 60/40), men samtidig så vil jeg ikke være vanskelig stemor som forteller mannen hvor mye/lite han får kommunisere med biomor. Det er bare så slitsomt å kjenne på at hver gang han tar frem telefonen for å ta bilder av særkullsbarnet, så er det fordi han skal sende til henne. Selvsagt er da alltid barnet alene på de bildene, jeg eller fellesbarn er aldri med. Har jeg vært alene med barnet en dag må jeg avgi rapport til far om matinntak og alt mellom himmel og jord så han kan videreformidle til mor. Utrolig slitsomt. Samarbeidet er sånn halvveis (ok så lenge det er på hennes premisser) og jeg skjønner han er redd for å gå imot henne, men nå orker jeg snart ikke leve med mann og særkullsbarn mer.

Så hva er normalt? Skal jeg bare undertrykke frustrasjonen? Kan jeg si til far at jeg føler det er på tide å slutte å snakke med eksen hver eneste dag? Hva er rimelig mengde kommunikasjon når barnet har to hjem? Er det jeg som er urimelig her?

Anonymkode: 3a4f4...815

[AnonymBruker]

Det høres overdrevet ut. Har mor ny partner og et liv utenom?

Anonymkode: 5f5bf...b87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det høres overdrevet ut. Har mor ny partner og et liv utenom?

Anonymkode: 5f5bf...b87

Nei, ingen partner. Om hun har et liv utenom aner jeg ikke, men er nå i full jobb i hvert fall.

Anonymkode: 3a4f4...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg begynner å føle at jeg har kommunikasjonen mellom far og biomor litt oppi halsen. I starten godtok jeg at hun fikk stadige oppdateringer om hva/hvor/med hvem vi var med, men nå flere år senere er jeg lei av at han må avlevere rapport hver gang barnet har vært her og til tider flere ganger om dagen (kan jeg få et bilde? Kan jeg få si natta? Har han bæsja enda? Liker han det dere gjør nå?). Føles som om alt av familieferier og aktiviteter utleveres til eksen med bilder og video. Det virker som om hun har et sykelig kontrollbehov, og hver gang det er noe spesielt (tur i bhg eller forestilling hun har vært med på) så kommer det lange avhandlinger fra henne om hvordan det har gått, uten at han spør om dette. Helt ok om hun vil ha oppsummering av helga feks (vi har vært hjemme, vi var i svømmehallen, vi var på lekeland, etc) - men avsnitt på avsnitt hver dag? Ungen kan jo også fint fortelle dette selv i etterkant. Det kan da ikke være normalt? Er så lei av at mannen går på et annet rom for å skrive detaljerte oppdateringer til eksen hver gang det har vært samvær (ca 60/40), men samtidig så vil jeg ikke være vanskelig stemor som forteller mannen hvor mye/lite han får kommunisere med biomor. Det er bare så slitsomt å kjenne på at hver gang han tar frem telefonen for å ta bilder av særkullsbarnet, så er det fordi han skal sende til henne. Selvsagt er da alltid barnet alene på de bildene, jeg eller fellesbarn er aldri med. Har jeg vært alene med barnet en dag må jeg avgi rapport til far om matinntak og alt mellom himmel og jord så han kan videreformidle til mor. Utrolig slitsomt. Samarbeidet er sånn halvveis (ok så lenge det er på hennes premisser) og jeg skjønner han er redd for å gå imot henne, men nå orker jeg snart ikke leve med mann og særkullsbarn mer.

Så hva er normalt? Skal jeg bare undertrykke frustrasjonen? Kan jeg si til far at jeg føler det er på tide å slutte å snakke med eksen hver eneste dag? Hva er rimelig mengde kommunikasjon når barnet har to hjem? Er det jeg som er urimelig her?

Anonymkode: 3a4f4...815

Det høres ut som det er i overkant. Jeg er fortsatt sammen med far til barnet, og skal aller helst ha oppdateringer og utfyllende rapporter, men jeg har akkurat begynt å jobbe etter permisjonen. Håper og tipper at dette behovet minker med tiden😅

Anonymkode: 431c7...749

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt. Hvor gammelt er dette barnet? 

Anonymkode: 659ac...0ff

[AnonymBruker]

Ja, det er du som er urimelig her.

God kommunikasjon mellom mor og far er alfa og omega for et godt samarbeid, og her har stemor ingen plass til å legge seg i mellom. Barna er det viktigste man har, og at man ønsker «rapport» på hvordan barna har det når man er fra hverandre over tid er ikke unormalt. Selv i barnehagene sender de daglige «rapporter» via diverse app’er om hva barna har gjort den dagen. 

Min mann ringer meg hver dag etter at han har levert barna i barnehage og på skolen, og avgir «rapport» om hvordan det har gått. 😅 Dette er ikke noe jeg har etterspurt, men han gjør det uoppfordret. Dersom jeg leverer og ikke avgir «rapport» til han i etterkant så ringer han og spør hvordan det gikk. Skal vi liksom slutte med dette dersom vi hadde gått fra hverandre, når det funker for oss? Kun fordi evt. stemor ikke liker det?  

Anonymkode: ed2e8...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var da voldsomt. Hvor gammelt er dette barnet? 

Anonymkode: 659ac...0ff

Straks fem.

Anonymkode: 3a4f4...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Straks fem.

Anonymkode: 3a4f4...815

Det vil nok dabbe av snart får en håpe. 

 

Anonymkode: 659ac...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er du som er urimelig her.

God kommunikasjon mellom mor og far er alfa og omega for et godt samarbeid, og her har stemor ingen plass til å legge seg i mellom. Barna er det viktigste man har, og at man ønsker «rapport» på hvordan barna har det når man er fra hverandre over tid er ikke unormalt. Selv i barnehagene sender de daglige «rapporter» via diverse app’er om hva barna har gjort den dagen. 

Min mann ringer meg hver dag etter at han har levert barna i barnehage og på skolen, og avgir «rapport» om hvordan det har gått. 😅 Dette er ikke noe jeg har etterspurt, men han gjør det uoppfordret. Dersom jeg leverer og ikke avgir «rapport» til han i etterkant så ringer han og spør hvordan det gikk. Skal vi liksom slutte med dette dersom vi hadde gått fra hverandre, når det funker for oss? Kun fordi evt. stemor ikke liker det?  

Anonymkode: ed2e8...c29

Nå må du slutte a!!🤣 For en utrolig tåpelig kommentar! Du har jo ingen innsikt i dette så lenge du ikke har delt ansvar for barn selv.

Anonymkode: 396c1...f4b

[Brunello]

Dette er det man får / risikerer å få når man blir sammen men noen som har små barn. Hadde barnet vært tenåring, ville antakelig  ikke samme problem oppstå. Jeg synes det ikke er rart at foreldrene ønsker ofte oppdatering av hva små barn gjør.

[AnonymBruker]

Hei TS,

jeg har vært i samme situasjon som deg, selv om detaljene og premissene var litt annerledes. I mitt tilfelle gikk far til jevnlige psykologtimer med eksen (mor til hans barn) over lang tid for å snakke om bruddet, samarbeid mellom dem etter bruddet, hvordan barna hadde det osv. I tillegg snakket de på telefon angående sitt felles barn ganske ofte, samtaler som kunne vare i både 1 og 2 timer, og dersom jeg prøvde å ringe han under disse samtalene ble min samtale avvist. I tillegg gikk de til psykolog, foreldrevernkontor osv. De skrev logg som skulle overleveres til hverandre etter hver samvær. Dette tok til slutt så mye tid fra min kjæreste, og jeg følte meg avvist. Til slutt konfronterte jeg han med at dersom dette var graden av oppfølging hans barn måtte ha etter deres brudd, ja, dersom hans barn ikke hadde det bra uten at dette var minimumet av kontakt mellom dem - da fikk de flytte sammen igjen da. Hvis de må snakke sammen hver dag i timevis, og jeg skulle bli avvist, da fungerer det ikke.

Jeg synes dette høres usunt ut, og jeg synes ikke du er urimelig dersom du ber din mann om å sette ned foten litt her. Han må sette noen grenser. En grense er at han ikke går ut av rommet for å snakke med henne. Du skal høre på med høyttaler (ja, dette har jeg fått anbefalt av samlivsterapeut). For han har jo selvsagt ikke noe å skjule? Dessuten kan du inkluderes i disse samtalene etterhvert også, samt være med på alle meldinger osv. Da tenker jeg dette dør ut kjapt. De har nok opprettholdt dette litt av gammel vane, og har kanskje en egen liten "sone" hvor de to snakker sammen. Du som ny partner bør slippes inn i den sonen. 

Anonymkode: cedf3...928

[Kaffekrus]

Her synes jeg mor krever for mye. Må rapportene avgis løpende hele dagen, eller kan han gi rapport på slutten av dagen?

Han har lov til å fortelle at dette krever mye telefontid. Han ønsker å være til stede i situasjonen, ikke å stadig avgi rapporter til henne. 

Eventuelt kan de ha med en bok som de overleverer sammen med barnet, der de skriver i korte trekk hva som har skjedd? På silt kan barnet fylle ut denne boken selv.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette er strevsomt. Men når dette har foregått i flere år og barnet er under 5 så må dere ha blitt sammen da barnet var knøttlite. Da er det i høyere grad å forvente med utstrakt kommunikasjon enn om det hadde vært snakk om en tenåring. Det blir som om dere er tre voksne i familien og jeg klarer ikke å se at du kan gjøre så mye med det annet enn å håpe at det blir mindre kontakt om noen år.

Anonymkode: 49a68...9b9

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er du som er urimelig her.

God kommunikasjon mellom mor og far er alfa og omega for et godt samarbeid, og her har stemor ingen plass til å legge seg i mellom. Barna er det viktigste man har, og at man ønsker «rapport» på hvordan barna har det når man er fra hverandre over tid er ikke unormalt. Selv i barnehagene sender de daglige «rapporter» via diverse app’er om hva barna har gjort den dagen. 

Min mann ringer meg hver dag etter at han har levert barna i barnehage og på skolen, og avgir «rapport» om hvordan det har gått. 😅 Dette er ikke noe jeg har etterspurt, men han gjør det uoppfordret. Dersom jeg leverer og ikke avgir «rapport» til han i etterkant så ringer han og spør hvordan det gikk. Skal vi liksom slutte med dette dersom vi hadde gått fra hverandre, når det funker for oss? Kun fordi evt. stemor ikke liker det?  

Anonymkode: ed2e8...c29

Dette er usunt og håper du slutter å gi sånne råd. Selvsagt har stemor noe hun skulle sagt her. Hun er da vitterlig fars nye partner.

Man kan ha god nok kommunikasjon uten at man snakker sammen daglig. 

Anonymkode: cedf3...928

[Tibbie]

Det høres litt ut som om hun må roe seg ned litt, men hun ser det kanskje ikke selv. Mulig det er vanskelig for henne å slippe taket så mye, og å miste kontroll. Eller så kan det jo hende at hun enda har noen følelser for han. Det er sikkert naturlig når eksen er den som først finner seg ny partner.

Da min venninne ble sammen med en med barn fra før, var eksen hans veldig involvert og krevende et par år. Hun skulle vite alt, og han ble ofte oppringt for å gjøre tjenester for henne. Han klarte selvfølgelig ikke si nei (typisk menn ) Dette ga seg med én gang hun fikk ny kjæreste...

Hvordan er forholdet ditt med eksen?

Jeg, min samboer og hans eks har en Snapchat-gruppe sammen. Så oppdaterer vi hverandre om barnet når vi har det. Hun sender bilder og videoer av han, og vi det samme. Også sender hun oss påminnelser om ting som angår barnet, som foreldremøter, når barnet skal i bursdager i våre uker og lignende.

Vet ikke hvordan forholdet mellom deg og henne er, men kanskje det kunne vært et alternativ? Da er det ingen som føler seg utelatt  

 

[AnonymBruker]

Tibbie skrev (1 minutt siden):

Hvordan er forholdet ditt med eksen?

Hun vil ikke ha noe kommunikasjon med meg i det hele tatt. Det er derfor jeg må overlevere rapport til far som så kan overlevere til mor dersom jeg har hatt barnet alene en dag. Jeg får f.eks heller ikke lov å vaske klærne til barnet, hun vil ha dem tilbake skitne, så jeg vil si at det er 0/10 det forholdet. Jeg veit ikke helt hvorfor, bruddet er urelatert til meg og jeg har aldri lagt meg oppi samværsfordeling, flytting av dager eller de gangene vi har hjulpet henne med å ta barnet de gangene hun har julebord, har vært syk, e.l.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg skjønner at dette er strevsomt. Men når dette har foregått i flere år og barnet er under 5 så må dere ha blitt sammen da barnet var knøttlite. Da er det i høyere grad å forvente med utstrakt kommunikasjon enn om det hadde vært snakk om en tenåring. Det blir som om dere er tre voksne i familien og jeg klarer ikke å se at du kan gjøre så mye med det annet enn å håpe at det blir mindre kontakt om noen år.

Anonymkode: 49a68...9b9

Vi ble sammen da barnet var halvannet, men jeg var ikke like mye involvert i starten, selvsagt, men han har kjent meg fra da. Vi har bodd sammen siden barnet var to og et halvt. 

Kaffekrus skrev (7 minutter siden):

Her synes jeg mor krever for mye. Må rapportene avgis løpende hele dagen, eller kan han gi rapport på slutten av dagen?

Det varierer. Minimum er på slutten av dagen, men det kommer alltid spm i løpet av dagen også. Eller beskjeder.

Brunello skrev (10 minutter siden):

Dette er det man får / risikerer å få når man blir sammen men noen som har små barn. Hadde barnet vært tenåring, ville antakelig  ikke samme problem oppstå. Jeg synes det ikke er rart at foreldrene ønsker ofte oppdatering av hva små barn gjør.

Jeg kan forstå det, men jeg mener man må ha tillit til at den andre forelderen gir god omsorg under samvær. Oppdatering er helt ok, som sagt, men trenger man alle detaljene? Om alle vi har hatt på middagsbesøk og hvem barnet lekte med og hvem det satt på fanget til og hvilken bok man leste til kvelden? Det er detaljene som plager meg, fordi jeg føler at familielivet vårt inneholder en tredjeperson. Er det ikke godt nok å si at i dag hadde vi middagsbesøk av et vennepar med andre barn som gutten lekte med, og det var det? Hvem bryr seg om hva jeg serverte, liksom? 

Anonymkode: 3a4f4...815

[AnonymBruker]

Brunello skrev (18 minutter siden):

Dette er det man får / risikerer å få når man blir sammen men noen som har små barn. Hadde barnet vært tenåring, ville antakelig  ikke samme problem oppstå. Jeg synes det ikke er rart at foreldrene ønsker ofte oppdatering av hva små barn gjør.

Jeg får angst av å tenke på at en 5 åring er så mye borte fra meg! Og siden det er flere barn, så må dette jo ha skjedd tidligere. Det er jo bare en liten unge. 

Med en stemor som irriterer seg over kommunikasjonen og at noen passer på den. 

TS; Hva om du sender noen bilder og skriver til mor. Hun er tydeligvis veldig opptatt av barnet, og det er jo bra. Det er et lite barn som er i en spesiell situasjon med to hjem. Tenk om det var dine barn. Hva hadde du følt?

Uff...Hva tenker dere når dere styrer slik med så små barn?? Er det nå virkelig nødvendig å få barn så tidlig etter man har gått fra hverandre?

Anonymkode: 6a5fe...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg får angst av å tenke på at en 5 åring er så mye borte fra meg! Og siden det er flere barn, så må dette jo ha skjedd tidligere. Det er jo bare en liten unge. 

Med en stemor som irriterer seg over kommunikasjonen og at noen passer på den. 

TS; Hva om du sender noen bilder og skriver til mor. Hun er tydeligvis veldig opptatt av barnet, og det er jo bra. Det er et lite barn som er i en spesiell situasjon med to hjem. Tenk om det var dine barn. Hva hadde du følt?

Uff...Hva tenker dere når dere styrer slik med så små barn?? Er det nå virkelig nødvendig å få barn så tidlig etter man har gått fra hverandre?

Anonymkode: 6a5fe...e4e

Ungen lider ingen nød hverken her eller der, han har en god relasjon til alle omsorgspersonene og søsknene sine - så her bekymrer du deg for feil ting. Barnet har det supert, det er jeg som er frustrert. Kommunikasjon er bra, men jeg føler det blir for mye av det gode. 

Hadde jeg skrevet til mor hadde hun blitt sint på far, så det har jeg ingen planer om å gjøre. Jeg tror ikke det er noen hun hater mer enn meg. 

Beklager at mine reduserte ovariereserver ikke hadde tid til å vente på akseptabel tid før vi fikk barn sammen, men ja - det var nødvendig, fordi jeg ville ha barn, og enten måtte vi få dem tidlig eller så ville vi aldri fått dem. Uansett er da ikke det relevant? Alle barna har glede av hverandre her, det er ikke noe vi "styrer med"?

Anonymkode: 3a4f4...815

[AnonymBruker]

Dette høres usunt ut, og det høres ut som en gammel trygg vane fra før brudd. Dere har også felles barn, vært partnere lenge - men du er altså ikke inkludert i disse rapportene, selv om det er du som har vært med barnet hele dagen? Herregud. Nei sett ned foten, si at dette orker du faktisk ikke lengre - bestill time på familievernkontoret til dere to hvor dere kan prate om dette. Du fortjener å bli inkludert i disse samtalene, hvis barnet er med deg hele dagen - så kan mor henvende seg til deg. Høres også ut som at mor kjeder seg veldig, hun burde dyrke egne interesser istedenfor å holde på slik. 
 

Helt ok og naturlig med en oppdatering i blant, men dette er drøyt - og barnefar har ingenting å tape ved å sette foten ned. Hva skal biomor gjøre? Eneste hun kan gjøre er å bli dødelig fornærmet og sutrete, mer enn det kan ikke skje. Er ikke slik at hun kan kreve full omsorg å nekte far å se barnet, ærlig talt. Stå opp for deg selv, tydelig at dette går utover hele familiedynamikken deres. 

Anonymkode: 71255...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ungen lider ingen nød hverken her eller der, han har en god relasjon til alle omsorgspersonene og søsknene sine - så her bekymrer du deg for feil ting. Barnet har det supert, det er jeg som er frustrert. Kommunikasjon er bra, men jeg føler det blir for mye av det gode. 

Hadde jeg skrevet til mor hadde hun blitt sint på far, så det har jeg ingen planer om å gjøre. Jeg tror ikke det er noen hun hater mer enn meg. 

Beklager at mine reduserte ovariereserver ikke hadde tid til å vente på akseptabel tid før vi fikk barn sammen, men ja - det var nødvendig, fordi jeg ville ha barn, og enten måtte vi få dem tidlig eller så ville vi aldri fått dem. Uansett er da ikke det relevant? Alle barna har glede av hverandre her, det er ikke noe vi "styrer med"?

Anonymkode: 3a4f4...815

Det er jo relevant all den tid du er den som ikke er fornøyd med situasjonen. Jeg skjønner at det måtte bli slik det ble når du ikke hadde tid til å vente på at situasjonen mellom kjæresten og eksen ble på et akseptabelt nivå for deg før du fikk barn med han selv. Men det er jo ikke eksens feil at du ikke kunne vente, eller at du ikke fant en mann uten små barn å få barn med. Eller en mann som hadde lite nok kommunikasjon med eksen til at du kunne tolerere det.

Anonymkode: 49a68...9b9