Hvor mye sosiale er dere foreldre med de andre foreldrene?

[AnonymBruker]

I barnehagen og skolen? 

Jeg har dratt meg med på barnebursdager utallige ganger og sittet der med de andre foreldrene. Jeg rett og slett hater det. Noen ganger kan være ok, men de fleste gangene er jeg hun stille og føler meg malplassert. 

Hvor mye sosial er dere med de andre foreldrene? Hører noen arrangerer treff for bare mammaer osv., er det veldig vanlig? Og hva om man ikke møter, blir man stemplet som hun rare, sære med en gang? 

Føler meg så unormal som ikke syns det er noe koselig å sitte og mingle i timesvis.. 

Med venner er det noe annet, da elsker jeg det. Klarer ikke være med selv i sånne her lag. 

 

 

Anonymkode: f43b4...019

[AnonymBruker]

Du finner vel alle variabler. Jeg er ikke nødvendigvis veldig tilpass i barnebursdager. Jeg synes det blir veldig påtatt og stressende. 

Anonymkode: f7739...8f5

[Gjest WhisperingWind]

Hmmm? Sosial med andre foreldre 👀🦉

Aldri 😅

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Hater den tiden man må følge i barnebursdag og være tvunget sosial. Vennetid og tvunget samvær er to veldig forskjellige ting. Samtidig så er det nyttig å bli litt kjent,  vite hvem de andre foreldrene er. Du må bare bite tennene sammen og gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 7d687...eb9

[Queen94]

Jeg hater egentlig å sitte der og bli kjent med foreldre som jeg egentlig ikke har noe til felles med. 
Men selvfølgelig hilser jeg, spør hvordan det går også er det noen man skravler litt med. Men syntes ofte det er kleint jeg. Bli kjent med foreldre der barna egentlig ikke leker sammen.

[AnonymBruker]

Forstår langt mer av de skjøre ungdommene som lider av alt mulig etter å ha lest denne tråden. Ikke rart alt er skummelt og farlig og nevroser og psykoser lurer rundt hvert hjørne nei. Flott at du ønsker å skape mestringsfølelse og selvtillit hos ditt barn, ts! Det går helt sikkert fint så lenge du tar det trinnvis, lykke til!  

Skal gjøre det samme med mine, men de er bare 2 år nå så venter noen år med handling i det minste hehe

Anonymkode: 43bca...fdc

[AnonymBruker]

 Iktig for barna at du gjør det. Barna dine mister noe sosialt dersom du trekker deg ut. Så finn deg en rolle da vel i settingen. Så får du noe annet å tenke på, når det står på

Anonymkode: 3ace9...003

[vinterskog]

Veldig lite, mest småprat når man treffes ved henting/levering av barn, men ikke mer enn det.

[AnonymBruker]

Jeg samhandler mye, og jeg syns det er virkelig hyggelig å bli kjent med de andre foreldrene. Det er svært nyttig i mange sammenhenger. For eksempel er det null problem å få noen til å hente barna våre i en nødsituasjon eller passe dem hvis vi har et ærend/viktig møte på jobb og den ene foreldren er vekkreist. Vi har gjerne vinkvelder og foreldrefester, veldig koselig. Får dekket mine sosiale behov på denne måten. Bor i et veldig stort borettslag med mange barn. 

Anonymkode: c3613...32e

[Lonelily]

Jeg hilser og smiler alltid til alle foreldre jeg ser ved henting og levering. Syntes ofte bursdager og foreldremøter er litt kleint frem til jeg blir varm i trøya. Det tar ofte lang tid før jeg kommer "dit", men når det begynner å løsne så er det jo veldig koselig å drikke kaffe og skravle i barnebursdager 😊 Må pushe meg selv, men vet av erfaring at det er veldig hyggelig når man blir kjent så må jo tvinge meg selv utenfor komfortsonen 

Vet det er noen som treffes med barna utenfor bhg også. SÅ sosial er ikke jeg, i tillegg har jeg vært litt utenfor som alenemor da de møtes som par. Men møtes vi tilfeldig på lekeplassen så er det jo helt naturlig at vi henger sammen og skravler. 

[AnonymBruker]

Har blitt så godt kjent med foreldrene til noen av barnas venner at jeg regner den som gode venninner, og vi møtes stadig vekk. Trener sammen, går ut og spiser, møtes hjemme etc. Dette gjelder selvf ikke alle, men de jeg har møtt jevnlig gjennom barna i mange år, kjenner jeg stortsett godt nok til at det er hyggelig å slå av en prat og møtes i bursdager etc. 

Anonymkode: 96888...362

[AnonymBruker]

Lite. Jeg prøver meg på småprat ved henting/levering, og arrangementer i bhg, men jeg klarer ikke prate når unger løper omkring og det er ståk og styr. 

Noen av foreldrene i bhg er kjempehyggelige, og skulle ønske vi kunne bli venner og få pratet mer. Men jeg er veldig sjenert, og klarer ikke ta initiativ til noe mer enn vanlig smalltalk. 

Anonymkode: 2b55a...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

I barnehagen og skolen? 

Jeg har dratt meg med på barnebursdager utallige ganger og sittet der med de andre foreldrene. Jeg rett og slett hater det. Noen ganger kan være ok, men de fleste gangene er jeg hun stille og føler meg malplassert. 

Hvor mye sosial er dere med de andre foreldrene? Hører noen arrangerer treff for bare mammaer osv., er det veldig vanlig? Og hva om man ikke møter, blir man stemplet som hun rare, sære med en gang? 

Føler meg så unormal som ikke syns det er noe koselig å sitte og mingle i timesvis.. 

Med venner er det noe annet, da elsker jeg det. Klarer ikke være med selv i sånne her lag. 

 

 

Anonymkode: f43b4...019

Har prøvd mange ganger, men noen foreldre har sine egne grupper der de fryser ut andre.. Og en del må du slite og dra ord ut av folk. Vi sier barn skal inkludere og ikke utestenge, lurer på hvor de lærer..

Anonymkode: aa3d1...6a5

[AnonymBruker]

To totalt forskjellige erfaringer her. Har barn på 4 år. Foreldregjengen i barnehagen han begynte i var helt fantastisk. Elsker barnebursdager, avslutninger, foreldremøter og playdates, og tre av mødrene er nå venninner jeg også treffer til kaffe regelmessig. Treffer noen av dem minst ukentlig i nærområdet, enten tilfeldig eller planlagt, for leking og skravling. Helt nydelig. Og jeg er *svært* introvert, så her har vi bare hatt kjempeflaks. 

Så begynte sønnen vår i ny barnehage i januar... Det var helt nødvendig pga sterk misnøye med ansatte og styrer i gammel barnehage. I den nye barnehagen ser såvidt foreldrene på hverandre. Null sosialt initiativ. Det er en Facebook-gruppe som er helt død. Kjempetrist. Enn så lenge er barna såpass små at det er greit om foreldrene legger til rette for sosialt samvær for barna, så jeg er sjeleglad for at vi har nettverket i den gamle barnehagen. Gull verdt. Jeg trodde jeg kom til å hate det å måtte være sosial med andre foreldre, men her gjorde jeg en 360 - det er så koselig, og gir meg så mye å ta del i det sosiale livet til sønnen min at jeg nesten gruer meg til han ordner seg selv 

Anonymkode: 78fa6...33a

[AnonymBruker]

3 hours ago, Lonelily said:

Jeg hilser og smiler alltid til alle foreldre jeg ser ved henting og levering. Syntes ofte bursdager og foreldremøter er litt kleint frem til jeg blir varm i trøya. Det tar ofte lang tid før jeg kommer "dit", men når det begynner å løsne så er det jo veldig koselig å drikke kaffe og skravle i barnebursdager 😊 Må pushe meg selv, men vet av erfaring at det er veldig hyggelig når man blir kjent så må jo tvinge meg selv utenfor komfortsonen 

Vet det er noen som treffes med barna utenfor bhg også. SÅ sosial er ikke jeg, i tillegg har jeg vært litt utenfor som alenemor da de møtes som par. Men møtes vi tilfeldig på lekeplassen så er det jo helt naturlig at vi henger sammen og skravler. 

Men i helgene, da - treffer aldri barnet ditt barna i barnehagen uten, eller hjemme hos dere eller dem? Har dere andre venner med barn som dere prioriterer? Jeg synes det er så rart å ikke ville kjent med de ungene som barnet ditt tilbringer åtte timer sammen med hver dag, og foreldrene deres? Ikke ment som kritikk, jeg forstår det bare ikke! Hva når ungen din kommer til deg og sier at XX i barnehagen er slem? Da er det jo litt greit å kjenne familien der? Eller?

Anonymkode: 78fa6...33a

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg samhandler mye, og jeg syns det er virkelig hyggelig å bli kjent med de andre foreldrene. Det er svært nyttig i mange sammenhenger. For eksempel er det null problem å få noen til å hente barna våre i en nødsituasjon eller passe dem hvis vi har et ærend/viktig møte på jobb og den ene foreldren er vekkreist. Vi har gjerne vinkvelder og foreldrefester, veldig koselig. Får dekket mine sosiale behov på denne måten. Bor i et veldig stort borettslag med mange barn. 

Anonymkode: c3613...32e

Ekstremt nyttig i mange sammenhenger, ja! Vi har ikke familie som kan hente eller passe, så det er godt å vite at vi har back up i andre foreldre!

Anonymkode: 78fa6...33a

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

I barnehagen og skolen? 

Jeg har dratt meg med på barnebursdager utallige ganger og sittet der med de andre foreldrene. Jeg rett og slett hater det. Noen ganger kan være ok, men de fleste gangene er jeg hun stille og føler meg malplassert. 

Hvor mye sosial er dere med de andre foreldrene? Hører noen arrangerer treff for bare mammaer osv., er det veldig vanlig? Og hva om man ikke møter, blir man stemplet som hun rare, sære med en gang? 

Føler meg så unormal som ikke syns det er noe koselig å sitte og mingle i timesvis.. 

Med venner er det noe annet, da elsker jeg det. Klarer ikke være med selv i sånne her lag. 

 

 

Anonymkode: f43b4...019

Men har vennene dine barn? Det tenker jeg er viktig. Hvis de har det, og ungen din får sosialisert seg med andre barn i ferier og helger, er det vel ok å ikke prioritere å bli kjent med andre foreldre i barnehagen  Men du går absolutt glipp av en god del info og innsikt i ditt barns hverdag da, siden ungen din er i barnehagen åtte timer hver dag. Jeg synes det er veldig viktig å se hvordan min sønn fungerer i den barnegruppa han er i hver dag, så er veldig glad for playdates, og det å bli kjent med andre foreldre, få feedback på hvordan deres barn opplever min sønn og snakker om ham hjemme osv. I den forrige barnehagen vår er det to mødre som aldri er med på noe. Og ja, det ble absolutt bemerket. I vår nye barnehage er ingen spesielt engasjert i noe, så der kan man glatt snike seg vekk. Så det kommer an på. 

Anonymkode: 78fa6...33a

[AnonymBruker]

Vi sosialisere ikke veldig mye, men litt blir det jo. Ungen har jo venner, og mot slutten av barnehagen er det veldig vanlig at de begynner å være med hverandre hjem. Da må man nødvendigvis bli litt kjent. Her sluttet foreldre å bli med i bursdager og ungene kunne dra til hverandre alene i 5-års alderen. 

Anonymkode: f248e...135

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og jeg har "slitt" en god del oppgjennom årene med akkurat dette. Det er vel den biten jeg har syns har vært mest stressende og tyngst med det å være mor. Hvor tungt man syns dette er kommer an på om man er ekstrovert eller introvert, tror jeg nok. Og det kan man jo egentlig ikke noe for. Men det er helt klart viktig å kunne slå av en prat med de andre foreldrene og vite hvem de er, så jeg har jo gjort det etter beste evne. Nå i ettertid ser jeg at det har gått greit egentlig, jeg bare synes det er... anstrengende, liker det ikke. Jeg har heldigvis ikke følt det sånn med barn da, ungene mine har hatt utallige overnattinger, vi har hatt med oss andres barn på ferier og hatt masse besøk. Men må innrømme at det var en lettelse når ungene kunne begynne å gå på besøk selv, slik at jeg slapp å stå i gangen å småprate med ett eller annet menneske som ikke engang var i omgangskretsen min. Jeg synes vi ekstroverte må ihvertfall prøve, når vi har valgt å få barn - men jeg etterlyser også mer forståelse for at denne sosialiseringen ikke er like lett for alle og at man trenger ikke legge opp til mer av det enn det som er strengt nødvendig. Du er ikke alene <3

Anonymkode: 4f110...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men har vennene dine barn? Det tenker jeg er viktig. Hvis de har det, og ungen din får sosialisert seg med andre barn i ferier og helger, er det vel ok å ikke prioritere å bli kjent med andre foreldre i barnehagen  Men du går absolutt glipp av en god del info og innsikt i ditt barns hverdag da, siden ungen din er i barnehagen åtte timer hver dag. Jeg synes det er veldig viktig å se hvordan min sønn fungerer i den barnegruppa han er i hver dag, så er veldig glad for playdates, og det å bli kjent med andre foreldre, få feedback på hvordan deres barn opplever min sønn og snakker om ham hjemme osv. I den forrige barnehagen vår er det to mødre som aldri er med på noe. Og ja, det ble absolutt bemerket. I vår nye barnehage er ingen spesielt engasjert i noe, så der kan man glatt snike seg vekk. Så det kommer an på. 

Anonymkode: 78fa6...33a

Jo noen av vennene mine har barn. Kun en som har rundt samme alder. Barna er mest med nabobarn i helger og ferier. Ukedager også forsåvidt. Snakker litt med de foreldrene. 

Anonymkode: f43b4...019