Kjærester/særboere - hvem tar initiativ til å møtes?

[AnonymBruker]

Dere andre som er i forhold hvor dere er særboere, hvem er det som oftest tar initiativ til å møtes, og hvor ofte møtes dere?

Kjæresten og jeg er særboere, vært sammen i snart tre år. Jeg skulle ønske vi bodde sammen, men han er ikke så ivrig på det. Sier at vi kommer til å flytte sammen "etterhvert," men tviler på at det skjer.

Vi møtes stort sett hver uke, men det er i 90% av tilfellene jeg som tar initiativet til det. Er også jeg som er pådriveren for at vi møtes mer enn en gang per uke.

For hans del kan det gjerne gå mer enn en uke, iblant to, før han har behovet for å møtes. Jeg har testet ved å la være å spørre noen ganger, og da har det gått litt tid.

Vi bor bare en liten halvtime unna hverandre med bil, og utfra hva andre har skrevet om sine forhold her, synes jeg vi burde møtes oftere, og det er også noe jeg vil. Men er ganske tungt å alltid være den som tar initiativet, og jeg vil jo ikke mase heller.

Anonymkode: af409...2d2

[AnonymBruker]

Her må du vurdere om du skal bli i forholdet eller ikke. Er dine behov dekket? Er han innstilt på å gi litt mer? Eller ender det opp med at det blir som før og du må gjøre hele jobben med å holde kontakt?

Du sier du gjør 90 % av initiativene og det lover ærlig talt ikke godt for forholdet. Det virker som om han ikke har planer om å flytte sammen men er sammen med deg fordi det er enklere enn å gjøre det slutt. Evt håper han at du skal dumpe han. Har han vært flinkere på å ta initiativ og holde kontakt før?

Anonymkode: 24905...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her må du vurdere om du skal bli i forholdet eller ikke. Er dine behov dekket? Er han innstilt på å gi litt mer? Eller ender det opp med at det blir som før og du må gjøre hele jobben med å holde kontakt?

Du sier du gjør 90 % av initiativene og det lover ærlig talt ikke godt for forholdet. Det virker som om han ikke har planer om å flytte sammen men er sammen med deg fordi det er enklere enn å gjøre det slutt. Evt håper han at du skal dumpe han. Har han vært flinkere på å ta initiativ og holde kontakt før?

Anonymkode: 24905...fa0

Helt i starten var han mer på, og ville møtes ofte. Nå føles det som om jeg må mase, og det er aldri noen god følelse.

Jeg er og veldig forelska i han, og det vet han selvsagt. Tenker iblant at han kanskje synes det er praktisk med meg fordi jeg er så forelska og strekker meg alltid.

Føler meg ofte deprimert, føles som om han har lite behov for kontakt på alle måter. Føler meg ofte ensom og forlatt. Har jo jobb og ting å holde på med, men siden vi møtes sjeldnere enn jeg foretrekker sitter jeg ofte med følelsen av ensomhet fordi jeg tenker at andre par har mer nærhet, de spiser ofte middager sammen, koser seg sammen på kveldene. Mens jeg de fleste av kveldene i uka savner han, og føler ikke at den følelsen er gjensidig.

Anonymkode: af409...2d2

[AnonymBruker]

Vi bor ca en time fra hverandre, møtes som regel ukentlig, men kan gå to uker også. Dette er nok mye pga jobben min, jeg jobber mye kveld og annehver helg, men samtidig fungerer det for han, siden han er introvert og trenger mye alenetid. Initiativet er nok mitt kanskje 60-70% av gangene, fordi han er mye mer tilgjengelig, så mye styres av mine arbeidstider. Men jeg er litt sensitiv på det, så de gangene det har blitt bare meg trekker jeg meg automatisk litt tilbake, og da kommer han på banen. 

Anonymkode: 71e3b...d26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt i starten var han mer på, og ville møtes ofte. Nå føles det som om jeg må mase, og det er aldri noen god følelse.

Jeg er og veldig forelska i han, og det vet han selvsagt. Tenker iblant at han kanskje synes det er praktisk med meg fordi jeg er så forelska og strekker meg alltid.

Føler meg ofte deprimert, føles som om han har lite behov for kontakt på alle måter. Føler meg ofte ensom og forlatt. Har jo jobb og ting å holde på med, men siden vi møtes sjeldnere enn jeg foretrekker sitter jeg ofte med følelsen av ensomhet fordi jeg tenker at andre par har mer nærhet, de spiser ofte middager sammen, koser seg sammen på kveldene. Mens jeg de fleste av kveldene i uka savner han, og føler ikke at den følelsen er gjensidig.

Anonymkode: af409...2d2

Her forteller du egentlig at forholdet er over. Du skal ikke ha det slik i et godt forhold.

Anonymkode: 24905...fa0

[AnonymBruker]

Du, dette her forholdet er nok over...

Jeg har kjæreste og vi er særboere, vi treffes flere ganger i uka og hver helg om ikke noe annet er bestemt.

Sånn du har det hadde jeg blitt deprimert av også, da ville jeg heller vært single og fri til å treffe en annen.

Spørs om du ikke er mer hekta enn forelska.....he keeps you hanging on...

Anonymkode: 019fa...41b

[AnonymBruker]

Som særboer handler det om å finne en balanse, det er grunner for at man både ønsker å være kjærester, men også at man har valgt å være særboere. 2 helger i måneden er vi hver for oss med egne barn, 1 helg alene hver for oss, og 1 helg fast sammen. I tillegg er det to tirsdager pr måned hvor ingen av oss har barn, og vi fast treffes. I praksis treffes vi også omtrent annenhver gang når vi har ''alene-helg''. Skal jeg anslå et snitt, så treffes vi 6-7 dager pr måned, med 3-4 overnattinger. Vi begge er enige om at dette ikke kan fungere om den ene vil treffes oftere. 

Skal jeg anbefale noe fra min erfaring, så er det å ha flest mulige dager som ikke er oppe til diskusjon. Vi har 5 dager og 3 overnattinger som er fast. 22-23 dager hver for oss, slik at det bare er cirka 3 dager i måneden som ikke er bestemt. Det blir få uenigheter når det meste er forhåndsbestemt Når man har valgt å være særboere, så ligger det i kortene at det kan ikke være uklart når man treffes og ikke treffes. Det blir både slitsomt, og fører nærmest garantert til at en av partene vil mer om det ikke er klarlagt på forhånd. Høres kanskje lite romantisk ut, men det skipet er allerede seilt når man har valgt løsningen med å være særboere. 

Anonymkode: 0ef1a...883

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke har det bra, og du har tatt det opp med han uten at noe har endret seg, så er det et tegn på at du er i feil forhold dessverre. Du kommer til å fortsette å ikke ha det bra. Du fortjener en som vil se deg akkurat like ofte som du vil se han. 30 min med bil er ikke mye, da  kan man fint sove sammen også i hverdagene når man skal på jobb.

Anonymkode: ed957...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Dere andre som er i forhold hvor dere er særboere, hvem er det som oftest tar initiativ til å møtes, og hvor ofte møtes dere?

Kjæresten og jeg er særboere, vært sammen i snart tre år. Jeg skulle ønske vi bodde sammen, men han er ikke så ivrig på det. Sier at vi kommer til å flytte sammen "etterhvert," men tviler på at det skjer.

Anonymkode: af409...2d2

Det høres ut som dere er særboere, men at han vil det, og du vil ikke. Det er et særdeles dårlig utgangspunkt for å være særbo. Å være særboere vil kun fungere for to mennesker som vil det samme..

Anonymkode: e5742...7bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere andre som er i forhold hvor dere er særboere, hvem er det som oftest tar initiativ til å møtes, og hvor ofte møtes dere?

Kjæresten og jeg er særboere, vært sammen i snart tre år. Jeg skulle ønske vi bodde sammen, men han er ikke så ivrig på det. Sier at vi kommer til å flytte sammen "etterhvert," men tviler på at det skjer.

Vi møtes stort sett hver uke, men det er i 90% av tilfellene jeg som tar initiativet til det. Er også jeg som er pådriveren for at vi møtes mer enn en gang per uke.

For hans del kan det gjerne gå mer enn en uke, iblant to, før han har behovet for å møtes. Jeg har testet ved å la være å spørre noen ganger, og da har det gått litt tid.

Vi bor bare en liten halvtime unna hverandre med bil, og utfra hva andre har skrevet om sine forhold her, synes jeg vi burde møtes oftere, og det er også noe jeg vil. Men er ganske tungt å alltid være den som tar initiativet, og jeg vil jo ikke mase heller.

Anonymkode: af409...2d2

Det der hadde jeg ikke giddet. Ikke vil han flytte sammen, og ikke har han behov for å møte deg så ofte. Gjør dere noe hyggelig sammen når dere treffes, eller er det bare sex og chill på sofaen etterpå?

Anonymkode: f3f93...831

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som særboer handler det om å finne en balanse, det er grunner for at man både ønsker å være kjærester, men også at man har valgt å være særboere. 2 helger i måneden er vi hver for oss med egne barn, 1 helg alene hver for oss, og 1 helg fast sammen. I tillegg er det to tirsdager pr måned hvor ingen av oss har barn, og vi fast treffes. I praksis treffes vi også omtrent annenhver gang når vi har ''alene-helg''. Skal jeg anslå et snitt, så treffes vi 6-7 dager pr måned, med 3-4 overnattinger. Vi begge er enige om at dette ikke kan fungere om den ene vil treffes oftere. 

Skal jeg anbefale noe fra min erfaring, så er det å ha flest mulige dager som ikke er oppe til diskusjon. Vi har 5 dager og 3 overnattinger som er fast. 22-23 dager hver for oss, slik at det bare er cirka 3 dager i måneden som ikke er bestemt. Det blir få uenigheter når det meste er forhåndsbestemt Når man har valgt å være særboere, så ligger det i kortene at det kan ikke være uklart når man treffes og ikke treffes. Det blir både slitsomt, og fører nærmest garantert til at en av partene vil mer om det ikke er klarlagt på forhånd. Høres kanskje lite romantisk ut, men det skipet er allerede seilt når man har valgt løsningen med å være særboere. 

Anonymkode: 0ef1a...883

Men dere er jo egentlig ikke så mye kjærester hvis dere treffes så sjeldent, og kun sover sammen 3-4 ganger i måneden. Det ser mer ut som venner med fordeler, og det er jo helt greit. Men for en som vil ha kjæreste med potensial videre til en tettere relasjon, vil dette være for lite.

Anonymkode: f3f93...831

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som særboer handler det om å finne en balanse, det er grunner for at man både ønsker å være kjærester, men også at man har valgt å være særboere. 2 helger i måneden er vi hver for oss med egne barn, 1 helg alene hver for oss, og 1 helg fast sammen. I tillegg er det to tirsdager pr måned hvor ingen av oss har barn, og vi fast treffes. I praksis treffes vi også omtrent annenhver gang når vi har ''alene-helg''. Skal jeg anslå et snitt, så treffes vi 6-7 dager pr måned, med 3-4 overnattinger. Vi begge er enige om at dette ikke kan fungere om den ene vil treffes oftere. 

Skal jeg anbefale noe fra min erfaring, så er det å ha flest mulige dager som ikke er oppe til diskusjon. Vi har 5 dager og 3 overnattinger som er fast. 22-23 dager hver for oss, slik at det bare er cirka 3 dager i måneden som ikke er bestemt. Det blir få uenigheter når det meste er forhåndsbestemt Når man har valgt å være særboere, så ligger det i kortene at det kan ikke være uklart når man treffes og ikke treffes. Det blir både slitsomt, og fører nærmest garantert til at en av partene vil mer om det ikke er klarlagt på forhånd. Høres kanskje lite romantisk ut, men det skipet er allerede seilt når man har valgt løsningen med å være særboere. 

Anonymkode: 0ef1a...883

Dette synes jeg var et veldig veldig godt råd! Ønsker selv å være særboer, men ha mest mulig forutsigbarhet. 

Anonymkode: d792d...5b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som særboer handler det om å finne en balanse, det er grunner for at man både ønsker å være kjærester, men også at man har valgt å være særboere. 2 helger i måneden er vi hver for oss med egne barn, 1 helg alene hver for oss, og 1 helg fast sammen. I tillegg er det to tirsdager pr måned hvor ingen av oss har barn, og vi fast treffes. I praksis treffes vi også omtrent annenhver gang når vi har ''alene-helg''. Skal jeg anslå et snitt, så treffes vi 6-7 dager pr måned, med 3-4 overnattinger. Vi begge er enige om at dette ikke kan fungere om den ene vil treffes oftere. 

Skal jeg anbefale noe fra min erfaring, så er det å ha flest mulige dager som ikke er oppe til diskusjon. Vi har 5 dager og 3 overnattinger som er fast. 22-23 dager hver for oss, slik at det bare er cirka 3 dager i måneden som ikke er bestemt. Det blir få uenigheter når det meste er forhåndsbestemt Når man har valgt å være særboere, så ligger det i kortene at det kan ikke være uklart når man treffes og ikke treffes. Det blir både slitsomt, og fører nærmest garantert til at en av partene vil mer om det ikke er klarlagt på forhånd. Høres kanskje lite romantisk ut, men det skipet er allerede seilt når man har valgt løsningen med å være særboere. 

Anonymkode: 0ef1a...883

Oi dere møtes så lite at det hadde jeg ikke satt etiketten forhold på. Med mindre dere har hver sine veldig tidkrevende jobber som innebærer en del reising og slikt. Som politiker og lignende.

Anonymkode: 24905...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Oi dere møtes så lite at det hadde jeg ikke satt etiketten forhold på. Med mindre dere har hver sine veldig tidkrevende jobber som innebærer en del reising og slikt. Som politiker og lignende.

Anonymkode: 24905...fa0

Det var ikke jeg som skrev innlegget over, men hvem er du til å definere hva andre kaller et forhold? 

Jeg har to barn ca 80 % av tiden, og kjæresten min har sine 50/50. Vi bor en drøy halvtimes kjøretur unna hverandre.  Vi møtes så ofte vi kan, men det er ikke like lett når begge har jobb og barn å følge opp. Vi har det likevel utrolig fint sammen og har så klart daglig kontakt når vi ikke treffes. I starten, før vi hadde møtt barna til hverandre, kunne det gå uker mellom hver gang. Og likevel ble vi altså kjærester 😊 Nå har vi blitt godt kjent med den andres barn, og barna med hverandre, så det er lettere å møtes oftere.

Anonymkode: 85ab6...7e4

[AnonymBruker]

I vårt forhold er det jeg som vil være mest sammen, men det er nok kjæresten som tar mest initiativ. Det er fordi det er han som alltid sier nei og er opptatt, så da er det mye enklere for meg å vente til han spør. Kjedelig å få nei så ofte. Vi er ofte sammen i helgene, men ikke så mye i hverdagen. Bor i samme by

Anonymkode: 88dd9...d1b

[AnonymBruker]

Her er det kjæresten som tar mest initiativ, men det er nok mest siden han har barn, og han, exen og barna surrer og styrer og bytter så mye på samvær og andre ting som skjer. Så bare lettere at han er den som sier i fra. Livet mitt er ikke så komplisert. 
vi sees stort sett en gang i løpet av uka og en dag i helgen om vi ikke reiser på hyttetur ect. Vi er veldig flinke på å få mye ut av tiden. 
Vi har vært enige fra dag 1 om at vi ikke skal flytte sammen før barna hans har flyttet ut. Yngste er 17, så ikke så mange år til nå. Stresser ikke noe med det, skulle vi flyttet sammen nå måtte vi bodd i nærheten av skolene til barna, noe som er mye mer usentralt enn jeg bor nå. Tror heller ikke jeg ville trivdes med å bo sammen med barn, selv om jeg liker barna hans og vi har det fint på ferier og når jeg er der i helgene og sånn. Så synes jeg «hverdagsmaset» med trøtte unger osv osv er litt mye. Er barnløs av en grunn…. 

En dag blir det vår tur, så nyter å bo alene så lenge…

Anonymkode: 7efa4...e2c

[LilleKlump]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Helt i starten var han mer på, og ville møtes ofte. Nå føles det som om jeg må mase, og det er aldri noen god følelse.

Jeg er og veldig forelska i han, og det vet han selvsagt. Tenker iblant at han kanskje synes det er praktisk med meg fordi jeg er så forelska og strekker meg alltid.

Føler meg ofte deprimert, føles som om han har lite behov for kontakt på alle måter. Føler meg ofte ensom og forlatt. Har jo jobb og ting å holde på med, men siden vi møtes sjeldnere enn jeg foretrekker sitter jeg ofte med følelsen av ensomhet fordi jeg tenker at andre par har mer nærhet, de spiser ofte middager sammen, koser seg sammen på kveldene. Mens jeg de fleste av kveldene i uka savner han, og føler ikke at den følelsen er gjensidig.

Anonymkode: af409...2d2

Hei, det høres litt ut som kjæresten din er en avoidant. altså en som vil ha friheten sin, men samtidig ha noen som gir han oppmerksomhet og omsorg. Jeg har tidligere hatt en slik relasjon. Det endte med at jeg ikke følte meg sett, prioritert og til slutt veldig ensom i forholdet.

[AnonymBruker]

Hvis man er særboere bør man for det første ha en felles forståelse om hvorvidt man ønsker å fortsette å være særboere eller om man etterhvert tenker på å flytte sammen. Har man ulike forventninger eller ønsker på dette området, kan det fort skjære seg. Det samme gjelder hvor ofte man skal møtes. Hvis den ene synes det er greit å møtes en helg hver 3.-4. uke, mens den andre helst vil møtes hver helg, går det ikke i lengden. Jeg er særboer på 5. året, og ønsker ikke å flytte sammen. For meg er det også nok å møtes et par ganger i måneden, i tillegg til å ta noen reiser sammen. Kjæresten min hadde nok ønsket litt mer kontakt, men dette har jeg sagt tydelig fra om for å unngå at hun misforstår eller blir skuffet.

Anonymkode: 9fb14...0f1

[Ishavsrøya]

Vi er særboere, vært sammen i litt over 2 år. Vi møtes daglig og møtes vi ikke så snakker vi hvertfall på telefon. Vi får nok ikke bodd sammen på maaange år. Men jeg hadde ikke orket om vi bare skulle møtes 1 dag i uka eller en helg i måneden som noen skriver..for MEG hadde ikke det vært noe forhold. Har vært i ett langt samboerskal før. Føler nesten at når man er særboere må man være mer oppmerksom mot kjæresten sin. Er man samboer så er liksom kjæresten der hele tiden uansett, da sees man ihvertfall hver dag 😝