Hvordan slutte å bekymre seg?

[AnonymBruker]

Jeg bekymrer meg mye. 

Kan gi 3 eksempler:

Jeg har hund. Kan grue meg til å gå tur med den. Er redd den kan angripe en annen hund eller menneske (selv om den aldri har vist tendenser til det i det hele tatt). Jeg er også redd for at den skal komme seg løs fra selen eller båndet og stikke av, eller at den blir påkjørt fordi jeg holder båndet for slakt og det kommer en bil. Jeg er redd den skal bli syk, at jeg har glemt noe den kan spise på bordet, at jeg har glemt å låse døren. Jeg tør f.eks ikke ha sjokolade eller druer hjemme fordi det er giftig for hunder.

Jeg har så vidt kjørt bil for å forsøke ta førerkortet. Jeg er så redd for å kjøre på noen eller havne i trafikkulykke så de som sitter på i bilen min blir skadet eller dør.  

Jeg sliter med depresjoner. Tenker nesten hele tiden på at jeg er redd for å bli dårlig igjen. 

 

Hva kan man gjøre for å bekymre seg mindre?

Anonymkode: 82604...e35

[AnonymBruker]

Vet at man finner en del sånne gratis selvhjelps-kurs, på nett. Kanskje du finner noe for angst og bekymringer. 

Men ville oppsøkt hjelp for dette, når det påvirker deg så mye. For det blir jo veldig slitsomt for deg, i lengden. 
 

Du kan sjekke om kommunen din har «rask psykisk helsehjelp», eller noe lignende?

Anonymkode: 96051...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg bekymrer meg mye. 

Kan gi 3 eksempler:

Jeg har hund. Kan grue meg til å gå tur med den. Er redd den kan angripe en annen hund eller menneske (selv om den aldri har vist tendenser til det i det hele tatt). Jeg er også redd for at den skal komme seg løs fra selen eller båndet og stikke av, eller at den blir påkjørt fordi jeg holder båndet for slakt og det kommer en bil. Jeg er redd den skal bli syk, at jeg har glemt noe den kan spise på bordet, at jeg har glemt å låse døren. Jeg tør f.eks ikke ha sjokolade eller druer hjemme fordi det er giftig for hunder.

Jeg har så vidt kjørt bil for å forsøke ta førerkortet. Jeg er så redd for å kjøre på noen eller havne i trafikkulykke så de som sitter på i bilen min blir skadet eller dør.  

Jeg sliter med depresjoner. Tenker nesten hele tiden på at jeg er redd for å bli dårlig igjen. 

 

Hva kan man gjøre for å bekymre seg mindre?

Anonymkode: 82604...e35

Det finnes to velkjente, godt utprøvde teknikker du kan innføre helt selv.

1. sett av et konkret tidspunkt på døgnet til «bekymre seg». Feks mellom 18 og 18.30. Begynner du å uroe deg på et annet tidspunkt? Avbryt egne tanker, si til deg selv «dette tar vi klokka 18» og så gjør du nettopp det. Mellom 18 og 18.30? Da har du lov til å velte deg i uro. All form for uro og alle katastrofetanker er innafor. La deg selv skape scenarioer helt uten selvsensur.

2. la deg selv tenke scenarioer helt gjennom. Ofte tenker vi «tenk om hunden angriper noen?» 😱 Og så blir vi redde for egne tanker og så stopper vi oss selv. Det er å tillegge tanker makt de aldri vil ha - du innbiller deg at du kan tenke frem handling (nei, du kan ikke det). La deg selv tenke tanken ferdig. Sett deg ned feks kl 18 (i den avsatte bekymre-tiden) og tenk at hunden angriper en annen hund. Du mister grepet i båndet. Den glefser. Eieren hyler. Hundene sloss. Blod flyter. Noen ringer politiet. Hunden blir tauet inn og avlivet. Tenk tanken helt ut. For det er dette du er redd for. Der. Du har tenkt tanken helt ut i sin fulle katastrofe, og ikke sensurert den. Verken du eller hunden er døde av den tanken. Nå er den litt mindre skummel. 

Anonymkode: 18387...76f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Det finnes to velkjente, godt utprøvde teknikker du kan innføre helt selv.

1. sett av et konkret tidspunkt på døgnet til «bekymre seg». Feks mellom 18 og 18.30. Begynner du å uroe deg på et annet tidspunkt? Avbryt egne tanker, si til deg selv «dette tar vi klokka 18» og så gjør du nettopp det. Mellom 18 og 18.30? Da har du lov til å velte deg i uro. All form for uro og alle katastrofetanker er innafor. La deg selv skape scenarioer helt uten selvsensur.

2. la deg selv tenke scenarioer helt gjennom. Ofte tenker vi «tenk om hunden angriper noen?» 😱 Og så blir vi redde for egne tanker og så stopper vi oss selv. Det er å tillegge tanker makt de aldri vil ha - du innbiller deg at du kan tenke frem handling (nei, du kan ikke det). La deg selv tenke tanken ferdig. Sett deg ned feks kl 18 (i den avsatte bekymre-tiden) og tenk at hunden angriper en annen hund. Du mister grepet i båndet. Den glefser. Eieren hyler. Hundene sloss. Blod flyter. Noen ringer politiet. Hunden blir tauet inn og avlivet. Tenk tanken helt ut. For det er dette du er redd for. Der. Du har tenkt tanken helt ut i sin fulle katastrofe, og ikke sensurert den. Verken du eller hunden er døde av den tanken. Nå er den litt mindre skummel. 

Anonymkode: 18387...76f

Ulempen ved metode 2 er at man setter fantasien i sving, noe som kan føre til for eksempel mareritt om nettene: "Tenk om dette likevel skjer."

Selv foretrekker jeg å sette ting i perspektiv ved å se stjernehimmelen og tenke meg hvor uhyre små vi faktisk er i forhold til resten av universet, og som de små støvfnuggene vi er, er det heller ingenting å være redd for; alt dette er så lite, så uendelig lite. Det er ingenting å frykte, ingenting å være redd for, og definitivt ingen grunn til å bekymre seg - vi er bare bitte små mennesker på en ørliten planet.

Metode 1 tar jeg til del i bruk ved å legge alt til side i tre minutter foran stjernene klokken 11.11 om kvelden, noe jeg har skrevet litt om i Fordi frykt er til for å overvinnes. Det er ikke alltid tidpunktet passer, men stillheten 11.11 har ofte vært et tidspunkt for stillhet og indre ro de siste åtte årene.

- Brian

Anonymkode: d581d...cdf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Metode 1 tar jeg til del i bruk ved å legge alt til side i tre minutter foran stjernene klokken 11.11 om kvelden, noe jeg har skrevet litt om i Fordi frykt er til for å overvinnes. Det er ikke alltid tidpunktet passer, men stillheten 11.11 har ofte vært et tidspunkt for stillhet og indre ro de siste åtte årene.

- Brian

Anonymkode: d581d...cdf

Eller, rettere sagt - jeg gjør det omvendte av metode 1, og legger alt kjas og mas og alle bekymringer til side foran stjernene klokken 11.11.

- Brian

Anonymkode: d581d...cdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet at man finner en del sånne gratis selvhjelps-kurs, på nett. Kanskje du finner noe for angst og bekymringer. 

Men ville oppsøkt hjelp for dette, når det påvirker deg så mye. For det blir jo veldig slitsomt for deg, i lengden. 
 

Du kan sjekke om kommunen din har «rask psykisk helsehjelp», eller noe lignende?

Anonymkode: 96051...d6c

Jeg får allerede hjelp i psykiatrien, men med andre ting. Men burde vel ta opp dette også? For jeg tror det påvirker meg mer enn det jeg tror selv... 

Anonymkode: 82604...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det finnes to velkjente, godt utprøvde teknikker du kan innføre helt selv.

1. sett av et konkret tidspunkt på døgnet til «bekymre seg». Feks mellom 18 og 18.30. Begynner du å uroe deg på et annet tidspunkt? Avbryt egne tanker, si til deg selv «dette tar vi klokka 18» og så gjør du nettopp det. Mellom 18 og 18.30? Da har du lov til å velte deg i uro. All form for uro og alle katastrofetanker er innafor. La deg selv skape scenarioer helt uten selvsensur.

2. la deg selv tenke scenarioer helt gjennom. Ofte tenker vi «tenk om hunden angriper noen?» 😱 Og så blir vi redde for egne tanker og så stopper vi oss selv. Det er å tillegge tanker makt de aldri vil ha - du innbiller deg at du kan tenke frem handling (nei, du kan ikke det). La deg selv tenke tanken ferdig. Sett deg ned feks kl 18 (i den avsatte bekymre-tiden) og tenk at hunden angriper en annen hund. Du mister grepet i båndet. Den glefser. Eieren hyler. Hundene sloss. Blod flyter. Noen ringer politiet. Hunden blir tauet inn og avlivet. Tenk tanken helt ut. For det er dette du er redd for. Der. Du har tenkt tanken helt ut i sin fulle katastrofe, og ikke sensurert den. Verken du eller hunden er døde av den tanken. Nå er den litt mindre skummel. 

Anonymkode: 18387...76f

Takk for gode tips. 

Anonymkode: 82604...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Ulempen ved metode 2 er at man setter fantasien i sving, noe som kan føre til for eksempel mareritt om nettene: "Tenk om dette likevel skjer."

Selv foretrekker jeg å sette ting i perspektiv ved å se stjernehimmelen og tenke meg hvor uhyre små vi faktisk er i forhold til resten av universet, og som de små støvfnuggene vi er, er det heller ingenting å være redd for; alt dette er så lite, så uendelig lite. Det er ingenting å frykte, ingenting å være redd for, og definitivt ingen grunn til å bekymre seg - vi er bare bitte små mennesker på en ørliten planet.

Metode 1 tar jeg til del i bruk ved å legge alt til side i tre minutter foran stjernene klokken 11.11 om kvelden, noe jeg har skrevet litt om i Fordi frykt er til for å overvinnes. Det er ikke alltid tidpunktet passer, men stillheten 11.11 har ofte vært et tidspunkt for stillhet og indre ro de siste åtte årene.

- Brian

Anonymkode: d581d...cdf

Takk for tips!

Anonymkode: 82604...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bekymrer meg mye. 

Kan gi 3 eksempler:

Jeg har hund. Kan grue meg til å gå tur med den. Er redd den kan angripe en annen hund eller menneske (selv om den aldri har vist tendenser til det i det hele tatt). Jeg er også redd for at den skal komme seg løs fra selen eller båndet og stikke av, eller at den blir påkjørt fordi jeg holder båndet for slakt og det kommer en bil. Jeg er redd den skal bli syk, at jeg har glemt noe den kan spise på bordet, at jeg har glemt å låse døren. Jeg tør f.eks ikke ha sjokolade eller druer hjemme fordi det er giftig for hunder.

Jeg har så vidt kjørt bil for å forsøke ta førerkortet. Jeg er så redd for å kjøre på noen eller havne i trafikkulykke så de som sitter på i bilen min blir skadet eller dør.  

Jeg sliter med depresjoner. Tenker nesten hele tiden på at jeg er redd for å bli dårlig igjen. 

 

Hva kan man gjøre for å bekymre seg mindre?

Anonymkode: 82604...e35

Som kjerringa på 95 år sa"97 % av mine bekymringer ble det ingenting av "😅😅😅😅😅

Anonymkode: 492ef...0fa

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg får allerede hjelp i psykiatrien, men med andre ting. Men burde vel ta opp dette også? For jeg tror det påvirker meg mer enn det jeg tror selv... 

Anonymkode: 82604...e35

Ja, det ville jeg absolutt tatt opp.

Anonymkode: c9d3b...1f6

[AnonymBruker]

Ville tatt opp dette om du allerede er inne til behandling i psykisk helsehjelp ja. De ved råd! 

Jeg har bekymret meg mye, og fått hjelp. Bekymringstid som noen nevnte over her, er en kjent metode som kan funke.

I tillegg øver jeg på å være til stede her og nå. For akkurat nå, her jeg sitter og skriver, er det ingenting annet som skjer enn nettopp at jeg sitter og skriver. Ingen som kjefter over at jeg har gjort noe galt, jeg kjører ikke på noen nå, er jeg ikke på jobb og har ansvar for noe(n) nå, jeg forsover meg ikke nå. Bekymringene våre finner ofte sted i fortid eller fremtid, mens når vi er her og nå, evt. er i en situasjon som har bekymret oss, så vet vi hva vi gjør og skal gjøre. Så vi trenger ikke å bekymre oss for om bikkja sliter seg, for 1. det skjer ikke nå. Vi er ikke i den situasjonen, det er ikke det som foregår akkurat nå. Og 2. Om den sliter seg så ser vi der og da hva vi må gjøre og hvordan vi må handle. Det kan hende vi rekker å springe etter og ta tak i båndet. Ingen ble spist, drept, blødd i hjel. Vi bare stoppet dyret.

Også er det noe med å se uskylden i mange av bekymringene. Det er forskjell på å ha ei løs bikkje gående ved seg, og å ha den i et trygt og helt bånd, følge regler og anbefalinger, og gjøre så godt vi kan. Så kan vi ikke gjøre mer, for vi kan ikke kontrollere alt heller. Noe ligger utenfor vår vilje, og uhell skjer.

Noen ganger hjelper det også å ta en realitetssjekk. Jeg jobber i barnehage, og skrekken er jo at det skal skje noe alvorlig med et barn. Som ettåringen som døde av å ha hengt seg fast i en stropp. Hvor ofte hører vi om sånt? Noen ganger oppfører hjernen min seg som om dette skjer hele tiden. Men det går jo år mellom at man hører om slike tragiske tilfeller. Sannsynligvis vil jeg aldri oppleve noe sånt. De største bekymringene våre blir det oftest aldri noe av.

Det var mine tips. Lykke til!

Anonymkode: a2574...1c1

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det finnes to velkjente, godt utprøvde teknikker du kan innføre helt selv.

1. sett av et konkret tidspunkt på døgnet til «bekymre seg». Feks mellom 18 og 18.30. Begynner du å uroe deg på et annet tidspunkt? Avbryt egne tanker, si til deg selv «dette tar vi klokka 18» og så gjør du nettopp det. Mellom 18 og 18.30? Da har du lov til å velte deg i uro. All form for uro og alle katastrofetanker er innafor. La deg selv skape scenarioer helt uten selvsensur.

2. la deg selv tenke scenarioer helt gjennom. Ofte tenker vi «tenk om hunden angriper noen?» 😱 Og så blir vi redde for egne tanker og så stopper vi oss selv. Det er å tillegge tanker makt de aldri vil ha - du innbiller deg at du kan tenke frem handling (nei, du kan ikke det). La deg selv tenke tanken ferdig. Sett deg ned feks kl 18 (i den avsatte bekymre-tiden) og tenk at hunden angriper en annen hund. Du mister grepet i båndet. Den glefser. Eieren hyler. Hundene sloss. Blod flyter. Noen ringer politiet. Hunden blir tauet inn og avlivet. Tenk tanken helt ut. For det er dette du er redd for. Der. Du har tenkt tanken helt ut i sin fulle katastrofe, og ikke sensurert den. Verken du eller hunden er døde av den tanken. Nå er den litt mindre skummel. 

Anonymkode: 18387...76f

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ulempen ved metode 2 er at man setter fantasien i sving, noe som kan føre til for eksempel mareritt om nettene: "Tenk om dette likevel skjer."

Selv foretrekker jeg å sette ting i perspektiv ved å se stjernehimmelen og tenke meg hvor uhyre små vi faktisk er i forhold til resten av universet, og som de små støvfnuggene vi er, er det heller ingenting å være redd for; alt dette er så lite, så uendelig lite. Det er ingenting å frykte, ingenting å være redd for, og definitivt ingen grunn til å bekymre seg - vi er bare bitte små mennesker på en ørliten planet.

Metode 1 tar jeg til del i bruk ved å legge alt til side i tre minutter foran stjernene klokken 11.11 om kvelden, noe jeg har skrevet litt om i Fordi frykt er til for å overvinnes. Det er ikke alltid tidpunktet passer, men stillheten 11.11 har ofte vært et tidspunkt for stillhet og indre ro de siste åtte årene.

- Brian

Anonymkode: d581d...cdf

Jeg er ikke TS, men må bare få si:

Jeg har i dag nettopp fått en bekymring som jeg har gnaget på siste timen. Satt her med klump i magen pga den. Leste disse to innleggene og det hjalp! Tenkte gjennom min bekymring i forhold til det som dere begge skriver, og vips! så ble den ikke så stor likevel.

Tusen takk. ❤️ 

Anonymkode: bef48...68d