Stortinget og regjering vil fjerne alderspoeng?

[AnonymBruker]

Tipper at flere vil velge å studere tidligere, og at flere må ta opp fag for å gjøre opp for poengtapene hvis de skroter ordningen.

 

Syntes det beste er å kjøre opptaksprøver på de studiene med høye søkertall, i tillegg til at de vektlegger karakterer fra vgs. 

Anonymkode: a70f4...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tipper at flere vil velge å studere tidligere, og at flere må ta opp fag for å gjøre opp for poengtapene hvis de skroter ordningen.

 

Syntes det beste er å kjøre opptaksprøver på de studiene med høye søkertall, i tillegg til at de vektlegger karakterer fra vgs. 

Anonymkode: a70f4...118

Jeg tror heller følgen vil bli at de som NESTEN kom inn rett etter vgs men som måtte ta opp noen få fag nå kan komme inn når de er 20 år. I stedet for å ta opp de samme fagene OG gå og vente til de blir 23. Med andre ord: Glimrende. 
 

Det er endel store minus med opptaksprøver, noe som har blitt diskutert her i mange tråder allerede. Opptaksprøver høres fint ut, men er i praksis problematisk på mange måter. 

Anonymkode: 82e76...a85

[AnonymBruker]

Synes det er tragisk at man kommer mest sannsynlig til å fjerne alderspoeng på sikt. For det første, så har vi en myte der enkelte politikere mener at man "tjener 8 alderspoeng av å bare vente".

Dette er helt feil. For at et scenario som dette skal være til stede, så må poenggrensene være de samme, ergo har man tjent 8 alderspoeng.

Men slik er det ikke.

For å gi et eksempel. La oss si at en studielinje krever 50 konkurransepoeng i primærkvoten, men 56 konkurransepoeng i ordinærkvoten. 

Da har man ikke "tjent inn" 8 alderspoeng, man kan kun tjent inn 2 ekstra poeng netto, siden differansen mellom 50 og 56 er 6 konkurransepoeng. Med andre ord, har den potensielle studenten i ordinærkvoten kun marginalt dårligere karakterer enn den som går under primærkvoten, og selv dette er ikke helt fasit, og i med at personen som går under ordinærkvoten kan ha ikke-realfaglige fag som han eller hun ikke får noen ekstra poeng for, mens den personen som går under primær, kan ha fått ekstra poeng for kjemi eller matte.  Det innebærer at disse to eksemplene har egentlig samme karaktersnitt. Forskjellen er bare hvem som tok hvilke fag på VGS. 

Det man "tjener" på alderspoeng er så marginalt at ingen hadde giddet å vente 4 ekstra år på det for å tjene inn 2 eller 3 poeng nettp, der nettoinntjeningen er et sted mellom 0,5 - 0,75 poeng per et helt år. Da er det langt bedre å ta opp fag i 2 år, mens man får 4 ekstra alderspoeng, og så komme i gang tidligere.

Har ingen tro på at det er alderspoengene som gjør at flere starter senere. Det har med økonomi og økonomisk bakgrunn med å gjøre.  Må si at det er interessant at politikere ikke ønsker at man skal starte først som 23-åring, men samtidig så har de innført tilleggslån der potten er i underkant av 210.000 kroner, for alle studenter som fyller 30 år det året de starter på sine studier. 

Misforstå meg rett: Alle aldre burde egentlig hatt denne ekstra potten på nesten 210.000 kr (Tilleggslån), men når man syter over at noen venter til de er 23 år, samtidig som man innfører bedre økonomiske iniciativer for de som fyller 30 år det året de starter å studere, så tror jeg at det vil bli langt flere som vil drøye å vente til de nærmer seg heller 30 år, enn 23 år, nettopp fordi det er snakk om økonomi og sosio-økonomisk bakgrunn. De som kommer fra arbeiderklassen eller sliter på andre måter, vil måtte utsette studier for å ta opp fag, samtidig som de desperat vil måtte finne seg en eller annen Foodora-jobb som jeg kaller det, mens de venter på at de nærmer seg 30 år, slik at de faktisk kan begynne å studere der en pott på 210.000 ekstra kroner ligger og venter. Og hvis vi tar 210.000 kr delt på 3 år, så er det 70.000 kroner ekstra i tilleggslån per år, utover det vanlige lånet.

Det har også vært snakk om å begrense antallet forsøk når det gjelder å ta opp VGS-fag som privatist. Etter samme modell som i høyere utdanning. Tre forsøk, eventuelt fjerde forsøk med en veldig god unnskyldning. Dette har jeg heller ikke noe tro på. Det eneste det kommer til å føre til, er at de som satser på en 6-er og som er usikre om de kan pensum godt nok til å kunne få 6-er, vil bare utsette eksamen til de er såpass sikre på at de hadde fått karakter 7, om det hadde fantes, når de endelig bestemmer seg for å gå opp til eksamen.  Da er vi like langt. Det er tross alt de mest ambisiøse som presser opp disse karakterene oppover, og ikke de som har fått en 2-er og ønsker å forbedre karakteren til en 4-er. 

Rundt 1 av 3 studenter som har startet på studiene sine har ikke fullført graden sin etter 8 år, og det sier egentlig det meste når det er snakk om så mange. Siden vi nærmer oss 330.000 studenter, så vil nesten 110.000 blant disse, ikke ha fullført graden sin etter 8 år. 

Det er studentøkonomien som er problemet, ikke alderspoeng eller det at man kan ta opp VGS-fag så mange ganger man vil. 

 

Anonymkode: fcfe4...ff5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Synes det er tragisk at man kommer mest sannsynlig til å fjerne alderspoeng på sikt. For det første, så har vi en myte der enkelte politikere mener at man "tjener 8 alderspoeng av å bare vente".

Dette er helt feil. For at et scenario som dette skal være til stede, så må poenggrensene være de samme, ergo har man tjent 8 alderspoeng.

Men slik er det ikke.

For å gi et eksempel. La oss si at en studielinje krever 50 konkurransepoeng i primærkvoten, men 56 konkurransepoeng i ordinærkvoten. 

Da har man ikke "tjent inn" 8 alderspoeng, man kan kun tjent inn 2 ekstra poeng netto, siden differansen mellom 50 og 56 er 6 konkurransepoeng. Med andre ord, har den potensielle studenten i ordinærkvoten kun marginalt dårligere karakterer enn den som går under primærkvoten, og selv dette er ikke helt fasit, og i med at personen som går under ordinærkvoten kan ha ikke-realfaglige fag som han eller hun ikke får noen ekstra poeng for, mens den personen som går under primær, kan ha fått ekstra poeng for kjemi eller matte.  Det innebærer at disse to eksemplene har egentlig samme karaktersnitt. Forskjellen er bare hvem som tok hvilke fag på VGS. 

Det man "tjener" på alderspoeng er så marginalt at ingen hadde giddet å vente 4 ekstra år på det for å tjene inn 2 eller 3 poeng nettp, der nettoinntjeningen er et sted mellom 0,5 - 0,75 poeng per et helt år. Da er det langt bedre å ta opp fag i 2 år, mens man får 4 ekstra alderspoeng, og så komme i gang tidligere.

Har ingen tro på at det er alderspoengene som gjør at flere starter senere. Det har med økonomi og økonomisk bakgrunn med å gjøre.  Må si at det er interessant at politikere ikke ønsker at man skal starte først som 23-åring, men samtidig så har de innført tilleggslån der potten er i underkant av 210.000 kroner, for alle studenter som fyller 30 år det året de starter på sine studier. 

Misforstå meg rett: Alle aldre burde egentlig hatt denne ekstra potten på nesten 210.000 kr (Tilleggslån), men når man syter over at noen venter til de er 23 år, samtidig som man innfører bedre økonomiske iniciativer for de som fyller 30 år det året de starter å studere, så tror jeg at det vil bli langt flere som vil drøye å vente til de nærmer seg heller 30 år, enn 23 år, nettopp fordi det er snakk om økonomi og sosio-økonomisk bakgrunn. De som kommer fra arbeiderklassen eller sliter på andre måter, vil måtte utsette studier for å ta opp fag, samtidig som de desperat vil måtte finne seg en eller annen Foodora-jobb som jeg kaller det, mens de venter på at de nærmer seg 30 år, slik at de faktisk kan begynne å studere der en pott på 210.000 ekstra kroner ligger og venter. Og hvis vi tar 210.000 kr delt på 3 år, så er det 70.000 kroner ekstra i tilleggslån per år, utover det vanlige lånet.

Det har også vært snakk om å begrense antallet forsøk når det gjelder å ta opp VGS-fag som privatist. Etter samme modell som i høyere utdanning. Tre forsøk, eventuelt fjerde forsøk med en veldig god unnskyldning. Dette har jeg heller ikke noe tro på. Det eneste det kommer til å føre til, er at de som satser på en 6-er og som er usikre om de kan pensum godt nok til å kunne få 6-er, vil bare utsette eksamen til de er såpass sikre på at de hadde fått karakter 7, om det hadde fantes, når de endelig bestemmer seg for å gå opp til eksamen.  Da er vi like langt. Det er tross alt de mest ambisiøse som presser opp disse karakterene oppover, og ikke de som har fått en 2-er og ønsker å forbedre karakteren til en 4-er. 

Rundt 1 av 3 studenter som har startet på studiene sine har ikke fullført graden sin etter 8 år, og det sier egentlig det meste når det er snakk om så mange. Siden vi nærmer oss 330.000 studenter, så vil nesten 110.000 blant disse, ikke ha fullført graden sin etter 8 år. 

Det er studentøkonomien som er problemet, ikke alderspoeng eller det at man kan ta opp VGS-fag så mange ganger man vil. 

 

Anonymkode: fcfe4...ff5

Studentøkonomien er et problem OGSÅ, men nå blander du to helt ulike ting. 
Den viktige opplysningen som mangler i sammenligningen din hvor du sier at man bare tjener inn to poeng «netto», er at for å konkurrere i primærvitnemålskvoten, kan man ikke ha forbedret så mye som én eneste karakter på vitnemålet. Det innebærer at hvis man gikk på en smell på et par eksamener i tredjeklasse, kan man være sjanseløs i primærvitnemålskvoten - og det kan man ikke gjøre noe med, for hvis man tar opp norsk-eksamen der man fikk tre, og matteeksamen der man fikk fire, så er man i ordinær kvote. Og der kan man ikke konkurrere siden man mangler de åtte alderspoengene mange andre har. Så da kan man kun gjøre ta opp de fagene OG vente til man blir 23 og kan makse ut alderspoengene. Selv om man ellers kanskje ville kommet inn som 20-åring etter å ha tatt opp et par karakterer og samtidig tatt et enkelt årsstudium, slik at man får poeng for det også. Mange (spesielt på prestisjestudier med høye poenggrenser) er ikke i ordinær kvote fordi de har «surret» eller «ombestemt seg», men fordi de må. Det tvinger Anne, som kun måtte ta opp to karakterer, til å vente like lenge på å komme inn på medisin som Inger, som måtte ta opp 15 karakterer. Fordi begge trengte 8 alderspoeng, fordi «alle andre» også hadde det.
Du snakker også om realfagspoeng, men på prestisjestudiene hvor dette med å ta opp fag i årevis er et spesielt stort problem (for eksempel medisin), har ALLE disse poengene, siden det er realfagskrav for å være kvalifisert for opptak. Så de realfagspoengene er av mindre betydning. 
Det vil på ingen måte lønne seg økonomisk å vente fra man er 23 til man er 30 med å ta utdanning for å kunne ta opp ekstra stort studielån, det er et helt søkt argument. I årene mellom 23 og 30 drar mange på seg store utgiftsposter (barn, bil, hus, generelt høyere forbruk). Man kan absolutt diskutere om grensa burde vært satt lavere (for eksempel 25), men dette er ikke relevant for denne diskusjonen om alderspoengene/opptakssystemet.
Jeg er enig i at å begrense antall forsøk på eksamen neppe løser så mye. Det skaper bare mer angst.
Dårlig studentøkonomi et ett problem. Alderspoeng er et annet problem. Ikke bland de to. Dette koker ned til at opptakssystemet fører til at folk må vente unødig lenge til de kan starte med studier. Det er dyrt og bortkastet for den fremtidige studenten, og dyrt og bortkastet for samfunnet. Det fører til at Anne i løpet av livet sitt jobber tre år lengre som servitør på deltid, og tre år mindre som psykiater på heltid. Og at Inger (som måtte bruke lengre tid på å ta opp fag) jobber ett år lengre i kassa på Kiwi på deltid, og ett år kortere som hjernekirurg på heltid. 

Anonymkode: 82e76...a85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Studentøkonomien er et problem OGSÅ, men nå blander du to helt ulike ting. 
Den viktige opplysningen som mangler i sammenligningen din hvor du sier at man bare tjener inn to poeng «netto», er at for å konkurrere i primærvitnemålskvoten, kan man ikke ha forbedret så mye som én eneste karakter på vitnemålet. Det innebærer at hvis man gikk på en smell på et par eksamener i tredjeklasse, kan man være sjanseløs i primærvitnemålskvoten - og det kan man ikke gjøre noe med, for hvis man tar opp norsk-eksamen der man fikk tre, og matteeksamen der man fikk fire, så er man i ordinær kvote. Og der kan man ikke konkurrere siden man mangler de åtte alderspoengene mange andre har. Så da kan man kun gjøre ta opp de fagene OG vente til man blir 23 og kan makse ut alderspoengene. Selv om man ellers kanskje ville kommet inn som 20-åring etter å ha tatt opp et par karakterer og samtidig tatt et enkelt årsstudium, slik at man får poeng for det også. Mange (spesielt på prestisjestudier med høye poenggrenser) er ikke i ordinær kvote fordi de har «surret» eller «ombestemt seg», men fordi de må. Det tvinger Anne, som kun måtte ta opp to karakterer, til å vente like lenge på å komme inn på medisin som Inger, som måtte ta opp 15 karakterer. Fordi begge trengte 8 alderspoeng, fordi «alle andre» også hadde det.
. 
Det vil på ingen måte lønne seg økonomisk å vente fra man er 23 til man er 30 med å ta utdanning for å kunne ta opp ekstra stort studielån, det er et helt søkt argument. I årene mellom 23 og 30 drar mange på seg store utgiftsposter (barn, bil, hus, generelt høyere forbruk). Man kan absolutt diskutere om grensa burde vært satt lavere (for eksempel 25), men dette er ikke relevant for denne diskusjonen om alderspoengene/opptakssystemet.
Jeg er enig i at å begrense antall forsøk på eksamen neppe løser så mye. Det skaper bare mer angst.
Dårlig studentøkonomi et ett problem. Alderspoeng er et annet problem. Ikke bland de to. Dette koker ned til at opptakssystemet fører til at folk må vente unødig lenge til de kan starte med studier. Det er dyrt og bortkastet for den fremtidige studenten, og dyrt og bortkastet for samfunnet. 

Anonymkode: 82e76...a85

Ditt svar er ikke noe mer riktig enn mitt. Dette er kun en diskusjon, som nettopp viser at det finnes flere sider. Vi diskuterer ikke om 1 + 1 er 2, for det er ikke noe å diskutere, fordi 1 + 1 er 2. Punktum.

Mens dette her viser hvordan man lett kan ta frem ulike scenarioer for å argumentere for ulike syn.

Du nevner dette med at ei må ta opp to fag, mens ei annen tar opp 15 fag. 

Jeg taper ikke noe som helst om alderspoeng blir fjernet, for jeg er ferdig med studier for lenge siden. Men jeg kan si hvordan ting var i "min" tid.

På midten av 2000-tallet, så anså vi som kom fra "solide" sosioøkonomiske bakgrunn, ordinærkvoten som kvoten for "tapere". Greit nok at konkurransen ikke var så hard på den tiden da vi skulle studere, og det meste var bedre enn det er i dag. 

Men likevel så er det ikke til å misforstå hva vi mente med "taperkvoten" (ordinær). Poenget er, straks en elev og kommende student er blitt tvunget fra primær og over til ordinær, så er du allerede er "taper". 

Hva menes med "taper". Det som menes med "taper" i dette tilfelle er at du allerede har begynt å tape potensiell inntekt. Hvert tapte år man ikke kommer i gang med studiene, betyr at man kommer senere i gang. Derfor anså veldig få ordinærkvoten for å være "fordelaktig" på noe som helst måte.

Det er, med andre ord, ingenting fordelaktig ved å bli "flyttet" fra primær over til ordinær. Har du tapt to år ved å måtte ta opp fag, så er det en tapt inntekt på 1.000.000 kroner, hvis vi går ut fra at et vanlig år er 500.000 kr brutto. Har du brukt fire år på å ta opp fag eller å vente - fra du er 19 til du er 23 år - så har "du" egentlig tapt opp mot 2.000.000 kroner (4 år x 500.000 kroner) i og med at man kommer senere i gang med studiene, for det er sjeldent at aldersgruppa 19 - 23 år har noe særlig til inntekt, når de først har havnet i den "spagaten" at de må ta opp en rekke fag.

Videre fremstiller du det nesten som en fordel at "Inger" må ta opp 15 fag? Det er ingen fordel, fordi Inger kommer til å bruke mer enn to år på å ta opp 15 fag, mens "Anne" som må ta opp kun 2 fag, kan gjøre dette på et semester eller maks et år. 

"Inger" sine utgifter for å ta opp 15 dag vil mest sannsynlig også være 8 ganger høyere enn "Anne" sine utgifter, så det er litt spenstig hvis du skal fremstille det som en slags "fordel for Inger". 

I og med at "Anne" skal ta opp kun 2 fag, så kan "Anne" også ta enten 1 år på folkehøyskole eller bestå 60 studiepoeng i hva som helst, noe "Inger" mest sannsynlig ikke kan, for "Inger" har allerede en hel haug med 15 fag å tenke på og ta seg av. "Anne" derimot kan bare surfe gjennom 1 år med folkehøyskole eller satse på å få karakter E innenfor 60 studiepoeng og det får "Anne" ytterliggere 2 tilleggspoeng for. 

Som du ser, så er det ikke noe sted "Inger" kan komme ut som noe vinner. "Anne" blir fortsatt vinneren, selv om "Anne" ikke fikk startet i primærkvoten. 

Her ser du hvorfor vi kalte ordinærkvoten for "taperkvoten", nettopp fordi vi tenkte på at dette er en kvote der folk som "Inger" havner - de må ta opp minst 15 fag om igjen. Husk også på at det skal mye til for at "Inger" får akkurat de karakterene "Inger" vil ha på alle de 15 fagene hun skal ta opp igjen. 

"Anne" derimot, har betydelig større sjanse for å score de to karakterene "Anne" vil ha i de to fagene hun tar opp igjen.

Du har også glemt en annen ting, siden du tar opp medisin som et eksempel. 

"Anne" trenger ikke engang ta opp to fag. Anne har såpass gode karakterer at hun kan bare gå til Sentral-Europa og studere medisin der. Inger derimot, kan ikke gå noe sted, hvis Inger må ta opp 15 fag om igjen. 

Hele argumentet ditt, der du bruker medisin som eksempel, faller fullstendig sammen fra hverandre.

Dette er nok et eksempel som viser hvorfor vi kalte "ordinær" for "taperkvoten", nettopp fordi vi vet at folk som hadde solid bakgrunn hjemmefra, greide seg veldig fint innenfor primærkvoten, selv med et forsøk. Mens folk som hadde problemer på skolen, som ble mobbet, eller hadde voldelig far hjemme og forstyrret mor, eller diagnoser, var de som havnet i ordinærkvoten. 

Du kan godt kalle ordinærkvoten for "Getting Fvcked By Life" For det er det ordinær er, og derfor er det fullstendig feil når det gis inntrykk av at "ordinærkvoten" gir en slags "fordel". At det angivelig er "fordelaktig å vente". NEI, det er det ikke på noe måte.

Nå som jeg har redegjort for at "Anne" som trenger å ta opp bare to fag, ifølge deg, egentlig ikke trenger å ta opp noe om igjen i det hele tatt, da "Anne" kan bare flytte til Sentral-Europa for å studere medisin eller odontologi (tannlege), så kan vi ikke basere opptakssystemet kun rundt medisin heller. Men "Inger" derimot, er fvcked uansett. Må ta opp 15 fag om igjen og kan heller ikke reise til Sentral-Europa for å studere medisin der.

Så ordinærkvoten slik den er, er veldig bra, i og med at den gir folk som sliter i livet en Second Chance. En Second Chance som de ikke kunne noe for da de var barn og tenåringer og fikk ellers en dårlig start på livet, og det er her du ser den store forskjellen mellom Anne og Inger. 

Så over til den siste delen du kommenterer. Jeg har ikke sagt at det skal "lønne seg" å vente fra man er 23 år til man blir 30 år for å starte studiene. Jeg sier det som det er, nemlig at de med lavere sosio-økonomisk bakgrunn, kan bli tvunget til å måtte vente til de nærmer seg 30 år. Alle vet at hvis "du" er en student som har backing fra foreldrene som har penger, så trenger man ikke vente til man blir 30 år. 

Dårlig studentøkonomi er absolutt et problem, og det er dette i tillegg til "bagasje" og problemer hjemmefra som gjør at folk starter "sent". Alderspoeng er ikke noe problem i det hele tatt.

Problemet oppstår straks en elev på VGS ikke har det som kan beskrives som et normalt liv - både på skolen og hjemme. Da er risikoen for at eleven havner i ordinær kvote, betydelig høyere. Straks den eleven er blitt "flyttet over" til ordinær, så har den eleven begynte å tape. Derfor kalte vi det "taperkvoten" i min tid.

Så får jeg gjenta dette kort, selv om det ikke bør være nødvendig. 1 av 3 som allerede har kommet inn på studier, greier ikke å fullføre, selv etter 8 år. Dette viser at opptakssystemet har ingenting med saken å gjøre. Studentøkonomien (og andre problemer hjemme eller med helsa) har ALT med dette å gjøre. I tillegg er ca halvparten av alle studenter forsinket i sine studier, hvis du først er opptatt av hvem som enten fullfører sent eller ikke fullfører sine studier i det hele tatt, etter at de har kommet gjennom Samordnaopptak. 

Oppsummert: det er ingenting fordelaktig av å vente og bli "flyttet over" til ordinærkvoten. Straks man er inne i ordinærkvoten, så har man begynt å tape i forhold til tid og potensiell tapt inntekt, samtidig som svært stram studentøkonomi gjør at folk blir veldig forsinket eller dropper helt ut av studiene. 

Så for å si det diplomatisk. Eksempelet ditt med Anne og Inger var skikkelig selvmål. Anne har fortsatt alle muligheter åpne, selv om hun må ta opp kun to fag og dermed havne i ordinær. Inger, derimot er så godt som desimert til pulver, og må bruke masse tid, penger på bøker, eksamensavgift og diverse kveldskurs, på å ta opp 15 fag, og sjansen for at hun får ønsket karakter i alle 15 fag, er minimal.  Anne, derimot, kunne bare tatt første fly til Polen eller Slovakia eller Ungarn, og begynt sine medisinstudier som 19-åring. Anne har ingen behov for å ta opp to fag og dermed havne i ordinærkvoten, for den eneste grunnen til at Anne vil måtte det er hvis Anne hater Sentral-Europa 😂 

Det samme gjelder odontologi (tannlege). Anne kan velge Sentral-Europa i det tilfellet også. Vi kan også overføre dette til andre studier. Om Anne absolutt mente at Anne må studere jus i Oslo, i stedet for Bergen, så har jeg vanskeligheter for å vise sympati med Anne, all den tid Inger er så jævlig pulverisert ned at Inger må ta opp 15 fag om igjen.

Jeg viser heller ingen sympati med Anne, som eventuelt bare må studere ved NHH, og ikke ved BI Nydalen. Mens Inger derimot, har store problemer med å komme inn både på NHH, BI osv. 

Det er fullstendig feil å likestille Anne og Inger, slik du prøver å gjøre. De er ikke likestilt noe sted, selv om de risikerer å havne i ordinær begge to. Anne har valget om å havne i ordinær hvis hun selv ønsker det, mens Inger har ikke noe valg, og MÅ inn i ordinær uansett hva.

 

 

Anonymkode: fcfe4...ff5

[Maskinfører]

Kjønns poeng bør også fjernes 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ditt svar er ikke noe mer riktig enn mitt. Dette er kun en diskusjon, som nettopp viser at det finnes flere sider. Vi diskuterer ikke om 1 + 1 er 2, for det er ikke noe å diskutere, fordi 1 + 1 er 2. Punktum.

Mens dette her viser hvordan man lett kan ta frem ulike scenarioer for å argumentere for ulike syn.

Du nevner dette med at ei må ta opp to fag, mens ei annen tar opp 15 fag. 

Jeg taper ikke noe som helst om alderspoeng blir fjernet, for jeg er ferdig med studier for lenge siden. Men jeg kan si hvordan ting var i "min" tid.

På midten av 2000-tallet, så anså vi som kom fra "solide" sosioøkonomiske bakgrunn, ordinærkvoten som kvoten for "tapere". Greit nok at konkurransen ikke var så hard på den tiden da vi skulle studere, og det meste var bedre enn det er i dag. 

Men likevel så er det ikke til å misforstå hva vi mente med "taperkvoten" (ordinær). Poenget er, straks en elev og kommende student er blitt tvunget fra primær og over til ordinær, så er du allerede er "taper". 

Hva menes med "taper". Det som menes med "taper" i dette tilfelle er at du allerede har begynt å tape potensiell inntekt. Hvert tapte år man ikke kommer i gang med studiene, betyr at man kommer senere i gang. Derfor anså veldig få ordinærkvoten for å være "fordelaktig" på noe som helst måte.

Det er, med andre ord, ingenting fordelaktig ved å bli "flyttet" fra primær over til ordinær. Har du tapt to år ved å måtte ta opp fag, så er det en tapt inntekt på 1.000.000 kroner, hvis vi går ut fra at et vanlig år er 500.000 kr brutto. Har du brukt fire år på å ta opp fag eller å vente - fra du er 19 til du er 23 år - så har "du" egentlig tapt opp mot 2.000.000 kroner (4 år x 500.000 kroner) i og med at man kommer senere i gang med studiene, for det er sjeldent at aldersgruppa 19 - 23 år har noe særlig til inntekt, når de først har havnet i den "spagaten" at de må ta opp en rekke fag.

Videre fremstiller du det nesten som en fordel at "Inger" må ta opp 15 fag? Det er ingen fordel, fordi Inger kommer til å bruke mer enn to år på å ta opp 15 fag, mens "Anne" som må ta opp kun 2 fag, kan gjøre dette på et semester eller maks et år. 

"Inger" sine utgifter for å ta opp 15 dag vil mest sannsynlig også være 8 ganger høyere enn "Anne" sine utgifter, så det er litt spenstig hvis du skal fremstille det som en slags "fordel for Inger". 

I og med at "Anne" skal ta opp kun 2 fag, så kan "Anne" også ta enten 1 år på folkehøyskole eller bestå 60 studiepoeng i hva som helst, noe "Inger" mest sannsynlig ikke kan, for "Inger" har allerede en hel haug med 15 fag å tenke på og ta seg av. "Anne" derimot kan bare surfe gjennom 1 år med folkehøyskole eller satse på å få karakter E innenfor 60 studiepoeng og det får "Anne" ytterliggere 2 tilleggspoeng for. 

Som du ser, så er det ikke noe sted "Inger" kan komme ut som noe vinner. "Anne" blir fortsatt vinneren, selv om "Anne" ikke fikk startet i primærkvoten. 

Her ser du hvorfor vi kalte ordinærkvoten for "taperkvoten", nettopp fordi vi tenkte på at dette er en kvote der folk som "Inger" havner - de må ta opp minst 15 fag om igjen. Husk også på at det skal mye til for at "Inger" får akkurat de karakterene "Inger" vil ha på alle de 15 fagene hun skal ta opp igjen. 

"Anne" derimot, har betydelig større sjanse for å score de to karakterene "Anne" vil ha i de to fagene hun tar opp igjen.

Du har også glemt en annen ting, siden du tar opp medisin som et eksempel. 

"Anne" trenger ikke engang ta opp to fag. Anne har såpass gode karakterer at hun kan bare gå til Sentral-Europa og studere medisin der. Inger derimot, kan ikke gå noe sted, hvis Inger må ta opp 15 fag om igjen. 

Hele argumentet ditt, der du bruker medisin som eksempel, faller fullstendig sammen fra hverandre.

Dette er nok et eksempel som viser hvorfor vi kalte "ordinær" for "taperkvoten", nettopp fordi vi vet at folk som hadde solid bakgrunn hjemmefra, greide seg veldig fint innenfor primærkvoten, selv med et forsøk. Mens folk som hadde problemer på skolen, som ble mobbet, eller hadde voldelig far hjemme og forstyrret mor, eller diagnoser, var de som havnet i ordinærkvoten. 

Du kan godt kalle ordinærkvoten for "Getting Fvcked By Life" For det er det ordinær er, og derfor er det fullstendig feil når det gis inntrykk av at "ordinærkvoten" gir en slags "fordel". At det angivelig er "fordelaktig å vente". NEI, det er det ikke på noe måte.

Nå som jeg har redegjort for at "Anne" som trenger å ta opp bare to fag, ifølge deg, egentlig ikke trenger å ta opp noe om igjen i det hele tatt, da "Anne" kan bare flytte til Sentral-Europa for å studere medisin eller odontologi (tannlege), så kan vi ikke basere opptakssystemet kun rundt medisin heller. Men "Inger" derimot, er fvcked uansett. Må ta opp 15 fag om igjen og kan heller ikke reise til Sentral-Europa for å studere medisin der.

Så ordinærkvoten slik den er, er veldig bra, i og med at den gir folk som sliter i livet en Second Chance. En Second Chance som de ikke kunne noe for da de var barn og tenåringer og fikk ellers en dårlig start på livet, og det er her du ser den store forskjellen mellom Anne og Inger. 

Så over til den siste delen du kommenterer. Jeg har ikke sagt at det skal "lønne seg" å vente fra man er 23 år til man blir 30 år for å starte studiene. Jeg sier det som det er, nemlig at de med lavere sosio-økonomisk bakgrunn, kan bli tvunget til å måtte vente til de nærmer seg 30 år. Alle vet at hvis "du" er en student som har backing fra foreldrene som har penger, så trenger man ikke vente til man blir 30 år. 

Dårlig studentøkonomi er absolutt et problem, og det er dette i tillegg til "bagasje" og problemer hjemmefra som gjør at folk starter "sent". Alderspoeng er ikke noe problem i det hele tatt.

Problemet oppstår straks en elev på VGS ikke har det som kan beskrives som et normalt liv - både på skolen og hjemme. Da er risikoen for at eleven havner i ordinær kvote, betydelig høyere. Straks den eleven er blitt "flyttet over" til ordinær, så har den eleven begynte å tape. Derfor kalte vi det "taperkvoten" i min tid.

Så får jeg gjenta dette kort, selv om det ikke bør være nødvendig. 1 av 3 som allerede har kommet inn på studier, greier ikke å fullføre, selv etter 8 år. Dette viser at opptakssystemet har ingenting med saken å gjøre. Studentøkonomien (og andre problemer hjemme eller med helsa) har ALT med dette å gjøre. I tillegg er ca halvparten av alle studenter forsinket i sine studier, hvis du først er opptatt av hvem som enten fullfører sent eller ikke fullfører sine studier i det hele tatt, etter at de har kommet gjennom Samordnaopptak. 

Oppsummert: det er ingenting fordelaktig av å vente og bli "flyttet over" til ordinærkvoten. Straks man er inne i ordinærkvoten, så har man begynt å tape i forhold til tid og potensiell tapt inntekt, samtidig som svært stram studentøkonomi gjør at folk blir veldig forsinket eller dropper helt ut av studiene. 

Så for å si det diplomatisk. Eksempelet ditt med Anne og Inger var skikkelig selvmål. Anne har fortsatt alle muligheter åpne, selv om hun må ta opp kun to fag og dermed havne i ordinær. Inger, derimot er så godt som desimert til pulver, og må bruke masse tid, penger på bøker, eksamensavgift og diverse kveldskurs, på å ta opp 15 fag, og sjansen for at hun får ønsket karakter i alle 15 fag, er minimal.  Anne, derimot, kunne bare tatt første fly til Polen eller Slovakia eller Ungarn, og begynt sine medisinstudier som 19-åring. Anne har ingen behov for å ta opp to fag og dermed havne i ordinærkvoten, for den eneste grunnen til at Anne vil måtte det er hvis Anne hater Sentral-Europa 😂 

Det samme gjelder odontologi (tannlege). Anne kan velge Sentral-Europa i det tilfellet også. Vi kan også overføre dette til andre studier. Om Anne absolutt mente at Anne må studere jus i Oslo, i stedet for Bergen, så har jeg vanskeligheter for å vise sympati med Anne, all den tid Inger er så jævlig pulverisert ned at Inger må ta opp 15 fag om igjen.

Jeg viser heller ingen sympati med Anne, som eventuelt bare må studere ved NHH, og ikke ved BI Nydalen. Mens Inger derimot, har store problemer med å komme inn både på NHH, BI osv. 

Det er fullstendig feil å likestille Anne og Inger, slik du prøver å gjøre. De er ikke likestilt noe sted, selv om de risikerer å havne i ordinær begge to. Anne har valget om å havne i ordinær hvis hun selv ønsker det, mens Inger har ikke noe valg, og MÅ inn i ordinær uansett hva.

 

 

Anonymkode: fcfe4...ff5

Du misforsto fullstendig poenget mitt med eksempelet jeg ga. Poenget er at Anne må vente til hun blir 23 år kun pga alderspoeng, fordi hun havnet i det du så pent kaller «taperkvoten» - selv om hun måtte ta opp bare et par fag. Karaktermessig kunne hun ellers kommet inn tre år tidligere. Hun blir dermed behandlet på samme måte som en person som må ta opp mange fag. Det er selvsagt ingen fordel å måtte ta opp mange fag (det er dyrt, strevsomt og tar lang tid). Men alderspoengene straffer de potensielle studentene som *nesten* har gode nok karakterer, men bare nesten. De straffes knallhardt. Anne har ikke noe VALG om å være i ordinær kvote hun heller, for et par dårlige karakterer gjør at hun ikke kan konkurrere i primærvitnemålskvoten. Hun kan sikkert komme inn på andre studier, ja,  men det er ikke poenget. Ellers kommer du med masse irrelevante eksempler som ikke har noe med saken å gjøre. 
Om man må ta opp 15 karakterer for å komme inn på medisin, har man full mulighet til dette også i fremtiden uten alderspoeng. Men man slipper at de som *nesten* har gode nok karakterer må vente til de blir 23 bare pga alderspoengene. Sagt med ditt språk: Anne må bare være i taperkvoten i ett år, ikke i 3-4 år. Det er mange års forskjell i tapt arbeidsinntekt. Du skriver det jo selv, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du ser ut til å ønske å «fange» folk i ordinær kvote i mange år? Å bedre studentøkonomien er jeg selvsagt ikke imot, men det er ikke det vi diskuterer her. 
Begge to kan forøvrig dra til Øst-Europa for å studere medisin, der trenger man ikke karakterer som er «nesten» gode nok (der tar man inn mange, og ser hvem som klarer seg). 

Anonymkode: 82e76...a85

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (På 5.8.2022 den 1.36):

Nå er det slik at gutta ofte blir diskriminert karaktermessig og er senere modne så tror det vil bli enda mer skjevfordelt på endel studier

For å endre på det, må man nesten gjøre noe med grunnskoleutdanningen fremfor å satse på alderspensjon. Det er ingen grunn til at gutter skal «modnes» så markant mye senere nå enn de gjorde på eksempelvis 80- og 90-tallet.

Anonymkode: dd7de...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du misforsto fullstendig poenget mitt med eksempelet jeg ga. Poenget er at Anne må vente til hun blir 23 år kun pga alderspoeng, fordi hun havnet i det du så pent kaller «taperkvoten» - selv om hun måtte ta opp bare et par fag. Karaktermessig kunne hun ellers kommet inn tre år tidligere. Hun blir dermed behandlet på samme måte som en person som må ta opp mange fag. Det er selvsagt ingen fordel å måtte ta opp mange fag (det er dyrt, strevsomt og tar lang tid). Men alderspoengene straffer de potensielle studentene som *nesten* har gode nok karakterer, men bare nesten. De straffes knallhardt. Anne har ikke noe VALG om å være i ordinær kvote hun heller, for et par dårlige karakterer gjør at hun ikke kan konkurrere i primærvitnemålskvoten. 

Men man slipper at de som *nesten* har gode nok karakterer må vente til de blir 23 bare pga alderspoengene. 

Anne må bare være i taperkvoten i ett år, ikke i 3-4 år. 

Begge to kan forøvrig dra til Øst-Europa for å studere medisin, der trenger man ikke karakterer som er «nesten» gode nok (der tar man inn mange, og ser hvem som klarer seg). 

Anonymkode: 82e76...a85

Det er ingenting i svaret mitt som tyder på at jeg har "misforstått". Det er bare det at du ikke tar til deg fakta som jeg har ramset opp på rekke og rad. Les svaret mitt, så ser du at Anne ikke trenger å vente i fire år, da hun har Sentral-Europa som alternativ.

1. Det er ingenting som tyder på at "Anne" må vente alle fire år og når du sier at Anne hadde "nesten" gode nok karakterer for å komme inn, og dermed "blir straffet knallhardt", så må du spesifisere å komme inn hvor? Du nevner medisin, men har tydeligvis ikke fått med deg at medisin innenfor primær har en "spread" på 2,1 konkurransepoeng der medisin ved NTNU krever 62,5 konkurransepoeng i primærkvoten, sammenlignet med UiT der de krever 60,4 konkurransepoeng innenfor den samme kvoten.

Siden "Anne" trenger kun å ta opp to fag, ifølge deg selv, og scorer dermed to 6-ere i de to fagene, så mener du fortsatt at Anne må vente i hele fire år til hun kan begynne å studere. Dette blir nok en gang feil fra din side. 

Scenarioet til Anne: Anne tar opp to fag og satser på to 6-ere og begynner på folkehøyskolen samtidig. Anne får dermed følgende ekstra poeng i ordinærkvoten, nemlig 2 + 2, totalt 4 ekstra poeng det første året. Det andre året har Anne allerede 6 ekstra poeng. Om Anne dermed var "nesten" kvalifisert for å komme inn ved NTNU i primærkvoten, (Ca 62 poeng, samtidig som hun nå har 62,5 etter å ha tatt opp to fag), så er hun kvalifisert for å komme inn i ordinær etter kun 2 år og IKKE etter 4 år, fordi enten 62 eller 62,5 + 4 alderspoeng + 2 tilleggspoeng for folkehøyskole, gjør at Anne har dermed totalt et sted mellom 68 og 68,5 konkurransepoeng i ordinærkvoten etter kun 2 år, og er dermed kvalifisert for å komme inn ved både Medisin UiT og Medisin UiB som krever akkurat nå 68,2 og 68,3 konkurransepoeng i ordinær. 

At Anne dermed syter sikkert helt vilt over at hun ikke får studere i Tr.heim eller Oslo får være en ting, og du viser litt for mye sympati med "Anne" sin situasjon, og mener at hun blir "straffet knallhardt", mens jeg er mer opptatt av "Inger" sin posisjon som er fullstendig ødelagt, der "Inger" må ta opp hele 15 fag om igjen - altså 2 / 3 av hele Vitnemålet sitt.

Inger er ikke i nærheten av å kunne vurdere om Inger skal studere medisin i Tr.heim, Oslo, Bergen eller Tromsø. Inger kan ikke studere noe sted, for hun ligger altfor langt bak. 

Får ellers gjenta det igjen, siden du ignorerer det: Anne kan bare reise til Sentral-Europa og studere der. Du sier at Inger kan gjøre det samme fordi de tar inn for mange og ser "hvem som klarer seg til slutt". Helt greit det, så da spør jeg deg følgende spørsmål:

 Hvem har størst forutsetning for å klare seg i Sentral-Europa: Anne som bare vil ta opp to fag og har nærmest ren 6.00 i snitt på Vitnemålet, eller Inger, som må ta opp 15 fag? Da henviser jeg igjen til tallene som viser hvor mange som er forsinket eller aldri ender opp med å fullføre graden sin etter 8 år, og du kan være sikker på at Inger har dessverre, langt større sjanse for å havne i denne gruppa. 

For øvrig, så tjener staten Norge på at både Anne og Inger tar en tur til Sentral-Europa og begynner å studere medisin der, så argumentet ditt holder ikke vann noe sted. Det er bare jeg som ellers er litt mer opptatt av "Inger" sin situasjon, mens du er veldig bekymret for den nesten perfekte akademiske Princess Anne 😆

Anne og Inger er dermed ikke likestilt, uansett hvor mange ganger du vil ha det til at Anne "blir tvunget til å vente i fire år i den samme kvoten som Inger". For det stemmer ikke i det hele tatt.

Anne sin situasjon er dermed følgende: 

1) Anne kan bare dra og studere i Sentral-Europa og sjansen for at hun vil lykkes i å fullføre studiene er høy.

2) Anne kan begynne å studere i Norge, (Tromsø eller Bergen) etter kun 2 år og IKKE 4 år slik du hevder, etter å ha tatt opp sine to fag om igjen og fullført folkehøyskolen.

Anne har dermed nok av lukrative valg å velge mellom.

 

Så har vi Inger sin situasjon, som overhodet ikke er likestilt med Anne sin situasjon.

1) Inger må ta opp 15 fag om igjen. Dette har minst 3 år i praksis, spesielt hvis også Inger skal prøve å sanke inn 2 tilleggspoeng ekstra for folkehøyskole eller 60 beståtte studiepoeng (årsstudium). Dermed er det garantert at Inger vil måtte bruke uansett 4 år ekstra. Alderspoeng har ingenting med dette å gjøre, for Inger ligger så ekstremt langt bak med tanke på å komme inn på medisin i Norge, uansett hvilken by det måtte gjelde.

2) Inger kan prøve seg på Sentral-Europa, om de i det hele tatt tar henne inn, men så er det ingen tvil i at risikoen for å droppe ut eller være forsinket vil være betydelig større for Inger, enn for Anne. Så du sier: "Tar inn mange, så får de sett hvem som står igjen". 

Alt dette her vi har snakket om, kan vi også bruke ovenfor odontologi (Tannlege). 

Argumentet ditt, når det gjelder prestisjestudier, medisin og det å bli "straffet hardt" står ved stryk.

Det er ingenting per i dag, som vinne hindret Anne i å begynne å studere enten medisin eller odontologi rett etter videregående. Anne har Sentral-Europa som venter på Anne.

Jeg ser gjerne frem til å høre flere av dine "argumenter" angående andre prestisjestudier som du mener at man blir "straffet" for, men vi vet begge at du kommer til å slite hardt med å argumentere for det heller.

Er det noen som blir "fanget i ordinærkvoten" som er det "Inger", og det er hennes situasjon jeg er opptatt av. Jeg kalte ikke bare ordinærkvoten for "taperkvoten", men jeg kalte den også for "Getting Fvcked By Life" kvoten, og det er ordinærkvoten med alderspoeng som hjelper folk i alle fall litt, der de tjener inn 2 eller 3 alderspoeng netto etter 4 år. Du ser ikke ut til å forstå at Inger hadde ligget enda dårligere an uten alderspoeng, for da hadde Inger ikke engang fått 2 eller 3 alderspoeng netto, men Inger må ta opp 15 fag om igjen uansett. 

Jeg er for å hjelpe folk som sliter og ordinærkvoten er Second Chance, som jeg kalte det, nemlig for folk som ikke hadde nærmest perfekte liv fra da de fylte 16 til de fylte 19 år.

Du, derimot, er opptatt av Near-Perfect Princess Anne, som må en tur til Sentral-Europa etter videregående, I motsatt tilfelle må Anne bare vente i 2 år og ikke i 4 år, så kan Anne også begynne å studere i enten Bergen eller Tromsø.

Men at Anne syter over at Anne ikke får studert spesifikt i Tr.heim eller Oslo, driter jeg selvsagt hardt i, for Anne ligger fortsatt mye bedre an enn Inger, selv om du desperat prøver å fremstille de to for å være i "samme båt" der begge må angivelig vente "like lenge". NEI, de må ikke vente like lenge.

I tilfelle du har lyst å bruke jus eller psykologi som argument, siden hele eksempelet ditt angående medisin (og du kan godt inkludere odontologi) fallt fullstendig fra hverandre, så kan jeg opplyse deg om at både jus og psykologi har nå blitt "liberalisert", så det kommer til å bli enda flere universiteter som kommer til å tilby disse to retningene. Om det først skjer i august 2023 eller august 2024 er litt mer usikkert, men det skjer garantert innen august 2024, nemlig at flere universiteter begynner å tilby både jus og psykologi profesjon, noe som betyr at poenggrensene kommer til å gå noe NED.

Jeg kan også i dette tilfellet si det med en gang: Har null sympati for Princess Anne som eventuelt bare MÅ studere i Oslo, og griner over at hun blir nødt til å studere jus i Bergen, samtidig som du ikke ser ut til å bry seg om Inger som har fått massiv kollaps og må ta opp 15 fag om igjen. Inger kommer verken inn i Oslo eller Bergen (jus) under dette scenarioet. 

Og vi kan godt utvide dette til ingeniør, siviløkonom og lignende studier. Bare fordi Anne er snobbete og må bare studere ved NTNU eller NHH, betyr ikke at Anne sliter eller får det "katastrofalt". Anne kan fortsatt starte på samme type studie et annet sted, slik som BI Nydalen eller UiO uten å være skadelidende av det akademisk sett. 

Inger, derimot, kommer ikke inn noe sted blant disse snobbe-institusjoner, verken NTNU, NHH eller BI Nydalen når Inger må ta opp igjen 15 fag. Inger kan komme inn på en eller annen avsideliggende høyskole i No Mans Land eller sånn type "Nord universitetet", og Inger kommer som følge av det til å få dårligere akademisk opplæring, med mindre Inger tar opp 15 fag om igjen.

Anne og Inger sin situasjon er ikke i nærheten av å være likestilt og Anne blir "ikke fanget" i ordinærkvoten i fire år. Den eneste som absolutt må gjennom hele ordinærkvoten er Inger, som ble "Fvcked By Life" i den perioden hun gikk på VGS, slik at hun må ta opp hele 15 fag om igjen. 

Princess Anne, derimot, har massevis av lukrative muligheter selv om hun ikke kom spesifikt inn i Tr.heim eller Oslo gjennom primærkvoten.

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: fcfe4...ff5

[AnonymBruker]

PÅ TIDE. Det har fått helt motsatt effekt av det det skulle ha. I stedet for å gjøre det lettere for personer i 20-30-årene å ta utdanning, må 18-19-åringer vente opptil 4 år for å komme inn på prestisjeutdanninger grunnet det kunstige høye karakterkravet. 

Anonymkode: ecff9...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

PÅ TIDE. Det har fått helt motsatt effekt av det det skulle ha. I stedet for å gjøre det lettere for personer i 20-30-årene å ta utdanning, må 18-19-åringer vente opptil 4 år for å komme inn på prestisjeutdanninger grunnet det kunstige høye karakterkravet. 

Anonymkode: ecff9...396

Jeg er også enig i at alderspoeng bør fjernes. Men det blir riktigere å si at de som er 21-22 år må vente noen for å komme inn, ikke de som er 18-19 år. Er man rett ut av VGS kan man konkurrere med førstegangsvitnemål. I den gruppen gjelder ikke alderspoeng. Det gjelder kun i ordinær kvote. 

Anonymkode: b255b...3d4

[AnonymBruker]

Jeg mener alderspoeng kun skal gis til de som har gått førstegangstjenesten. Ellers bør det skrotes. Militæret er noe man ikke kommer unna, og da bør man ikke straffes for det, og derfor bør de som må inn til verneplikt få alderspoeng når de søker etterpå. Men alle andre bør ikke få det. Skal ikke lønne seg å vente x antall år for å få mulighet til komme inn på bekostning av en som har jobbet steinhardt på VGS.

Anonymkode: bf66f...686