Er jeg helt på jordet her eller gjorde jeg faktisk noe galt?

[AnonymBruker]

Nå sliter jeg virkelig. 

Samboeren har ikke hatt det helt bra i det siste, noe han sa til meg. Spurte hvorfor og han sa det ikke var noe spesielt. Det var nå greit det. Dagene går. Han er mer fraværende, ikke som vanlig på så mange vis. Kort i svar, lite kosete og litt avvisende. Trekker seg unna. Jeg spurte i dag hvordan det gikk med han. Fikk til svar at det går bra. Spurte dermed om han lovet det. Da endret han å så det gikk ok. Jeg spurte litt mer, lurte på hvordan det gikk med oss, fikk til svar ok der også. Da lurte jeg jo på hvorfor, hadde det skjedd noe, har jeg gjort noe. Får til svar at det ikke trenger å være noe. Jeg graver litt mer, for bryr meg jo om han og lurer jo på hvorfor han har det slik. Da blir han sur og sier at jeg graver. Jeg forklarer at jeg synes ikke jeg får klare svar og derfor stiller flere spm. Sier at det går utover meg også at han er slik og ønsker å vite hva jeg kan gjøre. Ender med at han bare svarer i blant, mens jeg snakker. Prøver å få han til å forstå at jeg trenger å snakke om dette og unnskylder meg til og med for at jeg stiller så mange spm. Han er tydelig irritert/sur. Ser bare rett frem. Hvis jeg spør om han skjønner hva jeg mener eller forstår meg sier han bare nei. Kommer med noen ufine kommentarer. Jeg sier jeg ønsker å snakke med han om dette slik at jeg bedre kan forstå, men han sier at det får vi ikke til. Jeg er enig der. Han mener det er fordi jeg graver og ikke tar til meg de svarene jeg får. Jeg mener han ikke svarte konktet nok og blir raskt sur og nekter å snakke videre. Til slutt så sier han at det ikke er noen grunn for at han føler det slik han gjør for tiden, og at han prøvde å få frem det i starten. Jeg sier at det fikk ikke jeg med meg og skulle ønske han kunne presisert det når han merket jeg ikke fikk det med meg. Da sier han at jeg bare hører det jeg vil høre. 

I utgangspunktet så var dette et ønske fra min side om å høre litt hva det dreide seg om. Liker jo ikke at han ikke har det bra, bryr meg jo om han, så samtalen var bare ment godt fra min side. Og jeg sliter med å se hva jeg gjorde galt? Han sier som nevnt over at det er for mange spm, for mye graving og at jeg ikke tar til meg det han sier. Jeg mener at å komme med oppfølgingsspørsmål, prøve å forstå den andre og vise interesse for han er en fin greie, samtidig som at det burde være greit å stille spm rundt ting man ikke helt skjønner. 

Hadde han sagt han ikke ønsket å snakke om det på en fin måte, samt beroliget meg så hadde det vært helt greit. For virker som om han egentlig ikke ville snakke om det. Men må være ærlig å si jeg blir bekymret når han mener det bare går ok med oss og at han generelt bare har det ok, tydelig uten grunn. 

Nå er han fremdeles sint og har selvsagt trukket seg unna. Sover nok alene i senga i natt.. 

Er jeg på jordet her og gjorde noe galt? 

Anonymkode: c2128...73f

[AnonymBruker]

Synes ikke du gjorde nie alvorlig galt, men det funker tydeligvis ikke å grave med han.  Ville sagt til han at du skal la han være i fred akkurat nå men at du ønsker å ta en ordentlig prat når han er klar.

Anonymkode: 7e33b...4ad

[Daria]

Beklager, men jeg er på samboeren din sin side her. Det er ikke alltid man har lyst til å snakke om ting, og når han faktisk sier rett ut at han synes du graver, er det på tide å gi seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Synes ikke du gjorde nie alvorlig galt, men det funker tydeligvis ikke å grave med han.  Ville sagt til han at du skal la han være i fred akkurat nå men at du ønsker å ta en ordentlig prat når han er klar.

Anonymkode: 7e33b...4ad

Nei, men følte vel egentlig ikke at jeg gravde slik som han skulle ha det til. Ble mer oppfølgingsspm da han ikke ga et klart svar i mine øyne. Og prøvde å si vi kunne snakke om det senere, men da sa han bare nei. Tror det var til at det ikke skulle snakkes om i det hele tatt. 

Ts

Anonymkode: c2128...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nå sliter jeg virkelig. 

Samboeren har ikke hatt det helt bra i det siste, noe han sa til meg. Spurte hvorfor og han sa det ikke var noe spesielt. Det var nå greit det. Dagene går. Han er mer fraværende, ikke som vanlig på så mange vis. Kort i svar, lite kosete og litt avvisende. Trekker seg unna. Jeg spurte i dag hvordan det gikk med han. Fikk til svar at det går bra. Spurte dermed om han lovet det. Da endret han å så det gikk ok. Jeg spurte litt mer, lurte på hvordan det gikk med oss, fikk til svar ok der også. Da lurte jeg jo på hvorfor, hadde det skjedd noe, har jeg gjort noe. Får til svar at det ikke trenger å være noe. Jeg graver litt mer, for bryr meg jo om han og lurer jo på hvorfor han har det slik. Da blir han sur og sier at jeg graver. Jeg forklarer at jeg synes ikke jeg får klare svar og derfor stiller flere spm. Sier at det går utover meg også at han er slik og ønsker å vite hva jeg kan gjøre. Ender med at han bare svarer i blant, mens jeg snakker. Prøver å få han til å forstå at jeg trenger å snakke om dette og unnskylder meg til og med for at jeg stiller så mange spm. Han er tydelig irritert/sur. Ser bare rett frem. Hvis jeg spør om han skjønner hva jeg mener eller forstår meg sier han bare nei. Kommer med noen ufine kommentarer. Jeg sier jeg ønsker å snakke med han om dette slik at jeg bedre kan forstå, men han sier at det får vi ikke til. Jeg er enig der. Han mener det er fordi jeg graver og ikke tar til meg de svarene jeg får. Jeg mener han ikke svarte konktet nok og blir raskt sur og nekter å snakke videre. Til slutt så sier han at det ikke er noen grunn for at han føler det slik han gjør for tiden, og at han prøvde å få frem det i starten. Jeg sier at det fikk ikke jeg med meg og skulle ønske han kunne presisert det når han merket jeg ikke fikk det med meg. Da sier han at jeg bare hører det jeg vil høre. 

I utgangspunktet så var dette et ønske fra min side om å høre litt hva det dreide seg om. Liker jo ikke at han ikke har det bra, bryr meg jo om han, så samtalen var bare ment godt fra min side. Og jeg sliter med å se hva jeg gjorde galt? Han sier som nevnt over at det er for mange spm, for mye graving og at jeg ikke tar til meg det han sier. Jeg mener at å komme med oppfølgingsspørsmål, prøve å forstå den andre og vise interesse for han er en fin greie, samtidig som at det burde være greit å stille spm rundt ting man ikke helt skjønner. 

Hadde han sagt han ikke ønsket å snakke om det på en fin måte, samt beroliget meg så hadde det vært helt greit. For virker som om han egentlig ikke ville snakke om det. Men må være ærlig å si jeg blir bekymret når han mener det bare går ok med oss og at han generelt bare har det ok, tydelig uten grunn. 

Nå er han fremdeles sint og har selvsagt trukket seg unna. Sover nok alene i senga i natt.. 

Er jeg på jordet her og gjorde noe galt? 

Anonymkode: c2128...73f

Hvor lang tid er det gått, da? Har han vært i dårlig humør i 3 dager, 3 uker, 3 mnd?

Anonymkode: 64927...8af

[AnonymBruker]

Daria skrev (11 minutter siden):

Beklager, men jeg er på samboeren din sin side her. Det er ikke alltid man har lyst til å snakke om ting, og når han faktisk sier rett ut at han synes du graver, er det på tide å gi seg.

Det er helt greit. Forstår man ikke alltid har lyst til å snakke om ting. Men når han sier slikt som at det bare er ok mellom oss, da gjør han meg utrygg. Og det blir ikke bedre da han ikke vil snakke om det. Da er det dårlig gjort. Hadde han derimot sagt det på en hyggelig måte, betrygget om at jeg ikke hadde noe å bekymre meg for, da hadde det vært greit. Istedenfor blir han sint å beskylder meg for å grave 2 min inn i samtalen. 

Jeg kunne nok gjort ting annerledes, men må si at å føle meg så utrygg i en relasjon som han får meg til å bli med både å si det han gjør, samt oppføre seg slik han gjør til tider (les: kald), gjør at jeg ønsker svar eller at han ihvertfall kan vise at det ikke er grunn til engstelse. 

Nå skal jeg straffes, som vanlig, gjerne i noen dager. 

Sorry, er litt irritert her selv.. 

Men helt iorden at du holder med han! Vi er forskjellige! 

Ts

Anonymkode: c2128...73f

[AnonymBruker]

Det er fair at man ikke vil snakke om ting, men samtidig bør man være voksen og grei nok til å forstå at partneren blir bekymret hvis man er helt utafor. Tipper det ville beroliget deg om han kunne vært så voksen og si at du ikke skal bekymre deg, at det ikke har noe med deg å gjøre og at han trenger noen dager, uke, whatever... er lei slike guttemenn.

Anonymkode: 02288...640

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor lang tid er det gått, da? Har han vært i dårlig humør i 3 dager, 3 uker, 3 mnd?

Anonymkode: 64927...8af

En ukes tid vil jeg si. Men en del av og på det siste halve året. Mest dårlig humør dessverre. Og ønsker stort sett ikkr å snakke om det. Føler meg rådvill. 

Ts

Anonymkode: c2128...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er fair at man ikke vil snakke om ting, men samtidig bør man være voksen og grei nok til å forstå at partneren blir bekymret hvis man er helt utafor. Tipper det ville beroliget deg om han kunne vært så voksen og si at du ikke skal bekymre deg, at det ikke har noe med deg å gjøre og at han trenger noen dager, uke, whatever... er lei slike guttemenn.

Anonymkode: 02288...640

Det du skrev! Midt i blinken. Trenger ikke legge ut om alt. Men berolige meg litt hadde vært fint. Og da gjerne mer enn "du trenger ikke bekymre deg". For en enkel slik setning mener han skal være nok, og noen ganger er det jo det, andre ganger ikke. 

Ts

Anonymkode: c2128...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En ukes tid vil jeg si. Men en del av og på det siste halve året. Mest dårlig humør dessverre. Og ønsker stort sett ikkr å snakke om det. Føler meg rådvill. 

Ts

Anonymkode: c2128...73f

Da ville jeg sagt at du må ikke snakke om det  men jeg lurer på hva som skjer med deg. 

Anonymkode: 64927...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da ville jeg sagt at du må ikke snakke om det  men jeg lurer på hva som skjer med deg. 

Anonymkode: 64927...8af

Ja, det kunne vært en fin innfallsvinkel. Det som jeg synes er det verste nesten er at jeg prøvde å gå frem veldig forsiktig, sa under veis at jeg ville formulere meg slik at det ikke ble oppfattet feil. Men så blir det feil likevel. Da er det ekstra vondt at når jeg prøver å trå forsiktig, så mener han at det blir dårlig uansett. 

Ts

Anonymkode: c2128...73f

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Og jeg sliter med å se hva jeg gjorde galt?

Anonymkode: c2128...73f

Som du selv fremstiller det, fortsatte du i en uendelighet og stilte en milliard påtrengende spørsmål lenge etter det ble klart han ikke hadde mye å si akkurat der og da. Det er ikke konstruktivt å bli ved å mase i en slik situasjon. (Bemerk: rett og konstruktivt er ikke synonymer). Det er forståelig at du vil snakke om det, men du må gi ham en fair mulighet for å være litt forberedt på samtalen. Det er en annen sak hvis han trenerer det i månedsvis. 

Anonymkode: 4626b...7cb

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe vondt ment mot deg, for du mener nok bare godt. Men når jeg ikke har det bra vil jeg ikke snakke særlig om det, og om jeg gjør det klart og noen fortsetter å mase blir jeg bare irritert. Følelsene mine der og da når jeg er deprimert veier tyngre enn at en annen absolutt skal vite og stiller enda flere spm om det. Når jeg får det litt bedre kan jeg gjerne forklare, for jeg mener ikke at måten jeg gjør det på er rett. Men når man ikke har det bra tenker man ikke sånn! Gi han space, så kommer han til deg når han er klar - om du fortsetter skyver du han bare bort. Jeg kan relatere veldig til kjæresten din! 

Anonymkode: f55ae...fbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nei, men følte vel egentlig ikke at jeg gravde slik som han skulle ha det til. Ble mer oppfølgingsspm da han ikke ga et klart svar i mine øyne. Og prøvde å si vi kunne snakke om det senere, men da sa han bare nei. Tror det var til at det ikke skulle snakkes om i det hele tatt. 

Ts

Anonymkode: c2128...73f

Hva er forskjellen på oppfølgingsspørsmål og å grave? Det oppfattes selvfølgelig som det samme i denne kontektsten. 

- og for å være helt ærlig med deg. Den samtalen fikk du til å dreie seg om deg og ditt behov for å vite. Det var viktig for deg, slik at du forstod. Det vil med andre ord si at det er underordnet hvordan han egentlig har det. 

Jeg tenker at mannen sitter igjen med følelsen av at "nok en gang" fikk du denne samtalen til å dreie seg om deg og ditt behov. Så hvis mannen din har hatt det vanskelig fra før, så får han det enda vanskligere når. 

Interessant dette, hvordan kvinner skal presse på menn en kommunikasjonsform som de ikke ønsker. 

Anonymkode: 6075c...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er forskjellen på oppfølgingsspørsmål og å grave? Det oppfattes selvfølgelig som det samme i denne kontektsten. 

- og for å være helt ærlig med deg. Den samtalen fikk du til å dreie seg om deg og ditt behov for å vite. Det var viktig for deg, slik at du forstod. Det vil med andre ord si at det er underordnet hvordan han egentlig har det. 

Jeg tenker at mannen sitter igjen med følelsen av at "nok en gang" fikk du denne samtalen til å dreie seg om deg og ditt behov. Så hvis mannen din har hatt det vanskelig fra før, så får han det enda vanskligere når. 

Interessant dette, hvordan kvinner skal presse på menn en kommunikasjonsform som de ikke ønsker. 

Anonymkode: 6075c...ba8

Helt enig med deg her, men jeg er en kvinne som er akkurat som mannen det er snakk om er, og syns ikke du skal dra kvinner under en kam da menn også er som dette! 

Anonymkode: f55ae...fbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva er forskjellen på oppfølgingsspørsmål og å grave? Det oppfattes selvfølgelig som det samme i denne kontektsten. 

- og for å være helt ærlig med deg. Den samtalen fikk du til å dreie seg om deg og ditt behov for å vite. Det var viktig for deg, slik at du forstod. Det vil med andre ord si at det er underordnet hvordan han egentlig har det. 

Jeg tenker at mannen sitter igjen med følelsen av at "nok en gang" fikk du denne samtalen til å dreie seg om deg og ditt behov. Så hvis mannen din har hatt det vanskelig fra før, så får han det enda vanskligere når. 

Interessant dette, hvordan kvinner skal presse på menn en kommunikasjonsform som de ikke ønsker. 

Anonymkode: 6075c...ba8

Helt uenig. Man kan være gretten og i dårlig humør og samtidig avklare for partneren. At kjæresten blir utrygg er naturlig når vedkommende ikke klarer å være voksen nok til å trygge. Hadde han unnlatt forholdskommentaren og sagt det går bra med dem, hadde kjæresten hatt overskudd til å være oppriktig interessert i ham. Det ville blitt bedre for ham og og er såre enkelt for voksne som skjønner at et parforhold er dynamisk. Da hadde han sluppet maset også. Hun graver åpenbart fordi hun er redd det er noe med dem, og han avkrefter ikke mistanken. Er det i tillegg noe som gjelder dem som par så går man ikke rundt og gnurer på det dersom man ikke klarer å holde maska. 

Anonymkode: e9b9e...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva er forskjellen på oppfølgingsspørsmål og å grave? Det oppfattes selvfølgelig som det samme i denne kontektsten. 

- og for å være helt ærlig med deg. Den samtalen fikk du til å dreie seg om deg og ditt behov for å vite. Det var viktig for deg, slik at du forstod. Det vil med andre ord si at det er underordnet hvordan han egentlig har det. 

Jeg tenker at mannen sitter igjen med følelsen av at "nok en gang" fikk du denne samtalen til å dreie seg om deg og ditt behov. Så hvis mannen din har hatt det vanskelig fra før, så får han det enda vanskligere når. 

Interessant dette, hvordan kvinner skal presse på menn en kommunikasjonsform som de ikke ønsker. 

Anonymkode: 6075c...ba8

Ellers er jeg enig, men det er ikke bare kvinner som graver. Jeg er i dårlig humør i perioder, men har aldri latt partner i utrygghet om at det er noe mellom oss som er galt. Da vil heller ikke jeg graves i, ettersom det ikke alltid finnes noen grunn eller at man ikke alltid kjenner den. Men da fucker jeg ikke i tillegg partneres følelser så vedkommende blir engstelig for at det er noe med forholdet.

Anonymkode: e9b9e...36f

[AnonymBruker]

Mannen min er en østers, han lukker seg når det er noe plager ham, og så åpner han seg igjen når han har fått tid til å fordøye det.

Min erfaring er at hvis jeg presser ham tar det lengre tid før det går over, for da blir han enda mer lukket.

Det jeg bruker å gjøre er å si "jeg er her for deg når du er klar til å snakke", og så lar jeg det være med det.

Jeg forstår usikkerheten din, men hvis du skal overleve med en østersmann må du bare legge usikkerheten tilside, og stole på at han forteller deg det når han er klar.

Anonymkode: 99dc8...e39

[AnonymBruker]

Orket ikke å lese - bruk avsnitt neste gang

Anonymkode: 017f0...9f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mannen min er en østers, han lukker seg når det er noe plager ham, og så åpner han seg igjen når han har fått tid til å fordøye det.

Min erfaring er at hvis jeg presser ham tar det lengre tid før det går over, for da blir han enda mer lukket.

Det jeg bruker å gjøre er å si "jeg er her for deg når du er klar til å snakke", og så lar jeg det være med det.

Jeg forstår usikkerheten din, men hvis du skal overleve med en østersmann må du bare legge usikkerheten tilside, og stole på at han forteller deg det når han er klar.

Anonymkode: 99dc8...e39

En til med en østers her.

Jeg vet også at den dårlige tiden ikke handler om meg eller barna. Men at det blir enda mere sårt for han, om han skal føle på at han sårer meg i tillegg.

 

Anonymkode: 3c506...39a