Hvordan skal forhold / ekteskap være etter 15 år ?

[AnonymBruker]

Jeg og kona har vært sammen i snart 15 år, men forholdet er nå på en måte dødt. Altså vi har det helt ok sammen med tanke på praktiske ting, men det er 0 "lovelife" fra hennes side. Altså ikke en klem, kyss osv - det skjer jo selvsagt en sjelden gang at hun kanskje tar på meg, men det er langt fra hver uke. ikke initiativ til sex på ca 10 år. Vi har sex innimellom - kanskje 5-10 ganger per år.  Hun sier aldri slike ting som at hun elsker meg, er glad i meg osv. Vi er på en måte venner under samme tak og ikke lenger kjærester. Jeg har prøvd å snakke med henne om dette men hun bli bare brydd, sint eller frustrert og hun klarer ikke svare eller fortelle noen ting, Jeg har foreslått parterapi, men hun vil ikke. Jeg har derfor begynt å lure på hvor vi egentlig står i forhold til hver andre, men samtidig så har vi jo vært lenge sammen. Hvordan er det for dere andre, er dere fortsatt kjærester etter mange år? Elsker dere hverandre og er lidenskapelige fortsatt eller er det jeg som har for høye forhåpninger? Hun mener jeg maser, men det er ikke holdbart for meg å dele livet med enn "venn" Jeg tenker at jeg kan forvente mer - er jeg helt tullete? 

Anonymkode: 2c83f...c3a

[AnonymBruker]

Nei du er ikke tullete. 

Vi har vært sammen 20 år, og det er fremdeles daglige kjærtegn og kos. Hver kveld sovner vi fremdeles tett, enten det er sex eller ikke. Vi sier ikke "Jeg elsker deg" så ofte, mest om vi er fra hverandre og savner hverandre, men vi viser omtanke og kjærlighet hver dag. 

Anonymkode: 04935...f38

[AnonymBruker]

Hvordan andre har det spiller egentlig ingen rolle -

Vil du ha det slik du har det nå, med ei som nærmest stonewaller deg og ikke møter deg på noe som helst?

Henne klarer du ikke å forandre, men vil du være sammen med ei som er sånn? 

Anonymkode: edbd6...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan andre har det spiller egentlig ingen rolle -

Vil du ha det slik du har det nå, med ei som nærmest stonewaller deg og ikke møter deg på noe som helst?

Henne klarer du ikke å forandre, men vil du være sammen med ei som er sånn? 

Anonymkode: edbd6...bf4

Det er så mye mer, men det blir for mye å snakke om her. Men ja, det spiller en rolle hvordan andre har det for om dette var vanlig så er det jeg som er tullete. Om dette er uvanlig / feil så er det henne som er problemet

 

Anonymkode: 2c83f...c3a

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør forvente mer.

Har dere barn sammen? 

Jeg og mannen har vært sammen i 15 år, gift i snart 10 år. 3 barn sammen. Vi har sex 3-4 ganger i måneden (sjelden vi får anledning oftere), kysser/klemmer/beføler hverandre daglig, sier vi elsker hverandre en gang eller to i uka, gir hverandre mye komplimenter. Har "date nights" med film og armkrok eller brettspill og noe godt i glasset ca annenhver helg. 

Anonymkode: c5e4a...aa1

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen litt lenger enn dere og har to tenåringsbarn. 
Jeg opplever ikke vårt forhold slik du beskriver. Vi er opptatt av å snakke om forholdet vårt, forteller hverandre at vi elsker hverandre og flørter fortsatt. Det har vært (og er) viktig for oss å sette av tid til å finne på ting sammen bare oss to, slik at vi ikke bare er foreldre. Sexlivet er nok ikke så aktivt lenger og lidenskapen sjeldnere til stede, men vi har dialog på det så vi begge er bevisste på det. 
oppsummett, så synes jeg ikke du har for høye forventninger. Livet er langt og man skal ikke måtte nøye seg med noe annet enn man egentlig vil og i alle fall ikke uten å ha forsøkt å jobbe med det.

Anonymkode: 9eaf8...8ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er så mye mer, men det blir for mye å snakke om her. Men ja, det spiller en rolle hvordan andre har det for om dette var vanlig så er det jeg som er tullete. Om dette er uvanlig / feil så er det henne som er problemet

 

Anonymkode: 2c83f...c3a

Du vil jo ikke ha det sånn.

Får du det bedre om andre har det like dårlig som deg? 

( Men ja, det er hun som er problemet, jeg hadde visnet og dødd som ei plante på grunn mangel av næring hvis det var slik hjemme hos meg 😰)

 

Anonymkode: edbd6...bf4

[Gjest Johan2021]

Hei TS. 

Jeg hadde det også slik i omtrent 15 år. Jeg var hele tiden på tilbydersiden, og er glad i både kos og klem men fikk aldri noe tilbake. Opplevde at min (eks) kone oppførte seg akkurat som din. En dag for et par år siden sa hun da jeg presset litt at "jeg elsker deg ikke lengre, og har kanskje aldri gjort det". Vi ble skilt, og familien ble ødelagt til barnas (og min) store sorg. 

Jeg har det bedre nå enn noen gang, men barna har det verre enn noen gang. Jeg sørger ikke over eks, for hun gav meg bare mindreverdighetskomplekser med de konstante avvisningene, men jeg sørger over familien som ble ødelagt og over at barnas hele tilværelse ble knust.

Kona var i gang med en ny etter bare noen dager. Det lå nok i bakgrunnen lenge før bruddet, ikke fysisk men likevel. 

Stålsett deg TS, du er ikke tullete, du er på vei mot et brudd. Beklager å måtte si det. 

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert å gå fra henne mange ganger, men barna har vært små og jeg har vært usikker på om jeg ville klare å ha ungene alene. Som du sier, familien i seg selv er viktig også. Men jeg kjenner jeg blir deprimert av å ikke ha en kjæreste, men bare en å dele hus og regninger med: Logistikken og alt det praktiske. Alt jeg vil er egentlig at hun forteller meg hvor bra jeg er, hvor glad hun er i meg, at hun elsker meg og synes jeg er attraktiv nok til at hun tenner og har lyst på sex med meg. 
Hun sier jeg er en god ektemann, husfar, pappa og så videre- det bare virker som at hun ikke føler noe. Det er liksom så praktisk alt sammen. Jeg er sliten, nedbrutt, trist og lei og føler jeg er i ferd med å kaste bort livet mitt på ei som ikke verdsetter meg. Jeg bare er så redd for å bli singel, ensom, alene..

Anonymkode: 2c83f...c3a

[AnonymBruker]

Leit å høre.

Vi har vært sammen i 15 år, og det er fortsatt veldig lidenskapelig mellom oss. Men vi er veldig på tilbudssiden begge to, så jeg vet ikke hvor vanlig det er.. Vi flørter, sier vi elsker hverandre og har sex hver dag, som alltid. 

Jeg har veldig mye respekt for mannen min. Det er noe som utmerker seg. Han og forholdet vårt er min førsteprioritet. Jeg er så takknemlig for at han vil dele livet sitt med meg.

Kanskje du kan be henne skrive et brev til deg om hva hun synes om forholdet deres? Så får hun tenkt litt over det..?

Anonymkode: 1e03e...4fb

[Gjest Johan2021]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vurdert å gå fra henne mange ganger, men barna har vært små og jeg har vært usikker på om jeg ville klare å ha ungene alene. Som du sier, familien i seg selv er viktig også. Men jeg kjenner jeg blir deprimert av å ikke ha en kjæreste, men bare en å dele hus og regninger med: Logistikken og alt det praktiske. Alt jeg vil er egentlig at hun forteller meg hvor bra jeg er, hvor glad hun er i meg, at hun elsker meg og synes jeg er attraktiv nok til at hun tenner og har lyst på sex med meg. 
Hun sier jeg er en god ektemann, husfar, pappa og så videre- det bare virker som at hun ikke føler noe. Det er liksom så praktisk alt sammen. Jeg er sliten, nedbrutt, trist og lei og føler jeg er i ferd med å kaste bort livet mitt på ei som ikke verdsetter meg. Jeg bare er så redd for å bli singel, ensom, alene..

Anonymkode: 2c83f...c3a

Skjønner det helt og absolutt. Jeg følte det samme, og savnet i alle år å ha en kjæreste. Jeg vurderte også å gjøre det slutt mange ganger, men av hensyn til barna og familien gjorde jeg det ikke. Jeg ville holdt ut til evig tid hadde ikke ekskona gått. 

Jeg ble faktisk lettet over at hun tok initiativet, samtidig som jeg hater henne for å ha ødelagt familien og barnas tilværelse. Jeg var villig til å utslette meg selv, det var ikke hun. Hvem av oss som har rett vet ingen, men barna hadde det utvilsomt bedre før bruddet. Nå sliter vi begge på vår kant med å gi dem den oppfølgingen de fortjener. Jeg har tre i småskolealder, og det blir ikke mye tid til kos i hverdagen når man må gjøre alt selv. Uken uten barna går med til å gjøre alt det jeg ikke rakk uken jeg hadde barna. 

Jeg er nå singel og alene, men slett ikke ensom ! Jeg har barna, og jeg har livet med alle sine underfundigheter og eventyr . Nå kan jeg av og til gjøre noe bare for meg selv også ! Konserter, dater, turer ... livet er egentlig herlig, bare jeg tør å tenke bare på meg selv av og til !

[AnonymBruker]

Ja, jeg må innrømme at jeg håper på at hun tar initiativet til skilsmisse. Da er det liksom ikke pappa som ødelegger. Jeg har ofret meg selv lenge nå og begynner å merke at jeg bare er helt tom innvendig. Det er så trist, føles nesten som en depresjon enda jeg har alt jeg trenger. Jobb, hus, hobby, men det føles bare tomt når ikke jeg føler meg verdsatt

Anonymkode: 2c83f...c3a

[AnonymBruker]

Det høres kanskje kynisk ut, men jeg tror de gjensidige  «kjærestefølelsene» er mer eller mindre borte i de fleste forhold som har vart i 15 år. Romantiske følelser avløses gjerne gradvis av vennskap, og samlivet fortsetter fordi man har barn, hus og hjem å samarbeide om.

Anonymkode: 97888...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det høres kanskje kynisk ut, men jeg tror de gjensidige  «kjærestefølelsene» er mer eller mindre borte i de fleste forhold som har vart i 15 år. Romantiske følelser avløses gjerne gradvis av vennskap, og samlivet fortsetter fordi man har barn, hus og hjem å samarbeide om.

Anonymkode: 97888...16d

og, slik er det for de fleste? Og, det er slik vi kan forvente at livet skal være? 

Anonymkode: 2c83f...c3a

[AnonymBruker]

Som å lese om meg. 
Her også endte det med at kona gikk når jeg virkelig prøvde at vi skulle jobbe med problemet. Var sulteforet på nærhet i årevis og prøvde alt jeg kunne, men var uansett aldri nok…
Viste seg at hun hadde truffet en annen..

Hun er nå singel (gresset var kanskje ikke grønnere)… Jeg har en fantastisk kjæreste som ser meg og motsatt. Vi nyter livet fult sammen i de barnefrie ukene også er jeg 100% pappa i mine uker. Har klart å opprettholde stabilitet og tilstedeværelse for barna selv om de synes det var vanskelig så sier de begge at de trives med en glad, energisk pappa og begge vil være mest hos meg. 
Lykke til, livet er for kort til å være ulykkelig!!

Anonymkode: e7365...98f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Som å lese om meg. 
Her også endte det med at kona gikk når jeg virkelig prøvde at vi skulle jobbe med problemet. Var sulteforet på nærhet i årevis og prøvde alt jeg kunne, men var uansett aldri nok…
Viste seg at hun hadde truffet en annen..

Hun er nå singel (gresset var kanskje ikke grønnere)… Jeg har en fantastisk kjæreste som ser meg og motsatt. Vi nyter livet fult sammen i de barnefrie ukene også er jeg 100% pappa i mine uker. Har klart å opprettholde stabilitet og tilstedeværelse for barna selv om de synes det var vanskelig så sier de begge at de trives med en glad, energisk pappa og begge vil være mest hos meg. 
Lykke til, livet er for kort til å være ulykkelig!!

Anonymkode: e7365...98f

Takk, dette er hva jeg håper skjer for oss oss frustrerte menn. At vi kan bli lykkelige igjen 

Anonymkode: 2c83f...c3a

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 20 år. Og det du beskriver er ikke slik det må være, i alle fall. 

Det er kjærtegn og fine ord/meldinger gjennom uka. I perioder hyppigere enn andre. Det er mer praktisk prat enn i nyforelsket fasen, men vi er fortsatt glad i å ta litt vin og snakke godt sammen, eller sitte i armkroken og snakke. 

I hverdagen kan det bli lite sex og flørting. Men vi finner ofte "tilbake" om vi tar en romantisk tur. Da er det alt fra små kjærtegn på flyet, til mange kjærtegn på hotellrommet. Og selvfølgelig går det fysiske i bølger, men vi vet vi alltid finner tilbake. 

Er vi fra hverandre noen dager kan jeg virkelig kjenne på savnet. Og er ganske desperat etter fysisk nærhet når vi møtes igjen. 

Vi har ikke barn da. Så har aldri hatt den "distraksjonen". Føler forholdet har vært slik jeg beskriver nå de siste 10-15 årene, etter at sex hver dag, ta på hverandre hele tiden, og savne hverandre etter bare noen timer, gradvis dabbet av. 

Anonymkode: 9ef48...341

[AnonymBruker]

Kommer anpå hva du vil med livet ditt? Vil du ha det praktisk resten av livet? Eller vil du ha lidenskapelig resten av livet? Din kone er ferdig i deres forhold. Hun forandrer seg ikke nå. Mange menn velger å være utro, å beholde det praktiske. Sterke menn bryter ut av det «praktiske» og tar vare på seg selv, og blir en bedre far også. Man er sin egen lykkesmed desverre…

Anonymkode: 53713...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og kona har vært sammen i snart 15 år, men forholdet er nå på en måte dødt. Altså vi har det helt ok sammen med tanke på praktiske ting, men det er 0 "lovelife" fra hennes side. Altså ikke en klem, kyss osv - det skjer jo selvsagt en sjelden gang at hun kanskje tar på meg, men det er langt fra hver uke. ikke initiativ til sex på ca 10 år. Vi har sex innimellom - kanskje 5-10 ganger per år.  Hun sier aldri slike ting som at hun elsker meg, er glad i meg osv. Vi er på en måte venner under samme tak og ikke lenger kjærester. Jeg har prøvd å snakke med henne om dette men hun bli bare brydd, sint eller frustrert og hun klarer ikke svare eller fortelle noen ting, Jeg har foreslått parterapi, men hun vil ikke. Jeg har derfor begynt å lure på hvor vi egentlig står i forhold til hver andre, men samtidig så har vi jo vært lenge sammen. Hvordan er det for dere andre, er dere fortsatt kjærester etter mange år? Elsker dere hverandre og er lidenskapelige fortsatt eller er det jeg som har for høye forhåpninger? Hun mener jeg maser, men det er ikke holdbart for meg å dele livet med enn "venn" Jeg tenker at jeg kan forvente mer - er jeg helt tullete? 

Anonymkode: 2c83f...c3a

Hmmm, jeg har hatt min i 8 år, vi ut sex 2/3 g. I uka enda.........ville skilt meg jeg

Anonymkode: c095e...c20

[AnonymBruker]

Dette er jo biologisk sett normalt. Og er grunnen til at vi har gått fra å være monogame til serie-monogame, mens vi biologisk sett burde vært sosialt monogame men seksuelt ikke-monogame. 
 

Hvorfor er det aksept for at man kan bli lei av alt annet i livet, men å bli lei av forhold det er liksom fyfy da har man mislykkes? Det er jo ingen som blir uglesett om de sier de er luta lei av jobben sin. Men om du sier du er drittlei av samme partner etter 10år så får man beskjed om at man er en idiot og at partner fortjener såååå mye bedre. 

Anonymkode: 5f2cd...3b2