Reaksjoner etter psykisk dårlig forhold

[treningsgal]

For en stund siden flyttet jeg ut fra min tidligere samboer igjennom flere år. 
Han er svært kontrollerende så det var en lettelse. Altså han ville alltid vite hvor jeg var, hvem jeg var med, hvorfor jeg ikke svarte på tlf om han ringte. Kjøpte jeg meg noe nytt (klær eller andre ting) så var dette mistenkelig. 
Det endte jo med at jeg til slutt mistet meg selv totalt. Orka ikke prøve å gjøre noe sammen med andre, eller dra noen steder alene. Med andre ord så ble jeg også ganske ensom i dette forholdet.

Jeg kunne heller ikke vise/fortelle hvordan jeg hadde det. Var jeg glad, og hadde mye bra/gøy å fortelle, så var han likegyldig og fulgte egentlig ikke med. Og hadde jeg en dårlig dag, lei meg eller frustrert over noe på jobb feks. Så fikk jeg gjerne beskjed om å skjerpe meg eller bare gjøre noe med problemet.

 

 

De siste mnd nå har jeg følt på en stor nedstemthet, jeg får med jevne mellomrom noen dagers nedtur hvor jeg ikke har lyst å gjøre noe som helst. Har jeg fri fra jobb så holder jeg lett senga hele dagen.  
I disse periodene så har jeg null tro på at jeg er bra nok for den nye kjæresten min, jeg er sikker på at han er lei av meg og mine sammenbrudd. At dette er for mye for han. Jeg sliter med å fortelle han at jeg har en dårlig dag/periode, men vi kjenner hverandre så godt at han merker det med en gang. Han har også sagt utallige ganger at det jeg tenker ikke stemmer, og han vil så klart si i fra om han synes det blir for mye.

 

jeg har begynte å lure på om dette henger sammen med det forrige langvarige forholdet. 
Er det noen her som kjenner seg igjen? 
Vil dette bli bedre med tiden, eller er jeg «skadet» for livet?

 

ja jeg vurderer å finne noen å snakke med, men foreløpig er det ferietid og lang ventetid vet jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg, jeg føler meg fri av å bli kvitt den syke kontrollerende mannen. 
 

Har du fått deg ny kjæreste ? Hjelper det å få seg ny kjæreste? Jeg vet ikke om det vil være bra for meg eller ikke.

hvor lenge siden er det du forlot den syke mannen? Jeg tenker at vi vil bli bedre med tiden, litt etter litt, men at vi trenger å holde oss unna dysfunksjonelle mennesker.

Jeg har en dysfunksjonell kollega og er hjemme fra jobb nå pågrunn av denne kollega. Ble veldig dårlig behandlet og fikk Flash back fra eksen. Har masse uro i kroppen min nå.

håper vi blir helt bra igjen, men jeg regner med vi blir det med tiden. Hvor bor du?

Anonymkode: 430f6...ea1

[treningsgal]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg, jeg føler meg fri av å bli kvitt den syke kontrollerende mannen. 
 

Har du fått deg ny kjæreste ? Hjelper det å få seg ny kjæreste? Jeg vet ikke om det vil være bra for meg eller ikke.

hvor lenge siden er det du forlot den syke mannen? Jeg tenker at vi vil bli bedre med tiden, litt etter litt, men at vi trenger å holde oss unna dysfunksjonelle mennesker.

Jeg har en dysfunksjonell kollega og er hjemme fra jobb nå pågrunn av denne kollega. Ble veldig dårlig behandlet og fikk Flash back fra eksen. Har masse uro i kroppen min nå.

håper vi blir helt bra igjen, men jeg regner med vi blir det med tiden. Hvor bor du?

Anonymkode: 430f6...ea1

Så bra du også er ute av ett slikt forhold.

ja jeg har ny kjæreste, om det er til hjelp eller ikke vet jeg ikke. Jeg merker bare at jeg på en måte sitter fast i gammelt mønster, og tror at ting fungerer slik det gjorde i det forrige forholdet. Jeg trenger nok litt tid på å lære at det nødvendigvis ikke er slik. 
 

Det er 1 1/2 år siden jeg kom meg unna. 
Jeg kan kjenne meg litt igjen med tanke på jobb, det er en del rare ting der også, og jeg merker at jeg trekker meg mer og mer unna.

[AnonymBruker]

treningsgal skrev (10 timer siden):

Så bra du også er ute av ett slikt forhold.

ja jeg har ny kjæreste, om det er til hjelp eller ikke vet jeg ikke. Jeg merker bare at jeg på en måte sitter fast i gammelt mønster, og tror at ting fungerer slik det gjorde i det forrige forholdet. Jeg trenger nok litt tid på å lære at det nødvendigvis ikke er slik. 
 

Det er 1 1/2 år siden jeg kom meg unna. 
Jeg kan kjenne meg litt igjen med tanke på jobb, det er en del rare ting der også, og jeg merker at jeg trekker meg mer og mer unna.

Det er helt normalt, jeg trekker meg også unna og er veldig forsiktig hva jeg deler med folk. Jeg holder alle svakheter for meg selv, for ingen bryr seg likevell tenker jeg, eller så vil det bli brukt imot meg.

Vi er blitt forandret, vi vil aldri stole på andre like godt som før, og bi vil være mer på vakt når vi treffer nye mennesker. Det er ett forsvar vi har fått, slik at vi aldri mer opplever dritt fra andre mot oss igjen. 
 

Når det gjelder å få seg ny kjæreste, eller nye nære relasjoner, da trenger vi lang tid på å føle oss trygge og stole på dem. Vi trenger år på det, og det er bra om kjæresten viser forståelse på det.

Med meg så har det hjulpet å lære meg detaljert kunnskap om narsissisme.  Jeg kan derfor veldig enkelt avsløre hvem som har onde hensikter, men jeg stoler fortsatt på ingen.  

Men for å bli tryggere, må vi fjerne dysfunksjonelle personer fra livet vårt, det er nummer 1. Derfor er kunnskap bra, for da vet du hvem du skal fjerne og hvordan du skal fjerne dem. Søk «Narc Survivor» på YouTube, anbefales.

 

 

Anonymkode: 430f6...ea1

[AnonymBruker]

Kjære ts, så godt at du kom deg bort fra den mannen! Jeg opplevde det samme for mange år siden. En kontrollerende, sjalu og aggressiv narsissist. Jeg var sammen med ham fra jeg var 17 til jeg var 23. Samboer med ham i nesten 4 år. Jeg mistet meg selv i løpet av de årene. Ble en nervøs skygge. 
Etter bruddet slet jeg med angst, panikkanfall og søvnproblemer i månedsvis. Så ble det gradvis bedre. Men det dukket opp igjen fra tid til annen i lang tid. Etterhvert ble det borte av seg selv. 

Nå er det 15 år siden bruddet. Jeg har vært gift med verdens snilleste og beste mann i 10 år og har barn. Livet ble likevel godt. På det verste følte jeg at det hadde vært bedre å ikke leve lenger. Den tanken skremte meg såpass at jeg klarte å komme meg vekk fra ham. 
Jeg tror det er veldig normalt å få reaksjoner i ettertid etter å ha levd i et slikt forhold. For det ødelegger noe inni en. 
Ønsker deg alt det beste ts! 
 

Anonymkode: f5995...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kjære ts, så godt at du kom deg bort fra den mannen! Jeg opplevde det samme for mange år siden. En kontrollerende, sjalu og aggressiv narsissist. Jeg var sammen med ham fra jeg var 17 til jeg var 23. Samboer med ham i nesten 4 år. Jeg mistet meg selv i løpet av de årene. Ble en nervøs skygge. 
Etter bruddet slet jeg med angst, panikkanfall og søvnproblemer i månedsvis. Så ble det gradvis bedre. Men det dukket opp igjen fra tid til annen i lang tid. Etterhvert ble det borte av seg selv. 

Nå er det 15 år siden bruddet. Jeg har vært gift med verdens snilleste og beste mann i 10 år og har barn. Livet ble likevel godt. På det verste følte jeg at det hadde vært bedre å ikke leve lenger. Den tanken skremte meg såpass at jeg klarte å komme meg vekk fra ham. 
Jeg tror det er veldig normalt å få reaksjoner i ettertid etter å ha levd i et slikt forhold. For det ødelegger noe inni en. 
Ønsker deg alt det beste ts! 
 

Anonymkode: f5995...de2

Jeg er ikke TS, men den som har svart henne over her. Bra at du kom deg bort og veldig fint å lese det du skriver, at du har en trygg og snill mann nå.

 

Jeg blir nysgjerrig på deg, siden du har helbredet deg i så mange år, lurer på hvordan du har det, om du har blitt helt bra igjen. Håper det går fint at jeg spør:

Er du avhengig av han for å føle deg hel? Eller bygget du din egen trygghet først? Er det han som styrer hvordan du føler deg, eller klarer du å la hans dårlige humør være hos han? Feks hvis han har en dårlig dag, klarer du å unngå å bli påvirket av det? Hvis du skjønner hva jeg mener…

Typisk for oss overlevende er at vi tar ansvar for andres følelser, legger vår egne behov til side for å tilfredsstille andre.
 

Har du ingen skader lenger, er alt blitt bra igjen? Er alt reparert? stoler du på folk? Avslører du raskt Dysfunksjonelle folk, hvem du kan stole på og ikke?

Klarer du å stå i motgang og holde ut, eller har du blitt mindre motstandsdyktig ?

 

Det er noen få måneder siden jeg dro fra min eks, og jeg elsker følelsen av friheten jeg kjenner.

Men jeg har mistet toleransen min for dysfunksjonell handling. Hvis jeg møter en giftig person og den gjør noe slemt, da faller jeg helt sammen, løper bort og blir liggende helt utmattet i noen dager med sterk uro.
 

Jeg ønsker å tåle å møte dysfunksjonelle folk uten at jeg får Flash back og faller sammen. Jeg vil klare å stå i det, og heller løse situasjonen med selvrespekt og styrke. 
 

Vil jeg klare det noen gang, eller kommer jeg alltid til å falle sammen når jeg møter slike folk? Jeg må tåle giftige folk på jobb osv, jeg kan ikke falle sammen.  Jeg vil heller klare å forholde meg til dem på riktig måte 

Anonymkode: 430f6...ea1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er ikke TS, men den som har svart henne over her. Bra at du kom deg bort og veldig fint å lese det du skriver, at du har en trygg og snill mann nå.

 

Jeg blir nysgjerrig på deg, siden du har helbredet deg i så mange år, lurer på hvordan du har det, om du har blitt helt bra igjen. Håper det går fint at jeg spør:

Er du avhengig av han for å føle deg hel? Eller bygget du din egen trygghet først? Er det han som styrer hvordan du føler deg, eller klarer du å la hans dårlige humør være hos han? Feks hvis han har en dårlig dag, klarer du å unngå å bli påvirket av det? Hvis du skjønner hva jeg mener…

Typisk for oss overlevende er at vi tar ansvar for andres følelser, legger vår egne behov til side for å tilfredsstille andre.
 

Har du ingen skader lenger, er alt blitt bra igjen? Er alt reparert? stoler du på folk? Avslører du raskt Dysfunksjonelle folk, hvem du kan stole på og ikke?

Klarer du å stå i motgang og holde ut, eller har du blitt mindre motstandsdyktig ?

 

Det er noen få måneder siden jeg dro fra min eks, og jeg elsker følelsen av friheten jeg kjenner.

Men jeg har mistet toleransen min for dysfunksjonell handling. Hvis jeg møter en giftig person og den gjør noe slemt, da faller jeg helt sammen, løper bort og blir liggende helt utmattet i noen dager med sterk uro.
 

Jeg ønsker å tåle å møte dysfunksjonelle folk uten at jeg får Flash back og faller sammen. Jeg vil klare å stå i det, og heller løse situasjonen med selvrespekt og styrke. 
 

Vil jeg klare det noen gang, eller kommer jeg alltid til å falle sammen når jeg møter slike folk? Jeg må tåle giftige folk på jobb osv, jeg kan ikke falle sammen.  Jeg vil heller klare å forholde meg til dem på riktig måte 

Anonymkode: 430f6...ea1

Hei❤️ Det går fint at du spør, og jeg skal prøve å svare så godt jeg kan.

Jeg tror ikke jeg er avhengig av mannen min for å føle meg hel. Jeg føler at jeg har bygget meg selv opp igjen, og fått tilbake identiteten min. Jeg var alene er stund etter bruddet, brukte tid på å stable meg på beina igjen. Etter at jeg kom over det verste i etterkant av bruddet, så lovet jeg meg selv at ingen skal få lov til å behandle meg dårlig igjen. Og det har heller ingen fått lov til. 
Men jeg tror at støtten, tryggheten og kjærligheten mannen min har vist meg har hjulpet meg veldig. Han vet litt om hva jeg opplevde, men det er mye han ikke vet. Jeg klarer fortsatt ikke å snakke om det. Mannen min spør ikke, han vet at jeg ikke klarer å snakke om det, og han respekterer det. 
 

Jeg kan bli preget av andres følelser og humør. Jeg har på en måte tatt rollen i familien som den som ordner opp, glatter over og løser problemer. Jeg har lett for å sette meg selv sist og tilfredsstille alle andres behov først. Mannen min sier ofte at jeg må tenke på meg selv også, sette meg selv først av og til. Det jobber jeg fortsatt med. 

 Jeg orker ikke krangling og hevede stemmer. Hvis mannen min er irritert og hever stemmen litt så kan jeg ta til tårene. Jeg er nokså konfliktsky. Jeg er også ekstremt skvetten og kan få sterke reaksjoner når jeg blir skremt. 
 

Selvtilliten har jeg jobbet mye med. Jeg har slitt med at jeg føler ofte føler meg mindreverdig og underlegen. Dette har blitt bedre med årene. 
 

Men jeg føler at jeg på mange måter har blitt sterkere av det jeg opplevde også. At jeg er mer motstandsdyktig og toler mer på mange måter.

Dette med dysfunksjonelle og giftige mennesker.. Det er lurt å ha noen strategier for å takle situasjoner som oppleves ubehagelig. Finne noe som fungerer for deg. 

Det er jo fortsatt så ferskt for deg, og det er ikke rart du fortsatt har sterke reaksjoner. 
Jeg mener å huske at jeg hadde det siste anfallet av panikkangst rundt 5 måneder etter bruddet. Det var også enkelte ting som trigget meg i flere år etterpå, der jeg reagerte med angst. 
 

Det blir bedre. Du må ta tiden til hjelp. Og det er lurt å snakke med noen om det du har opplevd. Bearbeide det. 
Husk at du er veldig sterk som kom det gjennom det og som klarte å bryte ut. Det er normalt å ha reaksjoner i den fasen du er i. 
Ønsker deg virkelig alt det beste! ❤️ 

 

 

Anonymkode: f5995...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2022 den 1.01):

 

Jeg har en dysfunksjonell kollega og er hjemme fra jobb nå pågrunn av denne kollega. Ble veldig dårlig behandlet og fikk Flash back fra eksen. Har masse uro i kroppen min nå.

Så kjipt! Hvor lenge har du vært hjemme?  Hvordan blir dette tatt tak i av sjefen din?

Anonymkode: 47a77...908