mistet min beste venninne

[Gjest Gjest_anonym_*]

jeg mistet bestevenninna min i en tragisk bil ulykke for en del måneder siden. det var helt forferdelig! følelsene kan ikke beskrives, sjokket,fortvilelsen,sorgen og ikke minst savnet. det store savnet, det er der fortsatt og det må jeg nok leve med for alltid. vi har vært venner hele livet og hadde ett utrolig spesielt og nært forhold. aldri kommer noen til å erstatte henne. den første tiden var helt forferdelig!! bare gråt, søvnløse netter, og meningsløse dager... etter en stund begynnte jeg å fortrenge det litt prøvde å ikke tenke på det. da hadde jeg detg tilsynelatende bra, men nå har det kommet opp for fullt igjen, jeg tåler ingenting lenger. begynner å gråte for den minste ting, og jeg føler at hver eneste gang jeg ser på tv så handler alt om dødsfall, ulykker o.l alt får de vonde minnene til å komme tilbake.. men jeg har da mange gode minner også!! prøver å trøste meg med de:) kommer alltid til å savne henne!! men hun ønsket meg kun det beste og defor prøver jeg å h det så bra som mulig! kommer nok gjennom denne gangen også.. varme taker til andre som ar opplevd det samme!

[Gjest Gjest]

[iss]

Det gjør meg vondt å lese om smerten din..

[Gjest Gjest]

Mistet en kamerat for noen uker siden på samme måte

[Gjest Chanel]

jeg mistet også min beste vennine for 4 år siden nå. hun ble påkjørt og drept av en fyllekjører.

det har vært forferdelig vondt, og er fremdeles veldig vondt. men nå når jeg tenker på henne, så er det oftere og oftere gode og glade minner som kommer, som får meg til å smile og å le. så man kan på en måte si at tiden leger alle sår.

men de første månedene etter at hun døde sov jeg minimalt, fordi jeg bare hadde mareritt.....

jeg sluttet å drikke alkohol etter at hun døde, fordi jeg ikke lengre tåler det. da blir jeg bare trist og lei.

klem til deg

[Gjest gjest1]

Skal prøve å skrive et mer vettugt innlegg i morgen

[Amanlis]

[Wonders]

Au da, Kondolerer

Endret 26. juni 2006 av M.P

[Agenta]

Huff.. Ikke gøy. Det er ikke lett og beskrive en slik sorg, men det er vel heller ikke nødvendig her. Vi føler med deg og skjønner hva du mener.

til deg